Genetisk kreft

[AnonymBruker]

Bra at du endelig har bestilt time hos lege for dette! Håper de finner ut at du ikke er bærer. Vi som lever i dag må nesten regne med å få kreft en gang i livet, men ikke før vi er gamle og har levd lenge. Det er veldig lurt av deg å teste deg. har du tenkt på å få flere barn?

En venninne av meg har nå fjernet eggstokkene og skal ta brystene, pga at hun har det aggressive genet, og har mistet mange av kvinnene i familien sin til kreften. Hun måtte bare vente til hun hadde gjort seg ferdig med produksjonen av barn.

Masse lykke til

Anonymous poster hash: 2396a...d0a

[AnonymBruker]

For noen dager siden fulgte jeg mitt søskenbarn til graven.
Hun bodde den siste månenden på sykehjem, og de siste dagene gjorde at det egentlig var en lettelse for oss alle at hun endelig slapp å ha vondt. Selv om det er uendelig vondt for oss.

Jeg har glemt bort brevet jeg fikk fra sykehuset og skjemaet jeg skulle fylle ut og sende i retur, men i dag er det blitt gjort. Og når jeg nå ser alt nedskrevet der, og ser på kommentarene bak innser jeg at 4 av 5 har hatt en uhelbredelig, aggressiv type.

Kanskje det er sorgen og det at det har gått så fort som gjør det men akkurat nå føler jeg meg overbevist om at om 20-25 år så er det min tur.
Det føles så tomt og rart. Uvirkelig alt sammen. Svarene på mine egne prøver får jeg ikke før februar, senest mars. Heldigvis kan en vel si. Jeg har fått time i august for prøvetaking.

Jeg må bare prøve å takle det neste drøye halvåret på best mulig måte. Og forhåpentligvis så vil det ikke bli noe problem bare jeg går inn for å forholde meg til alt på en mest mulig normal måte.
Jeg klamrer meg til håpet om at testene er negative, men som jeg alltid har sagt: Jeg håper på det beste, men forventer det verste....

Anonymous poster hash: 54aed...84a

[Gjest Heartbeat]

For noen dager siden fulgte jeg mitt søskenbarn til graven.

Hun bodde den siste månenden på sykehjem, og de siste dagene gjorde at det egentlig var en lettelse for oss alle at hun endelig slapp å ha vondt. Selv om det er uendelig vondt for oss.

Jeg har glemt bort brevet jeg fikk fra sykehuset og skjemaet jeg skulle fylle ut og sende i retur, men i dag er det blitt gjort. Og når jeg nå ser alt nedskrevet der, og ser på kommentarene bak innser jeg at 4 av 5 har hatt en uhelbredelig, aggressiv type.

Kanskje det er sorgen og det at det har gått så fort som gjør det men akkurat nå føler jeg meg overbevist om at om 20-25 år så er det min tur.

Det føles så tomt og rart. Uvirkelig alt sammen. Svarene på mine egne prøver får jeg ikke før februar, senest mars. Heldigvis kan en vel si. Jeg har fått time i august for prøvetaking.

Jeg må bare prøve å takle det neste drøye halvåret på best mulig måte. Og forhåpentligvis så vil det ikke bli noe problem bare jeg går inn for å forholde meg til alt på en mest mulig normal måte.

Jeg klamrer meg til håpet om at testene er negative, men som jeg alltid har sagt: Jeg håper på det beste, men forventer det verste....

Anonymous poster hash: 54aed...84a

Kondolerer så mye Håper at prøvene er negative. Men uansett så er det jo ikke noe du kan gjøre om de er positive. Man må bare leve så best det lar seg gjøre, ta de forhåndsregler man kan og gjøre det beste ut av livet man har fått. Ønsker deg alt gått og krysser fingrene for deg. Klem