Noen ganger har jeg lyst til å spytte i ansiktet på folk som sier “svangerskap er ingen sykdom”.

[AnonymBruker]

Jeg: orker ikke gå jeg har så vondt i bekkenet

person: graviditet er ingen sykdom!

er såå lei av den kommentaren! er ganske mye som ikke er en sykdom, f.eks er det ikke en sykdom og tryne i trappa, men du kan bli sykemeld for det! det er ingen sykdom og kutte av deg lillefingeren, men du kan bli sykemeld for det!

neste gang noen jeg kjenner brekker benet pga dem trynte ned en trapp i fylla, så skal jeg svare dem "tryne ned en trapp er ingen sykdom kom deg på jobb din latsabb!!"

Bekkenløsning er sykdom ja, på lik linje som svangerskaps-diabetes. Graviditet er ikke en sykdom.

Anonymous poster hash: 6b5dc...15b

[#Sunrise]

Bekkenløsning er sykdom ja, på lik linje som svangerskaps-diabetes. Graviditet er ikke en sykdom. Anonymous poster hash: 6b5dc...15b

Jeg har ikke bekkenløsning, har bare vondt pga jeg er høygravid

[AnonymBruker]

Hva har barnehage med saken å gjøre?

At flere kvinner var hjemmeværende.

Anonymous poster hash: 27f7a...fb0

[Gjest Gjest]

At flere kvinner var hjemmeværende.

Anonymous poster hash: 27f7a...fb0

Men de jobbet.

[Bellablue]

Jeg mener at svangerskap ikke er en sykdom. Mange av svangerskapsplagene er en sykdom, men ikke selve graviditeten.

Hvor mange kjenner dere som har ligget med omgangen i 2 dager er i stand til å gå på jobb som normalt? Likevel forventer mange at gravide skal greie å gå på jobb når de spyr flere ganger daglig.

Når man har så mye smerter av å gå at man må bruke krykker så er ikke dette en normaltilstand.

Synes det er så synd at en såpass viktig debatt har dreid seg til en "svangerskap er ingen sykdom" debatt. For intensjonen bak uttalelsene til Jean Vennestrøm og Rikke B. Ørum var at mange av sykmeldingene kunne blitt unngått dersom det ble tilrettelagt bedre for at kvinner kunne stå i jobb lengre.

Alle som har vært gravide eller er gravid vet at det ikke alltid er en dans på roser. Det kan være tungt, både fysisk og psykisk. Jeg vet med meg selv at jeg ikke trodde det skulle være så tungt som det egentlig var å være gravid. Jeg synes jeg har gjort en kjempejobb med å bære fram et nytt liv. Men det kostet meg mye fysisk. Noen er heldige med graviditeten og slipper unna mange av plagene, mens noen er uheldige og får omtrent alt som kan fås av svangerskapsplager.

Jeg var uheldig i svangerskapet mitt, jeg spydde og spydde og spydde. Dette var ikke forventet. Jeg skulle jo få et rosenrødt svangerskap for jeg var jo i så god fysisk form. Jeg møtte meg selv i døra, så til de grader. Jeg hadde mange av disse "sutrete gravide som blir sykmeldt i svangerskapet" holdningene. En ting er sikkert, jeg har ikke disse holdningene lenger. Og jeg er evig takknemlig for at vi i Norge har et system som ivaretar både den gravides helse og det ufødte barns helse.

Men jeg mener at jeg med bedre tilrettelegging på jobb kunne jobbet mer en det jeg gjorde. Dersom jeg hadde møtt litt mer forståelse for at jeg møtte opp seinere og litt mindre jobbpress hadde det fungert. Pga manglende aksept for situasjonen og total mangel på tilrettelegging ble jeg deler av svangerskapet 100% sykmeldt. Mens jeg vet med meg selv at jeg kunne jobbet 50% med god tilrettelegging.

Ja, jeg skjønner at med noen svangerskapsplager så er det umulig å jobbe, men med de fleste plager så kan man jobbe. Kanskje ikke 100%, men i en mindre stilling.

Det irriterer vettet av meg at en så viktig debatt har endt opp i en idiotisk tabloidisert debatt om svangerskap som sykdom, kontra en debatt som dreier seg om hvordan man skal greie å holde gravide kvinner i arbeid.

[Barcelone]

Jeg mener at svangerskap ikke er en sykdom. Mange av svangerskapsplagene er en sykdom, men ikke selve graviditeten.

Hvor mange kjenner dere som har ligget med omgangen i 2 dager er i stand til å gå på jobb som normalt? Likevel forventer mange at gravide skal greie å gå på jobb når de spyr flere ganger daglig.

Når man har så mye smerter av å gå at man må bruke krykker så er ikke dette en normaltilstand.

Synes det er så synd at en såpass viktig debatt har dreid seg til en "svangerskap er ingen sykdom" debatt. For intensjonen bak uttalelsene til Jean Vennestrøm og Rikke B. Ørum var at mange av sykmeldingene kunne blitt unngått dersom det ble tilrettelagt bedre for at kvinner kunne stå i jobb lengre.

Alle som har vært gravide eller er gravid vet at det ikke alltid er en dans på roser. Det kan være tungt, både fysisk og psykisk. Jeg vet med meg selv at jeg ikke trodde det skulle være så tungt som det egentlig var å være gravid. Jeg synes jeg har gjort en kjempejobb med å bære fram et nytt liv. Men det kostet meg mye fysisk. Noen er heldige med graviditeten og slipper unna mange av plagene, mens noen er uheldige og får omtrent alt som kan fås av svangerskapsplager.

Jeg var uheldig i svangerskapet mitt, jeg spydde og spydde og spydde. Dette var ikke forventet. Jeg skulle jo få et rosenrødt svangerskap for jeg var jo i så god fysisk form. Jeg møtte meg selv i døra, så til de grader. Jeg hadde mange av disse "sutrete gravide som blir sykmeldt i svangerskapet" holdningene. En ting er sikkert, jeg har ikke disse holdningene lenger. Og jeg er evig takknemlig for at vi i Norge har et system som ivaretar både den gravides helse og det ufødte barns helse.

Men jeg mener at jeg med bedre tilrettelegging på jobb kunne jobbet mer en det jeg gjorde. Dersom jeg hadde møtt litt mer forståelse for at jeg møtte opp seinere og litt mindre jobbpress hadde det fungert. Pga manglende aksept for situasjonen og total mangel på tilrettelegging ble jeg deler av svangerskapet 100% sykmeldt. Mens jeg vet med meg selv at jeg kunne jobbet 50% med god tilrettelegging.

Ja, jeg skjønner at med noen svangerskapsplager så er det umulig å jobbe, men med de fleste plager så kan man jobbe. Kanskje ikke 100%, men i en mindre stilling.

Det irriterer vettet av meg at en så viktig debatt har endt opp i en idiotisk tabloidisert debatt om svangerskap som sykdom, kontra en debatt som dreier seg om hvordan man skal greie å holde gravide kvinner i arbeid.

Fantastisk godt skrevet!