Arbeide i felt med barn hjemme

[Gjest Gjest]

Vel, det er en gjengs oppfatning at det er mer ok at far gjør det enn mor...

Sophie-Ann, les over tråden...

[AnonymBruker]

Vel, det er en gjengs oppfatning at det er mer ok at far gjør det enn mor...

Kanskje, men du kan ikke uten videre anta at det gjelder de som skriver her.

Anonymous poster hash: 2157b...c7e

[Sophie-Ann]

Sophie-Ann, les over tråden...

Jeg snakker ikke om her, men om samfunnet

[Gjest Gjest]

Jeg snakker ikke om her, men om samfunnet

Forstår, men les tråden...

[minister-mio]

Jeg snakker ikke om her, men om samfunnet

En virtuell kakaokopp til første moderator som rydder denne tråden!

[AnonymBruker]

http://www.nrk.no/ho/forsker-pa-barn-i-forsvarsfamilier-1.11384009

Det forskes på hvordan det påvirker barna at mor eller far reiser bort for å jobbe i krigsområder. Rapporten er ikke ferdig før neste høst. Jenta i artikkelen ser i hvert fall ut til å takle det greit.

Anonymous poster hash: 5f1bc...d15

[Sophie-Ann]

Forstår, men les tråden...

Har lest den og mener fremdeles det samme.

[AnonymBruker]

Det er jo mange hundre mennesker som arbeider borte fra hjemmet. På oljeinstallasjoner i utlandet, i krig, som vanningeniører, som helsepersonell. Om man har god støtte i partneren sin, mener jeg egentlig at dette bør gå bra.

Anonymous poster hash: 30703...85d

[liv]

Hva med å ta med mann og barn?

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger!

Ann Christin

- MOD -

[Gjest Maman]

Min far var borte i et halvår av gangen flere ganger mens jeg gikk på barneskolen fordi han jobbet i utlandet. Husker jeg var livredd når han kom hjem fordi jeg ikke kjente han, og har fortsatt i dag ikke et særlig nært forhold selv om han ble hjemme fra jeg var 12.

[Anonymis]

Her var det mange tilbakemeldinger og få, det setter jeg pris på -tusen takk!

Jeg glemte vel egentlig å få med i innlegget mitt at det ikke var snakk om å dra bort med det første. Det er en lang prosess i forkant før man får dra ut på første oppdrag så det hadde nok blitt et par år til.

Jeg ser at de fleste av dere mener at 6 mnd blir en for lang tidsperiode hjemmefra og jeg/vi har vel egentlig tenkt og konkludert med det samme. Arbeid i felt er det nok behov for også når jenten vår blir en del eldre. Inntil dess vil det være med aktuelt å et etter en jobb der hele familien kan være med i en periode på et par år Det jeg Litt rart er det, at rådene til de fleste er inne er stikk i strid med flertallet av råd som jeg har fått fra venner/bekjente. Der det virker som de fleste syntes det er helt greit av meg å ta denne jibben nå. Kansje de ikke har turt å si hva de egentlig mener? Glad jeg henvendte meg her for å få noen objektive syn på saken som også samsvarer mye med mine egne tanker rundt dette

[AnonymBruker]

Bestemor ble syk og lå 6 mnd på sykehus.

Da hun kom tilbake ville ikke barna til henne, fordi de hadde knyttet seg sånn til grandtanten sin.

Jeg tror det er bedre om du gjør det når barnet er større, så kan dere ha kontakt på skype, og de kan besøke deg?

Eventuelt kan du ta med hele familien din dit, så kan barnet gå på skole der nede?

Det er det mange som gjør, tar seg 1 år eller 2 i utlandet med hele familien, så går bare barna på skole mens foreldrene er på jobb.

Anonymous poster hash: 03083...d94

[AnonymBruker]

Barna var forresten 1-2 år og 3-4 år på de tiden.

Anonymous poster hash: 03083...d94

[Amarinda]

Min far var borte et halvt år da jeg var på samme alder og arbeidet. Men det var ikke lenger unna enn at vi kunne dra over og hilse på han med jevne mellomrom. Har vel ikke merket noe særlig ettervirkninger av det.. For min del ville det vært uaktuelt, men det tror jeg kanskje er mest fordi JEG ville hatt fryktelig dårlig samvittighet i denne perioden. Barnet ville vel hatt det greit, selv om det sikkert varierer fra barn til barn. Jeg ville ventet til barnet var eldre, evt. tatt familien med om man har økonomi til det. Og har du ikke økonomi til det, har du råd til å være borte et halvt år?

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om her, men om samfunnet

Antageligvis for at før i tiden så var far ofte en difus person i barnets liv, der mor hadde alt ansvar. I dagens samfunn er det ikke sånn lenger.

Og til TS, hvis du ønsker dette så gjør nå for all del det. Men da bør du også tenke på konsekvensene dette får for resten av ditt liv. At du blir borte i 6 måneder dann og vann vil garantert føre til at du mister mye av barnets oppvekst. Du vil komme hjem og måtte bli kjent med barnet ditt på ny. Og jeg tenker at du ikke vil få en typisk "morsrolle", men kanskje som en fraværende tante.

Jeg selv hadde en far som var borte i måneder av gangen, og vi har ikke noe forhold i dag. Jeg som hans barn mener at han heller ikke kan kreve å være en del av mitt liv, da han aldri var der for meg. Han valgte seg selv i en periode av livet det jeg trengte han mest, at han nå har "tid" til meg spiller ingen rolle, for jeg trenger han jo ikke, jeg har levd store deler av mitt liv uten han og i dag så er jeg selvfølgelig glad i han, men om jeg ikke ser han på noen måneder så er ikke det noe jeg tenker på.

Det er vel ofte sånn, at noe ofres og man velger selv hva. I dette tilfelle vil du kunne jobbe med dette senere, men barnet ditt vil du ikke kunne se vokse opp senere.

Jeg synes det er merkelig hvordan mennesker som får barn, klarer å tenke så mye på karriere at de glatt ofrer barnene sine. Og nå snakker jeg som barnet, ikke som en mor. For jeg synes det er grusomt egoistisk.

Anonymous poster hash: 795f1...8a4

[AnonymBruker]

Det må ha mye med hvordan man takler det og hvordan kvalitetstiden hjemme er. For jeg har et nært forhold til min far, på tross av at han var mye borte, den ene gangen så jeg ham ikke på to år.

Anonymous poster hash: 30703...85d

[Blekk]

Vell, min far jobbet mye utenlands når jeg var barn - han jobbet flere måneder i strekk og det var lite jeg så til han i barndommen, som har satt sine spor den dag i dag når jeg er mye eldre. Jeg har et langt sterkere forhold til min mor, forholdet mitt til pappa er veldig labert ettersom jeg aldri voks opp med han. Jeg har ikke så mange minner fra han når jeg var liten, de har for det meste kommet de siste årene da han har jobbet mer hjemme. Du risikerer et "dårligere" forhold til barnet ditt om du velger å ta slike oppdrag hvor du er borte fra barnet i flere måneder, du går tross alt glipp av en stor del av oppveksten til barnet. Om det er du eller far som har en slik jobb har ingenting å si når barnet allerede er 3 år gammelt, det mener iallefall jeg. Hadde derimot jeg vært i dine sko, ville jeg ventet til barnet ble eldre! Tenker da som Silfen sa - skolealder.