Sliten av barna - dårlig mor?

[Gjest New_Girl]

Alle jeg kjenner med barn(både aleneforsørgere og par) har det på samme måte, og de har alle sett usedvanlig mer blide, tilfredse og uthvilt ut etter den mest "avhengige" tiden er over

Har og observert endringen fra omtrent den dypeste fortvilelse og depresjon ifht eneforsørgere som har utfordrende barn og livssituasjoner, til de ble "seg selv" igjen- og endringen er ganske drastisk og positiv.

Virker som om veldig mye skjer v skolestart, både for dem og barna og utover etterhvert som barna blir mer selvstendige.

Herlig! Bare 5 år igjen! gleder meg allerede

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet selv.

Jeg teller timene til legging hver eneste dag, og helgene fortoner seg som ett eneste langt mareritt, med skriking, krangling, slossing, ustanselig prating og mas.

Mine er 1 og 3 og jeg er fullstendig utkjørt både fysisk og mentalt.

De få gangene de er hos mine foreldre er bare helt fantastisk! Det å få slappet av en skjelden gang er gull verdt.

Desverre er ungene mine så slitsomme, at besteforeldrene helst ikke vil ha dem på besøk uten oss....

Om det blir bedre?? aner ikke, men håper det!

Anonymous poster hash: a5807...bb1

Så trist å lese! På barnas vegne.. Jeg synes du skal vurdere å tilkalle f.eks. barnevernet og høre om du (og de) kan få tilbud om avlastningshjem noen dager i måneden. Barna plukker godt opp på at mor ikke trives i deres nærvær. Ta det på alvor - både for deg og de.

Anonymous poster hash: dd238...46a

[Gjest Brienne of Tarth]

Synes det høres ganske normalt ut, jeg. Man har da behov for å være litt alene, voksen og ikke konstant på vakt, som du sier. Selv om det er hyggelig med barn, er det jo tross alt ganske slitsomt (synes nå jeg). Timene etter kl 19 er hellige!

Satser på at det blir lettere når ungen blir større og mer selvstendig.

[Gjest åffårno]

Herlig! Bare 5 år igjen! gleder meg allerede

Hahahaha........årh.

Dette gjelder kun om man passer på å IKKE involvere seg masse i korps/fotballaktiviteter.

Nye spedbarn ødelegger og kabalen

[AnonymBruker]

Ulike folk trives med ulike aldre på barn. Jeg har to barn på 4 og 7, og det er ca 10.000 ganger bedre enn da de var 1 og 4 år. Alt over 4 år har vært gull verdt, og jeg teller ikke lenger timer til leggetid. Før visste jeg til enhver tid hvor mye tid som var igjen. De la seg også kl 19. Stratt opp senes 6.30, selv om de ble lagt senere.

Anonymous poster hash: b65c9...eae

[AnonymBruker]

Ts her.

Godt å høre at de fleste synes det blir bedre og bedre! Jeg merker det allerede med eldstemann, som nå er 2år, at jeg synes han er mye enklere enn babyen på 6mnd.

Å legge dem senere fungerer ikke. Tro meg, vi har prøvd. De våkner uansett kl.6 og halv 7. Om de legger seg senere blir de bare mer grinete dagen derpå, det blir ikke mer søvn. Og alenetiden på kvelden blir jo mindre også.

Må understreke at vi har blide unger 90% av tida. Ingen kolikk, ingen sjalusi, og de er for små til å krangle foreløpig. De er helt herlige, bare at jeg synes det krever mye å alltid følge opp. Alltid noen som trenger meg liksom. Og om ikke ungene trenger noe er det alltid en middag som skal forberedes, en klesvask som skal henges opp, eller en barnehagesekk som skal pakkes.

Er glad for at de kom tett, og at de blir litt eldre for hver dag som går.

Anonymous poster hash: 4b994...9ad

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg er usikker på om vi ønsker å få et barn til. Har en på snart to og kjenner meg godt igjen i det TS skriver.

Alt er jo ikke sorgen, men noen dager lengter jeg virkelig til leggetid. Og får utrolig dårlig samvittighet for at jeg tenker sånn. Ungen er jo stort sett en fryd å være med, og det er så lite tid igjen sammen i hverdagen at jeg burde være flinkere til å kose meg med ungen.

Det går jo rundt på et vis nå, men om vi hadde hatt en til? Skeptisk.

Anonymous poster hash: 75e7c...579

[Nada]

Ts her. Godt å høre at de fleste synes det blir bedre og bedre! Jeg merker det allerede med eldstemann, som nå er 2år, at jeg synes han er mye enklere enn babyen på 6mnd. Å legge dem senere fungerer ikke. Tro meg, vi har prøvd. De våkner uansett kl.6 og halv 7. Om de legger seg senere blir de bare mer grinete dagen derpå, det blir ikke mer søvn. Og alenetiden på kvelden blir jo mindre også. Må understreke at vi har blide unger 90% av tida. Ingen kolikk, ingen sjalusi, og de er for små til å krangle foreløpig. De er helt herlige, bare at jeg synes det krever mye å alltid følge opp. Alltid noen som trenger meg liksom. Og om ikke ungene trenger noe er det alltid en middag som skal forberedes, en klesvask som skal henges opp, eller en barnehagesekk som skal pakkes.Er glad for at de kom tett, og at de blir litt eldre for hver dag som går. Anonymous poster hash: 4b994...9ad

Det er 18 mnd mellom mine barn, så jeg har også hatt en toåring og en på 6 mnd. Og det blir bedre! Akkurat nå er du i den mest travle fasen syns jeg ihvertfall. Det blir bedre når toåringen blir litt mer selvstendig.

[Gjest Whitestripes]

Dårlige mødre reflekterer ikke over om de er dårlige mødre Du høres ut som en god, helt normal mamma, TS. Ja, det er slitsomt med småbarn, men trøsten er at det blir bedre.

Endret 16. februar 2014 av Whitestripes

[Mafalda]

Det er vel ikke uten grunn at man ofte sier at barna er aller vakrest når de sover

Å være trøtt og sliten innimellom er nok helt normalt, særlig når de eldste barna er små. Da er det ikke mye fred og ro å få i helger og ferier, og det er klart at det er deilig når de faller til ro og mor og far kan sette seg ned og puste ut etter en lang dag.

Og det går i perioder. Generelt er det nok slitsomst når barna er for små til å forstå noe særlig og må passes på konstant.

Men, at det objektivt sett er slitsomt med småbarn er en ting, men det blir også litt hva man gjør det til. Sikter ikke til deg nå, TS, men jeg hadde en bekjent som klagde over absolutt alt og orket iiiingenting. Orket ikke bade guttungen, det var slitsomt. Orket ikke gå tur, det var slitsomt. Hadde vært gøy å gå på stranda, men nei... slitsomt. Og da tenker jeg at det kanskje blir i overkant mye fokus på hvor slitsomt og fælt det er (det var en helt normal gutt med helt normalt aktivitetsnivå), og at det da lett kan bli en negativ spiral. Det er ofte ikke mindre slitsomt å bare være hjemme og gjøre ingenting med småbarn, tvert imot. Men dette var bare et sidespor, altså, og ikke i sammenheng med HI. For at mange med småbarn puster lettet ut når ungene er i seng, det er jeg ganske sikker på!

[AnonymBruker]

Så trist å lese! På barnas vegne.. Jeg synes du skal vurdere å tilkalle f.eks. barnevernet og høre om du (og de) kan få tilbud om avlastningshjem noen dager i måneden. Barna plukker godt opp på at mor ikke trives i deres nærvær. Ta det på alvor - både for deg og de.

Anonymous poster hash: dd238...46a

Men kjære! Da tror jeg annenhver småbarnsmor burde kontakte barnevernet. Dette er da helt vanlige følelser å ha i en periode...

Anonymous poster hash: 12125...362

[AnonymBruker]

Noe å tenke på FØR man setter barn til verden, de er ikke dukker som kan pakkes vekk når en ønsker det. Det er en heltidsjobb i seg selv frem til de er 18 år, minst. Så er man ikke klar for dette alvoret så MÅ en ikke få dem. Og all verdens avlastninger dere har, i barnehage 7-17, sfo etter skolen og gjerne besteforeldre som passer dem i helger. Likevel så blir det aldri nok barnefri og avlastning??? Hvor mye barnefri må dere ha for at det skal være nok???

Jeg er sjokkert over dagens foreldre som er så late og udugelige blitt. All aktivitet med barn sliter dere ut. Tror dere må se over kostholdet og treningsnivået. SLUTT med pepsi max, mc.donalds og drittmat, begynn å tren, spis sunt og få i dere vitaminer så kommer energien seg og man blir ikke sliten av vanlig lek med barn.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

[Gjest New_Girl]

Noe å tenke på FØR man setter barn til verden, de er ikke dukker som kan pakkes vekk når en ønsker det. Det er en heltidsjobb i seg selv frem til de er 18 år, minst. Så er man ikke klar for dette alvoret så MÅ en ikke få dem. Og all verdens avlastninger dere har, i barnehage 7-17, sfo etter skolen og gjerne besteforeldre som passer dem i helger. Likevel så blir det aldri nok barnefri og avlastning??? Hvor mye barnefri må dere ha for at det skal være nok???

Jeg er sjokkert over dagens foreldre som er så late og udugelige blitt. All aktivitet med barn sliter dere ut. Tror dere må se over kostholdet og treningsnivået. SLUTT med pepsi max, mc.donalds og drittmat, begynn å tren, spis sunt og få i dere vitaminer så kommer energien seg og man blir ikke sliten av vanlig lek med barn.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

Så heldig du er som aldri blir sliten. Og som var forberedt på alle aspekter ved det å ha barn før du ble gravid. Må være fint å aldri møte på noe du ikke var klar for fra før.

[AnonymBruker]

Så heldig du er som aldri blir sliten. Og som var forberedt på alle aspekter ved det å ha barn før du ble gravid. Må være fint å aldri møte på noe du ikke var klar for fra før.

Ja stemmer det. Jobber også deltid for å ha tid til dem, de har aldri gått fullt i barnehage og minst mulig sfo. De får hjemmelaget middag rett etter skolen, og de har ofte med barn hjem, gjerne på overnatting og. Så ofte har vi 2-3 mer barn enn våre her også. Det er en herlig tid og denne tiden går så fort. Om noen år så vil jo dette være over og man får plenty av tid til seg selv igjen. Bare se på de over 50-60 som har mye tid og noen føler seg ensomme og. Livet er så kort, og å klage på bråkete barn synes jeg ingenting om. Barn er en velsignelse og vær med dem, spill med dem, gå tur med dem, lag middag med dem, ta dem med på husvask og rydding osv. Da blir man ikke sliten

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

[AnonymBruker]

Barn er utrolig ulike. Mine barn er feks utrolig masete og aktive, sammenliknet med en del andres barn. Klart det har noe å si for hvor sliten man blir av dem. Skolebarn synes jeg ikke man nødvendigvis kan sammenlikne med mindre barn. Da vår første var 2 år betvilte vi om vi hadde lyst på flere barn. Fikk en til likevel. Når den ene var 2 og den andre 5, og vi var på ferie var det ganske slitsomt. Nå er de eldre og det funker mye mye bedre. Men likvel krever de langt mer enn barna til venninnen min.

Anonymous poster hash: b65c9...eae

[AnonymBruker]

Gå ut da, vær ute hele dagen. Slit barna ut med utelek. DA er de slitne til kvelden hvertfall. Men moren må gidde gå ut også, ikke sitte pal i sofaen og skrike til barna at de skal være stille.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

[AnonymBruker]

Nei, det blir ikke bedre. Når småbarnsperioden er over kommer nye utfordringer med trassige tenåringer, overgangsalder og gamle foreldre. I tillegg forventes det mer av deg å jobb, siden man ikke lengre kan bruke unnskyldningen om at man er fersk i faget eller småbarnsforelder.

Anonymous poster hash: 0dc15...f59

[Mohair]

Hold ut, det blir bedre! Mye bedre! Og da vil du savne småbarnslivet

Dette skjønte jeg ikke.. Hvis det blir bedre jo eldre ungene blir, hvorfor vil man savne småbarnslivet, da?

[AnonymBruker]

Noe å tenke på FØR man setter barn til verden, de er ikke dukker som kan pakkes vekk når en ønsker det. Det er en heltidsjobb i seg selv frem til de er 18 år, minst. Så er man ikke klar for dette alvoret så MÅ en ikke få dem. Og all verdens avlastninger dere har, i barnehage 7-17, sfo etter skolen og gjerne besteforeldre som passer dem i helger. Likevel så blir det aldri nok barnefri og avlastning??? Hvor mye barnefri må dere ha for at det skal være nok???

Jeg er sjokkert over dagens foreldre som er så late og udugelige blitt. All aktivitet med barn sliter dere ut. Tror dere må se over kostholdet og treningsnivået. SLUTT med pepsi max, mc.donalds og drittmat, begynn å tren, spis sunt og få i dere vitaminer så kommer energien seg og man blir ikke sliten av vanlig lek med barn.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

Ja stemmer det. Jobber også deltid for å ha tid til dem, de har aldri gått fullt i barnehage og minst mulig sfo. De får hjemmelaget middag rett etter skolen, og de har ofte med barn hjem, gjerne på overnatting og. Så ofte har vi 2-3 mer barn enn våre her også. Det er en herlig tid og denne tiden går så fort. Om noen år så vil jo dette være over og man får plenty av tid til seg selv igjen. Bare se på de over 50-60 som har mye tid og noen føler seg ensomme og. Livet er så kort, og å klage på bråkete barn synes jeg ingenting om. Barn er en velsignelse og vær med dem, spill med dem, gå tur med dem, lag middag med dem, ta dem med på husvask og rydding osv. Da blir man ikke sliten

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

Gå ut da, vær ute hele dagen. Slit barna ut med utelek. DA er de slitne til kvelden hvertfall. Men moren må gidde gå ut også, ikke sitte pal i sofaen og skrike til barna at de skal være stille.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

TS her.

Du aner ingenting om hva vi gjør og ikke, så jeg kan fortelle litt.

Vi er alene om barna 99% av tiden, så "barnefri" er ikke et ord vi kjenner til egentlig.

Vi har 3 timers kjøretur til nærmeste McDonalds, og det lages hjemmelaget mat. Vi er på tur, leker, bygger og pusler. Har aldri opplevd å sitte i sofaen og kjefte, når jeg tenker meg om har jeg aldri hatt behov for å kjefte på dem. De bråker ikke heller forresten.

Eldstemann er med på husarbeid osv, vanskelig med den yngste på 6mnd. Den eldste er ute og leker hver dag, den yngste har ikke mye glede av en vinterdag ute i snøen.

Og hvordan i all verden kan man være forberedt på hvordan det er å ha unger før man har prøvd…?

Vi har det ikke på noen måte slik du beskriver. Ungene er herlige, og vi koser oss sammen. Jeg blir bare så sliten av at det alltid er noen som trenger meg. Spesielt den minste som ikke er selvgående på noen som helst måte, og også spiser om natta enda.

Anonymous poster hash: 4b994...9ad

[AnonymBruker]

Men den følelsen vil du ha hele livet, de trenger deg alltid. Om de er 1 eller 40

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc