Trolig gravid med samboer..men burde jeg beholde?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 31 år som nå tror jeg har klart å bli gravid med kjæresten min gjennom snart seks år. Jeg har tidligere tatt abort i samme forhold fordi partner ikke var klar, og slik er dilemmaet; jeg er innimellom veldig usikker på om dette forholdet er noe å satse på, han er mye deprimert, og det har til tider vært mye rus. (Lite nå, alkohol et par-tre ganger i mnd)Han er bilpoar(2), og fortsatt på medisinutprøving. Allikevel har jeg vært sammen med han lenge, og jeg er veldig glad i han, samtidig som jeg aldri har klart å forlate han. Ikke vet jeg om jeg vil heller...Familien hans er også helt fantastisk, og jeg vet moren og faren ville blitt supre besteforeldre. Jeg går på p-ring, men glemte å putte inn neste ring en uke over da jeg skulle gjøre det. Slik var det forrige gang og(tre år siden). Jeg er redd dette er mine sjanser, og jeg føler meg virkelig klar for et barn nå. Er det noen som har noen tanker? Vi bor sammen og har stabile jobber begge to

Anonymous poster hash: 9a917...ca3

[AnonymBruker]

Snakk med han om dette. Det er litt " nå" eller aldri. Du er ung, men allikevel har du ikke all verdens av tid på å finne en annen mann. Det skal jo klaffe det også. Og som man har snakket mye om het inne i dag" gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden". Se hva han sier når du forteller at du er gravid. Gi han litt å tenke på.

Anonymous poster hash: 3c1a0...b31

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde ikke villet ha barn med en som er bipolar 2 (min mor var det, og oppveksten var ikke god, dette i tillegg til rus).

Mitt råd er å ikke beholde, barn kan du få til du er nesten 40 år og på så mange måter.

Og når du tviler, da skal du ikke beholde.

Anonymous poster hash: cc50d...424

[AnonymBruker]

Hmm en uke utover de 7 ringfrie dagene?

Uansett, dersom en bipolar stabiliseres på medisiner så kan de leve stabile liv, dog kanskje med noen gjennombrudd a psykose/hypomani.

Det som er viktig er jo å vite at du må skjerme barnet når pappa er i en dårlig periode, og vite at du må være den trygge og stabile. Lykke til ❤️

Anonymous poster hash: 2fec3...b5b

[AnonymBruker]

Huff, ikke fød barn inn i dette.

Anonymous poster hash: 4a24a...99b

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 31 år som nå tror jeg har klart å bli gravid med kjæresten min gjennom snart seks år. Jeg har tidligere tatt abort i samme forhold fordi partner ikke var klar, og slik er dilemmaet; jeg er innimellom veldig usikker på om dette forholdet er noe å satse på, han er mye deprimert, og det har til tider vært mye rus. (Lite nå, alkohol et par-tre ganger i mnd)Han er bilpoar(2), og fortsatt på medisinutprøving. Allikevel har jeg vært sammen med han lenge, og jeg er veldig glad i han, samtidig som jeg aldri har klart å forlate han. Ikke vet jeg om jeg vil heller...Familien hans er også helt fantastisk, og jeg vet moren og faren ville blitt supre besteforeldre. Jeg går på p-ring, men glemte å putte inn neste ring en uke over da jeg skulle gjøre det. Slik var det forrige gang og(tre år siden). Jeg er redd dette er mine sjanser, og jeg føler meg virkelig klar for et barn nå. Er det noen som har noen tanker? Vi bor sammen og har stabile jobber begge to

Anonymous poster hash: 9a917...ca3

Jeg personlig hadde ikke villet ha barn med en som er bipolar 2 (min mor var det, og oppveksten var ikke god, dette i tillegg til rus).

Mitt råd er å ikke beholde, barn kan du få til du er nesten 40 år og på så mange måter.

Og når du tviler, da skal du ikke beholde.

Anonymous poster hash: cc50d...424

Vet at det ikke er lett å vokse opp med en bipolar mor, har selv gjort det, men blir ganske provsert av at du kan skjære alle bipolare over en kam.

Jeg har bipolar type 2 og venter mitt første barn. Lidelsen er noe jeg HAR og ikke noe jeg ER! Virker jo som om samboeren din fungerer greit siden at han jobber og det virker som om dere har ting på stell. Nå er han også i gang med å prøve ut medisiner så han får tydeligvis hjelp.

Personlig bruker jeg kun medisiner i perioder. Er en stund siden jeg fikk diagnosen nå og kjenner ganske greit om jeg trenger medisiner, men jeg fungerer bra i jobb og i livet generelt.

Jeg synes du skal ta denne praten med ham og høre hva han sier. Regner med at han har en behandler av noe slag som gir han medisiner og som sikkert kan være til hjelp og støtte hvis dere velger å få barnet. Men synes ikke du skal ta abort ene og alene fordi faren har en bipolar lidelse.

Anonymous poster hash: f24c1...601

[AnonymBruker]

Ikke spør oss på kvinneguiden, vi kjenner dere ikke.

Anonymous poster hash: bbed1...782