Uten en rød tråd

[Skravla]

Jeg skal faktisk kjøpe den cardiganen. Og dette, tror jeg: http://www.noanoa.com/gb/product?soft-wool-skirt-black&styleid=1-5888-=00000

Cardiganen var kjempefin. 

 

 

Og resten "was not found" så da slapp man den fristelsen. 

[Ciara]

I det siste har jeg tatt meg i å savne permisjonstiden med Eldstemann. Han ble født om sommeren, og den første tiden var unntakstilstand på så mange måter – først og fremst fordi livet med nyfødt baby i hus var helt annerledes, naturligvis, men også fordi det faktisk var ferietid. Så kom høsten, tilværelsen gikk seg mer og mer til, og det gikk opp for meg at jeg hadde permisjon. At jeg ikke skulle tilbake på jobb etter sommeren. Bare være hjemme med baby. Jeg kunne småsove på sofaen. Dulle med Eldstemann. Drikke kaffe. Gå tur i skogen og i nabolaget. Lage masse god mat. Kose meg.

 

Den andre permisjonen ble ikke det samme i det hele tatt. Da var det ikke så mye av en boble med Softie og meg, jeg hadde jo også Eldstemann å tenke på, mange flere plikter å utføre i løpet av dagen, et hus der håndverkerne fartet inn og ut, flere bekymringer. Jeg husker ikke like mye fra den tiden som fra permisjonen med Eldstemann, og jeg har i blant en slags dårlig samvittighet for det på Softies vegne. Stakkars Softie, som ikke fikk like mye oppmerksomhet og fred som Eldstemann fikk!

 

Men den tiden med Eldstemann, den tror jeg at jeg alltid kommer til å huske veldig godt, og kanskje også alltid savne. Den tiden hvor jeg følte jeg strakk til på alle fronter, jeg hadde en nydelig liten baby å undre meg over, jeg hadde det fredelig og rolig. Jeg var i en veldig særegen periode av livet, og for en gangs skyld var jeg også klar over det selv, der og da. Den som kunne spole tilbake litt!

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Hm....jeg er litt spent på en eventuell ny baby. Man får vel automatisk mindre tid kanskje dess flere unger? Nummer 1 var ganske ikke-eksisterende ifht småsoving på sofa/kos/mat- og trilletur...det var hyggelig å trille,  men også stress fordi det var absolutt eneste måten fyren sov på. Kanskje jeg må få en ny så jeg kan reparere for alt som gikk skeis på så mange plan i livet første ganga :P 

Noterer ned at jeg altså må unngå oppussing, da ødelegger jeg reparasjonsplanen  

[Ciara]

Hm....jeg er litt spent på en eventuell ny baby. Man får vel automatisk mindre tid kanskje dess flere unger? Nummer 1 var ganske ikke-eksisterende ifht småsoving på sofa/kos/mat- og trilletur...det var hyggelig å trille,  men også stress fordi det var absolutt eneste måten fyren sov på. Kanskje jeg må få en ny så jeg kan reparere for alt som gikk skeis på så mange plan i livet første ganga :P 

Noterer ned at jeg altså må unngå oppussing, da ødelegger jeg reparasjonsplanen  

På en måte får man helt klart mindre tid. Jeg var veldig redd i starten for at Eldstemann skulle føle seg skjøvet ut på sidelinja, så jeg brukte mye tid på ham (takk og pris for at Softie elsket å ligge i bæresjal fra vi var på pasienthotellet, Eldstemann registrerte knapt at han fantes i starten, så rolig som Softie var). På den annen side er baby nummer to en annen baby, og den kan like gjerne være enklere - det er vel vanligst. Med Eldstemann var jeg overveldet over hvor vanskelig jeg syntes det var med baby, med Softie var jeg overveldet over hvor lett det var. Han lå ved puppen og drakk uten problemer, og så sovnet han. Det var det.

Ellers har jeg tenkt mye på hvordan en ny baby kan reparere litt etter traumer fra den forrige. Det var akkurat det som skjedde hos meg, og jeg ønsker virkelig det skjedde hos de fleste! I mitt tilfelle handlet det om fødsel og amming som var terror med Eldstemann, men helt etter boka med Softie. Det gjorde faktisk underverker for en slags fysisk selvtillit som var grundig herjet med.

 

Men oppussing er ikke bra, nei. Ideelt sett kombinerer man ikke oppussing og baby. Men hei, det høres jo enda verre ut å pusse opp hus når man er tilbake i jobb igjen.

 

[Ciara]

Ny jakkeforelskelse! Herregud! http://www.riccovero.no/women/coat-women/calli-trench-c515-900/

[Gjest Tekola]

Åh, den var knallfin! Den var både elegant og litt tøff på en gang!  

For meg "reparerte" baby nummer to traumene til en viss grad, på en sånn måte at jeg var mye mer innstilt på at ammingen kanskje ikke fungerte. Med første hadde det ikke fallt meg inn at det var et alternativ en gang. Og det kom som et så stort sjokk at jeg i perioder nesten plana å ta livet av meg. Men heldigvis fikk jeg fantastisk god hjelp og ble sett og hørt sv helsevesenet. Med nummer to sleit jeg også med ammingen, men da ga jeg det et forsøk og satte en frist for når jeg kunne gi meg med god samvittighet. Minstemann her var også en veldig mye roligere baby, så jeg slappet mer av, samtidig som jeg jo stresset litt med å få storesøster til å ikke føle seg glemt. Men det var så mye mer behagelig med nummer to på mange måter. Jeg visste at ting ville gå over og bedre seg, for nå hadde jeg jo opplevd det med frøkna. Og jeg visste at det jeg gjorde var godt nok. Nå skriver jeg meg bort, hva var spørsmålet igjen?  

[Ciara]

Ellers er jeg oppsiktsvekkende kjedelig om kveldene for tiden. Det er ett av to:

1. Jeg trener. Styrketrening og jeg har blitt venner! Det er nok ingen fare for at jeg noen gang blir veldig muskuløs, men jeg merker forskjell på skrotten likevel. Vekta snegler seg ned rekordtreigt (antakelig ikke så rart siden jeg oppdaget Slutty Brownies og har rukket å teste ut årets julemarsipan allerede...), men kiloene begynner å fordele seg litt annerledes. Jeg har problemer med å se det selv, men mannen påstår å se forskjell, og jeg merker det på buksene. Nå er de løse i livet, over rumpa er de akkurat som før, og over lårene er de trangere. Haha.

2. Jeg ligger på sofaen. Jeg har handlet inn et par nye teer for høsten, og ligger under pleddet mitt og ser på serier (Broen, Downton Abbey og Homeland) eller leser. Nå gleder meg veldig til å ta fatt på Askildsen. Og jeg er kjempenysgjerrig på Havboka til Morten Strøksnes, noen som har lest den? Norsk sokkel har jeg heller ikke fått lest.

Endret 29. oktober 2015 av Ciara

[Ciara]

Åh, den var knallfin! Den var både elegant og litt tøff på en gang!  

For meg "reparerte" baby nummer to traumene til en viss grad, på en sånn måte at jeg var mye mer innstilt på at ammingen kanskje ikke fungerte. Med første hadde det ikke fallt meg inn at det var et alternativ en gang. Og det kom som et så stort sjokk at jeg i perioder nesten plana å ta livet av meg. Men heldigvis fikk jeg fantastisk god hjelp og ble sett og hørt sv helsevesenet. Med nummer to sleit jeg også med ammingen, men da ga jeg det et forsøk og satte en frist for når jeg kunne gi meg med god samvittighet. Minstemann her var også en veldig mye roligere baby, så jeg slappet mer av, samtidig som jeg jo stresset litt med å få storesøster til å ikke føle seg glemt. Men det var så mye mer behagelig med nummer to på mange måter. Jeg visste at ting ville gå over og bedre seg, for nå hadde jeg jo opplevd det med frøkna. Og jeg visste at det jeg gjorde var godt nok. Nå skriver jeg meg bort, hva var spørsmålet igjen?  

Huff, ja, du hadde det jammen tøft L Det er jo helt grusom at man skal ha det slik. Godt å høre at du ble fulgt godt opp i etterkant! Det skulle virkelig bare mangle, men likevel. Jeg synes de fulgte opp meg godt også, for da jeg slet med amming og satt og gråt på kontoret til helsesøster stilte hun meg en hel haug spørsmål som tydet på at hun forsøkte å avdekke om jeg var deprimert eller ikke. Og hun henviste villig vekk til andre instanser + ringte hjem for å høre hvordan det gikk. Det er flott.

 

(Så skjønner jeg det er andre kvinnehelseproblemer som man får mindre hjelp for. Jeg har damer på kontoret her som forteller om overgangsalder fra helvete som det er lite å gjøre med. Selv om det altså følger med en del søvnløshet og psykiske plager på linje med ekstrem PMS. Slik tror jeg ikke det ville vært om det var menn som var rammet.)

 

[Ciara]

Det er fredag, og jeg tenker på to ting:

1. Eldstemann. Han er i en fase nå hvor han tar på vei når han blir irettesatt. Han begynner ofte å gråte. Tilsnakk oppleves åpenbart som ubehagelig, uten at jeg kan ta særlig hensyn til det, oppfører han seg ikke godt, så må han jo snakkes til. Det er også tydelig at han ofte er redd for å gjøre feil. Noe jeg synes er ubehagelig igjen. Jeg vil jo ikke ha en engstelig unge. (Noe det dumma summarum ikke ser ut til at han er, men likevel.) Og som dere vet er det jo en gjenganger for meg, dette å lure på om jeg er for streng, eller å synes det er ubehagelig å være streng. Så når jeg irettesetter og ungen står der med skjelvende underleppe og sier "Mamma, jeg meeeente det ikke sånn" får jeg dårlig samvittighet. Samtidig kom han i går med følgende utsagn: "Mamma, hvis jeg ikke får kakao i dag kommer jeg til å bli lei meg og begynne å gråte!", noe som forteller meg at gutten slett ikke er ukjent med gråt som manipulasjon

2. Kroppen min. Jeg kikker rundt meg om dagen og ser så mye kunstig overalt. Restylane, botox. Ser det lett på kvinner i byen. Og alt kroppsfokuset rundt omkring (ikke at det er nytt)) når nye høyder. Fotballfrue er et idol utelukkende på grunn av en smal, hypertrent figur. Til og med i min egen vennegjeng har det begynt å merkes, en venninne av meg har akkurat bedøvd sin første rynke med botox. Men midt i dette blir jeg egentlig mer og mer fornøyd med min egen kropp. Det har aldri vært noe ekstraordinært med den. Jeg er engelsk hvit hele året, kunne vært både strammere og slankere, og ikke er det vanskelig å se at jeg har vært gravid. Men likevel. Den fungerer jo, denne skrotten, på alle måter. Jeg begynner til og med å bli i direkte god form. Og da er jeg godt fornøyd. Og jeg er fornøyd med at jeg fornøyd, om jeg kan si det sånn. Og nå har jeg blitt trassig: De rynkene jeg får skal jeg faen meg beholde. Den hvite skrotten skal jeg fortsette å lufte på stranda (dere skulle sett meg, jeg har en svart sekstitalls polkadot-badedrakt som fremhever både kurver og blekhet :ler:). 

God helg! :)

[Ciara]

Deilig dag. Vi har vært på Teknisk museum og ute i skogen. Nå har vi spist chicken tikka og nanbrød + gårsdagens skumle Halloween-kaker til dessert. Og apropos Halloween, jeg ble så positivt overrasket! Eldstemann har ikke vært særlig opptatt av det tidligere, og ville i utgangspunktet ikke gå. Men så dro en liten kamerat ham med, Softie var i fyr og flamme og skulle også "blime", og bakerst i toget hang vi voksne med. Skal si Eldstemann tødde fort opp. "Knask eller knep!" brølte han, og var helt ekstatisk over godteriet han fikk. Men den største positive overraskelsen var alle vi ringte på oss. Alle hadde forberedt seg, og ikke bare det, en god del av dem så ut til å like Halloween veldig godt. En eldre kar hadde pyntet gangen sin med et lysende spøkelse og hylte "BØ!" da han åpnet døra, og hadde i tillegg laget små godtepakker  Så Eldstemann har gjennomgått en stor forandring her, fra å ikke være entusiastisk i går morges til i dag morges da han spurte hvor lenge det er til neste gang.

(Og pripne-Ciara på 22 som sa: "Halloween, så teit! Det skal ikke mine barn feire!", hun gikk på nok en smell :ler:)

[Serafina.]

Så morsomt med en positiv opplevelse for både mor og Eldstemann. mens jeg, derimot, var hjemme med avskrudd utelys i går.   Jeg diskuterte med meg selv for og i mot og konkluderte med nei. Det er ikke fryktelig mange barn akkurat her og jeg så eller hørte ikke noen som gikk "knask eller knep". Så da er det jo bra jeg ikke sitter igjen med mye knask til meg selv.  

Men jeg har jo touchet innom temaet med barnebursdag i familien.

[Daria]

(Og pripne-Ciara på 22 som sa: "Halloween, så teit! Det skal ikke mine barn feire!", hun gikk på nok en smell :ler:)

Jeg har innsett at om det er et sted jeg kommer til å møte meg selv i døra og la alle prinsipper fare om jeg skulle ende opp med barn, er det akkurat det - å nekte barn å feire Halloween er vel jevngodt med barnemishandling nå

Det som provoserer meg mest med Halloween nå er alle "Get with the program"-innleggene som dukker opp i aviser og på sosiale medier for å fortelle oss "sure kjerringer" (å skjelle på publikummet ditt er et strålende utgangspunkt for å oppnå dialog og goodwill) at halloween har kommet for å bli, så det er bare å slutte å syte og fylle opp godteskåla - for ungene synes jo det er så gøy. Sist jeg sjekket var det fortsatt opp til hver enkelt å velge hvilke feiringer og merkedager man ønsker å markere...

[Ciara]

Helt enig, Daria! Jeg har heller ikke sansen for sånne oppfordringer. At folk ikke vil feire må da være helt greit! Jeg er glad det ikke er tradisjon for "knep" her i landet og at barn læres opp til å respektere mørke utelamper (annerledes i blokker, da).

[Gjest Tekola]

Jeg leste et forslag for blokker her som jeg likte: klistremerke eller annen pynt utenfor døren om man ville ha besøk!

Jeg er ung nok til å ha gått noen runder selv, da det var helt nytt. Og vi var veldig nøye på å kun gå til naboer vi kjente, og aldri noen "knep". Der mener jeg foreldrene har et ansvar med å følge opp og passe på litt. 

Gleder meg til ungene er store nok for Teknisk museum!   

[Serafina.]

Jeg er enig i at man må kunne velge selv om man vil feire eller ikke og det er vel de i blokk som har størst problemer med å velge det bort.

Når det gjelder sure kjerringer forsto jeg det som at man oppfører seg ordentlig hvis det kommer noen på døra og du ikke er "med" på feiringen, og lar være å skjelle ut de som ringer på. Det synes jeg er riktig. 

Min svigerinne fortalte om et hus der vedkommende hadde skrudd av ikke bare utelyset, men også alt lyset inne. Han satt i mørket og så på TV, for å være på den sikre siden.  

[¤flicka¤]

Ny jakkeforelskelse! Herregud! http://www.riccovero.no/women/coat-women/calli-trench-c515-900/

Jeg har denne, og føler meg alltid som en James Bond-babe hver gang jeg har den på (sikker ikke helt pk å si, men likevel). Da er jeg elegant, rå og iskald, i motsetning til ellers når jeg labber rundt i allværsjakke og ser ut som den snusfornuftige gløseren jeg egentlig er. 

Ellers; veldig enig i det du skriver om å like kroppen din for at den funker. Tror mange glemmer at dette faktisk ikke er noen selvfølge for en god del mennesker. Ja, det er fint å se bra ut, men funksjon foran fashion hvis du spør meg (og ja, takk begge deler hvis mulig :) )

[Ciara]

Tekola: Teknisk museum er kjempegøy! Jeg synes det er supergøy når man kan snakke med unger om vitenskap. Alt fra kroppen til verdensrommet er en hit.

Serafina: Så et par mørke hus i går hvor det likevel føltes som om det ikke var tomt. Så jeg tror noen i nabolaget også gikk for den løsningen

Flicka: Ah, det er akkurat den følelsen jeg vil ha! Virker kvaliteten bra? Og du er fornøyd med kjøpet? Hilsen ei som går med allværsjakke titt og ofte og som gjerne vil føle seg litt badass av og til...

[Ciara]

Nå har vi begynt å planlegge oppussing av stua. Det er det eneste rommet som står igjen etter renoveringen. Til våren skal det skje! Tak og de fleste vegger er vi ferdige med, men vi må skifte ut punktert vindu og defekt terrassedør. Og når vi har satt inn nytt vindu skal mannen min snekre benk under den. Da kan vinduskarmen brukes til ekstra sitteplasser ved behov, eller vi får plass til en masse planter. Så skal vi skifte ut det elektriske (og få opp et par nye kontakter), sette inn ny peis og legge nye gulv. Og fikse den ene veggen som står igjen + få opp listverk overalt. Og mens vi er i gang skal vi få en ny stikkontakt ute (henger sammen med det elektriske i stua) og ny terrassemarkise (den forrige raste ned i sommer...). Da blir det ordnings! For et hus vi har hatt. Lekkasjer og defekter overalt. Overbelastet el-anlegg, slitte flater, dårlig isolasjon. Skal bli godt å få det ferdig

Og så har du meg, da... For nå kunne jeg sikkert tenkt mer praktisk rundt det, i stedet drømmer jeg om møbler. Sjekk den her da! http://www.asplund.org/kilt.html#image ;)

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Her var det mye å kommentere! Jeg liker dagboka di asså 

1: Halloween: Jeg funderte på om jeg skulle kjøpe masse godteri i tilfelle noen kids ringte på - men jeg tror kanskje jeg var ute når de eventuelt ringte, eller så er de smarte og går etter pyntede dører(pluss - det er mest babyer og lite større barn i nabolaget her). Jeg endte med å la være med godiskjøpet, og tenkte jeg heller fikk be om et snilt knep

Husker en gang for MANGE år siden når denne tradisjonen var noe omtrent ingen gjorde, og det ringte på(vi skjønte ikke engang hva slags dag det var). Så åpner mannen, og jeg hører noen utrolig søte barnstemmer hvine "knask eller kneeeeep", og vi hadde jo ingenting å gi selv etter å ha trålet alle skaper mens de ventet utenfor. Når mannen da sier "jeg får nesten ta et knep da", så ble de helt satt ut og fniste om hverandre og prøvde klekke ut noe, men de var for sjenerte til å tørre pønske ut noe, så jeg tror det endte med at mannen foreslo noe de kunne gjøre  De holdt på å fnise seg ihjel de stakkars søtingene og ble nesten stressa for å få lov til å¨være rampete.

2: Restylane, Botox og silikon: Ja. Jeg var ikke så opptatt av dette i hjembyen, men i Oslo er det virkelig overalt. Selv på mitt lokale treningssenter hvor stemningen egentlig er ganske avslappet i forhold til vestkanten(der er man i mindretall uten silikon, falske vipper og fettsuging) så er det ganske mange som pynter på ditt og datt. Og de gloooooor på seg selv i speilet, og av alle ting: trener uten BH. Hæ? Men jeg er nå iallefall litt småbetatt av fine damer iblant, og bemerket meg at jeg jo la merke til ei jeg synes så veldig bra ut rent kropps- og utseendemessig. Ved siden av henne var det flere typisk "veldig pene, helt perfekt kropp på kanten til sykelig perfekt, laaange vipper(jada, extensions), solbrun hud, pent hår og alt det der. Ikke ett gram fett for mye en eneste plass. 

Men jeg la jo merke til ei som for all del var utrolig veltrent - men på en mer sterk måte, egentlig ganske alminnelig ansikt og ikke spesielt "velstelt" heller egentlig(litt sånn sliten mascara etter å ha svettet seg gjennom økten) - men hun bare så veldig friskus og bra ut, med sine 10 kilo mer enn nabodama. Uten at jeg kan forklare hvorfor. Poenget er: det er poengløst med alt det overdådige stresset, for man hanker liksom ikke inn noe mer av hverken selvtillit, mannfolk, damer, muligheter eller opplevelser av det. Middelveien er greia, tror jeg.

Kåpe: Den var fin! Kjøp den   Jeg har ei ullkåpe som jeg brukte en tusenlapp mer på enn jeg egentlig var komfortabel med, fordi den hadde et snitt jeg likte veldig godt og den var langt mer tidløs og klassisk enn noe annet. Og uansett hvor mange kåper jeg prøver på nå så slår de liksom ikke helt den, den kåpa har faktisk spart meg en god del penger. Og den kåpa du linket til er en sånn klassisk kåpe som passer til absolutt alt, og sannsynligvis blir en sånn man leverer til fiksing fremfor å bare kjøpe ny.

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Jeg vil forresten ha bokhylla på det bildet, gulvet, kåken - men ikke teppet, for tenk om noen søler rødvin eller blåbær