Hvor lenge skal problembarn få lov å holde på i skolen?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det akseptert, men med årene skjer det utvikling vet du;) Vel, jeg fikk støtte av politiet- de sa skolen hadde et dårlig rykte. Og nei, den mobbingen ligger ikke i eget hode, dette skjedde.

Anonymous poster hash: efb4a...d69

Kjenner at det tror jeg som jeg vil basert på tidligere tråd fra deg. I noen innlegg virker du oppegående (som dette) og i andre virker du totalt irrasjonell. Jeg får derfor mine tanker om at du muligens var litt vanskelig å samarbeide med for skolen. Man må akseptere problemet for å få fikset det og det virker det ikke som om du har gjort. Godt å høre at du har fått sønnen din på en skole hvor han får den oppfølgingen han trenger så han ikke ødelegger undervisningen for alle andre.

Anonymous poster hash: 8c77f...341

[AnonymBruker]

Jada, jeg er oppegående. En må nesten oppleve det samme for og forstå. Nei, jeg var IKKE vanskelig å samarbeide med, tok meg mye fri fra jobb for å følge opp, gjorde meg så liten som mulig, men fikk stygge blikk for det. Jeg vet det er vanskelig å tro på meg, det er en verden de fleste heldigvis er skånt for. Dette foregikk stort sett når jeg kom alene. Til slutt turde jeg faktisk ikke gå ned det, de skrek til meg på møter.

Kjenner at det tror jeg som jeg vil basert på tidligere tråd fra deg. I noen innlegg virker du oppegående (som dette) og i andre virker du totalt irrasjonell. Jeg får derfor mine tanker om at du muligens var litt vanskelig å samarbeide med for skolen. Man må akseptere problemet for å få fikset det og det virker det ikke som om du har gjort. Godt å høre at du har fått sønnen din på en skole hvor han får den oppfølgingen han trenger så han ikke ødelegger undervisningen for alle andre.

Anonymous poster hash: 8c77f...341

Anonymous poster hash: efb4a...d69 Endret 25. januar 2014 av Stjernesol

[AnonymBruker]

Jada, jeg er oppegående. En må nesten oppleve det samme for og forstå. Nei, jeg var IKKE vanskelig å samarbeide med, tok meg mye fri fra jobb for å følge opp, gjorde meg så liten som mulig, men fikk stygge blikk for det. Jeg vet det er vanskelig å tro på meg, det er en verden de fleste heldigvis er skånt for. Dette foregikk stort sett når jeg kom alene. Til slutt turde jeg faktisk ikke gå ned det, de skrek til meg på møter.

Anonymous poster hash: efb4a...d69

Om lærere skreik til deg på møter så må sønnen din sine utageringer ha vært farlige for andre barn og lærere. Jeg har problemer med å tro på historien fra din andre tråd mye pga måten du svarte folk på der, men mest fordi at en slik ekstrem historie du forteller ikke er nevnt i ett ord i media, å er historien som du fortalte så burde den vært på forsiden.

Anonymous poster hash: 8c77f...341 Endret 25. januar 2014 av Stjernesol

[ViljaH]

Dere glemmer at spesialskoler fantes bare få spredt vidt omkring. Så de barna måtte flytte hjemmefra i barneskolealder til institusjonsliv. Det er en av grunnene til at de ble lagt ned, barna skal få bo hos familien i nærmiljøet. Med befolkningsmønsteret her til lands vil det ikke kunne gis spesialskoletilbud på hjemstedet til alle nå heller.

Barn som får spesialundervisning idag skulle egentlig hatt spes.ped'er til å jobbe med dem. De som kan mest. Istedet har de vikarer og ufaglært arbeidskraft, de som kan minst..

[Gjest Vampen]

Jeg synes denne tråden har blitt et sammensurium av mye rart. Og jeg liker ikke helt at diagnoser og problematferd blir omtalt som noe av det samme. For det er det ikke nødvendigvis.

Barn med problematferd trenger ikke å ha diagnoser eller ligge utenfor normen med tanke på faglige evner og læring. Men det er en årsak til at de blir som de er, og det er ikke akkurat uvanlig at det har noe med hjemmeforhold og bakgrunn å gjøre. Noe som gjør det vanskelig å få til noe, nettopp fordi den viktigste samarbeidspartneren, foreldrene, ikke evner, gidder eller ser. Og jada, det er også barn som utagerer og viser problematferd på grunn av diagnoser, men det er ingen automatikk i koblingen problematferd og diagnose. Diagnose kan være så mangt.

Det jeg ønsker meg er at kommunene i større grad sørger for alternative tilbud til de som sliter mest. En trygg hverdag for alle er viktig, og lærere flest her faktisk ikke kompetanse innenfor mye av det som ligger bak problematferden. Jeg er verken ekspert på psykiske vansker eller tunge diagnoser. Og jeg kan ikke fikse disse ungene med Ibsen og bøying av verb. Derfor ønsker jeg meg også flere fagfolk inn i skolen. Folk med kompetanse jeg ikke har. Og ressurser til oppfølging. Unger som utgjør en trussel mot andre bør ha noen på seg 100%. Noen med ansvaret for det barnet, ikke det barnet og 29 til 300 andre.

Skolen og lærere bør også få flere muligheter til sanksjoner. For hva kan vi gjøre? Jeg som lærer kan sette anmerkninger. Det hjelper null og niks på de elevene med den verste problematferden. Om du først er der at du kaster stoler på medelever, eller tar med kniv på skolen, så er det ikke en alvorlig lærer og en anmerkning i boka som gjør at du slutter. Jeg kan prate med eleven, forsøke å nå gjennom og roe ting ned. Det kan hjelpe i noen situasjoner, men ikke nok. Jeg er heller ikke der hele tiden, så ting kan eksplodere rett etterpå, selv om jeg klarer å roe ned en situasjon. Jeg kan også ringe hjem. Det har også null effekt om hjemmet ikke fungerer, og om forhold i hjemmet er problemet. Jeg kan ringe BV. Min erfaring er at det også har liten effekt, da det ofte er en lang og tidkrevende prosess, hvor lite skjer. Jeg kan prate med ledelsen. Det hjelper ofte også lite, fordi ledelsen også mangler ressurser og sanksjonsmuligheter. Ledelsen kan jo utvise en elev, men bare for en dag eller to. Og så er eleven tilbake, og alt starter på nytt.

Så, hva gjør man? Sånn bortsett fra å ligge våken om natta og kjenne på frustrasjon og bekymring?

[AnonymBruker]

En annen ting er at Ingen barn får lide under dette, bryr meg om andre barn selv om jeg kjempet for min. Er egentlig ikke noe tema lengre, han har vokst seg stor og reflektert. Du vet, man modnes med årene;)

Anonymous poster hash: efb4a...d69

Du bryr deg om andre barn sier du, men gjorde du noe konkret for å skåne dem fra din unges oppførsel? Det har ikke falt deg inn at det er ungen din som i stor grad bidro til det dårlige miljøet der?

Anonymous poster hash: 3a2ac...71d

[AnAngel]

Om barn har en diagnose, så er dette skolens ansvar. Å lfytte dette barnet vil gi signaler om at det er enda verre kanskje?

Barna som blir plaget har ingen ansvar her om å tolke signaler osv.

Nå vet vi at barn kan også være stygge...har aldri de andre barna gjort noe?

Å slå er ikke lov, og det skal tas alvorlig.

Vet foreldre til dette barnet hva som skjer? Å møte foreldre med barn kan være en god løsning. Om ikke foreldre får vite alt, så hjelper ikke det barnet.

tenker på min skoletid.(grøss) Jeg startet skolen som 7 åring. Jeg kunne både regne,lese og telle. Hadde begynt å lese aviser, og bøker. Hadde eldre søsken, elsket å sitte sammen med de. Jeg lærte noe nytt hver dag. Søsken var veldig oppvakt og flink på skolen.

Begge mine foreldre jobbet, noe som var uvanlg på den tiden. Vi lærte å ta ansvar.

Andre foreldre var hjemme. Vi bodde ganske pyntelig, for å si det sånn i forhold ti de andre i klassen. mange elever hadde sosiale problemer hjemme av ulike slag. I dag, vet jeg hvor ile mange hadde det, og det gikk slett ikke bra for mange av de.

Jeg ble uglesett fra dag en på skolen av andre elever. Også av lærer. jeg rakk opp hånden hver gang, haddde så lyst til å svare. Aldri om jeg ble hørt. Jeg gjorde unna i timene fort...jeg kunne alt. Hadde tross alt lært dette gjennom tre andre klassetrinn med mine søsken. Så jeg satt for det meste å kjedet meg.

Når lærer aldri ville høre meg,så begynte jeg å prate. Eneste måten jeg fikk snakke på. Da fikk jeg røde kryss. Da tiden var inne for prøver, så fikk jeg alltid dårlig karakter i forhold til andre som gjorde det dårligere.

Nå var janteloven sterk der vi bodde. Et barn kan faktisk ane når voksne snakker om en. Jeg merket det på de voksne eks på butikken osv. Mulig det var klærne? Vi fikk mye klær som mor sydde selv.

Jeg ble eks. aldri bedt i bursdager. Jeg har aldri vært i bursdag til noen i klassen. Aldri. De var finke neste dag og fortelle om festen,passet på så jeg hørte på. Slik gikk det. Når vi kom i 6 klasse, så beg det å bli tyngre for meg. Læreren elsket å tyne meg, le av meg, sa ingenting når andre elever satt og lo. Ikke en gang har jeg fått skryt på skolen.

Vi skulle ha husstell i 6 klasse. Nå var en av mine forelder god kokk. Jeg kunne dette. jeg laget jo mat hjemme. Jeg påpekte i timen en feil som lærer sa, sa hva vi måtte gjøre først osv. Fikk mld med meg hjem. Der sto det at jeg var frekk, og snakket uten å bli spurt. En lærer som var dypt fornærmet.

Da skjedde det noe,jeg beg å plage de andre elevene,frekk mot lærere osv. Jeg ble en mobber. Både mot barn og voksne. Lærer tok aldri kontakt med mine foreldre. Jeg gjorde det dårlig på skolen. Hvorfor skulle jeg gjøre noe, fikk samme karakter uansett.

En dag dukket det opp psykolog på skolen, som skulle snakke med meg. Lurte på om jeg ville komme på kontoret. Ikke snakket med foreldrene mine.

Så fikk jeg et problem. Satt av lærer og skole. Det var bare på skolen problemet var.

Jeg hadde vondt i magen hver dag før skoletid. Før u-skolen klagde jeg på at jeg leste andre ting enn hva det sto. I dag er det tydelig at jeg har skriveproblemer.

Den dagen jeg skulle begynne på u-skolen møtte jeg opp. Der ble vi delt inn. Jeg kom ikke i klassen med noen av mine elever vi jeg hadde i barneskolen. Kom i klasse med 8 elever. Jeg skjønte ingenting.

Foreldre ble forklart at jeg trengte en sånn liten klasse for å få med meg alt.

I dag vet vi, at det var en spesialklasse. I dag vil vi kalle 5 av de elevene som gikk der for barn med spesielle behov. Eller som da, psykisk utviklingshemmet.

Der satt jeg og skulle lære hvor mye 2 pluss 2 var. Jeg raste igjennom lekser,oppgaver på 5 min. Så satt jeg der og kjedet meg. Jeg mistet mye.

Så skolen ser bare en ting. Jeg mistet mye igjennom skolen. Jeg ble usynliggjort av elever og lærere. Etter u-skolen ble jeg testet av psykolog. Jeg hadde evner over gj.snittet ble det skrevet. Jeg ville ikke ha problemer med å få meg en utdannelse,og klare den.

I voksen alder tok jeg to utdannelser. Jeg har en jobb jeg trivs i. Disse årene jeg har skrevet om, har gjort noe med meg. Jeg har ikke så høy selvtillitt ut blant andre folk. Jeg tar eks aldri kontakt med ukjente. tar aldri ordet. Til det har jeg blitt ledd for mye av.

Jeg var redd da mine barn skulle begynne på skolen. For lærerne var i skoleverket ennå. Det var både lugging, kniping i ører fra de.

I dag har jeg ingen kontakt med de jeg gikk på skolen med. Jeg treffer de, men de er luft for meg. Jeg ser jo av og til noen av de...ser de skuler bort på meg. Hadde de vært voksen så hadde de komt bort? Om ikke annet å sagt unnskyld? unnskyld for at vi frøs deg ut....og mye annet.

Anonymous poster hash: 47160...de6

Kjære deg, dette var vondt å lese Du har regelrett blitt utsatt for offentlig omsorgssvikt! All ære til deg som til tross for har gjennomført 2 utdannelser og stiftet familie.

Her er altså historien fra den andre siden av konflikten. Viktig å tenke på at det i mange tilfeller ligger en vond historie bak utagerende atferd. Det er selvsagt ikke greit eller akseptabelt av den grunn, tidlig innsats er det noe som heter. Skulle ønske politikerne ville bevillge penger til å gripe inn med hjelp så tidlig som mulig. Både for dem som utøver vold og for dem som blir utsatt for vold.

[AnonymBruker]

Barnehagen skjermet meg for informasjon så jeg visste ikke så mye den gangen. Ja, jeg sluttet og jobbe og var med på skolen. Der ble jeg møtt med stygge blikk, at han reagerte slik kom av lærere som ikke forstod og behandlet han nedsettende og med makt, les: de sa til han at han aldri kom til og bli noe. Det er direkte hjerteskjærende, når jeg forteller vår historie tror likevel folk på meg, at alt er min feil og ikke evner og se andre,men det gjør jeg. Han startet jo ny skole med lærere som så han og behandlet han med respekt. Har derfor utviklet seg bra, og er blitt mer snusfornuftig og reflektert en problembarn..

Du bryr deg om andre barn sier du, men gjorde du noe konkret for å skåne dem fra din unges oppførsel? Det har ikke falt deg inn at det er ungen din som i stor grad bidro til det dårlige miljøet der?

Anonymous poster hash: 3a2ac...71d

Endret 25. januar 2014 av Stjernesol

[AnonymBruker]

Du får gå til avisene da.

Anonymous poster hash: 3a2ac...71d

[AnonymBruker]

Har vurdert det.

Du får gå til avisene da.

Anonymous poster hash: 3a2ac...71d

Anonymous poster hash: efb4a...d69 Endret 25. januar 2014 av Stjernesol

[Måjobare]

Jeg jobbet som assistent på en barneskole for mange år siden.

Det var en gutt som var utagerende og voldelig i friminuttene. Mange foreldre klaget over at han plaget barna deres, og jeg ble satt inn for å følge denne gutten i friminuttene. Jeg skulle følge han på avstand for å "dokumentere"når han brukte vold mot de andre barna.

Han gikk mye for seg selv, noe jeg syntes var trist men naturlig ettersom han var voldelig.

Etter to dager begynte jeg å se et mønster som sjokkerte meg. Han satt for seg selv på en benk ( han var 8 år), plutselig la jeg merke til at noen barn gikk forbi litt på avstand samtidig som de tydeligvis sa noe til gutten som tydelig ikke hadde det så bra.

Det skjedde flere ganger, og han satt og tittet i bakken med et tydelig forsøk på å ignorere disse barna som stadig ble mer og mer pågående.

Tilslutt reiste han seg og gikk, men de fulgte etter på en måte som så veldig uskyldig ut.

Dette fortsatte til friminuttet var over. På vei inn til klasserommet så fløy han på en av "plageåndene".

Det ble dokumentert slike hendelser i nesten hvert eneste friminutt, og noen av "plageåndende" viste seg å være noen av lærerens favoritter, som aldri gjorde noe galt.

Jeg observerte også at de hele tiden gikk til læreren og klagde over at denne gutten var så slem.

Læreren gikk til gutten med noen formanende ord. Sannheten var at han ikke hadde gjort noe galt.

Jeg tok mer og mer kontakt med ham, og vi satt ofte sammen i friminuttene. Han fortalte meg en del om hvordan han hadde det, og jeg fikk vondt langt inn i sjelen. Han ble ertet/ mobbet konstant, og jeg skjønte fort at han gikk til fysisk angrep fordi det var hans eneste forsvar.

Lang historie kort osv....Ingen trodde meg når jeg for rapporterte dette, alle hadde en oppfatning om dette "problembarnet", men til slutt fikk jeg respons fra en av gym lærerne som begynte å se på adferden til denne gutten på en annen måte. Han observerte det samme som jeg hadde gjort, og det ble innkalt til foreldresamtaler og møter med flere instanser.

Det er ikke bestandig ting er som de ser ut til å være. Han ble plaget og ydmyket hver dag av medelever, men han hadde ikke ordet i sin makt og valgte å bruke sin fysiske styrke.

[Kara W]

Det var en flott, om enn trist, historie Måjobare. For å kunne hjelpe barnet er det viktig å forstå hvor problemene kommer fra. Vampen sitt innlegg var også godt skrevet og reflektert.

Det er jo ingen som mener at man skal låse disse barna inn i et kott og glemme dem, slik at de "problemfrie" barna skal få være lykkelige og perfekte. Alle barn har krav på opplæring på sitt nivå i et trygt miljø. I utgangspunktet har jeg ikke noe imot at man prøver å sende alle barn på samme skole, men da må det finnes ressurser til dette. De sier seg selv at jo flere ulike typer man har på ett sted, jo flere ressurser vil det kreve. Dersom en skole ikke har ressurser til å ta seg av et barn, så må man sende det til en annen skole som kan det. Man kan ikke la ett barns behov gå foran 30 andres.

[Surriball]

Har gjort et forsøk på å rette opp i siteringene. Sitatfunksjonen virker sånn:

trykk på svarknappen, gå til svarfeltet, pass på å unngå å skrive innimellom [ quote] og [/ quote]-kodene. Du skal skrive utenfor. Dersom en av de to kodene blir visket ut, fungerer ikke koden. Skal du sitere mer enn én person, bruk multisitatknappen ved siden av svarknappen.

Stjernesol, mod.

Endret 25. januar 2014 av Stjernesol

[AnonymBruker]

Eneste jeg vet er at barnet er adoptert, så det er mulig det er mye dritt i barnets bakgrunn som kan være medvirkende til oppførselen. Jeg er nå uansett av den oppfatning av at det ikke skal gå ut over andre.

Og dette sier du ikke før NÅ? Svært mange adoptivbarn sliter med bl.a. relasjonsskader! Les litt om det så vil du forstå litt mer om dette barnet. Jeg treffer disse nesten daglig i jobben min. Det da ikke barnets feil at det kom skeivt ut i livet!

Det er nettopp derfor jeg synes det er så tristå lese at dere skriver drittunge og mobber, og dårlige/ veike lærere. Dere burde heller gå til angrep på det forbannade skolesystemet! Og dem som deler ut midler. Skoler flest har ikke ressurser til assistenter.

Anonymous poster hash: 22fbc...4b7

[AnonymBruker]

Lærerne har ikke lov til å ta i en elev en gang, da mister de jobben. Heller ikke har de sanksjoner som virker, ingen belønning for god oppførsel er bra nok for bortskjemte barn i dag, og ingen straff er egentlig straff. Dessuten er det alt for få voksne på skolen i dag. En annen ting er at det er alt for få som har inspeksjon i forhold til ant.elever ute.

Anonymous poster hash: 2c5d5...386

[AnonymBruker]

Og dette sier du ikke før NÅ? Svært mange adoptivbarn sliter med bl.a. relasjonsskader! Les litt om det så vil du forstå litt mer om dette barnet. Jeg treffer disse nesten daglig i jobben min. Det da ikke barnets feil at det kom skeivt ut i livet!

Det er nettopp derfor jeg synes det er så tristå lese at dere skriver drittunge og mobber, og dårlige/ veike lærere. Dere burde heller gå til angrep på det forbannade skolesystemet! Og dem som deler ut midler. Skoler flest har ikke ressurser til assistenter.Anonymous poster hash: 22fbc...4b7

Her har vi det igjen, staaakar mobber......

Anonymous poster hash: 2c5d5...386

[Jade]

Fint at barnet i hovedinnlegget skal få hjelp. Men de andre barna trenger også å beskyttes fra "symptomene" som dette barnet har. Selv om det ikke er barnets feil at han/hun gjør slikt, så skal det ikke gå utover de andre barna. Er det så forferdelig som det beskrives, så må jo vedkommende ha en assistent med seg som kan passe på at det ikke skjer noe. Som også passer på på skoleveien hvor mye av mobbing foregår. Jeg kjenner flere som ble slått hver dag fra og til skolen som barn. Aner ikke om mobberne hadde noe diagnose eller dårlige "tilstander" hjemme, men det er ikke "greit" selv om de ikke "kan noe for det".