Vera Vinge Skrevet 20. februar 2014 #41 Skrevet 20. februar 2014 Et mønster med å ikke reagere når babyen sender ut tydelige signaler, er ille, ja. Så enig med de andre i at jeg ville kontaktet noen. Det kan godt være babyen er våken halve natta, og mor er utslitt. Med desto større grunn til at foreldrene trenger veiledning. Vil dog bare legge til at jeg selv hadde en baby som hylskrek titt og ofte, og han kunne hyle gjennom påkledning og mens jeg bar ham ut i vognbagen, men da visste jeg at han stort sett roet seg når jeg kunne begynne å gynge vogna, så tok ham sjelden opp akkurat da. Tenkte da at noen kanskje lurte på hvorfor jeg ikke bare ammet, som jeg da hadde gjort rett før. Så, hvordan babyer gråter i seg selv er ikke egentlig saken her, siden noen babyer aldri gråter høyt og noen gjør det ofte. Men, når mor ikke virker å gjøre noe med saken og dere andre må tipse henne sånn, da blir jeg bekymret. Rart også at hun ikle fanger opp det rare i at det er dere som plukker opp babyen hennes. 1
Havbris Skrevet 20. februar 2014 #42 Skrevet 20. februar 2014 Gråt er barnets første kommunikasjonsmåte, og ved å bli respondert på lærer barnet at det kan påvirke omgivelsene. Etterhvert vil barnets gråt bli mer nyansert og de fleste mødre lærer seg til å kjenne til de ulike gråtetypene. Det er derfor viktig å respondere, gi nærhet og trygghet. Hvis denne moren ikke kjenner til disse grunnleggende forutsetningene for tilknytning og trygghet må hun få hjelp. Om hun har en depresjon er umulig å si, men hun trenger nok hjelp. Husk at når vi får barn så følger det ingen bruksanvisning med selv om vi kan lese oss opp på mye. Hvis en av dere er trygge nok til å ta en samtale med henne så gjør det i første omgang, og få henne til å fortelle om hva hun selv tenker om det å ta vare på barnet sitt. Ikke vær påpekende men still åpne spørsmål. Kanskje vet hun selv at hun trenger hjelp men føler skam ved å si det. Hvis hun ser at hun trenger hjelp men kvier seg for å snakke med helsesøster så tilby å bli med henne - ikke som talskvinne men som støttespiller.
Gjest åffårno Skrevet 20. februar 2014 #43 Skrevet 20. februar 2014 Hva slags prinsipper er det du snakker om? Hvis man ikke har hatt depresjon vet man ikke hvor lammende det kan være. Man vet hva som er riktig og galt, men man er ute stand til å gjøre noe med det. Hun trenger absolutt hjelp og barnet skal ikke lide av dette, men å gi henne skyld i dette vil bare gjøre ting verre etter min mening. Depresjon kommer i alle "fasonger og farger" og bare fordi man har sett noen tilfeller har man ikke sett alt. Jeg syns det holder i massevis å ta dette opp med helsesøster også kan de ta en faglig vurdering videre om hva som er best.Anonymous poster hash: 5e89b...2f1 Men hvis det kan være så lammende som du sier og selvsagt har rett i(det har jeg aldri motsagt); hvorfor skal da ikke BV kontaktes dersom det faktisk foreligger grov omsorgssvikt - som jo babyen viser tegn på? Dette handler ikke om mors beste eller min/din mening, det handler om barnet som muligens blir neglisjert. Årsaken til at jeg mener flere bør orienteres er så ikke saken svinner bort. Da kan det være fornuftig å ha orientert flere enn ett enkeltmenneske. 3
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #44 Skrevet 20. februar 2014 For meg virker det som fødselsdeperesjon hos mor. Hs bør kontaktes for en prat, kan bli for overvelmende for mor om plutselig BV er innblandet uten at hun har fått hjelp fra HS først. Kan gjøre FD verre... Har hatt fødselsdeperesjon selv, men helsesøster var fantatisk og hjalp meg godt igjennom dette. Hadde BV blitt koblet inn hadde jeg kanskje sunket inn i større depresjon. MEN bra TS bryr seg og det skal man! Anonymous poster hash: 15aa7...3d7 5
kaprifolen Skrevet 20. februar 2014 #45 Skrevet 20. februar 2014 Om mor er hjernevasket med de negative "oldschool-sidene" av oppdragelse eller er dwprimert, så trenger både mor og baby hjelp! 1
Harlekin Skrevet 20. februar 2014 #46 Skrevet 20. februar 2014 (endret) Jeg ville prøvd helsesøster først. Hjelper ikke det, er barnevernet rette instans. Det spiller jo ingen rolle hva grunnen er til at mor ikke reagerer - faktum er at hun ikke gjør det, og da er det barnets behov og rettigheter som er det viktige. Endret 20. februar 2014 av Harlekin 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #47 Skrevet 20. februar 2014 hvordan går det ts? har du kontaktet helsesøster/barnevernet? Anonymous poster hash: 226cd...7de
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #48 Skrevet 20. februar 2014 Det har seg nemlig slik at jeg i en sammensatt barselsgruppe av helsesøster. Vi har møttes to ganger i mnd, og babyene er 3 mnd gamle. Første gang vi var samlet var babyene ca 5 uker, og de sov for det meste i baggene rundt om i stuen til hun vi var hos. Men så våknet da "Kari"s baby. Den begynte å knirke og søkte etter puppen tydelig. Begynte å vri seg, og til slutt gråt den sårt. Jeg satt og ammet, men en av de andre damene plukket babyen opp og ga den til Kari. "Tror hun er sulten jeg!" La hun til som en kommentar. Kari tok en skuldertrekkning, og sa "jaja, får prøve". Hun ammet, og babyen roet seg og sovnet. Etter 2-3 timer begynte alle å trekke hjemover, og blant andre våknet også Kari sin baby av å bli påkledd. Vi andre ammet eller flasket, for det var tross alt lenge siden sist. Og Kari sin baby gråt, og gråt. Tydelig sulten. Så pakker hun babyen ned i bil stolen og gråten blir nesten panisk Har aldri hørt så sår gråt før, ikke engang hos jenta min med kolikk. Det var helt grusomt. Så jeg sier "mon tro om hun ikke er sulten igjen?" og Kari svaret "joa, sikkert". Så fortsetter hun å pakke ned, mens barnet hyler. En av de andre tar opp bilstolen og vugger den fram og tilbake. Kari går ut og koster bilen, og vi er inne alene med den stakkars hylende babyen. Vi plukker den opp, og trøster. Det nytter litt, men ikke mye, hun søker jo stakkars fortvilt til brystet, men vi kan jo ikke bare stappe våre bryst i babyen. Selv om det var close call.. Så kommer Kari inn igjen og pakker babyen ned i stolen. Nå er en av de mer direkte damene litt lei av at hun ikke forstår, så hun sier rett ut at "babyen din er sulten, du må amme!" Men Kari svarer "Ja, men altså hun har godt av å gråte litt. Hun overlever til vi er hjemme." Så går de ut. Etter ca 5 min er hun inne igjen, uten(!) babyen. Hun har mistet mobilen, og lurer på om den var der inne. Vi lurer på hvor babyen er, og hun svarer at den er i bilen. Da går jeg ut, mens en av de andre passer min baby. Herregud for et trist syn! Babyen hylte i vill panikk baki der, og jeg med barselstårene begynte selvsagt å gråte. Hun var jo så liten og skjør. Og så lik min egen datter. Prøvde og trøste, men det gikk selvfølgelig ikke. Kari kommer ut, har funnet mobilen og kjører avgårde. Herregud for en klump jeg hadde i magen! Når jeg kom inn var det ingen som pratet om det, og jeg orket ikke ta det opp. Bare koste ekstra med jenta min før vi startet hjem vi og. Jeg tenkte at hun bare er uerfaren, og at hun nok kommer til endre hvordan hun gjør ting etterhvert. På de påfølgende treffene så sover faktisk babyen hele tiden, så vi får ikke gjentagelse. Men Kari sier ting som at babyer er nødt til å gråte, ellers blir de ikke trygg på seg selv. Mitt barn vil også få alvorlige munn sykdommer, fordi jeg putter smokken hennes i min munn om den faller i bakken. Hun mener også at samsoving er det samme som å ønske seg krybbedød. Er blitt mange ja og ha på denne dama for å si det mildt. Når vi var hos henne på treff, så lå babyen å gråt sårt inne på soverommet. Ikke så lenge da, men det gikk to minutter før hun orket å reise seg. To minutter er kanskje ikke lenge, men det er kjempe lenge når man hører babygråt!! I helgen hadde vi treff igjen etter et opphold på 1 mnd, og da fikk hun låne vugga til min jente for å sove. Hun sov der en stund før hun våknet. Så begynte hun å gråte igjen, men gråten hennes har forandret seg mye siden sist. Den er stille. Det var helt rart å se. Akkurat som om hun ikke orket mer, men gjorde det på refleks. Jeg begynte å leke med henne, og hun smilte med engang, så kanskje det ikke er så ille som det virker? Mor kom ikke da, men.. Tenker bare mer og mer på denne lille jenta, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Eller om jeg skal gjøre noe i det hele tatt? Er redd for at vi kanskje har overdramatisert dette, derfor skriver jeg her. Får ikke sove nå, for er redd for at babyen ligger å gråter alene enn plass. Har så vondt i hjerte over dette her..Anonymous poster hash: 9a122...f83 Jeg får vondt av å lese ...... lurer på hva hun gjør med babyen hjemme - høres ut som enten uerfaren mor eller en som gir blaffen i det....... uff! Synes synd! Anonymous poster hash: 87190...34b
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #49 Skrevet 20. februar 2014 Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor enkelte mennesker får barn! Det er så synd at "hvem som helst" kan sette ett menneske til verden. Håper du tar tak i dette. Anonymous poster hash: 51535...ff3 2
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #50 Skrevet 20. februar 2014 tar meg selv i å gå og bekymre meg for dette lille barnet i hele dag uten å i det hele tatt kjenne verken mor, ts eller barnet... syntes det var fryktlig vondt å lese om denne stakkars lille babyen. Håper du har snakket med noen ts. Anonymous poster hash: 226cd...7de 3
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #51 Skrevet 20. februar 2014 For meg virker det som fødselsdeperesjon hos mor. Hs bør kontaktes for en prat, kan bli for overvelmende for mor om plutselig BV er innblandet uten at hun har fått hjelp fra HS først. Kan gjøre FD verre... Har hatt fødselsdeperesjon selv, men helsesøster var fantatisk og hjalp meg godt igjennom dette. Hadde BV blitt koblet inn hadde jeg kanskje sunket inn i større depresjon. MEN bra TS bryr seg og det skal man! Anonymous poster hash: 15aa7...3d7 Men barnevernet er der for barnet. Ikke for mor. Det er nå engang slik at det for en baby er revnende likegyldig om mor ignorerer fordi hun er psykopat, fordi hun er deprimert, fordi hun hater barnet eller av helt andre grunner. Barnet må likevel få stell. Det at du gikk og sturte i kanskje 1/2 år før det bedret seg kan faktisk være nok til å permanent sette barnet tilbake i utviklingen. Er dine egne følelser virkelig verdt et slikt offer? Er det virkelig verdt å "greie seg selv" å måtte gå og lure på om angsten barnet får om 20 år er din feil? Virkelig?! Og om det at barnevernet kommer inn og hjelper ens eget barn knekker en mor så er det noe alvorlig galt med henne uansett. Anonymous poster hash: ed7dd...4d2 7
Gjest RompeRusk Skrevet 20. februar 2014 #52 Skrevet 20. februar 2014 Stakkar lille har du gjort noe, Ts?
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #53 Skrevet 21. februar 2014 Jeg også lurer på om ts har gjort noe. Det er mye enklere å bekymre seg enn å faktisk få ut fingeren og gjøre noe, men jeg håper inderlig at ts er tøff nok til å ta saken videre!Anonymous poster hash: 94ad7...59e
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #54 Skrevet 21. februar 2014 Har ikke gjort noe enda, dessverre. Jeg skjønner at det kan være fortvilende for dere som bare sitter å leser her på nettet. Hadde nok vært fortvilet selv over at jeg tilsynelatende ikke tar problemet alvorlig nok. Men jeg gjør det, igår brukte jeg dagen (når jeg hadde tid, vell og merke) til å diskutere dette med min mor, bestevenninne og min søster som er pedagog i barnehage. Vi kom fram til at jeg idag skulle kontakte min andre søster, som jobber i barnevernet, også skal jeg gjøre som hun sier. Har også kontroll hos hs snart, og vil da fortelle dette til min hs. Har mer lyst til å si dette ansikt til ansikt. Føles galt å bare ringe. Grunnen til at jeg også vegrer meg er at i går hadde jeg en ny opplevelse, bare med en annen mor. Vi var på barsels besøk hos en venninne av meg med en nyfødt. Så kommer da denne personen inn, og barnet hennes på 6 mnd(?) ligger ute å sover. Så går jeg på do (med vindu ut til hvor babyen lå), og jeg hører at babyen begynner å gråte der ute. Jeg tenker ikke videre på det, for mor er nok på tur ut. Jeg tok min tid, også gikk jeg i stuen hvor mor satt. "Oi, du jeg tror babyen din gråter." Sier jeg, og tenker at babycallen kanskje plutselig har sluttet å fungere. Men nei, mor hadde skrudd den av selv, så hun kunne avslutte samtalen i fred, før hun gikk ut..... Var nok på do i minst 5 min! Så da begynner jeg jo å lure på om dette er "normalt" da. Om det liksom er helt greit oppførsel, og at det bare er jeg som er hønemoren.. Helsesøster hadde vist sagt det var greit for barna å gråte litt. Så nå vet jeg ikke lenger Blir oppgitt, for folk trenger jo bare et lite nettsøk til å finne ut at gråting ikke er sunt Anonymous poster hash: 9a122...f83
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #55 Skrevet 21. februar 2014 Det har seg nemlig slik at jeg i en sammensatt barselsgruppe av helsesøster. Vi har møttes to ganger i mnd, og babyene er 3 mnd gamle. Første gang vi var samlet var babyene ca 5 uker, og de sov for det meste i baggene rundt om i stuen til hun vi var hos. Men så våknet da "Kari"s baby. Den begynte å knirke og søkte etter puppen tydelig. Begynte å vri seg, og til slutt gråt den sårt. Jeg satt og ammet, men en av de andre damene plukket babyen opp og ga den til Kari. "Tror hun er sulten jeg!" La hun til som en kommentar. Kari tok en skuldertrekkning, og sa "jaja, får prøve". Hun ammet, og babyen roet seg og sovnet. Etter 2-3 timer begynte alle å trekke hjemover, og blant andre våknet også Kari sin baby av å bli påkledd. Vi andre ammet eller flasket, for det var tross alt lenge siden sist. Og Kari sin baby gråt, og gråt. Tydelig sulten. Så pakker hun babyen ned i bil stolen og gråten blir nesten panisk Har aldri hørt så sår gråt før, ikke engang hos jenta min med kolikk. Det var helt grusomt. Så jeg sier "mon tro om hun ikke er sulten igjen?" og Kari svaret "joa, sikkert". Så fortsetter hun å pakke ned, mens barnet hyler. En av de andre tar opp bilstolen og vugger den fram og tilbake. Kari går ut og koster bilen, og vi er inne alene med den stakkars hylende babyen. Vi plukker den opp, og trøster. Det nytter litt, men ikke mye, hun søker jo stakkars fortvilt til brystet, men vi kan jo ikke bare stappe våre bryst i babyen. Selv om det var close call.. Så kommer Kari inn igjen og pakker babyen ned i stolen. Nå er en av de mer direkte damene litt lei av at hun ikke forstår, så hun sier rett ut at "babyen din er sulten, du må amme!" Men Kari svarer "Ja, men altså hun har godt av å gråte litt. Hun overlever til vi er hjemme." Så går de ut. Etter ca 5 min er hun inne igjen, uten(!) babyen. Hun har mistet mobilen, og lurer på om den var der inne. Vi lurer på hvor babyen er, og hun svarer at den er i bilen. Da går jeg ut, mens en av de andre passer min baby. Herregud for et trist syn! Babyen hylte i vill panikk baki der, og jeg med barselstårene begynte selvsagt å gråte. Hun var jo så liten og skjør. Og så lik min egen datter. Prøvde og trøste, men det gikk selvfølgelig ikke. Kari kommer ut, har funnet mobilen og kjører avgårde. Herregud for en klump jeg hadde i magen! Når jeg kom inn var det ingen som pratet om det, og jeg orket ikke ta det opp. Bare koste ekstra med jenta min før vi startet hjem vi og. Jeg tenkte at hun bare er uerfaren, og at hun nok kommer til endre hvordan hun gjør ting etterhvert. På de påfølgende treffene så sover faktisk babyen hele tiden, så vi får ikke gjentagelse. Men Kari sier ting som at babyer er nødt til å gråte, ellers blir de ikke trygg på seg selv. Mitt barn vil også få alvorlige munn sykdommer, fordi jeg putter smokken hennes i min munn om den faller i bakken. Hun mener også at samsoving er det samme som å ønske seg krybbedød. Er blitt mange ja og ha på denne dama for å si det mildt. Når vi var hos henne på treff, så lå babyen å gråt sårt inne på soverommet. Ikke så lenge da, men det gikk to minutter før hun orket å reise seg. To minutter er kanskje ikke lenge, men det er kjempe lenge når man hører babygråt!! I helgen hadde vi treff igjen etter et opphold på 1 mnd, og da fikk hun låne vugga til min jente for å sove. Hun sov der en stund før hun våknet. Så begynte hun å gråte igjen, men gråten hennes har forandret seg mye siden sist. Den er stille. Det var helt rart å se. Akkurat som om hun ikke orket mer, men gjorde det på refleks. Jeg begynte å leke med henne, og hun smilte med engang, så kanskje det ikke er så ille som det virker? Mor kom ikke da, men.. Tenker bare mer og mer på denne lille jenta, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Eller om jeg skal gjøre noe i det hele tatt? Er redd for at vi kanskje har overdramatisert dette, derfor skriver jeg her. Får ikke sove nå, for er redd for at babyen ligger å gråter alene enn plass. Har så vondt i hjerte over dette her..Anonymous poster hash: 9a122...f83 Jeg hadde snakket med barnevernet, fort som fy, ta det anonymt, men gjør det med en gang. Barnet trenger hjelp og det gjør mor også. Håper du gjør det. Anonymous poster hash: 9353b...ab9
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #56 Skrevet 21. februar 2014 Har nå pratet med min søster som jobber med barnevernet, og hun anbefalte meg å skrive et brev og levere det inn på mandagen. Det er også det jeg blir å gjøre. Anonymous poster hash: 9a122...f83 3
Longgone Skrevet 21. februar 2014 #57 Skrevet 21. februar 2014 Håper du tar kontakt med hs fort! Jeg ville ikke blandet inn bv enda, det kan godt være mor har en fødselsdepresjon og da er bv å gjøre vondt verre. Forferdelig trist lesing :-(
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #58 Skrevet 21. februar 2014 Har ikke gjort noe enda, dessverre. Jeg skjønner at det kan være fortvilende for dere som bare sitter å leser her på nettet. Hadde nok vært fortvilet selv over at jeg tilsynelatende ikke tar problemet alvorlig nok. Men jeg gjør det, igår brukte jeg dagen (når jeg hadde tid, vell og merke) til å diskutere dette med min mor, bestevenninne og min søster som er pedagog i barnehage. Vi kom fram til at jeg idag skulle kontakte min andre søster, som jobber i barnevernet, også skal jeg gjøre som hun sier. Har også kontroll hos hs snart, og vil da fortelle dette til min hs. Har mer lyst til å si dette ansikt til ansikt. Føles galt å bare ringe. Grunnen til at jeg også vegrer meg er at i går hadde jeg en ny opplevelse, bare med en annen mor. Vi var på barsels besøk hos en venninne av meg med en nyfødt. Så kommer da denne personen inn, og barnet hennes på 6 mnd(?) ligger ute å sover. Så går jeg på do (med vindu ut til hvor babyen lå), og jeg hører at babyen begynner å gråte der ute. Jeg tenker ikke videre på det, for mor er nok på tur ut. Jeg tok min tid, også gikk jeg i stuen hvor mor satt. "Oi, du jeg tror babyen din gråter." Sier jeg, og tenker at babycallen kanskje plutselig har sluttet å fungere. Men nei, mor hadde skrudd den av selv, så hun kunne avslutte samtalen i fred, før hun gikk ut..... Var nok på do i minst 5 min! Så da begynner jeg jo å lure på om dette er "normalt" da. Om det liksom er helt greit oppførsel, og at det bare er jeg som er hønemoren.. Helsesøster hadde vist sagt det var greit for barna å gråte litt. Så nå vet jeg ikke lenger Blir oppgitt, for folk trenger jo bare et lite nettsøk til å finne ut at gråting ikke er sunt Anonymous poster hash: 9a122...f83 Litt gråting i korte perioder er ikke skadelig for babyer, dersom de gang på gang opplever at de får trøst/sine behov dekket generelt. Det er mest spedbarn som trenger langt raskere respons enn større babyer. Jeg hadde selv ikke latt babyen gråte alene særlig lenge, men de tar ikke skade av å gråte litt om foreldrene vet at den spesifikke gråten eks betyr overtrøtt og av erfaring vet barnet blir enda mer oppjaget av at foreldrene kommer inn med en gang. Tenker da ikke på lang tid eller skrikekur, men at det faktisk ikke er mulig å unngå at babyer avogtil gråter fordi man må gjøre noe annet akkurat da(som eks å gå på do selv, at et annet barn trenger hjelp til noe osv). Dette er noe foreldre ofte lærer seg å kjenne igjen, og man klarer skille mellom "tøys" og behov/ønske om trøst. Enkelte større babyer gråter sint akkurat når de våkner/skal legge seg/om de ikke får mat raskt nok/om de kjeder seg/når de er litt overtrøtte - og alt for mye stimuli kan stresse dem enda mer. Så her synes jeg du er litt overkant "hysterisk", selv om jeg støtter at den første episoden du fortalte om var fryktelig trist og alvorlig. Anonymous poster hash: cc0f8...892
Papirfly Skrevet 21. februar 2014 #59 Skrevet 21. februar 2014 Åh, herregud. Dette er noe du har observert over tid, ikke i løpet av et par uker. Hvor lenge lar hun babyen ligge og gråte hjemme, for eksempel? Det begynner jeg å lure på. Barnet kan ha fått alvorlige, varige psykiske skader innen nå. Nei, vet du hva. Sitter her med tårer i øynene jeg. Her er det BARNETS grunnleggende behov for å få et normalt liv som skal ivaretas, ikke MORS eventuelle fødselsdepresjon eller sjenanse. Kontakt barnevernet - ikke nøl. 2
Patronus Skrevet 21. februar 2014 #60 Skrevet 21. februar 2014 (endret) Kjenner jeg får helt vondt i meg av å lese HI Her hadde jeg rett og slett sagt i fra til helsesøster, og som andre foreslår, kjøpe en bok eller skrive ut noen sider, som forklarer hvor skadelig det faktisk er. Har aldri kunne latt min baby gråte, uten å gi en reaksjon. Og hun har IKKE blitt bortskjemt ved at jeg har reagert på gråten, hun er et trygt barn nå, som sover alene. Det er jo ikke sikkert moren ikke bryr seg om barnegråten, men rett og slett har vokst opp selv med at ''det gjør ingenting at babyen gråter''. Kanskje en mor eller svigermor som har stor innflytelse her. Men holdningene er skremmende. Samsoving blir jo anbefalt, bare at barnet bør ha egen dyne! Edit: TS, anbefaler på det sterkeste at du sier ifra til helsesøster, i det minste. Hun har taushetsplikt. Endret 21. februar 2014 av KatherinaDimitro
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå