Din verste walk of shame?

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurte på om jeg skulle ta en av de mindre grove historiene, MEN det står jo VERSTE walk of shame.. Og til du som lurer på om dette er hun som du ba komme med et bidrag, fordi "du har sikkert noen skikkelig bra..", jepp.. dette er meg... rødmer bare jeg tenker på det, men men... here it goes... 

Jeg var vel i min villeste periode, når jeg var sånn ca. 19-20 år gammel. Det ble noen Ons på denne tiden, skal innrømme det.. men jeg hadde vanligvis "vett nok" til å ta de med meg hjem, da vi hadde legendariske nachspiel og jeg som oftest skulle på jobb dagen derpå, og dermed snek meg ut.. Men ikke denne gangen... Den aktuelle kvelden hadde jeg drukket meg sjarmerende dritings (som så ofte før), og ble sjekket opp av DEN hunken på et navnløst utested i Bergen.. Han ville ha meg med til seg, og jeg var ikke så vanskelig å overtale (dette bare tipper jeg, da jeg var rimelig sveiseblind på dette punktet..). Leiligheten var midt i sentrum, så det var ikke så langt å gå.. Husker ikke så veldig mye 🙈 men vi hadde sex ihvertfall to ganger 🙈 mitt i andre runden hadde jeg et klart øyeblikk, og så at hunken min muligens ikke var så hunkete som først antatt... han bar også preg av å være noe eldre enn meg...okei.. MYE eldre enn meg... tipper sånn nærmere 40... han peiset på og fortalte meg hvor vakker jeg var, og at han håpte dette skulle bli noe virkelig bra (JA, samtidig som han knullet meg!).. jeg frøs til, kjente (hvor i helvete er jeg og hva i helvete skjer)panikken bre seg. Jeg sa jeg måtte på toalettet (fant ut at da hadde jeg litt tid på meg til å tenke).. Han sa at en kompis hadde kubbet der, så jeg måtte ta på meg kjolen min. Det gjorde jeg (heldigvis).. dette var en knelang kjole som var stram over brystene, og vid nedover... undertøy brydde jeg meg ikke med å ta på (les bh og truse), og gikk ut døren.. da jeg kom ut i gangen, var det ganske mange dører, og den navnløse mannens formaninger om første eller andre, til høyre, eller venstre eller hva det nå var, var selvsagt glemt i det øyeblikket han sa det... Kombinert med at jeg hadde fått den berømte panikken, og stod der i gangen, med et sted mellom 5 og 10 dører og lurte på hva jeg skulle gjøre, vurderte jeg bare å åpne dører på måfå, til jeg kom på denne berømte kompusen 🙈 jeg husket jo selvsagt ikke hvilken dør jeg hadde gått ut av heller, så alternativet med å snike seg inn igjen, var ikke en mulighet... jeg motet meg opp, åpnet en dør, og der var trappen ut! Ut i frihet! Jeg tok dette som et tegn fra oven (selvfølgelig), og jeg ofret ikke en tanke på hverken undertøy, lommebok, veske eller mobil! Det er vanskelig å beskrive lettelsen jeg på et eller annet mystisk vis følte, der jeg la på sprang nedover trappene i bare kjolen, uten sko (!) med pulesveis og ikke fullt så vakker sminke som fra kvelden før... 

Så begynte selve walk of shamen, for når jeg var kommet ut på gaten, i lyset, stod flukten ikke som et like godt valg for meg lengre.. men døren hadde jo smellt igjen bak meg, så jeg tok bena fatt.. to damer på mine foreldres alder stod ikke så langt fra leiligheten, og så at døren smelte igjen bak meg, så de kom bekymret mot meg. Jeg var ikke i humør til å avgi forklaring, og var fortsatt såpass full at jeg på ny la på sprang. De ropte bekymret etter meg, men jeg lot som jeg ikke hørte dem. Leiligheten lå heldigvis i nærheten av nygårdshøyden, så jeg slapp å gå gjennom hele sentrum... jeg bodde på laksevåg, og måtte følgelig over puddefjordsbroen. Et sted mellom full og bakfull, litt for tidlig om morningen, barfot med pulesveis og synlig mangel på bh (nevnte jeg at kjolen var stroppeløs?..) prøvde jeg å unngå blikk fra morgenrushet en fredagsmorgen.. som dere alle vet, blåser det gjerne litt i nærheten av sjøen, så mens jeg gikk der,og holdt kjolen min oppe, midt på broen, kom det selvsagt et kraftig vindkast.. som dere sikkert kan gjette, tok det tak i kjolen (den var jo vid fra brystet), og ga meg et marilyn monroe aktig øyeblikk.. eller dvs, I WISH! For jeg så neppe så yndig ut som henne der jeg gikk, kjolen føk opp og avslørte ALT nedentil! I min panikk, slapp jeg selvfølgelig kjolens overdel, og dro ned kjolen, med det resultatet at bilistene (og alle busspassasjerene), fikk se hvordan den ene så ut også! På dette tidspunktet kom det selvfølgelig en kjekk mann syklende mot meg (og gentleman som han var stoppet han for å spørre om det gikk bra!) Jeg fikk halveis kontroll på kjolen (en hånd holdt den oppe, den andre holdt den nede), og mitt skamfulle blikk var vendt dypt ned i bakken.. jeg mumlet noe, og fortsatte min ferd.. mannen stod rådvill igjen, tydelig forvirret på hva det riktige å gjøre var.. jeg bevegde meg så fort jeg kunne, men vil ikke karakterisere bevegelsene som løping akkurat.. jeg var nå på vei nedover på andre siden av broen.. syklisten hadde bestemt seg for at han ikke kunne forlate en ung kvinne i nød, og tok meg igjen uten problem. Samtidig så jeg en politibil komme kjørende, blinke seg inn og stanse på busstoppet foran meg. Jeg forsøkte å forklare syklisten at jeg hadde det bra, og bare var på vei hjem, presset frem et smil i mitt dyprøde ansikt, men møtte ikke blikket hans. Jeg var så opptatt av hvor flaut dette var, at jeg ikke la merke til de to uniformerte heltene som kom mot oss. Jeg var bare oppsatt på å komme meg hjem... Syklisten derimot fikk det med seg, og sa med lettelse i stemmen at jeg nok trengte hjelp, han hadde sett meg på vei til jobb. De takket ham for å ha stoppet, mens jeg forsøkte å snike meg videre. Politiet stoppet meg, og spurte om jeg kunne komme inn i bilen deres.. På dette tidspunktet ville jeg dø! De spurte meg hva som hadde skjedd, med bekymret mine.. og der satt jeg, i baksetet av en politibil, med litt lite klær, oppskrapte føtter, og forsøkte å forklare historien.. de så noe skeptisk ut, vekslet blikk og spurte om jeg var blitt voldtatt(!) de hadde fått flere meldinger om meg 😱😨🙈 (!!) Jeg sa som sant var at det hadde vært helt frivillig, men at jeg hadde fått panikk. Full som jeg var sa jeg også at jeg hadde blitt voldtatt før, men ikke denne gangen 🙈 de ble merkelig nok ikke mindre skeptiske etter dette, men etter litt forklaring(mange spørsmål om hvor full jeg hadde vært etc) kjørte de meg hjem. Med klare formaninger om å kontakte dem hvis jeg endret synspunkt.. jeg var klar til å legge meg ned å dø når jeg var kommet hjem, og var klar for noen rolige timer under dynen (hvor jeg bestemte meg for å bli resten av livet). Men.. historien ender ikke der... lettelsen ble brått avbrutt av min søster (vi bodde sammen) som lurte på hva i helv... jeg hadde gjort på! Hun hadde fått en panikktelefon fra han navnløse, fordi han ikke ante hvor jeg var blitt av! Han hadde visstnok vært ute på gaten og lett etter meg og alt (snill fyr), hun holdt på å le seg ihel! Da hun også hadde vært ute kvelden før, ringte hun til ham og avtalte at vi skulle komme ut og hente tingene om noen timer. På disse timene hadde jeg blitt mer edru, og forsøkte fånyttes å nekte å bli med, men det gikk ikke, min søster nektet meg (jeg prøvde å si at jeg kunne kjøpe alt nytt).. så da bar det tilbake til byn, til en eldre, ganske bekymret kar.. jeg klarte ikke se på han igjen, og vi alle tre gikk opp og hentet tingene mine, jeg sa ikke et ord, min søster snakket med han.. når vi hadde samlet sammen tingene og skulle gå gikk min søster først ned trappen. Han ba meg stanse, at han forstod at dette bare var en engangsting, men om han kunne få et kyss, og jeg turde jo ikke si nei. Så der stod jeg og ble kysset av en 43 år gammel mann, akkurat når en fra jobben kom inn i gangen.. hun stod bare å måpte... 

Såhh.. joda... dette er den desidert verste, og ja.. har fått høre det LITT i ettertid... 🙈🙊🙈

Anonymkode: ef4cc...7a3

Hahaha!!! 😂😂😂 

Anonymkode: d7b6e...b35

[AnonymBruker]

Verste walk om shame jeg har hatt var etter jeg dreit dassen tett på Strømmen storsenter, en lørdag der det var stappfullt med folk.

Og selvfølgelig folk som ventet på å bruke min bås rett etter meg.

Det var ikke mye walk of shame.

Mer, run in shame and never look back!

Anonymkode: 6d7e2...3e3