Fra ett til to barn

[AnonymBruker]

Det blir to år mellom barna, og jeg lurer på om det er noe vi kan gjøre for storesøster før lillebror kommer (slutte med bleie? slutte med smokk? eller vil storesøster kanskje ha behov for smokk når hun ser at lillebror (kanskje) bruker det, og vil hun kanskje oppføre seg som en baby når lillebror kommer og dermed ha behov for bleien?)

Og så lurer jeg på hva som var best og hva som var mest utfordrende når dere gikk fra å ha en unge, til å få to? Tenker på den første (barsel)tiden og et år fram i tid ihvertfall.

Anonymous poster hash: 72010...10c

[Thinkerbelle]

Lurer på akkurat det samme:) *følge med*

[Meline37]

Husker så rik jeg følte meg da jeg fikk mitt andre barn... Endelig hadde jeg en komplett familie. Det ga meg en herlig følelse .

Det utfordrende var at hodet mitt var to plasser... for begge barna, men nå er jeg vant til det Samtidig er det dette med søskensjalusi, men den gikk bra hos oss, men tiltider kan det kanskje være litt.....

Jeg synes det var enklere å ha to barn enn å ha ett. For de fikk selskap av hveandre, og det var noe som var mer kjedelig når jeg bare hadde ett. Du har all grunn til å se frem til å få to barn Lykke til!

[AnonymBruker]

vår minste er nå ett år, og eldste er tre..s¨her er det akkurat to år imellom. Nå er det veldig fint når rutiner og alt er på plass, men første 6 mnd var tøffe synes jeg. Vi hadde verdens roligste baby, men alikevel var det tøft.

For det første har man aldri "fri". Før byttet man på,men det er jo litt vanskligere nå.

Når kvelden kommer er man døds sliten, og at da babyen ikke legger seg før foreldene gjør at man er "på" nesten døgnet rundt.

Disse to tingene syns jeg var veldig slitsom i starten,men det gikk seg til.

Nå har vi to som leker kjempe fint sammen, og søskenkjærligheten er fantastisk å se på.

Vi har ikke hatt noe sjalusi, men vært veldig bevisste på å være masse med eldstemann slik at de ikke føler de "mister" oss.

lykke til

Anonymous poster hash: dc879...df0

[Vera Vinge]

Vi kommer i samme situasjon snart, og er også spent på hvordan det blir. Når det gjelder bleie, er vi milevis unna å skulle slutte med det hos storebror, så det er ikke et tema. Og hører flere si at det er fort å få tilbakefall, hvis eldste akkurat har sluttet.

Når det gjelder smokk, var vår plan å la storebror ha den hvertfall et par mnd etter at lillebror kommer, slik at det ikke ble så mange endringer samtidig. Men nå har han plutselig sluttet med den, ser det ut til, litt tilfeldig. Forhåpentligvis har han glemt at han har brukt sånt når lillebror skal begynne med smokk. Det er hvertfall mitt håp, nå som vi først har kuttet den ut.

Men egentlig hører jeg en del negativt om den første tiden med to relativt tette, så her er det kanskje bare å stålsette seg?

[Stinelin]

Ikke helt samme situasjon, for eldstemann var ikke klar for å slutte med noe før minsten ble født, men jeg svarer likevel.

Det mest utfordrende for oss var å forebygge at eldstemann som fortsatt var veldig liten, ikke følte seg tilsidesatt. Vi var alltid to om ungene i starten, enten alle sammen eller at vi tok en unge hver, og jeg hadde mye dårlig samvittighet . Men det gikk over all forventning, og vi har ikke hatt antydning til sjalusi. Nå kan vi fint være én voksen med begge barna, selv om det kan være slitsomt til tider (f.eks rundt legging, om morgenen før jobb osv.). Det som gjorde det ekstra krevende for oss var kanskje at de er så tett, så den eldste er fortsatt så liten. I tillegg gikk han ikke før ganske seint, så vi hadde to unger som ikke kunne gå en stund, det var upraktisk.

Vår eldste bruker smokk kun når han sover, den yngste bruker ikke, så der har jeg ingen råd å komme med.

I starten var det slitsomt at babyen la seg likt med meg, var aldri noe fritid uten unger. Etter ca 2mnd la begge seg kl.19, da ble det mye bedre. Vi har egentlig lagt til side det meste av unødvendigheter, og fokuserer på ungene. Bruker mye tid sammen, både alle fire, og to og to. Vi føler at det er nødvendig, og aksepterer det for en periode.

Begge våre våkner av og til om natta, så da tar vi hver vår. Vi passer på at begge vi voksne får sove på dagtid når vi har anledning, ved at en av oss har begge ungene ei stund hver.

Nå er yngstemann snart 5mnd, og de har allerede mye glede av hverandre, veldig koselig å se! Jeg er ingen babyperson, og ser frem til at minsten kommer i gang med vanlig mat, går selv, sover mindre på dagtid, og ikke minst at de kan leke med hverandre.

Jeg er alt i alt veldig fornøyd med å ha to små, og følte også at familien ble komplett når vi ble fire. Husker jeg var kjempestolt på sykehuset da eldstemann kom på besøk, veldig liten han også. Vi har også begynt å tenke på barn nr.3, det betyr altså at vi stortrives med flere barn.

Lykke til, gled deg!

[Stinelin]

Men egentlig hører jeg en del negativt om den første tiden med to relativt tette, så her er det kanskje bare å stålsette seg?

Tror det handler litt om innstilling og forventninger, litt om hvilke personligheter voksne og barn har og får, og hva man gjør ut av det.

Vi var forberedt på at det kom til å bli beintøft, men det var da ikke SÅ ille! Prioriterer hardt, hviler når vi kan, og ser fremover. En fordel er at man ikke har tid til å gruble så mye.

[ViljaH]

Vi passet på å ha masse kvalitetstid med storebror før fødsel. Og snakket og forklarte mye om babyen i magen, leste bok om det om kvelden osv. Det gikk veldig fint hos oss, storebror var da 3. Det jeg synes var vanskeligst, var at vi måtte dele oss på ungene i så stor grad. Jeg ammet, så jeg fikk minste mye. Det betød at pappaen ikke fikk knytte bånd til minste like tidlig og sterkt som med første. Og jeg mistet litt av båndet til storebror, han ble skikkelig pappagutt i spedbarnstiden. Vi har jobbet med å rette opp, og det ble bra igjen. Men jeg syntes midt i det at jeg betalte en pris med å skli bort fra nærheten til mitt første barn, ved å få ett til. Det var trist for meg. Heldigvis forbigående.

[Harlekin]

Jeg lurer også på dette - men hos oss blir det slik at største blir skolejente når vi (forhåpentligvis) får et nytt barn. Dermed slipper vi unna endel av problemstillingene her (bleieavvenning, ammeavvenning, smokkavvenning, osv.), men regner med det blir andre problemstillinger å forholde seg til. Er det noen som har erfaringer her?

[AnonymBruker]

Her hadde jenta vår på 2 år akkurat slutta med bleie på eget initiativ da lillesøster kom. Det var bare til å glemme. Bleia skulle på igjen, hun skulle jo ha bleie når lillesøster hadde bleie kan vite! Så vi tar bleieslutt og smokkslutt til sommeren. Jeg hadde ikke fokusert på noe av det når dere får ny baby.

Nå har ikke storesøster bæsja i bleia siden hun var ett år da, så kanskje jeg hadde svart annledes hvis hun gjorde det...

Også vil jeg bare si at å gå fra en til to har gått som en drøm her! Det kunne ikke gått bedre!! Storesøster er verdens snilleste, lillesøster som nå er 8 mnd forguder henne! Det er rørende å helt spesielt å se hvordan lillesøster lyser opp av storesøster. Nå ammet ikke jeg, så jeg kjente aldri på det stresset og jeg har hatt mye alenetid med storesøster fra dag en

Ps: Vi flytta forresten storesøster over i annen seng når jeg var 4-5 mnd på vei. Får lillesøster måtte jo ha sprinkelsenga.

Lykke til

Anonymous poster hash: 070b5...05a

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke holde dere til én?? Ikke ødelegg

Anonymous poster hash: 43bd1...cb4

[AnonymBruker]

Vi sitter og snart med to barn med to års mellomrom. Frøkna vår er veldig glad i dukker så hun har fått litt dukkerutstyr som stellebord med badebalje og dukkevogn til jul. Inbiller meg at hun kommer til å synes det er kos å se hvordan vi steller babyen så kan hun gjøre det samme med dukkene. Regner med at det kan gi en demper for søskensjalusien vist hun får bli med å se på bleiestell/bading/klesskift og sånn så hun føler seg inkludert og ikke sidesatt.

Bleieslutt har jeg tenkt å starte med til våren/sommeren.

Anonymous poster hash: 23be3...372

[Sunshine]

Dere som har lest bøker om å få søsken for 2-3 åringer, har dere noen å anbefale?

Vi har med vilje ventet med bleie- og smokkeslutt for jenta vår har ikke vært interessert, og etterhvert som magen har blitt større har ønsket hennes om å "være baby" blitt større også. Vi prøver oss på bleieslutt til sommeren, og tenkte finne en del fordeler for henne ved å være storesøster slik at hun ikke føler at det bare blir ulemper. Jeg ser jo at når vi sier "du er jo stor jente og trenger ikke sånn og sånn" ser hun ofte på det som noe negativt i stedet for noe hun burde være stolt av. Jeg er veldig spent på hvordan overgangen vil gå, og håper at det ikke blir en så tøff start som vi frykter. Jeg gleder meg veldig til at familien blir komplett.

[Stinelin]

Vi leste om å ikke bruke "Nå som du er stor gutt…", så det unngår vi ¨bruke, annet enn når det er klart positivt.

Likeens kan man vise at man forstår den eldste når han/hun blir lei seg pga den lille. Jeg sier det av og til, "Ja, småen er slitsom når han skriker slik, skal du og jeg gå å legge puslespill på rommet, så kan pappa trøste lillebror?" Så forstår vi liksom den eldste også.

[Gjest Maman]

Her blir det tre år i mellom, og storesøster er veeldig opptatt av at hun IKKE skal være en baby. Hun har sluttet med smokk og bleie uten problemer, og snakker mye om hva babyer kan og ikke kan. Vi prøver å ikke snakke så mye om det, men hun er visst veldig opptatt av det. Hun sier hele tiden at hun er stoor jente og ikke baby, og nåde den som sier at hun er liten...