Har blitt et hormonhelvete..

[AnonymBruker]

Jeg er 8 uker på vei og hormonene raser i kroppen. Jeg har blitt skikkelig humørsyk og irritabel, og er fult klar over det selv. Prøver å vise det minst mulig, men det er veldig vanskelig å kontrollere.

Det er spesielt samboeren min jeg irriterer meg over, og når jeg ikke er helt hormonell ser jeg jo at det er uten grunn at det er han som får det. Jeg har vært veldig mye kvalm de siste ukene, og han er kjempebekymret for meg og vet ikke hva godt han skal gjøre for meg. Men stort sett blir jeg irritert og vil ha han vekk

Blir nesten bekymret for hvordan det skal gå med forholdet vårt og følelsene mine for han om det skal fortsette slik. Eller hans følelser for meg for den saks skyld. Vi har ikke vært sammen så lenge og jeg ble uplanlagt gravid.

Andre som sliter med hormonene her? Noen gode råd?

Anonymous poster hash: 4730f...d24

[AnonymBruker]

Jeg sleit med det, kastet opp, stuptrøtt osv. Han gjorde ALT i huset.. absolutt alt.

Så jeg lå i senga og grein og tenkte; stakkars, stakkars mann. Han gjør så mye for meg, er alltid god, og selv om jeg har hormoner så vil jeg jo ikke være stygg mot han. Verdens beste mann, hvorfor vil jeg såre ham?

Jeg forklarte ham hvordan det føles inni meg. Sa at, hvis jeg ikke svarer eller ikke prater, så bare la meg være litt. Da er jeg kanskje kvalm eller føler meg dårlig. Vi har jo fått utdelt en hjerne som vi kan prøve å hjelpe oss selv med, så du må nesten bare telle til 3 hver gang du blir irritert, og huske at du ikke kan la det gå utover ham. Hvis dere har problemer under hormonene, hvordan blir det da dere får en baby og dere må opp 6 ganger om natten i starten?

Anonymous poster hash: 3cfdb...7c5