Er det lavstatus at barn ikke har bunad

[Corvo]

Jeg vet at min datter ikke kommer til å få bunad. Blir det også ett ned på? Skal hun hver dag bli sett ned på fordi hun ikke fikk iphone 5s til jul som alle andre men en bobllebukse, eller fordi vi var hjemme hele sommerferien og ikke på Maldivene.

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Antageligvis, det er slik det funker. Folk som ser ned på andre gjør det ofte av grunner som er helt teite. Men når 9 av 10 har bunad (her ejg bor) er det ganske anderledes å ikke ha det, og folk som er anderledes har en tendens til å bli sett ned på.

Og det er vel ingen hemmelighet at unger som aldri drar til utlandet på sommerferie ofte sliter med dette på skolen bla.

[AnonymBruker]

Skjønner at det er rart at jeg leser min datters dagbok og at jeg tar opp saken med 17.mai

Men hva skal jeg gjøre når min datter ikke tør å si noe. La hemne pines?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Hun er åpenbart ikke komfortabel med å snakke med deg. Uansett om det mangler tillit mellom dere eller hun er en veldig privat person som ikke vil belaste deg med sine problemer. Tips henne om at hun kan finne noen å snakke med her: http://www.ung.no/hjelp/1709_Oversikt_over_gode_hjelpetjenester.html

Anonymous poster hash: 7bc83...f09

[Gjest Badebuksa]

Bunad til elleveåring? Nei, ærlig talt...

Det koster tusenvis av kr, og man vokser endel fra man er elleve til man er både 13 og 15, så det adde blitt et dyrt prosjekt gitt...

[AnonymBruker]

Skjønner at det er rart at jeg leser min datters dagbok og at jeg tar opp saken med 17.mai

Men hva skal jeg gjøre når min datter ikke tør å si noe. La hemne pines?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Synes du gjorde det riktige jeg!

Anonymous poster hash: 4d177...2c9

[Løvefrøken]

dessverre er det nok ikke mangelen på bunad som er problemet her, men at de "slemme" leter etter noe å mobbe datteren din for.

som tidligere mobbeoffer selv vil jeg si t jeg synes det er viktig at du viser datteren din at du er der for henne. Ikke ta opp mobbingen uten at hun er klar for det selv, da blir det bare feil. Sørg heller for å bygge opp tilliten og tryggheten dere imellom, slik at hun kommer til deg den dagen hun er klar for det.

[AnonymBruker]

Jeg fant dagboken til min datter, hun er plaget på skolen og jeg føler at hun holder en del inni seg. Så når jeg skiftet skuffer i skapet hennes, fant jeg dagboken hennes.

Jeg ble sjokkert over hva jeg leste, men det er noe jeg vil spesielt ta opp.

Det som skjedde 17.mai 2012' da var min datter 11 år

Jeg hadde kjøpt inn ny fin kjole til 350 kr, datteren min var overlykkelig, da hun vet at vi har det vanskelig økonomisk og at dette er veldig mye penger for oss.

Hun skriver at de andre jentene hadde flotte nye bunader, og at de samlet seg i en flokk rundt henne. "Emilie" som var den værste mobberen starter med å si at jenta mi var teit som gikk en så billig,stygg kjole fra cubus. De andre jentene fortsatte med å rakke ned på henne fordi hun ikke hadde bunad. Etter det dunket de henne i søla så kjolen ble ødelagt og hun måtte gå gjennom hele byen seende ut som en uteligger.

Hun sa til meg at hun hadde falt.

Jeg har lagt merke til at det blir sett litt rart på å ikke ha bunad i min omgangskrets. En datter av en venn presiserte til og med at mi. Datter ikke fikk lov til å gå i 17. Mai selskapet dens fordi det var bare fordi med bunad, man måtte ha bunad

Råd? Erfaringer?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Dette hadde jeg tatt opp med barnets foreldre, og spurt om dette er noe de virkelig står inne for.

Vi har heldigvis ingen i vår omgangskrets som uttrykker slike meninger. Jeg synes dette er hårreisende. Så lenge man går i pene, hele og rene klær på 17. mai så burde det være det viktigeste.

Vi har noen ganger vært på Halloween-fest for barna der de kunne kle seg ut, men der er det helt lov å sy noe ut fra det man allerede har, eller "bare" f.eks. bruke noe hårpynt som symboliserer at dagen er litt annerledes, og dette er også blitt uttalt fra noen av de som har best råd økonomisk sett. Det er klart at de som har supergod råd kan kle opp barnet sitt i ny bunad hver 17. mai, men man må jo da vitterlig også respektere andres klær.

Mitt barn er 4 år, og har enda ikke hatt på seg bunad en gang. Det koster litt mye for et slikt plagg i forhold til antall ganger det kan bli brukt. Passer heller på å ha ordentlige andre finklær som passer, så ordner det seg for vår del i alle fall.

Anonymous poster hash: 55c4c...acc

[AnonymBruker]

Barn skal da for søren ikke ha bunad (med mindre de har arvet). Det er svindyrt og upraktisk, og bør derfor anskaffes tidligst ved konfirmasjon, slik at plagget forhåpentlig passer en stund.

Anonymous poster hash: 7539e...dfb

[_Aries]

Enig i det andre skriver her. Barn i den alderen leter etter noe å hakke på. De finner som oftest noe nytt å hakke på hver gang. Og det er ikke nødvendigvis at de mener det de sier, de bare ønsker å såre.

Når det er sagt, så er jeg 21 og har heller ikke bunad. Ble spurt om jeg ønsket meg bunad til konfirmasjonen av mamma og pappa. Men jeg ville ikke ha det da og vil ikke ha det nå. Og bunad til en 11åring? Det tror jeg er det dummeste jeg har hørt. De er helt sikkert kjøpt på barneavdelinga på cubus de også. For jeg nekter å tro at de er ekte.

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes ikke foreldre skal lese barnas dagbøker. Det er noe helt annet enn å sjekke FB-sider/blogger/sms (fordi internett/mobiltelefoner er potensielle arenaer for mobbing, falske profiler/lureri, pengespill, porno, vold osv - noe dagbøker ikke er). Men gjort er gjort.

Jeg tror ikke at manglende bunad er grunnen til at hun blir mobbet. Generell dårlig økonomi og at hun ikke ha like dyre klær som de andre, kan nok være en del av grunnen, men når mobbingen først har startet, hjelper det ikke uansett hva hun har på seg, er jeg redd. Ta det opp med henne, og med skolen.

[Gjest Riskjeks]

Det er forresten ikke vanlig å ha "ekte bunad" før man er konfirmant/voksen. Før den tid har de fleste sånne billige fantasidrakter. Nekter å tro at alle jentene i klassen hadde ekte bunader - med mindre dere bor i et skikkelig rikmannsstrøk, og det gjør dere neppe mtp den dårlige økonomien deres.

[Gjest Ciegus]

Kjære ts. Du er en ansvarlig mamma som passer på. Det er jobben en mamma skal gjøre og det gjør du At noen, kanskje noen som ikke er mamma selv, syns det er feil å lese i dagboken til et barn eller ungdom, forteller meg at de ikke skjønner en mammas eller en pappas rolle og omsorg. Hjemme hos oss sjekker vi mobiltelefoner, datamaskiner, fb kontoer , e-post og its learning osv til våre barn på 11 og 16 år. De vet om det, det er på forhånd avtalt at vi har innsynsrett. Det er helt greit hos dem. Det handler om å være ansvarlige foreldre med tanke for barnas beste.

Nettopp. TS sin datter visste ikke dette. Hun har rett på å vite det. Jeg kan se ekstreme tilfeller hvor det kan være rett å gå bak ryggen på sine barn og gjøre slike tillitsbrudd, men da må man ha forsøkt alt annet først - å snakke, kommunisere, etc. Skikkelig. Men å bare finne en dagbok tilfeldig og bestemme seg for å lese den (slik TS ga uttrykk for at det virket som i HI) er bare forkastelig.

Jeg har ikke barn selv nei, men jeg har vært barn, og jeg har skrevet dagbok. Og jeg vet at hvis mine foreldre hadde lest den dagboka, så hadde jeg hatt vanskelig for å tilgi dem når jeg allerede hadde det vanskelig fra før av. Og de ville visst ting om meg jeg aldri, aldri, aldri ville ønsket at de skulle vite. Det hadde egentlig ødelagt ganske mye.

[Millimani]

Jeg fant dagboken til min datter, hun er plaget på skolen og jeg føler at hun holder en del inni seg. Så når jeg skiftet skuffer i skapet hennes, fant jeg dagboken hennes.

Jeg ble sjokkert over hva jeg leste, men det er noe jeg vil spesielt ta opp.

Det som skjedde 17.mai 2012' da var min datter 11 år

Jeg hadde kjøpt inn ny fin kjole til 350 kr, datteren min var overlykkelig, da hun vet at vi har det vanskelig økonomisk og at dette er veldig mye penger for oss.

Hun skriver at de andre jentene hadde flotte nye bunader, og at de samlet seg i en flokk rundt henne. "Emilie" som var den værste mobberen starter med å si at jenta mi var teit som gikk en så billig,stygg kjole fra cubus. De andre jentene fortsatte med å rakke ned på henne fordi hun ikke hadde bunad. Etter det dunket de henne i søla så kjolen ble ødelagt og hun måtte gå gjennom hele byen seende ut som en uteligger.

Hun sa til meg at hun hadde falt.

Jeg har lagt merke til at det blir sett litt rart på å ikke ha bunad i min omgangskrets. En datter av en venn presiserte til og med at mi. Datter ikke fikk lov til å gå i 17. Mai selskapet dens fordi det var bare fordi med bunad, man måtte ha bunad

Råd? Erfaringer?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Det er trist å lese at din datter blir plaget på skolen! Jeg var selv et mobbeoffer, hovedsaklig på ungdomsskolen, men også deler av barneskolen. Men det var på ungdomsskolen det var systematisk. Ingen som ikke selv har vært utsatt for det, kan skjønne hvor ille det er!!

Du drar fram en hendelse som nærmer seg to år siden. Du skriver at hun blir plaget, og bruker 17. mai 2012 som eksempel. Det er jo et "godt" eksempel, av sikkert mange. Ikke så godt å dra fram alt. Det er fint at din datter er ærlig mot dagboken sin, og du er utrolig flink som tar ansvar på den måten du gjør!

Jeg kom flyttende fra en "liten" by til en mellomstor by da jeg var 12 år, og vi feiret vår første 17. mai i denne byen en drøy måned senere. Jeg var 12 år og hadde "bare" en typisk barnebunad med sort stakk og rødt liv. Jeg var kjempeglad i den bunaden, for meg var det en fin barne-bunad, og jeg ble overraska over hvor mange barn som hadde "ekte" bunad. For meg var det konfirmasjons-presang, at mange yngre barn skulle ha det var helt fremmed for meg.

Du leste dagboka til dattera di???

Ja, jeg gjorde det. Hver eneste side var om vold, baksnakking og seksuelle tilnærmelser fra gutter.

Jeg må vite hva som plager datteren min

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Det er bra at din datter tør å være ærlig mot dagboka si, og det er supert at du er en ansvarlig mamma! Men du vet allerede at hun blir plaga på skolen, og det har du kanskje visst ei stund. Fra skolens side er det utrolig uansvarlig å ikke ta tak i det, men de opplever sikkert også situasjonen som vanskelig. Ja dessverre kan det komme veldig an på hvordan disse voksen-personene er, - om de er ansvarlige voksne med bein i nesa, eller om de er uansvarlige som ser med "blinde" øyne.

Kjære ts. Du er en ansvarlig mamma som passer på. Det er jobben en mamma skal gjøre og det gjør du At noen, kanskje noen som ikke er mamma selv, syns det er feil å lese i dagboken til et barn eller ungdom, forteller meg at de ikke skjønner en mammas eller en pappas rolle og omsorg. Hjemme hos oss sjekker vi mobiltelefoner, datamaskiner, fb kontoer , e-post og its learning osv til våre barn på 11 og 16 år. De vet om det, det er på forhånd avtalt at vi har innsynsrett. Det er helt greit hos dem. Det handler om å være ansvarlige foreldre med tanke for barnas beste.

Det er trist at jenten din blir mobbet. Det handler ikke om materielle ting som en bundad. Det handler om et mobbeproblem. Et mobbeproblem er et voksent problem som bør løses av foreldre, skole og i mange tilfeller andre etater, som for eksempel politi. Jeg vet ikke hva du gjør med denne mobbesaken men håper inderlig ikke at du lar den ligge. Jeg håper også at du fortsetter å lese dagbok for å få et innblikk i hva som skjer.

Jeg har selv vært mobbet i mange år og opplevd grusomme ting. Det er ikke ofte at voksne har stilt opp. Jeg håper du stiller opp for barnet ditt.

Klem til deg

Og ikke ligg unna dagboken hennes !

Skjønner at det er rart at jeg leser min datters dagbok og at jeg tar opp saken med 17.mai

Men hva skal jeg gjøre når min datter ikke tør å si noe. La hemne pines?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Ja, du gjør jobben en god mamma skal gjøre! Litt kontroll er det greit at du har, så bare fortsett slik. Mobbing er ulovlig, og det kan påføre ofrene store sår for resten av livet. Selv om sårene "gror", vil arrene alltid være der, og ingen som ikke selv har opplevd mobbing kan skjønne hvor ille det er.

[Gjest Blomst83]

Du leste dagboka til dattera di???

Var ikke bare jeg som reagerte på dette. Dagbok er noe privat,og ikke noe som andre skal snoke i.

[Gjest Coolaid]

Nettopp. TS sin datter visste ikke dette. Hun har rett på å vite det. Jeg kan se ekstreme tilfeller hvor det kan være rett å gå bak ryggen på sine barn og gjøre slike tillitsbrudd, men da må man ha forsøkt alt annet først - å snakke, kommunisere, etc. Skikkelig. Men å bare finne en dagbok tilfeldig og bestemme seg for å lese den (slik TS ga uttrykk for at det virket som i HI) er bare forkastelig.

Jeg har ikke barn selv nei, men jeg har vært barn, og jeg har skrevet dagbok. Og jeg vet at hvis mine foreldre hadde lest den dagboka, så hadde jeg hatt vanskelig for å tilgi dem når jeg allerede hadde det vanskelig fra før av. Og de ville visst ting om meg jeg aldri, aldri, aldri ville ønsket at de skulle vite. Det hadde egentlig ødelagt ganske mye.

Nå skriver ikke mine barn dagbok. Men jeg nøler ikke dersom de hadde gjort det og jeg hadde behov for informasjon dersom jeg følte noe var galt. Det er ikke sikkert at jeg ville fortalt ungene at jeg hadde lest. Når det gjelder den mulighet til kontroll jeg beskriver, så er det med største respekt og varsomhet. Mistenker vi at det er "jente issues" så tar kona seg av ting som jeg ikke trenger å bry meg med.

Vi får bare være uenig om dagbok lesing. Det er et ansvar hos foreldre å gjøre det. I dette tilfellet er komunikasjonen dårlig mellom ts og datter. Jeg er sikker på at datteren som voksen vil bli glad for at ts leste dagboken.

[AnonymBruker]

Trist, men tenåringsjenter kan finne på å mobbe uansett grunn. I den alderen er det ofte sånn at alle tror de må ha det nyeste og beste og fineste for å skli inn i mengden, men alle foreldre har ikke råd til det. Moren min hadde aldri råd til å i meg det dyreste og beste, men jeg ble ikke mobbet for det, nettopp fordi jeg ikke lot noen "pille meg på nesa" pga. hva jeg hadde på meg el.

Datteren min kommer heller mest sannsynlig ikke til å få det dyreste og nyeste, men hu skal få alt hun trenger.

Jeg opplever også at det er mer og mer vanlig at folk pynter seg i kjoler, og ikke bunader. Man får fine, billige bunader til barna frem til 13-14 års alder (Maximilian ol.) Hadde ikke det vært en mulighet, å spart til det?

Jeg skulle gjerne hatt bunad selv, men jeg kommer aldri til å få råd til det! Men til barna er det heldigvis billigere muligheter..

Anonymous poster hash: 2dd50...90d

[AnonymBruker]

Skjønner at det er rart at jeg leser min datters dagbok og at jeg tar opp saken med 17.mai

Men hva skal jeg gjøre når min datter ikke tør å si noe. La hemne pines?

Anonymous poster hash: 03afe...3ed

Du MÅ få byttet skole for datteren din. Hun blir mobbet som bare det. Det er BRA at du leser dagboken, men selvsagt må du ikke si det til henne.

Anonymous poster hash: 127c8...214

[Meridian]

Det er kanskje bra du fant dagboken hennes, og kanskje datteren din ønsket at du skulle finne den?

Nå kan du hjelpe henne til å få det bedre, og jeg tror nok datteren din forstår at hun ellers kan stole på deg.

Barn er jo ikke dumme, og skjønne jo alt!

[Kontormus]

Det er IKKE lavstatus å ikke ha bunad. Hele slekten her har en, små og store (og det er fordi min mor er i stand til å sy slike), men det er helt akseptabelt at ikke alle ønsker seg en.

Enten det er pga. dårlig råd eller fordi noen ikke ønsker å bruke så mye penger på ett antrekk som brukes 1 gang i året. Andre trenger ikke vite grunnen, og klør meg i hodet og lurer på hvor de bor de som hevder at 9 av 10 har bunad.

[Teeny]

Det er nok kanskje sett litt "ned" på å ikke ha bunad når ungen konfirmeres, men det er vel ikke vanlig å ha bunad før dette. Kanskje en drakt, men ordentlig bunad koster maaaaange 1000 og de færreste har råd eller er dumme nok til å kjøpe det før ungen er utvokst.

Nei, folk må tørre å skille seg litt ut fra resten av saueflokken:p Har man ikke lyst på, så har man ikke lyst på. Kanskje prioriterer pengene litt annerledes.

[Missy1]

Hun skriver om mobbing på hver eneste side, tviler på at bunaden er problemet her, det er nok at de har bestemt seg for å plage henne så mobbing hadde det nok blitt med bunad også.

Min mor leste også dagboka mi. Den "falt liksom i fanget hennes og åpnet seg på et magisk vis, ut av skuffen min". Jeg ble så såret over at hun leste den at jeg aldri klarte å skrive dagbok igjen. Har forsøkt i voksen alder også for å få ut litt tanker, men klarer ikke. Det er et enormt overtramp og tillitsbrudd. Du kunne klart å få henne til å snakke om dette uten å invandere hennes privatliv.