Kan dere gå rundt å tenke mye på sorger, og bekymringer i hodet?

[AnonymBruker]

jeg har det sånn at jeg kan gå utrolig mye med tanker i hodet... Tenker altfor mye.... og jeg går mye rundt å tenker på livet mitt.... sorgene mine.... om det å ha blitt forlatt før , avvist , og det å være singel.... Noen andre som har det sånn? Jeg har det bra også, men jeg har en indre uro og... inni meg....

Er jeg rar, er jeg alene om å ha det sånn, eller er vi flere?

Anonymous poster hash: 7b63d...0fd

[Pepperkake88]

Tror det er veldig vanlig. Har det sånn selv ofte. Er vel noen mennesker som tenker mer enn andre

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er så vanlig. Men ja, jeg tenker en del på det dessverre. Det gjør jo ikke akkurat ting bedre for meg, men det blir bare sånn. Jeg synes det er godt å være til hjelp for andre og å generelt være blant folk. De fleste sliter med et eller annet, men livet bør leves så godt som mulig til tross for det.

Anonymous poster hash: c017c...e07

[Francis_88]

Tenker bare på sånt når jeg ikke har no å gjøre eller ingen å prate med. Så prøver alltid å gjøre no og leve livet =)

Er heldig som har 3 gode venner som alltid er der. Enten så er vi ute og gjør no, eller så er skype på nesten hele tiden når vi er hjemme. Er veldig takknemlig for at jeg har disse 3 raringene som fyller dagen min nå som jeg er singel..

Har selv opplevd mye vondt og tragisk. Vært singel et par måneder etter en 4års lang forhold og liker faktisk det enda =) savner så klart nærhet og det å ha følelser for noen men men... Livet er nået og gjør det beste ut av hver dag =)

De siste gangene jeg har tenkt på mine sorger og de jeg har mistet var når jeg kjørte bil alene i disse mørke vinterdagene. Når du hører på radio og det kommer sanger som bringer opp fine minner om personer du savner så er det faktisk lov å være litt lei seg og ha en indre uro.

Så nei du er ikke alene, jeg er faktisk veldig rar noen ganger jeg å =P

Stay strong

[AnonymBruker]

Trådstarter: trøsten er at jeg er gjerne ikke alene....

Jeg blir litt oppgitt for idealet er jo en mor , far og barn, mens jeg er blitt helt alene etter samboerskap, men har barna å leve for.

Men det er ikke enkelt å finne en partner.... Det skal jo klaffe.....

Viktig er å la seg få lov å koble ut, og være lykkelig med alenetilværelsen og. Jeg er det, men jeg tenker alltid: åhhh skulle hatt en mann!

Anonymous poster hash: 7b63d...0fd

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker og bekymrer meg mye. Vært slik hele livet. Husker læreren min sa da jeg var seks år at jeg var et svært melankolsk barn.

Nå er jeg nydumpet og arbeidsløs i en fremmed by, så klart det er ekstra tungt, men jeg har aldri følt meg tilfreds og glad, egentlig. Det er korte øyeblikk, men aldri varig. Tenker ofte at om dette er livet, så er jeg neimen ikke mye interessert.

Anonymous poster hash: 0cee6...4c5

[-Missi-]

Åjo jeg kan tenke utrolig mye på triste ting, både ting fra fortiden, barndom osv. Samtidig er jeg en svært positiv person hadde jeg ikke vært det så hadde jeg rett og slett ikke vært her den dag i dag ! Vi er nok mange som er litt tenkere, som bruker litt tid på ting, som filosoferer litt i hverdagen. Ikke alltid like lett å forstå seg på for de som ikke grubler så mye. Men jeg foretrekker helt klart en grubler som jeg kan ha lange dype samtaler om livets ups and downs enn det motsatte

Bare pass på å ikke gruble for mye over triste og mørke ting, lett å falle ned i et dypt hull da

Avled deg selv hvis du kan, men og tillat deg å krype i fosterstilling og kjenne på følelsene en dag eller to. Sunt å være følsom mener jeg, man må bare passe litt på