Inntekt og antall barn

[AnonymBruker]

Ser det er noen her som synes at det er utrolig at enkelte klarer seg på kun 400 000 kr. Kan det tenkes at det er slik at de som har mye penger, også bruker mye penger?

Jeg vokste opp med en familie som hadde lite, men vi barna hadde alltid det vi trengte. Jeg hadde venner som hadde foreldre som tjente ganske bra, men de var også flinke til å bruke pengene sine. Dyre biler, dyre reiser til utlandet, spontanturer hit og dit. De byttet ut tv, salonger og diverse ofte. Da er det klart det blir dyrt. Og så fikk barna nye klær, nye leker, nytt skiutsyr, sykler osv.

Anonymous poster hash: b8710...516

[Gjest Riskjeks]

Man er fattig om man har litt under 700.000 i inntekt som 4-barnsforeldre?

Det synes jeg var en veldig høy grense. Jeg er absolutt ikke i mot begrepet "relativ fattigdom", vokste opp med beskjeden økonomi selv, og synes absolutt slikt skal tas på alvor. Likevel synes jeg ikke vi skal gjøre det til en menneskerettighet at alle familier med barn skal bo i enebolig/stor leilighet, ha to biler, ungene på tre fritidsaktiviteter hver og sydentur en gang i året. Jeg tror kanskje folk har blitt litt for kravstore her i landet. Jeg synes absolutt ikke man trenger å ha spesielt god økonomi for å ha barn. Så lenge man har til det nødvendigste (nok mat, klær, bolig), får det være opp til en hver hva slags livsstil man vil ha. Så kanskje neste generasjon bedre lærer seg verdien av penger, enn hva mange i vår generasjon gjør...

[AnonymBruker]

Burde ikke broren din betale for egen bil?

Dette er ingen debatt om hva broren min burde, hadde han vært yngre og ikke stått for utgifter til klær etc selv hadde de nok betalt like mye per mnd.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

[Gjest Riskjeks]

Ser det er noen her som synes at det er utrolig at enkelte klarer seg på kun 400 000 kr. Kan det tenkes at det er slik at de som har mye penger, også bruker mye penger?

Jeg vokste opp med en familie som hadde lite, men vi barna hadde alltid det vi trengte. Jeg hadde venner som hadde foreldre som tjente ganske bra, men de var også flinke til å bruke pengene sine. Dyre biler, dyre reiser til utlandet, spontanturer hit og dit. De byttet ut tv, salonger og diverse ofte. Da er det klart det blir dyrt. Og så fikk barna nye klær, nye leker, nytt skiutsyr, sykler osv.

Anonymous poster hash: b8710...516

Tror absolutt det er noe i dette, ja.

Kjenner en familie som stadig klager på dårlig råd. De har to fulle gjennomsnittsinntekter, mens jeg er alenemor og student. Men mens jeg lever sparsommelig, og har vent meg til det, slik at jeg ikke føler jeg/vi forsaker noe, har de to nye biler, bygd ny enebolig, det siste innen interiør osv. Da er det kanskje ikke rart pengene forsvinner..

[Gjest Gjest]

Dette er ingen debatt om hva broren min burde, hadde han vært yngre og ikke stått for utgifter til klær etc selv hadde de nok betalt like mye per mnd.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

Nja, siden vi snakker om antall barn og inntekt så er det vel et argument for at dine foreldre forvalter sine penger dårlig når de gir din bror en bil.

[AnonymBruker]

Hva er problemet ditt? Jeg sier hva MINE foreldre mener. De har stort hus (400 kvm), tre biler (en til min bror) og drar på en stor ferie og to mindre ferier i løpet av året. Kjøper det de vil av mat etc. Faren min leaser en veldig dyr firmabil.

Poenget mitt er at 1,3 mill trenger ikke å være så mye. Har man 689.000 har man antakeligvis skatteklasse 2 i dette eksempelet. Moren min tjener knappe 300.000, faren min det resterende. Altså, han skatter mye.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

1,3 millioner er veldig mye penger. De har selvfølgelig lagt opp forbruket etter inntekten.

Når jeg vokste opp;

1.Mine foreldre, søsken og jeg bodde på 70 kvadrat.

2. Vi hadde en bil og hvis vi ønsket egen bil så fikk vi skaffe det selv.

3. Vi dro på ferie annenhver år, og da var det snakk om 1-2 uker i Syden.

4. Kjøpte det de ville av mat.

Foreldrene dine har lagt opp en del luksusvaner som mange "normale" familier kan se langt etter. Selv så føler jeg at jeg vokste opp ganske så i luksus.

Anonymous poster hash: a1325...c4d

[AnonymBruker]

Nja, siden vi snakker om antall barn og inntekt så er det vel et argument for at dine foreldre forvalter sine penger dårlig når de gir din bror en bil.

Hva vet du om det? De synes ikke at det er dårlig forvaltning, og de har råd til det, men de lever ikke i luksus. Poenget mitt er at det ville blitt veldig trangt hvis de skulle gjøre like mye for 4 barn. De har hjulpet meg inn på boligmarkedet og vil gjøre det med broren min også.

Greit å ikke ha høy inntekt i forhold til antall mennesker i husstanden hvis man vil basere livet sitt på å gi barna et minimum, men noen av oss ønsker ikke det.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

[AnonymBruker]

Nja, siden vi snakker om antall barn og inntekt så er det vel et argument for at dine foreldre forvalter sine penger dårlig når de gir din bror en bil.

Helt enig. Det er definitivt ett argument for at de klager over dårlig råd. De har ikke dårlig råd når de velger å sponse en bil til ett av barna sine. Det er snakk om mennesker som har god råd som kan gjøre sånt.

Anonymous poster hash: a1325...c4d

[Gjest Gjest]

Foreldrene dine har lagt opp en del luksusvaner som mange "normale" familier kan se langt etter. Selv så føler jeg at jeg vokste opp ganske så i luksus.

Anonymous poster hash: a1325...c4d

De har en usunn økonomi, de forvalter sin velstand på en dårlig måte pga de vil komme i trøbbel hvis de må stramme inn livreima. Noe alle må ha i bakhånd kanskje skjer.

[AnonymBruker]

De har en usunn økonomi, de forvalter sin velstand på en dårlig måte pga de vil komme i trøbbel hvis de må stramme inn livreima. Noe alle må ha i bakhånd kanskje skjer.

Nå vet du lite om deres sparepenger, hvor mye huset deres er verdt, og at min mor vil arve en god del million.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

[Gjest Gjest]

Nå vet du lite om deres sparepenger, hvor mye huset deres er verdt, og at min mor vil arve en god del million.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

Man kan ikke gå ut i fra og leve sitt liv ut fra at man en dag kommer til å arve.

[AnonymBruker]

Man kan ikke gå ut i fra og leve sitt liv ut fra at man en dag kommer til å arve.

Om man sitter med et hus som er takstert til 6 mill og har lån på 900.000, skjønner jeg at man tar seg råd til diverse. Og nei, selvfølgelig lever man ikke med tanke på at man skal arve, men hvis din mor (moren til min mor) er god for 30 million, har man jo et sikkerhetsnett. Ikke det at de noen gang har trengt det.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

[AnonymBruker]

Nå vet du lite om deres sparepenger, hvor mye huset deres er verdt, og at min mor vil arve en god del million.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

Men nå argumenterer du jo bare for at foreldrene dine har jævlig god råd. Du går bort i fra du startet å argumentere med.

Anonymous poster hash: a1325...c4d

[Gjest Gjest]

Om man sitter med et hus som er takstert til 6 mill og har lån på 900.000, skjønner jeg at man tar seg råd til diverse. Og nei, selvfølgelig lever man ikke med tanke på at man skal arve, men hvis din mor (moren til min mor) er god for 30 million, har man jo et sikkerhetsnett. Ikke det at de noen gang har trengt det.

Anonymous poster hash: 1948f...80d

Gamlingene kan få nok av sine dumme barn og bare gi bort pengene. Det har skjedd før.

[Mafalda]

Leste at man er definert som fattige hvis man tjener 685 000 kr i året eller mindre med 4 barn... Var litt overasket.

http://mobil.aftenpo...ml#.Uu0CctPTXFo

Anonymous poster hash: eb6f8...dd3

Som flere har nevnt tidligere, så kommer mye an på huslån og andre store utgiftsposter. 685 000 ville nok vært mulig for oss (to voksne + fem barn + hund) å klare oss på hvis vi hadde nedbetalt eller veldig billig husvære, men i og med at vi har tatt opp et ganske heftig lån nettopp for å kunne ha plass til alle, hadde det vært helt umulig for oss å leve bra på en slik årlig inntekt slik situasjonen er nå.

Folk har forskjellig utgiftsnivå og forventninger til hva man "må" ha, materialistisk sett, og mye avhenger nok også av det siste. Men det kan være verdt å ta med seg at når man er mange i en husholdning, så trenger man ikke være noe luksusdyr for å bruke mange penger. Vårt ferie- og aktivitetsbudsjett i fjor var vel på nærmere 150 000 totalt, og det inkluderer IKKE Karibien, tropiske strøk eller rådyre hobbyer til barna, men det jeg vil definere som et helt hverdagslig forbruksnivå- for tre-fire personer ut over 1,8-barnsstandarden. Ungene spiller instrumenter og driver med sport, det blir en del reising og innkjøp av nødvendig utstyr, men vi har bevisst ikke gått inn for hobbyer som seiling, hest, alpint osv. Vi var på en familieferie til en helt vanlig feriedestinasjon, med fly tur-retur for sju personer, leiebil til sju personer, utelunsjer og is til sju personer, og et par dager på badeland/aktivitetspark (inngangsbillett for alle sammen: litt over 2000 kroner). Og sånn ble en helt vanlig Hvermannsen-ferie like dyr som to personer fram og tilbake til Bali på to ukers spa-opphold

Samme med matbudsjettet. For de av oss som ikke har tid til å drive med egen grønnsakshage og oppdrett av høner (og det gjelder nok ganske mange familier med mange barn og to foreldre i jobb), blir budsjettet fort overraskende stort. En omlelett eller en pannekakemiddag krever en hel 12-pakning egg.

Til en hjemmelaget lasagne eller taco trenger vi to pakker kjøttdeig, Et brød varer en dag (baker ofte selv, da) og en påleggspakke maks et par dager.

Hvis fem barn blir invitert i en bursdag i måneden hver, i løpet av skoleåret, vil det si 5-6000 på gaver til andre i løpet av året. I tillegg til utgiftene ved å arrangere bursdag for egne barn, og kjøpe gave til dem. Ungene her i huset bryr seg ikke særlig om merkeklær, men det blir en ganske stor budsjettpost likevel med unger i voksealderen som i tillegg trenger idretts- og danseutstyr.

Familien på kino: 600 kr. Familien på Tusenfryd : 1500-2000 kroner. Familien på middels fin restaurant: 3-4000 kroner. Seks mobilabonnementer og seks månedskort. Penga flyr.

Så- det jeg prøver å si, er at så lenge husstanden er stor nok, så blir det dyrt, med mindre man sitter på noen veldig smarte knep eller prioriterer veldig strengt. Kanskje andre er flinkere enn oss, men jeg opplever oss slett ikke som luksusdyr, og 685 000 ville nok vært trangt for oss selv med mindre lånebelastning. At noen klarer seg med 400 000 i året på fem barn må jeg bare bøye meg i støvet for, det kunne vi aldri fått til. Og jeg tror ikke vi hadde ønsket det heller, for da må nødvendigvis en del av de tingene jeg synes er viktig for barna- som reiser, instrumentundervisning, ferieleire og aktiviteter- vike. Nå sier jeg bare det som er riktig for meg, jeg mener ikke at det er sånn det må være for alle, men jeg har aldri ønsket at barna skal begrenses fordi de har flere søsken. De må ha tilgang til omtrent det samme som de ville hatt dersom de var ett eller to. Men det er altså bare min tankegang.

[AnonymBruker]

Som flere har nevnt tidligere, så kommer mye an på huslån og andre store utgiftsposter. 685 000 ville nok vært mulig for oss (to voksne + fem barn + hund) å klare oss på hvis vi hadde nedbetalt eller veldig billig husvære, men i og med at vi har tatt opp et ganske heftig lån nettopp for å kunne ha plass til alle, hadde det vært helt umulig for oss å leve bra på en slik årlig inntekt slik situasjonen er nå.

Folk har forskjellig utgiftsnivå og forventninger til hva man "må" ha, materialistisk sett, og mye avhenger nok også av det siste. Men det kan være verdt å ta med seg at når man er mange i en husholdning, så trenger man ikke være noe luksusdyr for å bruke mange penger. Vårt ferie- og aktivitetsbudsjett i fjor var vel på nærmere 150 000 totalt, og det inkluderer IKKE Karibien, tropiske strøk eller rådyre hobbyer til barna, men det jeg vil definere som et helt hverdagslig forbruksnivå- for tre-fire personer ut over 1,8-barnsstandarden. Ungene spiller instrumenter og driver med sport, det blir en del reising og innkjøp av nødvendig utstyr, men vi har bevisst ikke gått inn for hobbyer som seiling, hest, alpint osv. Vi var på en familieferie til en helt vanlig feriedestinasjon, med fly tur-retur for sju personer, leiebil til sju personer, utelunsjer og is til sju personer, og et par dager på badeland/aktivitetspark (inngangsbillett for alle sammen: litt over 2000 kroner). Og sånn ble en helt vanlig Hvermannsen-ferie like dyr som to personer fram og tilbake til Bali på to ukers spa-opphold

Samme med matbudsjettet. For de av oss som ikke har tid til å drive med egen grønnsakshage og oppdrett av høner (og det gjelder nok ganske mange familier med mange barn og to foreldre i jobb), blir budsjettet fort overraskende stort. En omlelett eller en pannekakemiddag krever en hel 12-pakning egg.

Til en hjemmelaget lasagne eller taco trenger vi to pakker kjøttdeig, Et brød varer en dag (baker ofte selv, da) og en påleggspakke maks et par dager.

Hvis fem barn blir invitert i en bursdag i måneden hver, i løpet av skoleåret, vil det si 5-6000 på gaver til andre i løpet av året. I tillegg til utgiftene ved å arrangere bursdag for egne barn, og kjøpe gave til dem. Ungene her i huset bryr seg ikke særlig om merkeklær, men det blir en ganske stor budsjettpost likevel med unger i voksealderen som i tillegg trenger idretts- og danseutstyr.

Familien på kino: 600 kr. Familien på Tusenfryd : 1500-2000 kroner. Familien på middels fin restaurant: 3-4000 kroner. Seks mobilabonnementer og seks månedskort. Penga flyr.

Så- det jeg prøver å si, er at så lenge husstanden er stor nok, så blir det dyrt, med mindre man sitter på noen veldig smarte knep eller prioriterer veldig strengt. Kanskje andre er flinkere enn oss, men jeg opplever oss slett ikke som luksusdyr, og 685 000 ville nok vært trangt for oss selv med mindre lånebelastning. At noen klarer seg med 400 000 i året på fem barn må jeg bare bøye meg i støvet for, det kunne vi aldri fått til. Og jeg tror ikke vi hadde ønsket det heller, for da må nødvendigvis en del av de tingene jeg synes er viktig for barna- som reiser, instrumentundervisning, ferieleire og aktiviteter- vike. Nå sier jeg bare det som er riktig for meg, jeg mener ikke at det er sånn det må være for alle, men jeg har aldri ønsket at barna skal begrenses fordi de har flere søsken. De må ha tilgang til omtrent det samme som de ville hatt dersom de var ett eller to. Men det er altså bare min tankegang.

Jeg skulle likt å se alle kvitteringer for den ferien deres som kostet 150 000 kr til en helt vanlig familieferie. Det forteller meg at dere sløser veldig mye med penger. Vi er en voksenvennegjeng på 10 stk som har brukt halvparten av det på ferie til sammen, inkludert alkohol. Sparte ikke på kronene heller.

Anonymous poster hash: 3f160...04e

[Mafalda]

Jeg skulle likt å se alle kvitteringer for den ferien deres som kostet 150 000 kr til en helt vanlig familieferie. Det forteller meg at dere sløser veldig mye med penger. Vi er en voksenvennegjeng på 10 stk som har brukt halvparten av det på ferie til sammen, inkludert alkohol. Sparte ikke på kronene heller. Anonymous poster hash: 3f160...04e

Men hvis du leser det som står der, så var den summen beregnet på hele fjorårets ferie- og aktivitetsbudsjett. Ikke bare sydentur, men ski i påsken, tre unger til Hudøy, to orkesterturer og noen fotballturer, blant annet. Ikke så vanskelig å komme opp i slike summer da, kvitteringer bør være overflødig

Endret 2. februar 2014 av Mafalda

[Gjest åffårno]

Men hvis du leser det som står der, så var den summen beregnet på hele fjorårets ferie- og aktivitetsbudsjett. Ikke bare sydentur, men ski i påsken, tre unger til

Hudøy, to orkesterturer og noen fotballturer, blant annet. Ikke så vanskelig å komme opp i slike summer da, kvitteringer bør være overflødig

Altså, nå er jeg selv typen som nok bruker det man kan på barnas aktiviteter osv- og det kan godt innebære tur med koret til London, diverse danseutstyr og 7 svømmestevner i diverse byer.

Men slik jeg ser det så er ikke dette spesielt utbredt jevnt over- selv om det heller ikke et utpreget uvanlig.

Jeg anser dette som aktiviteter og muligheter for de med romslig økonomi(ikke millionærer, men absolutt romslig relativt sett), og av de jeg kjenner hvis begge har høy utdannelse og normalt greit betalte relevante jobber så er det faktisk ingen som kunne finansiert noe tilsvarende.

De hadde nok definitivt gjort det om inntekten økte eller det dukket opp en arv e.l so frigjorde midler, men de fleste jeg kjenner med helt fin inntekt(type 800.000 til 1 mill) kan ikke sende barn på såpass "mye".

I den forstand at jeg ikke synes det er noe feil med det- tvert imot, men jeg tror det er mer i "romsligere enn folk flest" kategorien enn "Ola og Kari nordmann i rekkehuset i et helt greit nabolag med helt normal inntekt".

Der får jeg inntrykk av at man har mulighet for aktiviteter og reiser, men det må priorieteres, og vi snakker mer kulturskolen med 20 min fellesundervisning eller jentekoret enn privattimer/barrat due/jazzseminar i køben eller hva nå man har for kidsa som har anledning til å ut med en langt høyere timespris for å utvikle talentene sine

Asså, jeg vokste opp med nada noesomhelst men endte likevel opp med å bli like flink i klassisk sang etter halvannet år på musikklinja som de som hadde fått privatundervisning siden barnehagealder- så helt fortapt er man ikke om foreldrene tjener under 700.000

(ikke at det var ditt poeng overhodet, men Kåge har liksom en tendens til å bli litt opphengt i enebolig/hytte/3 biler og ei rasekatte på gourmetfor for å kunne lykkes i livet med unger )

[Gjest Gjest]

Asså, jeg vokste opp med nada noesomhelst men endte likevel opp med å bli like flink i klassisk sang etter halvannet år på musikklinja som de som hadde fått privatundervisning siden barnehagealder- så helt fortapt er man ikke om foreldrene tjener under 700.000

Synger du fremdeles da?

[AnonymBruker]

Vel, fordi de ikke har høyere utdannelse muligens? Det er jo ikke alle som ønsker å ta høyere utdannelse, og det ville vært ille om alle gjorde det. Og samtidig må jo de uten høyere utdannelse tjene mindre enn de med utdannelse, for at utdanning skal lønne seg og de uten har jo heller ikke studielån og kommer raskere i gang med jobb og inntekt.

Anonymous poster hash: ed5bb...f75

Noen har høyere utdannelse, men tjener lite for det :/ i omsorgsyrker er det ikke mye å hente, selv med master

Anonymous poster hash: 8d6fa...bfb