Fødselen nærmer seg..

[AnonymBruker]

Er 3-4 uker til termin, og merker godt at det nærmer seg fødsel nå!

Jeg har lenge tenkt at jeg gleder meg til det endelig skal skje, men nå som tiden snart er inne, så kjenner jeg at jeg overhodet ikke er klar for dette enda!

Håper lillegutt holder seg inne i 4 uker til, og at jeg innen den tid er så lei av å gå gravid at jeg automatisk blir klar for fødsel..?

Noen førstegangsfødende her inne som grua seg?

Og hvordan gikk fødselen i forhold til hva du hadde trodd?

Anonymous poster hash: 2c963...798

[AnonymBruker]

Jeg er så livredd for fødsel at jeg ikke engang vet om jeg tørr å få barn jeg, og jeg er 32 år! Fødsel er sannsynligvis det aller mest skremmende jeg kan tenke meg.

Så hvis det blir noe barn her så blir det planlagt keisersnitt, jeg vet at norske leger er restriktive med å godta dette, så jeg hadde evt dratt til England og betalt dette fra egen lomme...for en fødsel det er ikke noe jeg vil oppleve.

Kan bare ønske deg lykke til!! Ikke lek helt, krev smertestillende, uansett hva jordmor måtte prøve på

Det går sikkert bra, jorden er overbefolket så de fleste overlever jo

Anonymous poster hash: 97d4b...4ad

[Gjest RompeRusk]

Grua meg ikke, fødselen gikk lett og greit

[Sol79]

Jeg har alltid sagt at jeg skal adoptere pga fødselen, men da terminen nærmet seg ble jeg veldig lei av å være gravid og klar for å få babyen ut. Fødselen var ikke noe verre enn jeg hadde trodd, og jeg husker at jeg tenkte da jeg fikk babyen på brystet at dette gjør jeg glatt en gang til.

[Veggdyret]

Jeg hadde regnet med å få keisersnitt og jeg skulle IALLEFALL ha epidural! Da fødselen først startet endte jeg opp med kun lystgass, og det var virkelig ikke så ille som forventet. Vondt - ja absolutt! Men i ettertid husker jeg smertene fra feks. den gangen jeg forstuet håndleddet eller da jeg trakk visdomstennene som atskillig verre, og jeg kunne lett født igjen to dager senere. Kommer nok heller ikke til å be om epidural ved neste barn og tror jeg skal prøve å droppe lystgassen også. Så hvis det er smertene du gruer deg til, så slapp av. Det gjør vondt, det gjør det - men det trenger slett ikke å gjøre så vondt som i skrekkhistoriene!

[AnonymBruker]

Jeg fryktet aldri fødselen, men bekymret meg faktisk mer for den første tiden etter fødselen (amming, soving, m.m). Så jeg tenkte at barnet gjerne kunne holde seg der inne så lenge som mulig når det begynte å nærmet seg termin, jeg følte meg ikke klar, men dette endret seg dagen før vannet gikk - da ønsket jeg bare å bli ferdig.

Når det gjelder fødselen så fant jeg veldig støtte i det at smertene kom til å ha en funksjon, hver rie fører en nærmere målet - i tillegg prøvde jeg å tenke at det tross alt kom til å være snakk om en begrenset periode. Det hjalp i alle fall meg.

Når det hele var over, tenkte jeg at dette kan jeg fint gjøre igjen (og jeg hadde ingen 'enkel' fødsel).

Anonymous poster hash: 6e7f7...497

[Yesterday]

Var så lei graviditeten og gledet meg til å møte gutten så var ikke redd. Fryktet at jeg kom til å bruke lang tid, som min mor, og akkurat det skjedde. Men der og da når vannet mitt gikk så hadde jeg ikke lyst å føde Kan gjøre det igjen men håper at det går mye fortere da.

[Mus-Katt]

Følte det akkurat som deg, jeg var livredd frem til uke 40... Tenkte hvordan dette skulle gå siden jeg var så nervøs.

Etter termin ville jeg bare at hun skulle komme. Gråt hver dag fordi jeg var sliten og lei og hun aldri kom.

Da kunne jeg altså, som Frøken Vims her inne så fint har sagt, født gjennom nesa.

På slutten vil man helst bare at det skal skje, og man er ikke så livredd lenger =)

Og jeg var aldri redd med riene heller...det var så naturlig.

Fødselen gikk kjempefint, selv pressingen tok 1 time og 20 minutter så merket jeg ikke det, og sovnet mellom riene.... Supert altså!

Ikke gru deg, det går som det går =)

[Sunshine]

Jeg var definitivt ikke klar (fødte 2 dager før termin), men gruet meg aldri til fødselen. Jeg bestemte meg for å ta ting som det kom og det er jeg glad for siden det ble en langdryg greie med litt komplikasjoner. Jeg følte meg godt ivaretatt på sykehuset og var veldig fornøyd med fødselsopplevelsen min likevel.