18 og vil bli mamma...

[Atlanterhavet]

Hvorfor er det bedre å være "ung mor" enn "normalt forventet og økonomisk stabil mor"?

Du kan alltid bli mor,men når du først har blitt det kan du aldri gå tilbake til den barneløse tiden.

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si noe på alderen din, for jeg er sikker på at unge kvinner også kan være fantastiske mødre!

Men, jeg vil så utrolig sterkt råde deg til å vente til du har en stabil og trygg mann ved din side slik at dere er to om det.

Du må også huske at barna har du for resten av livet, du får aldri det samme livet tilbake. Prøv å kos deg litt nå med ungdomstiden. Sats på litt utdannelse, reis på turer med venner! Prøv ut forskjellige kjærester!

Du trenger jo ikke vente i 10år, men vent til ting ligger mer tilrette for livet med barn. Da skal jeg love deg at du kan nyte det mye mer!

Anonymous poster hash: ef5fa...dfe

[sjøhest]

Ganske normal tanke/ønske ja, men å sette det ut i livet - nei!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt enig med den dystre beskrivelsen til AB over, det er i alle fall ikke slik jeg har opplevd det.

Men jeg er helt enig i at selv om ønsket er der nå, så bør du være rasjonell og ikke la babylysten styre. Det er mye jobb med barn, det koster både penger og energi. Mange sier at hvis du vil det nok, så klarer du det, men det er ikke alltid sant. Jeg fikk mitt første barn tidlig i studietiden, og det (med et par tilleggsproblemer) gjorde at jeg i dag sitter i en jobb som er langt fra det jeg hadde håpet på. Det går ikke alltid så greit som en håper.

To spørsmål:

Hvordan ønsker du å legge opp løpet i forhold til studier og jobb?

Hvordan skal du klare å forsørge barnet? Babyer er ganske billige i drift, men på sikt kommer du til å måtte bruke mye penger på barnet, og å ikke ha en klar strategi før en får barn (trenger ikke være mastergrad og fast jobb i boks, men i alle fall en viss plan... eller en stødig samboer/mann å dele utgiftene med) er etter min mening galskap. Du kan ende opp med det ene kjedelige vikariatet etter det andre, fordi du MÅ ha penger til barnet og deg selv.

Jeg tror nok ikke det er unormalt å ønske seg barn når du er 18, det er nok flere som gjør det enn vi tror! Men derfra til å faktisk gå inn for å få barn, uten forhold og penger og husvær på plass, det er et langt stykke. Håper det blir med drømmen for din del, og så kan du se hvor du er hen i livet om noen år!

Anonymous poster hash: 2b44f...ec2

Jeg rekner å ta meg 1 år fri og fortsette studiene når babyen er i barnehage. Har tro på at det skal gå nogelunde greit i og med at jeg er ganske lettlært

Anonymous poster hash: 933a6...ba4

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør vente, og gjerne fullføre høyere utdannelse, så lærer du deg kanskje å bruke "når" og "da" riktig.

Wow.

Så vidt jeg vet bruker jeg når og da riktig, eller kan du please forklare meg hva jeg har skrevet feil.

Anonymous poster hash: 933a6...ba4

[AnonymBruker]

Jeg rekner å ta meg 1 år fri og fortsette studiene når babyen er i barnehage. Har tro på at det skal gå nogelunde greit i og med at jeg er ganske lettlært

Anonymous poster hash: 933a6...ba4

Akkurat. Ja, det kan godt hende det.

Men jeg er også ganske lettlært, og det strandet likevel

Og det var også noe av poenget. For hvis du er alene, er det din innsats og ikke så mye annet det står på. Med barn har du plutselig en ukjent faktor, eller faktisk flere. Det kan gå strålende å kombinere studier med barn, særlig hvis du har en stødig kjæreste eller i det minste en barnefar som bidrar, er frisk, at barnet er friskt, og at dere ikke har økonomiske problemer. Men hvis en eller flere av disse faktorene svikter, har du likevel et stort omsorgs- og forsørgelsesansvar, samtidig som du skal studere. Da er det ikke sikkert du kommer så langt ved å være lettlært. Og det er bare ett eksempel. Det er enklere jo mer som er på plass.

Anonymous poster hash: 2b44f...ec2

[Ikkeviktig]

Selv er jeg 17 år og gravid, er snart 4måneder på vei og går vg2. Blir 18 i mars og er samboer med barnefaren. Graviditeten er ikke planlagt, men vi har mange rundt oss som vil stille opp for oss, og når det gjelder utdanning og økonomi klarer vi oss. Jeg har termin i juli, og skal fullføre siste skoleåret mitt som jeg er ferdig med i juni, slik at jeg kan søke lærlingeplass som resepsjonist etter jeg har vært hjemme med barnet. Barnefaren og jeg har vært sammen i 2 år og er forlovet, selv om vi helst ville ha ventet litt til alt var til rette så gleder vi oss veldig begge to og gjør det beste utav det.

Skjønner at du har lyst til å bli mamma, det er ikke så rart med tanke på hva som går på tv hele tiden. "Unge mødre" og "teen mom" på mtv kan muligens fremstå som det å bli ung mor er som å se på det som sukkersøtt og å leve i rosa skyer. Du har hele livet framfor deg, det er ikke noe hastverk for deg i det hele tatt!

Mitt tips er: vent hvertfall til du har en du er sikker på at du vil skal bli far til barna dine, er han omsorgsfull, moden og klar for et slikt ansvar? Selv har jeg vært heldig med samboeren siden han lover å hjelpe meg fullt ut. Det er for mange alene mødre der ute, og man kan jo aldri være for sikker på en person, men man bør i allefall være veldig sikker :-)

[AnonymBruker]

Velkommen til tråd nr. hundre om akkurat samme tema! Jeg var akkurat sånn som deg, og det var de fleste veninnene mine også.. Når babysyken melder seg kommer den så STERKT, så jeg skjønner hva du mener. Men det tar av, og nå, noen år etterpå er jeg veldig glad jeg ikke ble gravid som 17-18-19 åring! Tankene dine er helt normale, men det som skiller ansvarlige mennesker fra de uansvarlige er at de uansvarlige lager planlagte barn uten verken jobb eller utdanning..

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=503193&page=1&#entry8272095

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=789549

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=566798&page=1&#entry9386170

Listen er evig

Anonymous poster hash: 74dc7...d9c

[GirlInterrupted]

Slenger meg på de som anbefaler deg å vente.

Når det er sagt,vil jeg nevne at det å få barn der alle såkalte oddsene er i mot deg, kan gå bra. Jeg er i den posisjonenat jeg både er alenemamma og mangler et par fag fra vgs. (Er ikke 18 vel og merke). Ja, det er tøft, og jeg merker av og til stresset med litt trang økonomi, det å ikke ha noen som kan hjelpe slik at jeg får sove etc. Likevel ville jeg ikke vært mitt barn foruten. Det yrket jeg først siktet meg inn mot kan bli litt vanskelig, da jeg jo ikke kan garantere at jeg har en ny partner om noen år, men jeg har et godt 2.valg, og er fornøyd med det. Så det kan gå bra.

Likevel er 18 tidlig. Ikke i form av at du ikke kan ta ansvar ts, eller egentlig ifm økonomi, sted å bo etc, men fordi du mister mye frihet. Det å reise på spontan ferie, jobbe i utlandet, feste eller bare gå å ta en kaffe med en venninne. Alt dette er vanskeligere med barn.

Så tenk deg om før du gjør noe overilt:-)

[AnonymBruker]

De fleste (sier ikke alle) jenter ønsker seg vel barn og vil gjerne bli gravide i ung alder. Det er vel bare en periode noen jenter går gjennom kanskje?

Jeg ble gravid når jeg var 18 år. Jeg har ønsket meg barn fra jeg var 16 år. Livet mitt ble snudd helt på hodet! Jeg mistet alt og alle.. Jeg var forberedt på at livet ville bli litt snudd på hodet, men ikke så mye som det gjorde!

Jeg kan ikke si jeg angrer for det, jeg elsker barnet mitt veldig høyt! Men om jeg kunne ha spolt tilbake så hadde jeg nok tatt abort, men bare hvis jeg hadde fått samme barnet neste gang.

Lev livet ditt først!
Nyt spontaniteten, nyt at du kan sove lenge, nyt at du bare kan gå på kino, nyt at du kan tenke på deg selv, o.l.

Anonymous poster hash: 18633...3fe

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 14åring, fødte som 15åring. Jeg vil råde deg til å vente!! Det er absolutt ikke lett å bli gravid i en ung alder. Det gjør livet ditt 100ganger vanskelige enn det trenger å være. Klart det er fantastisk og gir livet en helt annen mening. Men som 18åring så burde du gå på skole, feste og kose deg! Ikke tenke på barn..

Anonymous poster hash: 1c5fc...4eb