Venninne gravid, men "tidligere" alkoholiker

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg..er gravid og hun ønsker meg som gudmor, noe som er helt ok. Hun ser på meg som en person som hun kan stole på og hun har alltid kommet til meg om hun trenger hjelp til ett eller annet.
Var ett par år hvor hun drakk veldig veldig mye og har vært inn og ut av rehab, sist gang var for 5mnd'er siden.
Og nå er hun 4 mnd'er på vei. BV krever at hun må ta urinprøver 1 gang i uken, noe hun gjør..
Men..hun røyker og snuser enda.. Jeg som venninne aner ikke hva jeg skal gjøre..
Hun har "anlegg" til å bli alkoholiker, flere av hennes søsken er narkomane, moren hennes var alkoholiker (men hun drakk seg ihjel) Faren hennes drikker veldig ofte..

Og han hun er forlovet med drikker ofte og røyker hasj en gang iblant slik jeg har forstått det =/ Mange av hennes venner er narkomane eller kriminelle, er bare meg som er "Normal" dvs jeg røyker ikke, drikker ikke...er heller ikke kriminell av noe slag.
Venninnen min er født med en hjerneskade,siden hennes mor drakk når hun gikk gravid med henne..Og den skaden gjør slik at hun er like umoden som en 14åring selvom hun er 24..
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har en følelse at selvom BV sier nå at om hun holder seg rusfri så blir hun ikke å miste omsorgsretten , så blir hun uansett til å gjøre det, pga at det er så mye som spiller inn..
Jeg som venninne vet ikke hva jeg skal gjøre eller fortelle henne..

Anonymous poster hash: c3843...f55

[Yesterday]

Du må nesten bare støtte henne og ta ting slik som det kommer. Vær kjempe positiv men ikke for mye, vær realistisk og, men ikke så det blir alt for negativt. Vær der for henne men ikke slit deg selv ut. Har hun andre rusfrie som kan stille opp for henne?

Jeg har tidligere jobbet med rusmisbrukere og vet at det kan gå begge veier. To jeg kjenner har fått to barn hver og klarer seg kjempe bra, men som alenemor da fedrene ennå er i rusmiljøet. Barnevernet er innvolvert men de har begge fått beholde barna, da de har klart å være rusfri lenge. Disse har ruset seg på tyngre stoffer da, ikke bare alkohol.

Men vet også om de som har fått barnet tatt fra seg og som ikke klarer å blir rusfrie til tross for det. Vet om barn som er født med cannabis og annet i blodet.

Som sagt du må bare ta det sånn som det kommer. Støtt henne masse, det er gull verdt for henne. De som jeg kjenner som klarer seg har masse støtte i famillien eller andre. Hun ene har to foreldre som er alkoholikere og en bror som er narkoman, jeg fulgte han til avvening en gang men det gikk ikke bra. Men hun ble "adoptert" i voksen alder av en annen familie.

Endret 8. februar 2014 av Yesterday

[AnonymBruker]

Enig med Yesterday, du må nesten bare være der og støtte henne. Husk at mange klarer å ta seg sammen når de blir gravide, hvis det virker som hun tar dette alvorlig og gjør det hun kan, så fortjener hun applaus!

At hun røyker er selvsagt ikke bra, men jeg antar at hun har fått informasjon og oppfølging fra lege, så jeg ville fokusert på at hun holdt seg unna alkoholen og gitt henne masse oppbacking på det, hvis hun trenger det. Samme med at samboeren ikke virker helt god, de bekymringene tror jeg du bør holde for deg selv (bare min mening da). Jeg tror at hvis det blir for mye negativt kan det virke mot sin virkning, og det aller viktigste nå er at hun holder seg rusfri.

Så jeg ville støttet henne, men også sett an hvordan det går. Det er barnet som er den aller viktigste personen her. Og selv om hun skjerper seg i graviditeten kan det være lett å falle tilbake til gamle synder når barnet er født, det ville jeg vært veldig obs på (ikke sånn at det kan oppfattes kontrollerende, men jeg ville absolutt hatt det i bakhodet og sjekket litt diskret, hvis du skjønner). En baby med alkoholisert mor har det ikke bra selv om den ikke får alkoholen inn i blodet, å være mamma til en liten en krever fokus og ansvarsfølelse. Så hvis jeg så at det gikk den gale veien ville jeg ikke nølt med å gripe inn, selv om du risikerer å havne i en stor lojalitetskonflikt. Barnet er viktigst!

Men som sagt, det kan hende det går helt fint. Jeg håper det, og synes det er superbra at du som venninne også føler et ansvar her!

Anonymous poster hash: 5bb6e...c91