Gå til innhold

Er det lavstatus at barn ikke har bunad


Fremhevede innlegg

Skrevet

Nå skriver ikke mine barn dagbok. Men jeg nøler ikke dersom de hadde gjort det og jeg hadde behov for informasjon dersom jeg følte noe var galt. Det er ikke sikkert at jeg ville fortalt ungene at jeg hadde lest. Når det gjelder den mulighet til kontroll jeg beskriver, så er det med største respekt og varsomhet. Mistenker vi at det er "jente issues" så tar kona seg av ting som jeg ikke trenger å bry meg med.

Vi får bare være uenig om dagbok lesing. Det er et ansvar hos foreldre å gjøre det. I dette tilfellet er komunikasjonen dårlig mellom ts og datter. Jeg er sikker på at datteren som voksen vil bli glad for at ts leste dagboken.

Jeg tror jeg var ganske lik datteren til ts når jeg var på hennes alder. Jeg brukte lang tid på å åpne opp om ting jeg synes var vanskelige, selv til foreldrene mine som jeg hadde et godt og nært forhold til. Jeg ble også mobbet, og særlig mamma skjønte at det var noe galt, og til slutt åpnet jeg opp om det. Om foreldrene mine hadde lest dagboken min da ( eller nå, for den saks skyld) hadde det for meg føltes som et stort overtramp. Det høres kanskje dramatisk eller overdrevent ut, men jeg tror faktisk det hadde ødelagt tilliten jeg hadde til de.

Jeg skjønner heller ikke helt hvordan du kan sammenligne en dagbok med Facebook, email og sånne ting, en dagbok er så veldig mye mer personlig enn det og er skrevet med tanke på at ingen andre skal lese det man skriver.

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er trist å lese at datteren din blir mobbet. Ingen fortjener å måtte føle på hvor grusomt vondt det er å ha rollen som mobbeoffer.. Jeg har full forståelse for at du er bekymret for datteren din og at du vil hjelpe henne. Men å lese dagboken hennes er ikke rette måten å hjelpe henne på. Som flere andre har skrevet her før meg så er det enormt tillitsbrudd. En dagbok er og blir privat, og det burde du respektere. Hun har et sted hvor hun får ut de vonde og vanskelige tankene hun bærer på. La henne få ha det i fred. Det er ikke lett å åpne seg og prate om de vonde tingene mobbing medfører.

Når det kommer til det med bunad så er det nok ikke det som er grunnen til at datteren din blir mobbet.

  • Liker 1
Skrevet

Datteren din er mobbeoffer og du henger deg opp i en fuckings bunad? Skjerp deg...

Anonymous poster hash: 27197...d65

Skrevet

Datteren din er mobbeoffer og du henger deg opp i en fuckings bunad? Skjerp deg...

Anonymous poster hash: 27197...d65

*Kremt. Det er et eksempel hun har dratt fram. Leste du alle hennes innlegg godt nok så har du lest at det er mer det handler om

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har en sønn på 12 år som heller ikke snakker om ting som plager han. Sjokket var derfor stort den dagen vi fikk telefon fra skolen om at sønnen vår hadde blitt slått og sparket i hodet av en medelev og denne medeleven mobbet han på jevnlig basis. Og dette pågikk over en lengre periode. Og mitt hat for denne mobberen er stort, for å si det sånn....Vi holdt sønnen vår hjemme dagen etter og heldigvis fikk ikke sønnen vår hodeskader som følge av dette.

Uansett, du bør gå sammen med lærer og/eller rektor og ta tak i dette. Ja, det er kanskje et tillitsbrudd å lese dagboken til sin datter, men dette er noe som man ikke kan la gå i glemmeboken. Dette MÅ tas tak i og helst i går! Jeg hadde bedt om et møte med læreren hvis dette også skjer på skolen og forklart situasjonen. Og jeg hadde også holdt datteren min hjemme en dag eller to pga dette. Kan hende datteren din gruer seg til å gå på skolen pga disse jentene og guttene....

Jeg må si meg enig at det at datteren din ikke har bunad, er nok bare et påskudd for de andre drittungene for å mobbe datteren din. Ja, jeg kaller dem drittunger for det er de er, rett og slett. Jeg har overhodet ikke noe som helst til overs for de som mobber, enten det er et av mine barn eller andres barn. Det SKAL være konsekvenser for sånn motbydelig oppførsel.

Jeg hadde vært så sint og forbanna at jeg sikkert hadde marsjert rett bort til foreldrene og spurt om de vet hva barna deres holder på med :kjefte: Og når det gjelder barnet av en venn som ikke ville ha din datter der fordi hun ikke har bunad, så hadde ikke det vært en venn av meg lenger hvis vennen ikke tok affære....

Nei, her må du kanskje bare si det som det er. Forklar henne hva du har lest og at dette må ordnes opp i. Du må også si til henne at det var ikke meningen å lese det, men at du ikke kunne legge dagboken i fra deg når du leste om alt det grusomme hun har måttet gå igjennom pga noen overlegne idioter.

Jeg må bare ønske dere masse lykke til og jeg håper virkelig at dette tar slutt sånn at datteren din kan få en bekymringsfri hverdag :hug: Det verste er å stå på sidelinjen som forelder og føle seg maktesløs....

  • Liker 2
Skrevet

Jeg synes det er bra du leste i dagboken! Hun er tross alt bare 11, ikke 16.

Og jeg var datteren din på den alderen, og lettelsen var enooorm da min mor satte meg ned og sa hun hadde lest i dagboken min, og at hun visste hva som foregikk. Hun snakket til meg som en voksen, og dette la på mange måter grunnlaget for det gode forholdet vi hadde gjennom tenårene mine.

Anonymous poster hash: d07a8...e22

  • Liker 1
Skrevet

Bunad er noe av det fineste man kan ha på seg.

Gjest Passing by
Skrevet

Bunad er noe av det fineste man kan ha på seg.

For deg er det kanskje det, andre har nødvendigvis ikke samme følelsen. Jeg vokste opp på bygda hvor de fleste hadde bunad når de konfirmerte seg, men jeg ville ikke ha det. Det var noen få andre som også droppet bunad, vi fikk ingen kommentarer på det heldigvis.

Så, over til tråden generelt:

At det er lavstatus å ikke ha bunad er noe forbannet tull etter min mening, men jeg ser jo at bunad har blitt det nye statussymbolet. Jeg har fortsatt ikke bunad, ikke fordi jeg misliker plagget men fordi jeg ikke bryr meg om det. Jeg har aldri følt behov for å eie en bunad. Når det gjelder TS og hva hennes datter har vært utsatt for så må jeg si at jeg blir sjokkert. Hvis hun blir mobbet fordi hun ikke har bunad så sier det mye om foreldrene til disse barna og de holdninger de sprer videre til barna sine. Syns også at det er merkelig når noen her inne da påstår at hun ikke blir mobbet pga bunaden men fordi hun generelt har dårlige klær for TS må selvfølgelig automatisk være lusfattig og ikke ha råd til klær i det hele. Så sånn sett syns jeg ikke det er rart at det det finnes mobbende unger, når man leser hva voksne folk er i stand til å lire ut av seg.

Skrevet

I alderen 6 år og opp til konfirmasjonsalder er hverken festdrakt eller bunad vanlig.

I denne alderen vokser jo barn så mye, og de færreste har råd til å kjøpe bunad hvert 2. - 3. år, så i denne alderen vil en vanlig kjole være

Det kommer jo helt an på hvor du bor. Der jeg er oppvokst har alle småjenter rondastakk før de får bunad ved konfirmasjonen.
Gjest Sitronen
Skrevet (endret)

Det kommer jo helt an på hvor du bor. Der jeg er oppvokst har alle småjenter rondastakk før de får bunad ved konfirmasjonen.

Jeg vet at det er vanlig med "stakk og liv" på "mellomalderbarn" enkelte steder, i alle fall i Gudbrandsdalen og enkelte steder i Telemark. (og sikkert enkelte andre plasser også)

Men ut i fra hva jeg har sett utgjør dette unntakene, og ikke hva som er vanlig rundt om ellers.

Jeg vet ikke hvor trådstarter kommer i fra, så min kommentar beskrev hva som er vanlig de fleste plasser i landet.

Det kan jo hende at hun kommer fra et sted der det er vanlig at barn bruker "stakk og liv", og at det derfor er lavstatus å ikke ha det, men jeg står likevel fast på at det ikke er klærne som gjør at jenta blir plaget, selv om det blir brukt som et påskudd for å plage henne.

Endret av Sitronen
Skrevet

Ja, jeg gjorde det. Hver eneste side var om vold, baksnakking og seksuelle tilnærmelser fra gutter.

Jeg må vite hva som plager datteren min

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Å kunne hjelpe barnet sitt kommer før alt annet, uansett om det er tillitsbrudd. Så her støtter jeg deg 100 %.

Ellers er jeg enig med de som nevner at de kanskje hadde funnet en grunn til å plage dattera di uansett. Mangelen på bunad var nok bare et påskudd. Det er ikke normalt at ungene har bunad før konfirmasjonsalder her hvor vi bor ihvertfall.

Skrevet

Det er trist å lese at datteren din blir mobbet. Ingen fortjener å måtte føle på hvor grusomt vondt det er å ha rollen som mobbeoffer.. Jeg har full forståelse for at du er bekymret for datteren din og at du vil hjelpe henne. Men å lese dagboken hennes er ikke rette måten å hjelpe henne på. Som flere andre har skrevet her før meg så er det enormt tillitsbrudd. En dagbok er og blir privat, og det burde du respektere. Hun har et sted hvor hun får ut de vonde og vanskelige tankene hun bærer på. La henne få ha det i fred. Det er ikke lett å åpne seg og prate om de vonde tingene mobbing medfører.

Når det kommer til det med bunad så er det nok ikke det som er grunnen til at datteren din blir mobbet.

Og hvordan mener du at mora skal få vite om problemene hvis dattera ikke forteller frivillig? Ts skriver jo at dattera sa hun datt, når realiteten er at hun ble angrepet og utsatt for vold. Jeg syns det er bra at hun har lest dagboka så hun kan hjelpe barnet sitt. Det er min mening, og den står jeg for.

Skrevet

Jeg synes det er bra du leste i dagboken! Hun er tross alt bare 11, ikke 16.

Og jeg var datteren din på den alderen, og lettelsen var enooorm da min mor satte meg ned og sa hun hadde lest i dagboken min, og at hun visste hva som foregikk. Hun snakket til meg som en voksen, og dette la på mange måter grunnlaget for det gode forholdet vi hadde gjennom tenårene mine.

Anonymous poster hash: d07a8...e22

Har ikke 11-åringer rett på et privatliv? Rett til å få holde sine innerste tanker og følelser for seg selv?

Jeg hadde selv en vanskelig barne- og ungdomstid. Hadde foreldrene mine lest noe jeg hadde skrevet om mine innerste tanker og følelser mot min vilje, hadde jeg sett på dette som et enormt tillitsbrudd. Det finnes da andre måter å få fatt på ting, uten å måtte gripe inn på en slik måte.

TS, hva har dere gjort av tiltak mot mobbingen? Hvor mye er skolen involvert? Det er jo mobbingen som er problemet her, ikke bunaden...

  • Liker 2
Skrevet

Dere som mener TS ikke bør lese dagboka til dattera si i en slik situasjon har sannelig ikke peiling på så veldig mye.

Stå på, TS! Og stor klem til deg. Høres helt forferdelig ut.

Jeg hadde snakket med skoleledelsen om situasjonen, fått fattet et vedtak og flyttet skole.

Skrevet

Og nei, det er ikke lavstatus å ikke ha bunad. Latterlig land vi lever i dersom noen faktisk mener det!

Skrevet

Dere som mener TS ikke bør lese dagboka til dattera si i en slik situasjon har sannelig ikke peiling på så veldig mye.

Eller så har vi erfaringer som gjør at vi ser at dette kan gjøre ting verre for barnet!

Kanskje har vi erfart at det å lese et barns dagbok er som å "pisse på bålet for å slukke det".

Vi vet at det kan fungere i en liten grad for en veldig kort stund, men det løser ingen problemer i lengden.

Det er viktigere å få barnet til å stole nok på en til å fortelle hva som er galt, og det gjør en ikke gjennom tvang, eller ved å begå et tillitsbrudd.

Jeg har selv et østersbarn som har blitt mye mobbet, og det kreves mye tid og innsats for å få henne til å åpne seg. Bare litt press på feil tidspunkt, så lukket hun seg igjen.

Det var mange ganger jeg tenkte på å lese dagboken hennes, men jeg gjorde det aldri, fordi jeg innså at om dette ble oppdaget ville all innsats være bortkastet, og jeg måtte bruke enda mer tid på å få henne til å stole på meg igjen.

Anonymous poster hash: e6c6d...3e6

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Eller så har vi erfaringer som gjør at vi ser at dette kan gjøre ting verre for barnet!

Kanskje har vi erfart at det å lese et barns dagbok er som å "pisse på bålet for å slukke det".

Vi vet at det kan fungere i en liten grad for en veldig kort stund, men det løser ingen problemer i lengden.

Det er viktigere å få barnet til å stole nok på en til å fortelle hva som er galt, og det gjør en ikke gjennom tvang, eller ved å begå et tillitsbrudd.

Jeg har selv et østersbarn som har blitt mye mobbet, og det kreves mye tid og innsats for å få henne til å åpne seg. Bare litt press på feil tidspunkt, så lukket hun seg igjen.

Det var mange ganger jeg tenkte på å lese dagboken hennes, men jeg gjorde det aldri, fordi jeg innså at om dette ble oppdaget ville all innsats være bortkastet, og jeg måtte bruke enda mer tid på å få henne til å stole på meg igjen.

Anonymous poster hash: e6c6d...3e6

I det lengre løp kan mobbing skade barn både fysisk og psykisk, mer enn hva et lite tillitsbrudd kan forårsake. Hadde mine foreldre lest dagboka mi når jeg var yngre, så hadde muligens min ungdomstid og tidlige voksne år blitt veldig annerledes. Da hadde de fått innblikk i hva som egentlig foregikk og de kunne vært de voksne som beskyttet meg og hindret meg fra å gjøre så mange dumme ting. Jeg hadde takket de den dag idag dersom de hadde gjort det, fordi jeg hadde aldri intensjoner om å fortelle noenting, heller ikke den dag idag, og det som skjedde i min ungdomstid har gitt meg arr for livet.

Ved å få de faktene i orden kan man gjøre mye mer for sitt barn enn dersom man ikke vet noenting.

Endret av Version 2.0
Skrevet

Hadde foreldrene mine begått det overtrampet TS har gjort med å lese dagboka mi så hadde de fått vite enda mindre enn det de vet. Og de vet ikke hvor grov mobbingen var eller at jeg har gått i terapi for å komme over mobbingen i voksen alder. De vet bare at jeg hadde litt få venner og ikke trivdes noe særlig. Jeg har aldri ønsket at de skulle vite heller. De kunne ikke gjort en forskjell. Foreldre har ikke rett til å vite. Kunnskapen om hvordan barnet har det eier barnet selv.



Anonymous poster hash: 7bc83...f09
  • Liker 3
Skrevet

Da hadde de fått innblikk i hva som egentlig foregikk og de kunne vært de voksne som beskyttet meg og hindret meg fra å gjøre så mange dumme ting.

Ikke hvis det "lille" tillitsbruddet hadde ført til at du sluttet å betro deg til dagboken din, fordi du visste at det du skrev ikke ville være privat likevel.

Ikke hvis det "lille" tillitsbruddet hadde ført til at du begynte å skrive i koder, for å bevare privatlivet.

Det er lett å være etterpåklok. "Hvis bare" er det samme som "kanskje".

Du vet du ville vært takknemlig som voksen, men du kan ikke garantere at du ville vært takknemlig som tenåring.

Anonymous poster hash: e6c6d...3e6

  • Liker 3
Skrevet

Jeg fant dagboken til min datter, hun er plaget på skolen og jeg føler at hun holder en del inni seg. Så når jeg skiftet skuffer i skapet hennes, fant jeg dagboken hennes.

Jeg ble sjokkert over hva jeg leste, men det er noe jeg vil spesielt ta opp.

Det som skjedde 17.mai 2012' da var min datter 11 år

Jeg hadde kjøpt inn ny fin kjole til 350 kr, datteren min var overlykkelig, da hun vet at vi har det vanskelig økonomisk og at dette er veldig mye penger for oss.

Hun skriver at de andre jentene hadde flotte nye bunader, og at de samlet seg i en flokk rundt henne. "Emilie" som var den værste mobberen starter med å si at jenta mi var teit som gikk en så billig,stygg kjole fra cubus. De andre jentene fortsatte med å rakke ned på henne fordi hun ikke hadde bunad. Etter det dunket de henne i søla så kjolen ble ødelagt og hun måtte gå gjennom hele byen seende ut som en uteligger.

Hun sa til meg at hun hadde falt.

Jeg har lagt merke til at det blir sett litt rart på å ikke ha bunad i min omgangskrets. En datter av en venn presiserte til og med at mi. Datter ikke fikk lov til å gå i 17. Mai selskapet dens fordi det var bare fordi med bunad, man måtte ha bunad

Råd? Erfaringer?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Skift omgangskrets. Om de kun har selskap for de med bunad? OMG...Hvorfor har du slike venner?

Nei det er ikke alle barn som har bunad. Når de er bittesmå, får de fjuskebunad fra Cubus. Jentene får til konfirmasjonen. Så det må være spesilet for deg og din omgangskrets.

Anonymous poster hash: 92876...586

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...