Er du redd for å dø?

[AnonymBruker]

Nei, ikke redd. Å dø vil være en befrielse. Livet er jo borkasta og meningsløst siden vi alle skal jo dø en dag uansett.

Anonymous poster hash: e295b...937

[kisskissbangbang]

Jeg var aldri redd for det før jeg fikk barn. Det spilte liksom ingen rolle for meg om jeg levde eller døde.

Etter at jeg fikk barn har jeg kjent på følelsen av og til.

Jeg er redd for å dø fra barna mine, redd for å ikke skulle få se dem vokse opp, redd for hva det vil gjøre med dem å miste mammaen sin, redd for å ikke få preget dem og oppdratt dem sånn som jeg ønsker.

Det er ikke noe jeg bruker mye tid på, men det slår meg av og til litt i magen, og jeg har jevnt over mer respekt for f.eks. trafikken, fly, er mer obs på normalt/ikke normalt med kroppen min osv.

[AnonymBruker]

Er ikke redd for å dø, men er bekymret for selve prosessen. Jeg vet at jeg heller vil dø enn å bli hjelpesløs av feks alderdom.

Anonymous poster hash: 91271...d95

[Atlanterhavet]

Når døden kommer er ikke Jeg mer, og når Jeg er, er ikke døden der.

[andy capp]

Vi gjør jo det, sånn i ytterste perspektiv. Noen sier at vi er født med så og så mange hjerteslag, for eksempel. Så i det hjertet begynner å slå, så slår det seg jo bare ned mot slutten.

Greit nok, men nå er det vel slik at det er mange som ikke vil oppleve alle de hjerteslagene "de er født med". Jeg skjønner nok hva du mener, men er ikke enig i formuleringen, den blir litt for makaber og negativ for min del. For de fleste handler det vel om hva de bruker tida til, ikke å telle ned antall slag...

[Silfen]

Greit nok, men nå er det vel slik at det er mange som ikke vil oppleve alle de hjerteslagene "de er født med". Jeg skjønner nok hva du mener, men er ikke enig i formuleringen, den blir litt for makaber og negativ for min del. For de fleste handler det vel om hva de bruker tida til, ikke å telle ned antall slag...

Men det at vi begynner å dø i det man er født er jo ikke ensbetydende med at man tenker på det og teller ned.

[Nowayback]

Er du redd for døden? og hva som skjer etter døden?

Nå fortiden så er det veldig mye av disse skumle sykdommene ute og går, og det er mye død og dødsdommer. Dette skremmer meg, for jeg tenker "snart er det min tur" og det er ekkelt å tenke på.

Hvordan blir man kvitt dødsangsten? Jeg er så redd for døden at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Ikke det å være syk som skremmer, men det å dø av det skremmer mest.

Hvordan har du taklet tankene rundt døden?

Anonymous poster hash: 6d7ee...98b

Vi er vel faktisk bedre stilt med sykdommer idag enn før. Vi har bedre medisiner og bedre helsevesen.

Jeg er mer redd for smerte, enn selve døden. Jeg tror at når man er død er man død, thats it. Ikke noen himmel, ikke noe helvete. Ikke noen Gud som tar vare på oss.

[Gjest Kim]

Nei det er jeg ikke og jeg har vert "døende" siden dagen jeg ble født.

[AnonymBruker]

Hadde dødsangst før, men de siste dagene har jeg nå følt at jeg hadde i alle fall fått fred om jeg hadde dødd (jeg har IKKE tenkt og ta selvmord altså) og det hadde vært godt selv om jeg ikke kunne tenkt at det var godt på den måten.

Jeg tror dessuten på sjela og at den kommer til gud, selv om det på en måte ikke er helt sånn som det er her (i og med at tid ikke eksisterer der) men det får jeg bare ta som det kommer.

Er nok mest sannsynlig veldig mange år til det er min tur

Anonymous poster hash: 94e86...271