Sliten av barna - dårlig mor?

[AnonymBruker]

I løpet av dagen tar jeg meg ofte i å glede meg til kvelden når ungene har lagt seg. Føler at det er bare de få timene i løpet av døgnet at jeg slapper av. Er oppe kl.6 og ungene legger seg kl.19 om kvelden. Det går i ett hele tida, med mat, klær, bleier, lek osv. Alltid på alerten, alltid tilgjengelig, alltid passe på at alle har det bra.

Føler ofte at fremtiden tårner seg opp foran meg når jeg tenker på alle timene med "alltid på alerten". Noen ganger lurer jeg på om det var riktig av meg å få barn i det hele tatt...

Vet at mye blir bedre etterhvert, eller blir det egentlig det? Krever de ikke bare mer og mer? Akkurat nå gleder jeg meg bare til de blir store nok til å overnatte hos venner ei og anna natt, slik at jeg kan få sove ei hel natt og en lang morgen.

Hadde egentlig ikke så veldig lyst på barn, og mener fortsatt at jeg kunne hatt et helt fint liv uten. Men da jeg fant den rette mannen fikk jeg lyst på barn likevel, og "alle" sa at det kom til å bli helt fantastisk å bli mor, selv om jeg ikke var noen "barneperson" i utgangspunktet.

Elsker ungene mine, og vi har det masse gøy, men likevel...

Er jeg helt håpløs?

Andre som har følt det slik og som nå har det bedre?

Anonymous poster hash: 4b994...9ad

[AnonymBruker]

Det er helt normalt. Hold ut, det blir bedre! Mye bedre! Og da vil du savne småbarnslivet

Anonymous poster hash: 4916b...957

[AnonymBruker]

Jeg adopterte en venninnes forklaring, da hun sa at "da barna var små, varte min morsfølelse i 12 timer, etter dette måtte jeg få være noe annet enn mor".

Det er altså helt vanlig å bli sliten av barna, og det blir bedre.

Anonymous poster hash: 6c62c...b5c

[AnonymBruker]

Jeg adopterte en venninnes forklaring, da hun sa at "da barna var små, varte min morsfølelse i 12 timer, etter dette måtte jeg få være noe annet enn mor".

Det er altså helt vanlig å bli sliten av barna, og det blir bedre.

Anonymous poster hash: 6c62c...b5c

Takk, trengte å lese dette. Har det slik selv, og har dårlig samvittighet ovenfor barnet av å måtte ha timer for meg selv ila døgnet for å hente inn overskuddet til å være mamma. Føles merkelig å skrive dette.

Anonymous poster hash: 973f6...d24

[AnonymBruker]

helt vanlig og normalt..

kan ikke barna overnatte hos besteforeldre eller veninner innimellom da?

Anonymous poster hash: 923c4...cff

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de?

Tror alle foreldre syns det er godt når ungene er i seng.

Anonymous poster hash: 7baba...184

[AnonymBruker]

Merkelig. Legg de seinere, så står de opp senere og. Aldri hatt tidlige barn, heldigvis. Og ikke lek med dem hele tiden, la dem finne på ting selv og. De må ikke underholdes 24/7, men det tror mange foreldre.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

[Medusa13]

Merkelig. Legg de seinere, så står de opp senere og. Aldri hatt tidlige barn, heldigvis. Og ikke lek med dem hele tiden, la dem finne på ting selv og. De må ikke underholdes 24/7, men det tror mange foreldre.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

Enig med deg der. Eneste mulighet til å få ungene til å sove litt lenger er å legge de senere. De får mer ro over seg også, når de slipper å måtte stresses i seng

[lurine]

Noen unger våkner enda tidliger av å bli lagt sent. De er forskjellige, som folk flest.

[Niennas]

Sliten mamma her også!

Av og til har vi disse dagene da alt går på skinner, ting er gøy, og når toåringen legger seg klokka 19.00, så ønsker jeg på en måte å holde henne våken fordi vi har det så ålreit.....

Også har vi ganske mange fler dager av typen "krangling før vi har vært våken i femten minutter, fordi pålegget er feil, vi vil bruke gummistøvler i -10 grader, ÅNEI-MAMMA-IKKE-SITT-DEEEEEEER-For-det-skulle-jo-jeg,-om-tre-minutter-fra-nå" dager. Ungene er sliten, jeg er sliten og ting er generelt litt kjipt. Da teller jeg nesten minuttene til leggetid.

Det ER slitsomt med små barn, som jeg gjetter på at du har siden du nevner bleier. De har en haug med energi som er nesten umulig å bruke opp, i tillegg så begynner de etterhvert å innse at de kan bestemme selv, men har ofte ikke ordene til å si hva de egentlig vil.

[Nada]

Enig med deg der. Eneste mulighet til å få ungene til å sove litt lenger er å legge de senere. De får mer ro over seg også, når de slipper å måtte stresses i seng

Jeg har en av hver sort. Eldste sover lenger om hn er oppe lenger (som oftest), men så sover hun vanligvis fra 19 til 09 - 10 neste morgen. Når hun var baby så sov hun gjerne til 11 - 12. På det lengste har hun sovet 17 timer i strekk uten mat eller oppvåkning.

Yngste våkner senest 07.30 hver dag. Uansett om vi holder han våken etter vanlig sengetid. Han legger seg som oftest kl 19.

Men om vi holder han våken lenger så har vi da en gutt som våkner kl 7.30 og er sur resten av dagen.

Så denne løsningen er absolutt ikke ideell for alle barn.

[Harlekin]

Merkelig. Legg de seinere, så står de opp senere og. Aldri hatt tidlige barn, heldigvis. Og ikke lek med dem hele tiden, la dem finne på ting selv og. De må ikke underholdes 24/7, men det tror mange foreldre.

Anonymous poster hash: 18a8c...bfc

Det der funker ikke, nødvendigvis. Når jeg legger min datter senere, står hun opp tidligere. Dessuten er det rimelig egoistisk å forsøke å endre barnas søvnbehov/-mønster for å selv få sove lenger om morgenen. Med mindre barnet vil stå opp kl. 4-5, da. Etter 6 er det morgen.

Hvis TS, barn er så små som det virker som mtp. at de ikke har vært på overnatting hos andre, er det ganske optimistisk å tro at de skal kunne leke alene noe særlig.

TS, hvor gamle er barna? De høres små ut, 1 år eller noe? Jeg kan love deg at det blir bedre - min jente er 4,5 og nå er det stort sett bare en glede å være sammen med henne. Hun er selvgående og klarer mye selv, sover stort sett hele natten, bruker ikke bleier lenger osv. Det er mye mindre slitsomt fysisk, men psykisk er det minst like slitsomt, det skal sies. Uansett, husk at det er en periode - det kommer ikke alltid til å være sånn. Hold ut!

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet selv.

Jeg teller timene til legging hver eneste dag, og helgene fortoner seg som ett eneste langt mareritt, med skriking, krangling, slossing, ustanselig prating og mas.

Mine er 1 og 3 og jeg er fullstendig utkjørt både fysisk og mentalt.

De få gangene de er hos mine foreldre er bare helt fantastisk! Det å få slappet av en skjelden gang er gull verdt.

Desverre er ungene mine så slitsomme, at besteforeldrene helst ikke vil ha dem på besøk uten oss....

Om det blir bedre?? aner ikke, men håper det!

Anonymous poster hash: a5807...bb1

[Tante-Sofie]

Vet at mye blir bedre etterhvert, eller blir det egentlig det? Krever de ikke bare mer og mer?

Nei, jeg synes det blir mindre og mindre krevende. Har en som fyller 4, og det er så behagelig når han kan snakkes med og forklares ting, f.eks. at jeg er syk eller sliten. Han leker mye for seg selv, er selvhjulpen med mye og kan holde på i lengre stunder med én ting, f.eks. å tegne. Før hendte det ofte at jeg telte timer til han skulle legge seg, og i perioder gruet jeg meg til helgen fordi jeg var så sliten. Jeg har alltid vært alene med ham, og det spiller nok inn, men jeg tror likevel det er helt normale følelser. Nå er det oftest ikke sånn mer og jeg nyter at vi kan være sammen på aktiviteter og ting i helgene, og skulle vi måtte være inne en hel dag pga. sykdom, så går det ganske greit det også.

[Gjest Chloe87]

Jeg er ikke mor selv, men dette høres jo helt normalt ut. Vil tro du blir mindre sliten jo eldre barna blir.

[Gjest New_Girl]

Blir sliten i løpet av dagen jeg også, og jeg har bare en Vi har mange gode stunder i løpet av dagen men mye er bare et stort ork. Er så godt når hun endelig legger seg!

[AnonymBruker]

Vi har ett barn, og det som beskrives her er mye av grunnen til det. Jeg har med hånden på hjertet aldri følt det slik som TR. Sikkert ikke mye populært å skrive, men, men....

Pappa'n tar sin del og besteforeldre vil gjerne ha henne på overnattig. Ja, jeg vet vi er heldige... Jeg har også jobbet 100 % siden hun var 12 måneder og føler meg ikke utslitt eller at noe er ett ork.

Forskinig sier at vi blir mer ulykkelige for hvert barn vi får, og at lykken øker når de flytter ut. Ikke vet jeg om det stemmer, men den hverdagen som kommer frem i disse innleggene synes ikke jeg høres spesielt fristende ut - selv om det helt sikkert er helt normalt.

Anonymous poster hash: 52be0...ca7

[AnonymBruker]

Glad jeg kun skal ha ett barn.. Føler med deg, TS

Anonymous poster hash: 59d22...1e6

[Gjest Riskjeks]

Helt normalt. Dessuten er det sjelden en løsning å legge barna senere. De får best søvn av å legge seg tidlig. Små barn bør legge seg kl 19, slik som TS sine. Og hvis man ønsker litt tid for seg selv om kvelden, er det i alle fall ikke noen løsning å legge dem senere...

[Gjest åffårno]

Alle jeg kjenner med barn(både aleneforsørgere og par) har det på samme måte, og de har alle sett usedvanlig mer blide, tilfredse og uthvilt ut etter den mest "avhengige" tiden er over

Har og observert endringen fra omtrent den dypeste fortvilelse og depresjon ifht eneforsørgere som har utfordrende barn og livssituasjoner, til de ble "seg selv" igjen- og endringen er ganske drastisk og positiv.

Virker som om veldig mye skjer v skolestart, både for dem og barna og utover etterhvert som barna blir mer selvstendige.