Hvem er moren din?

[AnonymBruker]

Min mor er egoistisk, har alltid rett og utrolig urettferdig. Hun er et rotehue som i mine barndomsår har laget sår som jeg sliter med å få til å gro. Hun har til tider slitt med ustabilitet og jeg har henne i livet mitt KUN fordi hun er mormor til mitt barn. Med barnebarn er hun ikke likedan som hun var - og er - som mor. Heldigvis!

Hun skylder på meg når hun har gjort noe galt, eller så skjønner hun ikke at hun sårer andre i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 14ebf...ee8

[AnonymBruker]

En mor er en mor og IKKE en bestevenninne.

Dette var noe jeg leste en gang og jeg tror det er mye sannhet i dette. Mange usunne bindinger mellom mor og barn rundtomkring. Jeg har en veldig god mamma..Hun er mammaen min på godt og vondt, men jeg kaller henne ikke bestevenninnen min.

Anonymous poster hash: 21d2d...62d

[AnonymBruker]

Tar denne som AB...

Moren min er en energisk og velmenende dame. Full av følelser og mye opp og ned, men veldig entusiastisk og optimistisk.

Men jeg holder henne på en armlengdes avstand. Vi byttet roller da jeg var omtrent 13, og siden den gangen er det alltid hun som har belastet meg med problemer og drama, aldri omvendt. De få gangene jeg har betrodd henne noe som var vanskelig, eller bedt om hjelp til noe, har det alltid blitt brukt mot meg siden, så det har jeg sluttet med. På mange måter ser jeg på henne som en selvopptatt, forvokst jente, hun roter stadig med penger, krangler mye med samboeren sin, og er alltid misfornøyd med kolleger, jobb, hus, et eller annet. Hun har oppussingsdilla og kjører på med det ene prosjektet etter det andre, og klager over at hun er sliten. Hun er også ganske snobbete, og hun og samboeren bruker masse penger på ting for å vise seg. Dyre biler og båter, masse kunst, flotte gjenstander, møbler og klær i øverste prisklasse, ting som ikke betyr noe for meg i det hele tatt.

Så forholdet vårt er bra, men litt distansert. Det er likevel viktig å si at hun er en bra dame på sitt vis, og hun mener bare godt. I tillegg er hun en fantastisk god bestemor og gjør mange hyggelige ting med barnebarna sine, så jeg er veldig takknemlig for alt hun gjør for oss. Hun stiller masse opp for dem, og for foreldrene sine. I tillegg tror jeg at nesten alle har ett eller annet å utsette på mødrene sine, det vil sikkert mine barn ha til meg også når de blir voksne.

Men det nære, gode forholdet med en mamma som jeg kan stole på og som bryr seg, det har jeg ikke. Min mor er antagelig den siste jeg ville gått til med mine sorger og problemer.

Anonymous poster hash: e6c1f...f36

[Teriyaki]

Jeg har et veldig godt forhold til min mor. Vi kan snakke om alt og hun har støttet meg gjennom veldig tøffe ting, og har vært på tur til å kjøpe ei leilighet som jeg kunne få leie med min sønn for lenge siden da jeg og min samboer holdt på å gå fra hverandre. Samtidig tror jeg hun av og til tror jeg er svakere enn jeg er, fordi jeg tidligere har vært langt nede og har stresset meg veldig opp av sosiale ting. Hun kan si ting som at "jeg vet at du kommer til å grue deg til dette, stresse deg opp, men pust ut, det går bra" osv. Mens jeg i realiteten takler det helt fint og ikke er stresset i det hele tatt. Så noen ganger har jeg følt jeg har blitt dyttet inn i en rolle som stakkarslig og uten evne til å takle en presset situasjon. Det er noe som har plaget meg, selv om jeg vet hun ikke gjør det for å være slem, men fordi hun bryr seg.

I tillegg er hun ei flott bestemor for min sønn, slev om hun kommer som nummer to i forhold til hennes kjæreste, som er stebestefaren til min sønn, som sønnen min virkelig forguder. Min mor har også gått gjennom mye fælt og jeg har måttet vitne i retten for henne, mot hennes eks, men det var helt verdt det. Ville ikke hatt noen annen mor.

Endret 13. mars 2014 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Min mor er død, heldigvis. Hun var verken omsorgsfull eller deltagende i mitt liv.

Anonymous poster hash: fce99...a96

[Kontormus]

Min mor er varm og omsorgsfull overfor alle, og har også jobbet i et omsorgsyrke. Hun inviterte fremmede hjem på julaften (det er mange år siden). Hun har sørget for mange gode ferieminner for oss ungene og våre venner som vi fikk ta med. Det sammen har hun gjort for barnebarn og deres venner.

Er veldig glad for at hun var ung når hun fikk barn, slik at hun fremdeles er frisk, sprek og alltid i gang med et eller annet prosjekt.

[AnonymBruker]

Hun er nokså hjelpeløs på de fleste områder i livet, og har ikke vært den som har støttet og veiledet barna sine gjennom oppveksten. Hun er en mottaker, aldri en giver.

Jeg snakker ikke fortolig med henne, og jeg vet at hun snakker om oss søsknene til hverandre om ting hun ikke snakker direkte med den det gjelder om. Noe sånt hadde vært utenkelig for meg overfor mine barn.

Jeg har til tider vært nokså flau over hvordan hun oppfører seg blant folk. Ikke at hun er vulgær eller noe, men hun er alltid seg selv nok, tar ikke hensyn til omgivelsene, og oppfører seg som et barn hvis ting ikke går helt som hun hadde tenkt seg.

Jeg håper og tror at mine barn har et ganske annet forhold til meg enn det jeg har til min mamma.

Anonymous poster hash: ddea2...b08

[AnonymBruker]

Både godt og vondt å lese disse ærlige innleggene her. Har alltid tenkt at min mor er jo helt håpløs i forhold til andre mødre. Har vært mye misunnelig på andres tilsynelatende gode mødre, men så feil kan man ta altså.

Anonymous poster hash: 21d2d...62d

[AnonymBruker]

Mamma- kan være en pain in the ass.

Men når ting virkelig topper seg og røyner på, er hun klippen min!

Takk mamma❤️

Anonymous poster hash: 3bdb0...f3a

[Gjest Gjest]

Mora mi er en nøktern type.

[Monstrum]

Mammaen min er et utrolig sterkt menneske. Jeg vet hun har gjennomgått mer enn jeg er klar over, men jeg har ogsås ett henne takle vanskelige ting. Da jeg ble psykisk syk var hun stødig og trygg. Jeg kan snakke om det meste med mamma, hun kan veldig mye, og hjelper meg (også økonomisk) når jeg trenger det

[AnonymBruker]

Jeg har et svært dårlig forhold til min mor, selv om jeg behandler henne med respekt klarer jeg ikke å glemme at hun ga meg skylden for at jeg ble seksuelt misbrukt som barn. Første gangen hun sa det, var jeg 10 år. Jeg fikk også skylden for at hun var alkoholiker.

Jeg er allergisk mot sigarettrøyk, men hun vil ikke ta hensyn når jeg er hos henne. Jeg sier ikke at jeg krever det, men når mine søsken kommer på besøk, går hun alltid ut og røyker. Når jeg er der, får jeg alltid høre at "det er ikke så farlig med deg".

Jeg har faktisk et bra forhold til min far da vi har snakket ut og han ba om unnskyldning for den smerten han påførte meg da jeg var barn. Min mor klarer jeg ikke å tilgi.

Dessverre...

Anonymous poster hash: ca458...c69

[hjertesukka]

Min mor døde for mange år siden, utslitt psykisk og fysisk. Hun var et velmenende og offervillig vesen som prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen hun var i. Hun var gift med min far, som var en hustyrann.

Dette preget henne hele livet og hun fikk aldri anledning til å utvikle sider ved seg selv som jeg så at hun hadde.

Noen ganger lot hun sin frustrasjon gå utover meg og hun kunne være både trangsynt og dømmende. I gode stunder var hun forståelsesfull, kreativ og humoristisk. Da var hun verdens beste å være sammen med.

[AnonymBruker]

Mamma kan være verdens beste, og verdens mest irriterende.

Hun er kjempesnill og stiller masse opp for både oss og barna våre. Samtidig kan hun slenge ut påstander og komme med ukritiske uttalelser når hun har en dårlig dag, og hun er ikke i stand til å unnskylde seg. Akkurat det er faktisk ganske irriterende. Noen ganger føler jeg meg mer voksen enn mamma på det området. Hun er ganske usikker på seg selv tror jeg, og det gjør at hun sier og gjør litt rare ting innimellom; f.eks. kommer med frekke kommentarer til andre for å heve sin egen selvfølelse. (deriblant meg)

Men stort sett er hun fantastisk, og jeg er veldig glad i henne! <3

Anonymous poster hash: ae941...dfd

[AnonymBruker]

Min mor er veldig snill og omsorgsfull, inkluderende og varm. Og en utrolig flink og kjærlig bestemor til alle barnebarna sine!

Samtidig er vi veldig forskjellige. Og hun har til tider litt problemer med å huske/akseptere at mine personlige grenser er annerledes enn hennes. Og det har alltid irritert vettet av meg.

Dessuten kan hun være litt vel hårsår på visse ting...

Det som irriterer meg mest er dog at hun har fått ganske dårlig selvinnsikt på deler av livet. Dette kombinert med at hun er konfliktsky, men fortsatt skal klage til oss andre, henger seg opp i eldgamle ting, samt ikke evner/orker å snu livet sitt på de punktene hun gjerne ville forandret, har gjort at tålmodigheten min med henne har sunket de siste årene... Jeg kjenner jeg har blitt litt sånn "jammen så GJØR noe med det eller drit i å klage/drit i å irriter deg!".

Heldigvis er dette med grenser osv noe hun aldri har hatt problemer med å respektere når det kommer til barnebarna. Både hun og pappa er spesielt flinke til å føre samme linjen som oss foreldre, samtidig som de har andre besteforeldre-vis å skjemme dem bort på. Det vi barna og svigerbarna setter aller mest pris på, er at de skjemmer dem bort med TID!<3

Anonymous poster hash: 43fd2...32a

[Gjest Gaea]

Fantastisk. Snill, morsom, lett å snakke med, alt det viktige. Hjelper til med det hun kan, selv når hun ikke har råd eller energi til det... Hun har dessverre alltid vært en litt stresset type som må passe på og ta hånd om alle andre, så etterhvert som det har oppstått en del problemer med den ene søsteren min, og litt meg også (samt venner, bekjente og annen familie i blant) har hun blitt ganske skjør psykisk.

Må derfor passe meg litt for å snakke for mye om egne problemer om det ikke er nødvendig, og det kan være litt tungt for oss rundt å se at hun veldig ofte er stresset, bekymret og lei seg. Men, når hun er i godt humør er det ingenting å klage på, den personen i familien som står meg nærmest.

[AnonymBruker]

Mamma er arbeidsom og effektiv. Veldig sosial. Hun er nok litt dominert av pappa, hun er typen som ofrer seg selv for husfred og andres lykke. Hun gav meg en kjempegod barndom, med masse oppmerksomhet. Hun stiller opp med det meste. Og jeg kan alltid be henne om hjelp. Vi har et kjempegodt forhold!

Anonymous poster hash: 74786...047

[AnonymBruker]

Hun døde dessverre da jeg var liten. Hun var visst veldig morsom, sosial og omsorgsfull. Skulle ønske hun hadde levd litt lengre så jeg hadde hatt noen klare minner om henne.

Anonymous poster hash: 31524...d10

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde en sånn mamma også... føler jeg går glipp av noe her

Anonymous poster hash: 80873...03b

[roberta]

Min mor er veldig opptatt av fasade. Det har kommet til uttrykk på flere uheldige måter og har plaget meg hele livet. Derfor har vi ikke noe nært forhold i dag.

Men hun er også veldig snill og hjelpsom og stiller alltid opp (med mindre det er ting hun tror vil se dårlig ut utad). Hun har hatt mye tungt i livet sitt, men er stort sett i godt humør. Hun kan være morsom og er praktisk, løsningsorientert og kreativ.

Det ble jo ikke så værst bilde av min mor, det der