Mor som ignorerer babygråt.

[AnonymBruker]

Det har seg nemlig slik at jeg i en sammensatt barselsgruppe av helsesøster. Vi har møttes to ganger i mnd, og babyene er 3 mnd gamle.

Første gang vi var samlet var babyene ca 5 uker, og de sov for det meste i baggene rundt om i stuen til hun vi var hos. Men så våknet da "Kari"s baby. Den begynte å knirke og søkte etter puppen tydelig. Begynte å vri seg, og til slutt gråt den sårt. Jeg satt og ammet, men en av de andre damene plukket babyen opp og ga den til Kari. "Tror hun er sulten jeg!" La hun til som en kommentar. Kari tok en skuldertrekkning, og sa "jaja, får prøve". Hun ammet, og babyen roet seg og sovnet. Etter 2-3 timer begynte alle å trekke hjemover, og blant andre våknet også Kari sin baby av å bli påkledd. Vi andre ammet eller flasket, for det var tross alt lenge siden sist. Og Kari sin baby gråt, og gråt. Tydelig sulten. Så pakker hun babyen ned i bil stolen og gråten blir nesten panisk Har aldri hørt så sår gråt før, ikke engang hos jenta min med kolikk. Det var helt grusomt. Så jeg sier "mon tro om hun ikke er sulten igjen?" og Kari svaret "joa, sikkert". Så fortsetter hun å pakke ned, mens barnet hyler. En av de andre tar opp bilstolen og vugger den fram og tilbake. Kari går ut og koster bilen, og vi er inne alene med den stakkars hylende babyen. Vi plukker den opp, og trøster. Det nytter litt, men ikke mye, hun søker jo stakkars fortvilt til brystet, men vi kan jo ikke bare stappe våre bryst i babyen. Selv om det var close call.. Så kommer Kari inn igjen og pakker babyen ned i stolen. Nå er en av de mer direkte damene litt lei av at hun ikke forstår, så hun sier rett ut at "babyen din er sulten, du må amme!" Men Kari svarer "Ja, men altså hun har godt av å gråte litt. Hun overlever til vi er hjemme."

Så går de ut. Etter ca 5 min er hun inne igjen, uten(!) babyen. Hun har mistet mobilen, og lurer på om den var der inne. Vi lurer på hvor babyen er, og hun svarer at den er i bilen. Da går jeg ut, mens en av de andre passer min baby. Herregud for et trist syn! Babyen hylte i vill panikk baki der, og jeg med barselstårene begynte selvsagt å gråte. Hun var jo så liten og skjør. Og så lik min egen datter. Prøvde og trøste, men det gikk selvfølgelig ikke. Kari kommer ut, har funnet mobilen og kjører avgårde. Herregud for en klump jeg hadde i magen! Når jeg kom inn var det ingen som pratet om det, og jeg orket ikke ta det opp. Bare koste ekstra med jenta min før vi startet hjem vi og.

Jeg tenkte at hun bare er uerfaren, og at hun nok kommer til endre hvordan hun gjør ting etterhvert.

På de påfølgende treffene så sover faktisk babyen hele tiden, så vi får ikke gjentagelse. Men Kari sier ting som at babyer er nødt til å gråte, ellers blir de ikke trygg på seg selv. Mitt barn vil også få alvorlige munn sykdommer, fordi jeg putter smokken hennes i min munn om den faller i bakken. Hun mener også at samsoving er det samme som å ønske seg krybbedød. Er blitt mange ja og ha på denne dama for å si det mildt.

Når vi var hos henne på treff, så lå babyen å gråt sårt inne på soverommet. Ikke så lenge da, men det gikk to minutter før hun orket å reise seg. To minutter er kanskje ikke lenge, men det er kjempe lenge når man hører babygråt!!

I helgen hadde vi treff igjen etter et opphold på 1 mnd, og da fikk hun låne vugga til min jente for å sove. Hun sov der en stund før hun våknet. Så begynte hun å gråte igjen, men gråten hennes har forandret seg mye siden sist. Den er stille. Det var helt rart å se. Akkurat som om hun ikke orket mer, men gjorde det på refleks. Jeg begynte å leke med henne, og hun smilte med engang, så kanskje det ikke er så ille som det virker? Mor kom ikke da, men..

Tenker bare mer og mer på denne lille jenta, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Eller om jeg skal gjøre noe i det hele tatt? Er redd for at vi kanskje har overdramatisert dette, derfor skriver jeg her. Får ikke sove nå, for er redd for at babyen ligger å gråter alene enn plass. Har så vondt i hjerte over dette her..

Anonymous poster hash: 9a122...f83

[Semydfe]

Uff, det der var vond lesing!!!!

Etter hva du skriver så syntes jeg ikke du overdramatiserer, men det kan jo være lett å lese for mye i enkelte situasjoner...

Vet ikke helt hva jeg syntes du burde gjøre.

Har dere snakket sammen om det dere andre på barselgruppa? Har de tenkt samme tankene som deg? Kan jo være litt"farlig" å begynne å snakke/sladre om det, men da får du sjekket om det kun er du som tenker sånn. Hvis resten har samme oppfattelsen som deg, ville jeg nok vurdert at en av dere bør ta en prat med henne. Evnt nevne det forsiktig for hs..

[Veggdyret]

Ble helt trist av å lese det jeg også

Har du forsøkt å ta det opp med helsesøster?

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt fra til helsesøster og så ville jeg sagt helt klart fra til henne også. Og gjerne printet ut noe papirer om det eller evt. kjøpt en bok. Hun blir sikkert forbanna på deg, men det må du tåle fordi det viktigste er banet, og du kan ikke se på at dette skjer.

Anonymous poster hash: 55d43...52e

[AnonymBruker]

Huff så fælt! Min baby hyler veldig etter mat, kan høres ut som at jeg mishandler han men jeg skynder meg alltid å lage flaska og ta han opp. Syns ikke at han har godt av å skrike, ingen babyer har det. Men noen sverger til å la babyer gråte Det kan de vistnok få traumer av. Trur jeg ville tatt det opp med helsesøster.

Kan hende at hun er veldig sliten eller noe og ignorerer babyen fordi hun er litt "apatisk". Men det gjør det ikke rett for det. Hun trenger veiledning.

Anonymous poster hash: dd288...413

[HvittHus]

Dette er kjempe alarmerende og du beskriver et barn som har resignert. Du må ringe barnevernet med en gang i morgen slik at det kan sjekkes ut hvordan barnet blir tatt vare på hjemme.

Mannen min som jobber i BV er hoderystende over historien, og ber deg melde slik at barnet slipper å få omfattende tilknyttningsforstyrrelser.

[duja]

Huff, stakkars. Ville tatt det opp med helsesøster, jeg.

[GammelKaktus]

Dette er kjempe alarmerende og du beskriver et barn som har resignert. Du må ringe barnevernet med en gang i morgen slik at det kan sjekkes ut hvordan barnet blir tatt vare på hjemme.

Mannen min som jobber i BV er hoderystende over historien, og ber deg melde slik at barnet slipper å få omfattende tilknyttningsforstyrrelser.

Helt enig.

Dette var helt jævlig å lese, får vondt i hjertet av den lille babyen som ikke får det den trenger.

[AnonymBruker]

Hmm.. min første tanke var at hun kanskje ikke er komfortabel med å amme foran alle dere andre, og det er jo ikke sånn at en baby MÅ ha mat nøyaktig hver 2 eller 3 time. Jeg fikk beskjed fra både de på barsel på sykehuset og på helsestasjonen at man ikke trenger å vekke en baby f eks for å gi mat så lenge den legger på seg normalt, og da er jo faktisk sånn at noen babyer sover i både 6 og 8 timer uten å spise. Så 2-3 timer uten mat for så å få mat når de kommer hjem er vel ikke krise akkurat. Men kanskje litt merkelig at hun ikke plukket opp babyen.. og de andre tingene hun sier er jo litt på halv tolv.

Mulig hun er dødssliten rett og slett, men.. vet ikke helt hva du skal gjøre her jeg. Men det verste jeg vet om er folk som skal fortelle hvordan man skal gjøre ting med ungene sine, jeg tror den som kjenner babyen best er mammaen, og ikke alle andre..

Nå er dette litt annerledes, men jeg husker når min var baby, og med én gang han lagde noe som helst lyd var det alltid en eller annen som "KANSKJE HAN ER SULTEN??" eller "NÅ ER HAN SULTEN", og da hadde jeg i de fleste tilfeller ammet 10 minutter tidligere liksom. Så folk må slappe av litt..

Anonymous poster hash: 49f34...df3

[AnonymBruker]

Uff, stakkar lille hjertet :-( Dette var ikke noe greit. Ta det opp med helsesøster, kanskje hun kan ta det opp med "Kari".

Anonymous poster hash: c99b4...ce8

Anonymous poster hash: c99b4...ce8

[AnonymBruker]

Ingen av oss som har pratet om det oss i mellom, men jeg merker på de andre at de også reagerer. Føler vi har Kari sin baby på "skift" når vi er sammen. Den som har anledning må trøste, eller få Kari til å amme. Ingen til er organisert mellom oss, men det har vel kanskje bare blitt sånn. Ingen vil at babyen skal gråte, og alle har liksom et ekstra fang til henne.

Men engang, når jeg og en annen trillet sammen hjem, så sier jeg tilfeldig i en setning at jeg får "panikk" av babygråt. Det sier liksom "klikk" så er jeg på pletten for å trøste. Det var ment i henhold til min datter. Hun nikket og var enig, men la til at "det er så fælt å se når det ikke er reaksjon på babygråt" sa hun. Jeg svarte "Ja, grusomt", men mer pratet vi ikke om det.

Men tror nok at de andre er av samme oppfatning, uten at vi sier det direkte til hverandre.

Kan jeg si det til helsesøster altså? Det hadde jeg jammen ikke tenkt på. Men vi har ikke samme helsesøster lengere, hun vi hadde har flyttet. Nytter det å si ifra til hun som er min da?

Anonymous poster hash: 9a122...f83

[AnonymBruker]

Hmm.. min første tanke var at hun kanskje ikke er komfortabel med å amme foran alle dere andre, og det er jo ikke sånn at en baby MÅ ha mat nøyaktig hver 2 eller 3 time. Jeg fikk beskjed fra både de på barsel på sykehuset og på helsestasjonen at man ikke trenger å vekke en baby f eks for å gi mat så lenge den legger på seg normalt, og da er jo faktisk sånn at noen babyer sover i både 6 og 8 timer uten å spise. Så 2-3 timer uten mat for så å få mat når de kommer hjem er vel ikke krise akkurat. Men kanskje litt merkelig at hun ikke plukket opp babyen.. og de andre tingene hun sier er jo litt på halv tolv.

Mulig hun er dødssliten rett og slett, men.. vet ikke helt hva du skal gjøre her jeg. Men det verste jeg vet om er folk som skal fortelle hvordan man skal gjøre ting med ungene sine, jeg tror den som kjenner babyen best er mammaen, og ikke alle andre..

Nå er dette litt annerledes, men jeg husker når min var baby, og med én gang han lagde noe som helst lyd var det alltid en eller annen som "KANSKJE HAN ER SULTEN??" eller "NÅ ER HAN SULTEN", og da hadde jeg i de fleste tilfeller ammet 10 minutter tidligere liksom. Så folk må slappe av litt..

Anonymous poster hash: 49f34...df3

Forskjell på å vekke en baby, og på å nekte en søkende kjempe sulten baby. Vi har ikke hintet til amming før det virkelig har vært en grusom gråt, og du mener vel kanskje mer knirking og knøing. Alle mødre hadde lagt til omså bare for å teste ved den typen gråt. Hadde min baby gråt slik så kunne jeg gjort alt for å hjelpe. Uansett om den hadde spist 10 min tidligere. Men denne dama enser det jo ikke engang

Anonymous poster hash: 9a122...f83

[HvittHus]

Kan jeg si det til helsesøster altså? Det hadde jeg jammen ikke tenkt på. Men vi har ikke samme helsesøster lengere, hun vi hadde har flyttet. Nytter det å si ifra til hun som er min da?

Anonymous poster hash: 9a122...f83

Nei du skal kontakte barnevernet og så diskuterer du bekymringen der.

[charactouy]

Ja, du kan snakke med din helsesøster om dette. Eller du kan varsle barnevernet selv. Det kan være hundre grunner til at moren ikke reagerer på babyens gråt, men uansett trenger mor og barn hjelp før barnet blir skadet for livet av manglende kontakt og respons!

[AnonymBruker]

Nei du skal kontakte barnevernet og så diskuterer du bekymringen der.

Ja, så din post nå.. Har lurt på om jeg ikke skal gjøre det, og fornuften i meg sier helt klart at du og mannen din har helt rett. Kjenner jeg vegrer meg, men det får bare vært litt ekkelt for meg. Har alltid lovet meg selv at om det står på det, så skal jeg gjøre det for barnet skyld. Det hjelper jo endel at noen er enig med meg, til tross for at det kun er folk på forum...

Må undersøke hvordan det gjøres.

Anonymous poster hash: 9a122...f83

[HvittHus]

Anbefaler alle å kikke på denne videoen. Den viser hvor lite det skal til før barnet blir apatisk når en mor ikke responderer på barnets kontakt.

[AnonymBruker]

Hmm.. min første tanke var at hun kanskje ikke er komfortabel med å amme foran alle dere andre, og det er jo ikke sånn at en baby MÅ ha mat nøyaktig hver 2 eller 3 time. Jeg fikk beskjed fra både de på barsel på sykehuset og på helsestasjonen at man ikke trenger å vekke en baby f eks for å gi mat så lenge den legger på seg normalt, og da er jo faktisk sånn at noen babyer sover i både 6 og 8 timer uten å spise. Så 2-3 timer uten mat for så å få mat når de kommer hjem er vel ikke krise akkurat. Men kanskje litt merkelig at hun ikke plukket opp babyen.. og de andre tingene hun sier er jo litt på halv tolv.

Mulig hun er dødssliten rett og slett, men.. vet ikke helt hva du skal gjøre her jeg. Men det verste jeg vet om er folk som skal fortelle hvordan man skal gjøre ting med ungene sine, jeg tror den som kjenner babyen best er mammaen, og ikke alle andre..

Nå er dette litt annerledes, men jeg husker når min var baby, og med én gang han lagde noe som helst lyd var det alltid en eller annen som "KANSKJE HAN ER SULTEN??" eller "NÅ ER HAN SULTEN", og da hadde jeg i de fleste tilfeller ammet 10 minutter tidligere liksom. Så folk må slappe av litt..

Anonymous poster hash: 49f34...df3

tuller du? er stooor forskjell på å vekke en baby som sover for å gi mat og å gi mat til en VÅKEN baby som skriker desperat etter mat. du burde lese litt mer om dette syntes jeg!!

til ts

dette er virkelig ikke bra overhodet. og at baby har endret gråt fordi den ikke gidder å skrike mer er et alvorlig tegn. bare søk på google så finner du masse om det.

du må si ifra til helsesøster..

stakkars lille baby.. gråt er babyens språk og når den gråter skal du ta det på alvor samme om du har ammet rett før eller ikke.

og i dette tilfellet var det jo gått lang tid siden sist amming.

dette er omsorgssvikt!

håper virkelig du sier ifra.

Anonymous poster hash: 226cd...7de

[HvittHus]

Ja, så din post nå.. Har lurt på om jeg ikke skal gjøre det, og fornuften i meg sier helt klart at du og mannen din har helt rett. Kjenner jeg vegrer meg, men det får bare vært litt ekkelt for meg. Har alltid lovet meg selv at om det står på det, så skal jeg gjøre det for barnet skyld. Det hjelper jo endel at noen er enig med meg, til tross for at det kun er folk på forum...

Må undersøke hvordan det gjøres.

Anonymous poster hash: 9a122...f83

Kjempebra. I første omgang kan du ringe og drøfte saken, og så vil BVT fortelle deg hva de mener bør skje.

Grunnen til at både mannen og jeg reagerer så kraftig på denne historien du forteller, er at han jobber med barn som er blitt utsatt for slik avvisning du beskriver, av foreldrene sine. Disse barna/ungdommene har endt med varige skader som vanskeliggjør et normalt liv.

[AnonymBruker]

Jeg synes kanskje du overdriver.....slutt å bry dere med andre! Ungen overlever!

Anonymous poster hash: 456f3...a3c

[kisskissbangbang]

Anbefaler alle å kikke på denne videoen. Den viser hvor lite det skal til før barnet blir apatisk når en mor ikke responderer på barnets kontakt.

Huff, jeg husker jeg gråt da jeg så denne første gang, rett etter at gutten min var født. Det er fælt å se hvor påvirket de blir, og fælt å tenke på at noen unger møter dette på en daglig basis.

TS, helsesøster eller barnevernet er stedet for dette. Dette barnet har det sannsynligvis ikke godt, og mammaen trenger veiledning.