Noen som har tatt medisinsk abort?

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort på sykehus og det er noe av det jævligste jeg har opplevd. Jeg hadde veldig kraftige rier og da det var over følte jeg at jeg hadde gått gjennom en fødsel (hadde født før). Jeg var helt utenfor i lang tid etterpå. Smertene var helt grusomme. Hvis jeg skulle havne i den situasjonen igjen blir det kirurgisk eller barn. Det der går jeg aldri gjennom igjen.

Anonymous poster hash: 6f098...42d

[AnonymBruker]

Jeg tok også medisinsk abort på sykehuset da vi bor ganske langt unna sykehuset. Har født et barn i ettertid og selv om det også var et rent helvete med smerter, så var nesten aborten vondere om jeg husker riktig. Fikk en del morfinsprøyter og gråt meg gjennom hele greia. Blødde ikke så mye når jeg abortere, men måtte gå med bleie og blødningen ble bare kraftigere og kraftigere etter hver dag. Det pågikk i over en måned, da ville de endelig ta en utskrapning og jeg ble lagt i narkose. Etter det sluttet jeg å blø etter et par uker.

Anonymous poster hash: 6f0bf...3f0

[erane]

Jeg tok for ca 1 år siden. Tok en pille hjemme 48t før jeg skulle møte på sykehuset. Møtte på sykehuset, fikk eget rom og en kjip sykehustrøye, og en hyggelig dame kom inn og forklarte meg prosedyren. Hun satt inn tablettene som skal få igang aborten og satt en stikkpille med smertestillende. Deretter lå jeg et par timer, smertene ble som veldig sterke mensensmerter, men overlevelig. De resterende 3t jeg var der vandret jeg mellom toalett og senga, drakk saft og slappet av. Sykepleieren var stadig innom for å høre om det gikk bra. Når jeg dro hjem fikk jeg tlf til avdelingen og 1stk smertestillende hvis det ble vondt.

Jeg blødde vanlig mensen i 2 uker ganske nøyaktig og fikk normal mensen helt etter syklusen 2 uker etter blødningen startet. Jeg var nesten 11uker på vei.

Så det er nok veldig individuelt hvordan kroppen reagerer på en abort.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg fikk en tablett (Mifegyn) på sykehuset, som jeg tok mens sykepleier var tilstede. 48 timer etterpå kom jeg tilbake tidlig på morgenen. Her fikk jeg tildelt et rom og informasjon om hva som kom til å skje, av en utrolig hyggelig og dyktig sykepleier. Hun satt inn en pille (Cytotec), og fikk beskjed om å ligge flatt i 30 minutter, deretter prøve å bevege meg litt og være i aktivitet. Kjente smålige murringer etter hvert, men ikke veldig sterke. Gikk på do en gang for å tisse, og ta kom det litt blod, men ingen klumper. Etter hvert følte jeg at jeg måtte presse, og da kom det en stor klump ut, ringte på sykepleier - og jeg ble veldig, veldig svimmel og måtte kaste opp. Da var smertene nesten uutholdelige. Jeg fikk hjelp tilbake til sengen, og fikk satt inn to stikkpiller mot smertene, de hjalp VELDIG etter rundt fem minutter. Jeg lå deretter en stund i sengen og klarte å slappe av. Måtte deretter opp å presse litt til, og da fikk jeg beskjed om at embryo var kommet ut. Morkaken var ikke kommet ut, men kom ut etter en stund. Jeg var tilsammen 9 timer og 30 minutter på sykehuset. Jeg var utrolig heldig med de fantastiske sykepleierne jeg fikk, og følte meg veldig trygg i disse timene. Hadde en god venninne med meg, som jeg er utrolig glad for var med - hadde ikke klart det alene.

Nå har det gått noen timer siden jeg kom hjem, og har kun litt smerter, men de har avtatt betraktelig i forhold til tidligere i dag. Jeg blør kraftig, men det er helt normalt. Alle reagerer individuelt på hvor lang tid det tar, hvor vondt det er osv - men en ting er sikkert, DET GÅR BRA! Ikke vær redd for å spørre om det er noe du lurer på, på sykehuset, spør heller én gang for mye, enn én gang for lite. Lykke til alle der ute! :-)

Anonymous poster hash: 6c7eb...327

Anonymous poster hash: 6c7eb...327

[AnonymBruker]

Medisinsk abort er noe av det værste jeg har opplevd. Smertene var så mye vondere enn riene jeg hadde da jeg fødet. Under aborten kastet jeg opp så mange ganger, besvimte , lå på gulvet på badet på sykehuset og gråt. Og da klumpene kom ut ble det bare værre. Dette var ikke en frivillig abort, da mine foreldre sa de skulle kaste meg ut hvis jeg beholdte. Jeg var 17 år. Plages fortsatt av minnene i dag, men har blitt mye bedre etter at jeg fikk datteren min noen år senere.

Anonymous poster hash: 3944f...38c

[Gjest Sobril]

Fikk ikke rier eller noen tegn til abort, tross tilbake på sykehus for flere piller. Endte med utskrapning.