anonymas dagbok.

[LilleBille]

Nå er jeg tilbake .. har hatt noen deilige dager - skikkelig avslapning.

Så hyggelig at gårsdagen ble vellykket - selv om naboen kanskje ikke var helt enig

[anonyma]

Tja, hva naboen sier vet jeg ikke. Var ikke ute av døra i går og har derfor ikke hatt sjans til å treffe ham.

I dag hadde jeg egentlig tenkt å dra med meg kaffe og bok og stikke ut en tur. Ser jo ut til å bli sol. Men gu' så kaldt da. Brrrrr. Blåser litt gjør det og. Mulig jeg revurderer og blir på verandaen i stedet. Får se litt utover dagen.

[LilleBille]

Inne fra meg ser det hvertfall veldig vint ut -- men om det er kaldt eller.. vet jeg ikke.

Tror jeg skal skifte dekk i dag - for nå er våren kommet .. men ellers er det fortsatt ferie

[anonyma]

Brrrr, kaldt ja. Har sittet litt på verandaen, men det blåser jo skikkelig surt. Har definitivt slått fra meg tanken på å dra ut noe sted ja. Får utnytte sola på verandaen så lenge.

[anonyma]

Faen hælvetes utyske. :evil: Hun har en tendens til å dukke opp når jeg minst ønsker det. Før påske var hun på et arrangement i koret, det gikk forsåvidt greit det. I går dukka hun opp i en samtale hos noen venner. De fortalte at de hadde spurt henne på det arrangementet om hun kom tilbake til koret snart. Heldigvis hadde hun ikke antyda noe sånt. Begynte å lure litt på om disse vennene mine egentlig vet hva som har foregått, kunne nesten virke som de ikke visste. :klø: Jaja.

Og akkurat nå oppdaga jeg at hun er påmeldt til en stor fest som noen andre venner skal ha, kjempeparty med masse venner og kjente. Hadde gleda meg kjempemasse til den festen. Men plutselig ikke nå lenger. Klart det blir fullt av andre folk og sikkert veldig moro, men hjertet sank i meg da jeg så navnet hennes på lista.

Klart jeg ikke kan styre hvor og når hun dukker opp, vet jo at hun omgås endel av de samme som meg, men jeg klarer bare ikke å slappe av i forhold til henne. Og jeg kan jo ikke slutte å være sosial bare fordi hun kan dukke opp. Faen.

[LilleBille]

- forstår deg veldig godt - og vet hvor vanskelig sånn kan være.

Det er noen som ikke skjønner at det er vanskelig å omgås sånn - og de blir ofte ekstra oppmerksomme på at den "nye" skal tas godt i mot - mens den som har vært med hele tiden liksom ikke er så viktig.

Tror ofte ikke folk tenker over sånt før de har vært der selv - eller vært veldig nære noen .. desverre.

[irma]

jeg har lest fra perm til perm (over en periode) og tenkte at jeg måtte melde meg på Grunnen til det er at jeg får litt hjerte for deg, og jeg syns virkelig at svarene og meld her er litt "jattete". og det tror jeg ikke hjelper deg noe som helst. Ok, du får støtte-men den grauten med eksen og ting og tang og venner og ikke-venner og idet hele tatt-det er , det jeg kan se, det samme nå som for ett år siden! og det er litt skummelt ikke sant...hva med å prøve en helt annen strategi? klarer du det? får litt følelsen av at du sitter og ser hva som skjer, istedenfor å sørge for at det skjer det du vil? mulig jeg har feil... tenk om du kunne troppe opp på denne festen du skriver om å overraske deg selv og andre ? ta litt regien? hvordan gjøre det? ja, du kan jo kvinne deg opp til å marsje bort å si hei når du ser dama og henge deg på som en klegg, da er det du som har kontrollen-istedenfor å sitte å se på....ønsker deg uansett lykke til med akkurat det kommer tilbake siden

[irma]

- forstår deg veldig godt - og vet hvor vanskelig sånn kan være. 

Det er noen som ikke skjønner at det er vanskelig å omgås sånn - og de blir ofte ekstra oppmerksomme på at den "nye" skal tas godt i mot - mens den som har vært med hele tiden liksom ikke er så viktig.

Tror ofte ikke folk tenker over sånt før de har vært der selv - eller vært veldig nære noen .. desverre.

←

Hva ? ny? vært med hele tiden? hm...definissjonsspørsmål tror jeg når du leser hele boka her. Tror folk skjønner men ikke gidder å ta side, mene noe, velge bort, si hva de synes, det er da lissom så mye mer behagelig å late som man ikke vet, ikke ser, ikke tenker, bare henge med der og da. Og jeg liker det ikke.

[anonyma]

Hei irma, velkommen skal du være. Du skriver mye bra og det er alltid fint å få en annens vinkling på mine egne tanker.

Denne dagboka starta jeg i en veldig veldig fortvila periode. Det har nå gått endel tid og jeg har forandra meg masse, min måte å håndtere ting på har forandra seg og ikke minst, jeg har blitt mye sterkere og tryggere på mine egne følelser og meninger. Det betyr derimot ikke at jeg ikke noen ganger blir litt satt ut, lei meg, sint på grunn av ting som skjer. Men dere her i dagboka "ser" er imidlertid bare den delen jeg trenger å "skrive av meg", ikke den personen jeg er til daglig. Dette har blitt min kanal for å få ut sinne, tristhet, hvor jeg har lov å være oppgitt, sur, aggressiv og lei meg uten at noen IRL ser det. Her kan jeg øse ut alt, og da mener jeg alt.

Nå er det jo noen her som kjenner meg IRL og da, de kjenner jo litt mer bakgrunn for alt dette og jeg kjenner deres ståsted. Mulig det kan virke noe jattete på andre, men jeg setter i hvertfall pris på den støtten. Men jeg setter også pris på andre, gjerne litt krassere meninger så bare kjør på du. Noen ganger trenger jeg og et spark i r%&/a.

Så, i forhold til gubben, utysket og hele suppedasen, det er nok ikke helt det samme for et år siden. Jeg var mye utryggere da, nå har jeg stort sett et greit forhold til ham, jeg blir mer irritert enn såret av at hun er i nærheten osv.

Men på den store festen, da må jeg finne på noe. Det er første gang vi er på samme sted over lengre tid og i en sosial setting. Jeg tror nok ikke jeg klarer å følge ditt forslag, har minimalt lyst å snakke med henne i det hele tatt. Men jeg har en alternativ plan. Være så ovapå som jeg bare kan, ta på meg det jeg føler meg mest sexy i, shaine meg opp skikkelig og feie henne av banen. Vise at jeg ikke lar meg knekke av et sånt nek som henne, vise hva jeg synes om henne på en måte som ikke slår tilbake på meg selv. Ta på "feel-good"-skoa og ha en topp fest. Og stikke av med det lekreste mannfolket på festen Det tror jeg er en bedre plan for meg.

[anonyma]

Tror folk skjønner men ikke gidder å ta side, mene noe, velge bort, si hva de synes, det er da lissom så mye mer behagelig å late som man  ikke vet, ikke ser, ikke tenker, bare henge med der og da. Og jeg liker det ikke.

←

Jeg tror du har helt rett, og jeg liker det ikke heller. Men jeg må ta konsekvensene av at folk rundt meg ikke har en mening, tar side osv, jeg kan ikke få dem til det. Derfor er det noen jeg har mindre kontakt med, er mindre fortrolige med osv. Det blir et naturlig valg.

[LilleBille]

Være så ovapå som jeg bare kan, ta på meg det jeg føler meg mest sexy i, shaine meg opp skikkelig og feie henne av banen.  Vise at jeg ikke lar meg knekke av et sånt nek som henne, vise hva jeg synes om henne på en måte som ikke slår tilbake på meg selv. Ta på "feel-good"-skoa og ha en topp fest. Og stikke av med det lekreste mannfolket på festen  Det tror jeg er en bedre plan for meg.

Det tror jeg blir veldig bra

[Gjest Gjesten]

Hei! E her, har berre ikkje dagen, snakkast meir seinare. Lykke til, planen din høyrest ganske solid ut ja, og du kjem uansett best ut av den, for der vil du ha det kjekt også!

[anonyma]

Hei du. Fint at du er innom.

Nå er det over en uke til den festen da, så jeg får tid å psyke meg opp på. Egentlig bra at jeg vet på forhånd at hun er der.

[anonyma]

Ååå, at noe så enkelt skal være så vanskelig.

I fjor fikk jeg noen (generiske) allergitabletter jeg ikke tålte, gikk jo rundt i nesten komatøs tilstand en periode. Så fikk jeg bytta tilbake til de jeg hadde før og som jeg tålte bra. Men jeg måtte argumentere med apoteket fordi de er forplikta til å gi ut generisk om ikke legen har skrevet på resepten av det ikke skal gis.

Så i år, da jeg måtte fornye resepten ba jeg legesekretæren om å få med det på resepten. Men det kunne ikke legen gjøre. Visstnok. Jeg fortalte hele episoden fra i fjor men det hjalp ikke. Om apoteket hadde noe problemer med det, fikk de bare ringe legen.

I dag var jeg på apoteket og fikk nøyaktig samme beskjed som i fjor. Jeg prøvde da å forklare hva legen hadde sagt og at jeg som pasient ikke har noe jeg skulle sagt når apoteket sier en ting og legen en annen. (Anes en liten profesjonskamp her?) Jeg fikk apotekdama til å ringe legen jeg Han hadde jo sagt de kunne. Og da var det ikke noe problem å få en påskrift på resepten. Jeg blir helt oppgitt jeg. Kunne han ikke bare gjort det med en gang, så hadde jeg sluppet å være kjip kunde på apoteket. På en side dreier det seg om småsummer, litt over 200 kroner, som jeg enten må betale for å få de medisinene jeg tåler, eller ikke, men for meg er det litt prinsipp og. Jeg gidder ikke betale når det finnes en veldig enkel løsning, nemlig en kort setning på resepten.

[LilleBille]

Det skal ikke være lett - har du ikke skjønt det ennå

.. synes det er sånn hver gang jeg skal ha noe jeg

Endret 20. april 2006 av LilleBille

[anonyma]

Veeel, jeg vil ikke skjønne at det må være sånn jeg.

Nå skal jeg hive meg over to jobbsøknader. Verre enn eksamen det her, er like rådvill hver gang jeg skal begynne å skrive noe.

[anonyma]

Herremin. Hva er det med denne kommunen? I vinter har det ikke blitt rydda et snøfnugg i gata hos meg, unntatt vanlig måking midt i veien. Hadde vært fint å gjort det, men ok det har være mer snø enn vanlig og mye å gjøre andre steder.

I går kom det opp veiarbeidsskilt. Da skal de vel feie da? Det er jo fint for nå er snøen borte. Men de skal gjøre det på lørdag, fra klokka 7. Oh my. Og de skal ta alle smågatene i nabolaget, så der kan jeg ikke sette den. Er litt mer org å ha bilen borte fra gata en lørdag, ikke bare å sette den igjen på jobb en dag. Dessuten skal jeg skifte dekk i morgen. Så jeg må pelle ut dem i dag tenker jeg, og så finne et sted til bilen, hente den i morgen, sette den tilbake et eller annet sted. Litt mer orging enn jeg hadde tenkt ja.

[LilleBille]

Det skal ikke være lett - har du ikke skjønt det ennå

←

Jeg bare siterer meg selv jeg

[anonyma]

Hehe, visste vel at den kom ja.

[LilleBille]