Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg synes kanskje du overdriver.....slutt å bry dere med andre! Ungen overlever!

Anonymous poster hash: 456f3...a3c

du er veldig naiv og har virkelig ikke peiling på hva du snakker om!

hvis du har et hjerte og en sjel så bryr du deg med andre når du ser at et lite uskyldig barn ikke har det bra!!!

ungen overlever sikkert med kan få stor skade psykisk av å bli oversett når den gråter over lengre tid slik som dette!

Anonymous poster hash: 226cd...7de

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Slenger meg på de andre her! Ta kontakt med bv og spør hva de mener du bør gjøre. Regner med de vil at du skal sende inn en bekymringsmelding.

Om ikke, er det bedre å ta det opp med helsesøster enn å ikke gjøre noe. Men når du tenker på denne stakkars gråtende babyen regner jeg med du finner styrken du trenger for å gjøre det.

Herregud, jeg får så utrooooolig vondt av å lese dette!!! :( Stakkar lille babyen ;(

Skrevet

Jeg synes kanskje du overdriver.....slutt å bry dere med andre! Ungen overlever!

Anonymous poster hash: 456f3...a3c

Klart den overlever!! Får bare psykiske vansker og tilknytningsvansker, og har det rett og slett jævlig på veien! Men ikkeno å bry seg om en baby som har det fælt, så lenge han overlever!!

  • Liker 5
Skrevet

Barnet har resignert. Det har lært at ingen bryr seg når jeg roper desperat på hjelp, jeg er ikke verdifull.

Jeg hadde bedt om et møte med helsesøster, og fortalt hele historien, og så overlatt ansvaret for å følge opp til henne. Ikke bare overse dette stakkars barnet, mor trenger opplæring!!

  • Liker 4
Skrevet

Jeg ville tatt opp saken med både helsesøster og barnevernet. Dersom du forteller dette til din helsesøster, kan hun informere helsesøsteren til "Kari". Kanskje har "Karis" helsesøster også reagert på noe i forholdet mellom mor og barn? Men jeg ville altså i tillegg ringt og snakket med barnevernet. Jeg kjenner til ei som var rusmisbruker før hun ble uplanlagt gravid. Etter fødselen hadde hun jevnlig kontakt med barnevernet og fikk veiledning i relasjonen sin til barnet. Jeg vet at hun i starten ikke responderte på babyens gråt og at det kunne gå timesvis mellom hver gang hun ammet, selv om barnet var tydelig sultent. Nå nærmer barnet seg ett år, og mor og barn har god kontakt og fin relasjon. Veiledningen til barnevernet hjalp henne til å skjønne babyens behov.

I utgangspunktet mener jeg også at mødre selv kjenner egne barn best, og jeg misliker andres innblanding. Men man lar virkelig ikke et 5 uker gammelt barn hylskrike av sult fordi man ikke gidder å amme før avreise. Eller lar babyen være alene og skrike i bilen?! At hun lar barnet gråte i fleire minutter før hun gidder å ta det opp, gjør også at varselbjellene ringer hos meg. Her er det noe som ikke stemmer. Som flere andre påpeker vil barnet resignere og tro at det ikke er verdifullt. "Ingen hører meg, ingen bryr seg om meg" er det babyen vil oppfatte. Huff, får helt vondt. Du gjør helt rett i å reagere på dette TS!



Anonymous poster hash: e4fe7...f00
  • Liker 3
Gjest åffårno
Skrevet (endret)

Jeg synes kanskje du overdriver.....slutt å bry dere med andre! Ungen overlever!

Anonymous poster hash: 456f3...a3c

For en sørgelig holdning.

Det kan være TS har misforstått, men tenk om hun ikke har gjort det?

Da opplever babyen omsorgssvikt og har allerede blitt skadet som følge av det, noe som vil følge barnet livet ut.

Man skal alltid bry seg med andres barn dersom man har grunn til å tro at noe kan være til skade for dem.

TS; jeg ville rettet en bekymringsmelding til barnevern, og tatt kontakt med helsestasjonen hennes og fortalt om det samme.

Om du/dere tar det opp med henne vil hun nok slutte å dukke opp, og hun trenger nok det sosiale og se at andre faktisk gjør dette annerledes enn henne.

Om det du forteller er en nøytral fremstilling er derfor ufattelig trist siden babyen jo allerede viser tegn på resignasjon :(

Får helt vondt av den lille. Moren trenger åpenbart hjelp med å opprette kontakt og nærhet med sitt eget barn.

Problemet er jo ikke at barnet gråter, eller at hun venter 1 0 minutt med å amme pga praktiske omstendigheter- men at hun i flere sammenhenger virker å la være med å trøste barnet.

Jeg ville ringt idag, i tilfelle din observasjon faktisk er riktig- er den det kan det fort være verre enn hva moren viser utad.

Er din observasjon feil så har du uansett gjort det rette utfra informasjonen du har og hva du ser.

Endret av åffårno
Skrevet

For meg høres dette ut som en depresjon hos mor. Er ikke sikkert hun har et hjerte av stein, men hun trenger absolutt hjelp!

Anonymous poster hash: 5e89b...2f1

  • Liker 8
Skrevet

Synes ikke dette er grunn til å ringe BV enda! Ta kontakt med HS, denne mammaen kan helt klart være deprimert. Synes mor og barn skal få en sjanse uten at BV blir koblet inn umiddelbart.

  • Liker 3
Skrevet

Synes ikke dette er grunn til å ringe BV enda! Ta kontakt med HS, denne mammaen kan helt klart være deprimert. Synes mor og barn skal få en sjanse uten at BV blir koblet inn umiddelbart.

Det er jo ikke sånn at BV kommer og tar babyen uten videre.

Jeg hadde ringt BV den dag i dag, samt hs.

Anonymous poster hash: 78c0c...2af

  • Liker 2
Skrevet

Synes ikke dette er grunn til å ringe BV enda! Ta kontakt med HS, denne mammaen kan helt klart være deprimert. Synes mor og barn skal få en sjanse uten at BV blir koblet inn umiddelbart.

Det er jo ikke sånn at BV kommer og tar babyen uten videre.

Jeg hadde ringt BV den dag i dag, samt hs.

Anonymous poster hash: 78c0c...2af

Gjest åffårno
Skrevet (endret)

Synes ikke dette er grunn til å ringe BV enda! Ta kontakt med HS, denne mammaen kan helt klart være deprimert. Synes mor og barn skal få en sjanse uten at BV blir koblet inn umiddelbart.

Om det er tilfelle så tar BV den avgjørelsen.

Det fornuftige her om mor kun trenger veiledning og hjelp - og faktisk er deprimert, er at BUP koples inn og veileder dem i hjemmesituasjoner.

Dog utviser mor endel holdning som vitner om manglende kunnskap og empati,så jeg vet ikke om depresjon alene er årsaken.

Endret av åffårno
  • Liker 1
Skrevet

Dette bør tas tak i. Det kan kanskje høres bagatellmessig ut sammenlignes med vold og rus, men dette er omsorgssvikt hvis det er på sånn som det TS beskriver. Jeg vet om barn som har havnet i fosterhjem pga foreldre som ikke evner å se barnas følelsesmessige behov (men som ellers er ressurssterke og tilsynelatende oppegående) - ikke at jeg håper det skjer her hvis det kan unngås men da må noen reagere nå med en gang!

Anonymous poster hash: bd7e6...93a

  • Liker 1
Skrevet

:-( trist å lese. Tårene trillet her ja. Ville snakket med BV og helsesøster.

Skrevet

Ja, ta kontakt med barnevernet, slik at de kan ta ungen bort fra familien, og sette den i mange forskjellige i løpet av oppveksten. ELLER hva med å ta det direkte opp med vedkommende? To sider av samme sak, og siden du virker veldig hjertesår, så kan det godt du har tolket og tenkt feil.



Anonymous poster hash: 7b8db...a48
  • Liker 3
Skrevet

Om det er tilfelle så tar BV den avgjørelsen.

Det fornuftige her om mor kun trenger veiledning og hjelp - og faktisk er deprimert, er at BUP koples inn og veileder dem i hjemmesituasjoner.

Dog utviser mor endel holdning som vitner om manglende kunnskap og empati,så jeg vet ikke om depresjon alene er årsaken.

Lite eller ingen interesse for amming og stell av barnet er helt i trå med en fødselsdepresjon. Jeg vil si at dette kun dreier seg om en depresjon og ikke mangel på empati.

Anonymous poster hash: 5e89b...2f1

Gjest RompeRusk
Skrevet

Ja, ta kontakt med barnevernet, slik at de kan ta ungen bort fra familien, og sette den i mange forskjellige i løpet av oppveksten. ELLER hva med å ta det direkte opp med vedkommende? To sider av samme sak, og siden du virker veldig hjertesår, så kan det godt du har tolket og tenkt feil.

Anonymous poster hash: 7b8db...a48

Om barnevernet tar ungen bort, er det fordi alt annet er prøvd ut, og moren er et håpløst tilfelle. Kontaktes bv før det går gått så langt, kan moren få hjelp og veiledning

  • Liker 5
Skrevet

Stakkars barn. Depresjon eller ei, følgene for babyen er de samme, nemlig at den ikke får trøst når den gråter.

Håper moren er interessert i å ta imot hjelp. I verste fall, om hun ikke er interessert i å ta imot hjelp, da håper jeg at babyen blir tatt fra henne.



Anonymous poster hash: 1625d...c9f
  • Liker 1
Skrevet

Ja, ta kontakt med barnevernet, slik at de kan ta ungen bort fra familien, og sette den i mange forskjellige i løpet av oppveksten. ELLER hva med å ta det direkte opp med vedkommende? To sider av samme sak, og siden du virker veldig hjertesår, så kan det godt du har tolket og tenkt feil. Anonymous poster hash: 7b8db...a48

Barnevernet tar ikke barn ut av hjemmet uten å undersøke først, og hvis de gjør det er det fordi de mener at selv med belastningen det er å bli brutt opp fra familien så er det bedre for barnet på lang sikt. Og omsorgsovertakelse er absolutt siste utvei, så hvis det er noe barnevernet kan hjelpe til med i hjemmet så kommer mor til å få alle muligheter til å vise at hun er en god omsorgsperson. Men hvis det skulle vise seg at hun ikke er skikket til å ta vare på barnet så håper jeg for barnets skyld at det få sjansen til å bo sammen med noen som klarer å være følsesmessig tilstede.

Jeg ser ikke helt hva det skal tjene til å ta opp dette med mor, hva er forventet utfall av det? Uansett hva mor sier så finnes det ingen garanti for å barnet faktisk får den omsorgen det trenger 24 timer i døgnet, og ikke bare en gang i blant på barseltreff.

Anonymous poster hash: bd7e6...93a

  • Liker 2
Gjest åffårno
Skrevet

Lite eller ingen interesse for amming og stell av barnet er helt i trå med en fødselsdepresjon. Jeg vil si at dette kun dreier seg om en depresjon og ikke mangel på empati.

Anonymous poster hash: 5e89b...2f1

Manglende evne til å tolke tegn, og resignasjon - ja.

Men hun hadde vel og noen "teorier" og konrekte meninger rundt det som var prinsipielle?

Det er grunnen til at jeg stusser.

Jeg har sett tilsvarende(bare ikke i like alvorlig grad) hos fødselsdeprimerte, men de har sjeldent et prinsipp de bygger det opp rundt. Da er det jo faktisk noe du reflekterer over og tar et valg på bakgrunn av.

Jeg mener det er forskjell på tilfeldige handlinger(som gjerne skjer om det er depresjon) og planlagte handlinger(som skjer når man står for noe og handler deretter).

Hun kan godt slite med depresjon, men for det første er slettes ikke alle fødselsdeprimerte såpass "ute å kjøre" ifht sitt eget barn(mange sliter nok ja, men det er gått ganske langt når man bare går fra barnet i bilen/ikke gidder amme ved tydelige tegn til sult/ikke koser noe som helst) og for det andre så fører ikke depresjon til prinsipielle holdninger.

Uansett så trenger denne moren åpenbart en eller annen form for hjelp - og hun får jo ikke det ved at ingen tar kontakt.

Her er det barnets behov som må stå i fokus - om TS har rett og barnet har resignert så snakker vi alvorlig omsorgssvikt.

Om TS mistolket og barnet har det fint så er det jo null problem.

  • Liker 1
Skrevet

Manglende evne til å tolke tegn, og resignasjon - ja.

Men hun hadde vel og noen "teorier" og konrekte meninger rundt det som var prinsipielle?

Det er grunnen til at jeg stusser.

Jeg har sett tilsvarende(bare ikke i like alvorlig grad) hos fødselsdeprimerte, men de har sjeldent et prinsipp de bygger det opp rundt. Da er det jo faktisk noe du reflekterer over og tar et valg på bakgrunn av.

Jeg mener det er forskjell på tilfeldige handlinger(som gjerne skjer om det er depresjon) og planlagte handlinger(som skjer når man står for noe og handler deretter).

Hun kan godt slite med depresjon, men for det første er slettes ikke alle fødselsdeprimerte såpass "ute å kjøre" ifht sitt eget barn(mange sliter nok ja, men det er gått ganske langt når man bare går fra barnet i bilen/ikke gidder amme ved tydelige tegn til sult/ikke koser noe som helst) og for det andre så fører ikke depresjon til prinsipielle holdninger.

Uansett så trenger denne moren åpenbart en eller annen form for hjelp - og hun får jo ikke det ved at ingen tar kontakt.

Her er det barnets behov som må stå i fokus - om TS har rett og barnet har resignert så snakker vi alvorlig omsorgssvikt.

Om TS mistolket og barnet har det fint så er det jo null problem.

Hva slags prinsipper er det du snakker om? Hvis man ikke har hatt depresjon vet man ikke hvor lammende det kan være. Man vet hva som er riktig og galt, men man er ute stand til å gjøre noe med det. Hun trenger absolutt hjelp og barnet skal ikke lide av dette, men å gi henne skyld i dette vil bare gjøre ting verre etter min mening. Depresjon kommer i alle "fasonger og farger" og bare fordi man har sett noen tilfeller har man ikke sett alt. Jeg syns det holder i massevis å ta dette opp med helsesøster også kan de ta en faglig vurdering videre om hva som er best.

Anonymous poster hash: 5e89b...2f1

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...