AnonymBruker Skrevet 17. februar 2014 #61 Skrevet 17. februar 2014 Herlig å lese at ikke alle lever i en boble av sus og dus med småbarna! Jeg er en av dem som gleder meg til barna er lagt klokka sju. Og synes det er deilig å gå på jobb. Av og til tror jeg at det å lage en rosablogg eller en idyllisk mammablogg kanskje kunne hjulpet! Det er noe med å fotografere (med kamera og i minnet) de små hverdagsøyeblikkene, som nå bare forsvinner i mas, tjas, bleieskift, klesvask, småkrangling mellom barna, planlegging, stress. Ser for meg at hvis man lager en rosablogg, får man øynene opp mer for de små, koselige detaljer som man kan legge ut på bloggen sin. Be barna plukke en blomst så man kan fotografere den i et glass vann på frokostbordet. Ta bilde av noe fint som er bakt, og huske det, i stedet for å huske sjokolademuffinssmuler utover hele sofaen, skrik og hyl når de bare får EN muffins og ikke to, ettåringen som vræler foran stekeovnen fordi han ikke skjønner hvorfor kakene må være inni der, og ikke i munnen hans med EN gang... Det jeg husker fra spaserturen sist, er styret med å få kledt på begge barna, den ene som VIL ha på seg storesøsters sko, storesøster som nekter å ta med votter, det ene barnet som VIL sykle på trehjulssykkelen, men ikke orker mer da vi er kommet halvveis, og far må bære både barn og sykkel. Jeg som stresser over å ikke ha husket bleie, og håper, håper at ikke minsten bæsjer på turen. Hadde jeg vært en rosablogger, kunne jeg tatt et fint bilde av det ene minuttet begge barna smilte mot sola med røde kinn, og faktisk husket dette øyeblikket bedre enn alt stresset rundt. Tror mange er flinke til å blokkere ut stresset, og heller fokusere på de fine øyeblikkene. Jeg skulle ønske jeg var slik! Jobber med saken..... Anonymous poster hash: 400a2...371 Så enig! Prøver også å fokusere på det positive, men ender gjerne med at jeg dropper å bake muffins fordi det er så mye styr. Storebror liker å røre, men da skriker selvfølgelig babyen. Så skriker storebror fordi jeg må ta meg av den lille. Så roer babyen seg, og storebror har bæsja. Osv osv. Kanskje jeg skal lage en rosablogg og dokumentere de små øyeblikkene? Frykter den blir mer beige enn rosa… Nå skjønte jeg hva folk mener med å ta vare på de små øyeblikkene! 90% kaos og 10% kos, ta et bilde av det. Anonymous poster hash: 4b994...9ad
Ciara Skrevet 17. februar 2014 #62 Skrevet 17. februar 2014 Jeg luftet min eldste sønn (da knappe tre år) i fjor sommer sammen med bestevennen og hans far. Det var krangling, lekeslåssing, trassanfall og styr. Helt til et gyllent øyeblikk der de to små satt på gressplenen med løvetannkranser på hodet og smilte. Pappaen til den andre gutten tok bilde av guttene. Ti sekunder etterpå var det kaos igjen. Jeg: "Er du klar over at om femten år kommer vi til å se på det bildet og huske denne dagen som idyllisk?" Han: "Ja, sikkert, men det kommer virkelig til å ta femten år." 8
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2014 #63 Skrevet 17. februar 2014 Blir oppriktig lei meg jeg når mødre klager på barna sine slik som i denne tråden. At de er for bråkete og slitsomme. Er dere pensjonister blitt? Må sove 3 timer middag etter jobb? Barna er fremtiden og de fortjener foreldre som elsker å være med dem mest mulig, ikke heise flagget klokka 19 når de puttes i seng. Hva når de er over 10 år? Man kan ikke forvente at en 10 åring legger seg 18.30! Og i tenårene er de lenge oppe, og sover gjerne frempå. Man har et ansvar til de flytter ut, og denne tiden går så fort. Så kommer barnebarna, og da er man gjerne barnevakt i helgene Er det ikke herlig? Man kjenner man lever. Anonymous poster hash: 18a8c...bfc
Niennas Skrevet 17. februar 2014 #64 Skrevet 17. februar 2014 Blir oppriktig lei meg jeg når mødre klager på barna sine slik som i denne tråden. At de er for bråkete og slitsomme. Er dere pensjonister blitt? Må sove 3 timer middag etter jobb? Barna er fremtiden og de fortjener foreldre som elsker å være med dem mest mulig, ikke heise flagget klokka 19 når de puttes i seng. Hva når de er over 10 år? Man kan ikke forvente at en 10 åring legger seg 18.30! Og i tenårene er de lenge oppe, og sover gjerne frempå. Man har et ansvar til de flytter ut, og denne tiden går så fort. Så kommer barnebarna, og da er man gjerne barnevakt i helgene Er det ikke herlig? Man kjenner man lever. Anonymous poster hash: 18a8c...bfc Du er den eneste i denne tråden som prøver å gi et bilde av at du er perfekt. På måten du formulerer deg på så virker det som at dine barn er store. Om ikke voksne, så iallefall ungdom. Si meg, jobbet du og mannen din begge 100%? For det forventes jo i dag. Ikke nok med at jeg burde jobbe 100%, så burde jeg være masse med ungene mine, følge dem på alle aktiviteter, være med på dugnad både på skole og barnehage. Huset skal være plettfritt. Det er viktig å passe på vennene dine, du skal jo ikke slutte å være venninne bare fordi du har blitt mor. Og pleie forholdet er også viktig. Man skal ikke slutte å være kjærester, og med mindre man faktisk har sex 2-3-4 ganger i uka så er det like før alt rakner (Og da må du jo gjøre enda mer husarbeid, og være enda mer med ungene) Jeg føler iallefall at det er godt å være litt ærlig om hvordan ting er, når du føler et press av hvordan en mor i 2014 skal være. Du skal gi 100% på jobb, 100% i hjemmet, 100% som venninne, 100% som kone og 110% som mamma. (Og legg merke til at jeg enda ikke har nevnt noe som helst om egenpleie og egeninteresser). Jeg sier ikke at det er så fælt å være med ungene mine. Jeg elsker de høyt, og jeg koser meg ofte gløgg med de. Men jeg har ikke et sekund dårlig samvittighet når jeg slenger beina på bordet 19.15 på kvelden, ser utover lekene som ikke burde ligge på gulvet, og kjenne at det er godt å bare være Niennas, uten å være mamma. 4
charactouy Skrevet 17. februar 2014 #65 Skrevet 17. februar 2014 Signerer Niennas. Og legger for egen regning til at det er fullt mulig å bli sliten av å gjøre ting man liker også! Etter en lang og hektisk dag med givende aktiviteter både på jobb og hjemme, er det godt å synke ned i nærmeste polstrede møbel og bare hvile
Gjest Keikolina Skrevet 17. februar 2014 #66 Skrevet 17. februar 2014 For små til å krangle, mine har vel krangla siden minste var en 8-9 mnd. Hun er 3 år nå, eldste er 4. Går ikke en eneste dag uten krangling.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2014 #67 Skrevet 17. februar 2014 For små til å krangle, mine har vel krangla siden minste var en 8-9 mnd. Hun er 3 år nå, eldste er 4. Går ikke en eneste dag uten krangling. Ai, da er det kanskje like før de starter her også! Enn så lenge er de bare glade i hverandre, la oss håpe det fortsetter. Anonymous poster hash: 4b994...9ad
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2014 #68 Skrevet 17. februar 2014 Barn kan tappe en for krefter, og hadde du vært en dårlig mor TS, så tror jeg ikke du ville skrevet dette innlegget. For du blir sliten ved jobb og ansvaret-noe jeg syns tyder på at du reflekterer og tar vare på barna dine :-) Var så heldig at pappaen til mine to hadde de hver tredje uke. Skal love deg jeg så fram til det ja. Og sov stort sett første dagen da det var lørdager. Var ofte helt fille da de ble hentet. Men fikk jo tatt meg godt inn i løpet av en uke! Som flere her nevner, så krever alderen dine er i nå veldig mye. Når kommunikasjon og selvstendighet deres blir sterkere, løsner det litt :-)Anonymous poster hash: ca7b5...9fe
Niennas Skrevet 17. februar 2014 #69 Skrevet 17. februar 2014 Signerer Niennas. Og legger for egen regning til at det er fullt mulig å bli sliten av å gjøre ting man liker også! Etter en lang og hektisk dag med givende aktiviteter både på jobb og hjemme, er det godt å synke ned i nærmeste polstrede møbel og bare hvile Godt poeng!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå