Byllup i utlandet - egoistisk?

[Jus sanguinis]

Det kan være like dyrt å reise fra Oslo til et sted i Nord-Norge som til Roma. Og hotell i Norge blir normalt sett ikke billigere enn i utlandet.

Du sammenligner hummer og kanari. I Nord-Norge kan man innkvarteres hos familie, men det kan man ikke i et egobryllup i Roma.

[Alice123]

Det kan være like dyrt å reise fra Oslo til et sted i Nord-Norge som til Roma. Og hotell i Norge blir normalt sett ikke billigere enn i utlandet.

Det er sant, men som regel holder man bryllup sånn nogenlunde i nærheten av minst én av familiene (brudgommens eller brudens).

Om man holder bryllup i brudens hjemby Tromsø og brudgommen er fra Oslo, så er det kun 50 % av gjestene som må reise langt (og om bruden har familie annet sted i landet vil de ofte kunne bo hos egen familie i Tromsø).

Om de derimot holder bryllup i Roma, vil 100 % av gjestene måtte betale for fly/hotell+muligens måtte ta ut feiredager.

Jeg ser poenget ditt men det blir likevel ikke helt det samme.

[Montefalco]

Du sammenligner hummer og kanari. I Nord-Norge kan man innkvarteres hos familie, men det kan man ikke i et egobryllup i Roma.

Det er da ikke sikkert. Jeg har vært i flere bryllup der jeg har måttet bo på hotell.

For å ta et annet eksempel. Dersom man må fly fra et litt avsidesliggende sted i Norge til et annet avsidesliggende sted i Norge (type fra Vestlandet til Finnmark), kan flybillettene kjapt koste 3-4 000,- pr person. To døgn i Roma med fly og hotell får man lett for mellom kr 5 000 og kr 8 000,- for to. Da hjelper det lite om man få en madrass på gulvet hos brudens tante.

[Montefalco]

Det er sant, men som regel holder man bryllup sånn nogenlunde i nærheten av minst én av familiene (brudgommens eller brudens).

Om man holder bryllup i brudens hjemby Tromsø og brudgommen er fra Oslo, så er det kun 50 % av gjestene som må reise langt (og om bruden har familie annet sted i landet vil de ofte kunne bo hos egen familie i Tromsø).

Om de derimot holder bryllup i Roma, vil 100 % av gjestene måtte betale for fly/hotell+muligens måtte ta ut feiredager.

Jeg ser poenget ditt men det blir likevel ikke helt det samme.

Hvem sin familie skal måtte betale mye for å reise i bryllupet? Jeg er i utgangspunktet ikke for bryllup i utlandet, men jeg kunne kanskje vurdert utlandet med kostnader på begge familier fremfor å måtte ta en beslutning om hvilke familie som må betale.

[Alice123]

Hvem sin familie skal måtte betale mye for å reise i bryllupet? Jeg er i utgangspunktet ikke for bryllup i utlandet, men jeg kunne kanskje vurdert utlandet med kostnader på begge familier fremfor å måtte ta en beslutning om hvilke familie som må betale.

Akkurat det spørsmålet er det brudeparet selv som må svare på.... Om de bor i Tromsø er det kanskje mest naturlig at de har det der? Om den ene familien er langt større enn den andre, er det kanskje naturlig at man legger bryllupet dit det er mest folk? Kanskje man tar hensyn til en gammel bestemor som ikke vil makte å reise oslo-tromsø?

[Jus sanguinis]

For å ta et annet eksempel. Dersom man må fly fra et litt avsidesliggende sted i Norge til et annet avsidesliggende sted i Norge (type fra Vestlandet til Finnmark), kan flybillettene kjapt koste 3-4 000,- pr person. To døgn i Roma med fly og hotell får man lett for mellom kr 5 000 og kr 8 000,- for to. Da hjelper det lite om man få en madrass på gulvet hos brudens tante.

Slike ekstremiteter er først og fremst bare enda et eksempel på at du sammenligner hummer og kanari.

For det første er det særdeles sjelden transportkostnaden mellom to destinasjoner i Norge utgjør fire tusen per person, hvis noen i det hele tatt.

For det andre er nøkkelordet her familie, og da dreier det seg som regel om flere personer enn to egosentrerte liberalere på tur.

Det generelt kostnadsbesparende poenget du synes å være bestemt til ikke å ta innover deg, er at man i motsetning til egobryllup i Roma kan innkvarteres hos familie dersom bryllupet holdes i familiens nærområde.

[Montefalco]

Slike ekstremiteter er først og fremst bare enda et eksempel på at du sammenligner hummer og kanari.

For det første er det særdeles sjelden transportkostnaden mellom to destinasjoner i Norge utgjør fire tusen per person, hvis noen i det hele tatt.

For det andre er nøkkelordet her familie, og da dreier det seg som regel om flere personer enn to egosentrerte liberalere på tur.

Det generelt kostnadsbesparende poenget du synes å være bestemt til ikke å ta innover deg, er at man i motsetning til egobryllup i Roma kan innkvarteres hos familie dersom bryllupet holdes i familiens nærområde.

Vel, det er til stadighet tråder på forumet der temaet er at det blir dyrt å reise til et bryllup i Norge.

Jeg er ikke for bryllup i utlandet så det er sagt. Men du ser heller ikke det faktum at det ikke bare er å innlosjere folk hos familie. Ta eksempelet der brudeparet bor i Drøbak (og gifter seg der) og familiene i Nord-Norge og i Trondheim. 40 gjester kommer utenbys fra, og det er maksimalt plass til 4 hos brudeparet. Da må 36 gjester både betale transport og overnatting. Det kommer raskt opp i minst et par-tre tusen pr. person.

[Glassklokken]

Jeg mener at alle bør få legge bryllupet sitt til den destinasjonen de ønsker. Vi kommer til å gifte oss i utlandet, og jeg tenker at de som ønsker å komme, gjerne må gjøre det. Opphold betaler vi, det vil si at de kun må betale eventuelle flybilletter. Forventer ikke gaver. De må nok ta noen dager ferie, men det måtte de også gjort om vi hadde feiret bryllupet her vi bor nå (på andre siden av landet i forhold til mange av slektningene).

Forventer ikke at noen, utenom våre foreldre og forlovere (sistnevnte spanderer vi på) kommer.

[Portvinpiken]

Nei, også jeg synes det er en uting at man legger bryllup og slike ting til utlandet. Slik egoistisk individualisme, hvor man ikke tar hensyn til storfamiliens evne til å delta, har jeg ikke sansen for.

Det blir ikke noe bedre av at man ikke blir snurt selv om noen må takke nei. Problemet er at man gjør båndene til både nasjonen og storfamilien svakere ved at man unnlater å ta slike hensyn når man utelukkende tenker på seg selv. Og det er et tanke- og idemønster jeg har særdeles lite sansen for.

I alle dager - nasjonen? Skal man ta hensyn til en hel nasjon når man velger hvor man feirer bryllupet sitt nå da? Dette blir jo bare verre og verre. Godt vi er ferdig med det, for dette begynner å bli komplisert gitt.

[Jus sanguinis]

Ta eksempelet der brudeparet bor i Drøbak (og gifter seg der) og familiene i Nord-Norge og i Trondheim.

Da dreier det seg nok en gang om sammenligningen mellom hummer og kanari. For å gifte seg i Drøbak når familien bor i Nord-Norge og Trondheim, er sant nok ikke noe bedre enn å gifte seg i Roma. Akkurat der er vi enig. Men trådstarters poeng, og det vi diskuterer, er den hensynsløse liberale egosentrismen som ligger til grunn for å legge bryllupet til et sted familien har ingen eller liten tilknytning til.

[Jus sanguinis]

I alle dager - nasjonen? Skal man ta hensyn til en hel nasjon når man velger hvor man feirer bryllupet sitt nå da? Dette blir jo bare verre og verre. Godt vi er ferdig med det, for dette begynner å bli komplisert gitt.

Poenget er at man skal ta hensyn til storfamilien, og nasjonen er en forlengelse av storfamilien.

[Geneva]

Da dreier det seg nok en gang om sammenligningen mellom hummer og kanari. For å gifte seg i Drøbak når familien bor i Nord-Norge og Trondheim, er sant nok ikke noe bedre enn å gifte seg i Roma. Akkurat der er vi enig. Men trådstarters poeng, og det vi diskuterer, er den hensynsløse liberale egosentrismen som ligger til grunn for å legge bryllupet til et sted familien har ingen eller liten tilknytning til.

Dette blir et vel enkelt eksempel i mine øyne, i dag flytter mange for å studere, og samtlige av mine ekser har kommet fra andre steder enn meg (7+ timers avstand med bil). Begge bodde i tillegg i en annen storby. Vil det si at vi hadde valgt egoistisk uavhengig av hvor vi hadde holdt et potensielt bryllup? Og hvilken slekt mener du eventuelt vi skulle tatt hensyn til?

Den dagen jeg møter den rette ønsker jeg å gifte meg i Norge fordi jeg liker tradisjonene her (vet at de kan videreføres i utlandet), men hva andre velger å gjøre får være opp til dem. Selv synes jeg ofte bryllup i utlandet kan være mer spennende og personlige enn det femte kirkebryllupet på en måned.

[Jus sanguinis]

Vil det si at vi hadde valgt egoistisk uavhengig av hvor vi hadde holdt et potensielt bryllup? Og hvilken slekt mener du eventuelt vi skulle tatt hensyn til?

Jeg mener at familien skal stå i sentrum. Nøyaktig hvordan blir opp til hver enkelt familie å vurdere.

Den dagen jeg møter den rette ønsker jeg å gifte meg i Norge fordi jeg liker tradisjonene her (vet at de kan videreføres i utlandet), men hva andre velger å gjøre får være opp til dem. Selv synes jeg ofte bryllup i utlandet kan være mer spennende og personlige enn det femte kirkebryllupet på en måned.

Jeg liker at du ønsker å gifte deg i Norge fordi du liker tradisjonene her, men samtidig må jeg påpeke at du uttrykker en stor grad av selvmotsigelse i forhold til denne innledende ytringen.

Hvordan kan du favorisere de norske bryllupstradisjonene samtidig som du diskrediterer norske bryllup og fremhever utenlandske bryllup som mer spennende?

[Geneva]

Jeg mener at familien skal stå i sentrum. Nøyaktig hvordan blir opp til hver enkelt familie å vurdere.

Jeg liker at du ønsker å gifte deg i Norge fordi du liker tradisjonene her, men samtidig må jeg påpeke at du uttrykker en stor grad av selvmotsigelse i forhold til denne innledende ytringen.

Hvordan kan du favorisere de norske bryllupstradisjonene samtidig som du diskrediterer norske bryllup og fremhever utenlandske bryllup som mer spennende?

Vi er enige i at familien bør stå i sentrum, men hva når de bor på hver sin side av landet? Man kan ikke prioritere begge.

Ser at det muligens var en litt uheldig formulering, men jeg er i midten av tjueårene nå og blir invitert i x antall bryllup hvert år, da er det morsomt med noen som skiller seg ut. Det har ingenting med at jeg ikke liker tradisjonene, men når jeg er en (ikke så nær) venn som ellers ville gått glipp av middag og vielse (i enkelte tilfeller) synes jeg det er hyggelig å få med seg dette i utlandet. På samme måte hender det at jeg ikke står alle så nært, og dermed er ikke tradisjonene det som betyr mest for meg som gjest der og da. Det er noe annet med familie og nære venner.

[Jus sanguinis]

Vi er enige i at familien bør stå i sentrum,

Da er vi enig, gammel og ung, i de mest fundamentale spørsmål. Det er denne tverralderenigheten som bringer oss sammen som folk på tvers av generasjoner.

[Portvinpiken]

Poenget er at man skal ta hensyn til storfamilien, og nasjonen er en forlengelse av storfamilien.

Vi kan dra den tankegangen enda lenger ved å si at europeere og resten av verden jo er en forlengelse av nasjonen.

[Carazko]

Det kan være like dyrt å reise fra Oslo til et sted i Nord-Norge som til Roma. Og hotell i Norge blir normalt sett ikke billigere enn i utlandet.

Du forutsetter at man starter reisen fra Oslo, noe som ikke alle kan.

Det er dyrere å reise fra Bergen til Roma enn fra Bergen til Kristiansand.

[AnonymBruker]

For det første er det særdeles sjelden transportkostnaden mellom to destinasjoner i Norge utgjør fire tusen per person, hvis noen i det hele tatt.

Det generelt kostnadsbesparende poenget du synes å være bestemt til ikke å ta innover deg, er at man i motsetning til egobryllup i Roma kan innkvarteres hos familie dersom bryllupet holdes i familiens nærområde.

Det vi regner med når vi skal i selskap hos den delen av famliien hvor det er mest aktuelt er transportkostnader på minimum 6000 pr person, reisetid til sammen 18 timer, tur-retur. Og vi bor i Oslo og har tilgang til transport til de fleste knutepunkt i landet, så vi slipper lett.

Du tar også helt feil i at det er så lettvint og greit og ikke minst mulig å innkvarteres hos familie.

Fint at slikt lar seg så lett og billig løse i din familie, men du må ta inn over deg at du ikke kan generalisere ut fra din egen lettvinte og greie situasjon.

Anonymous poster hash: f8c74...7a4

[Shoegrl]

Vi gifter oss i Asia til neste år. Dette fordi jeg er adoptert derfra og har kontakt med biologisk familie, hvor noen av familiemedlemmene er for gamle til å ta den lange reisen over. Vi kommer til å invitere alt av familie og venner, men forstår noen kommer til å måtte melde avbud. For dem som ikke har mulighet til å delta, kommer vi likevel til å holde en uformell fest i etterkant av bryllupet. Vi vil være behjelpelige så langt det rekker med å finne frem og sted å bo og håper de fleste kan ta det som en ferie. Litt stas for meg og fått uttrykk fra flere hold at dem også syntes det hadde vært fint å ha fått et innblikk i min "verden". Vi kommer ikke til å ønske eller forvente oss noen gaver, vi har mer enn nok materialistiske ting og det vi måtte ønske oss, kan vi få anskaffet oss selv. Det er gave nok i seg selv at folk kan dele vår dag sammen med oss.

[AnonymBruker]

Ts igjen

At mannen skal være borte en uke og at jeg skal ta meg av to små barn alene er ingen ferie for min del, bare så det er sagt!

Og jeg håper da virkelig at vi kan fortsette å være i familie med dem selvom vi evt skulle valgt oppussing fremfor utenlandsbryllup. Det handler forøvrig ikke om å få et "moderne hjem", men å bl.a. få gjort dreneringsarbeid i hagen for å unngå fuktskader på grunnmur.

Helt reelt står valget mellom å bruke 10 000-20 000 som gjest i bryllup i Kroatia, mot det det koster for gave hvis festen var her hjemme. Dette er ikke ubetydelig for oss.

Men, vi får bare enes om å være uenige; jeg synes det er egoistisk å velge denne løsningen for å tekkes egne lyster og å spare penger (i praksis la gjestene ta mye av regningen) DERSOM:

1. Man kjører full pakke med fullt sett gjester

2. Man ikke har noen tilknytning til landet

3. Man ikke har spurt de nærmeste om det er noe de kan, og heller tar det litt som en selvfølge

4. Man blir skuffet dersom noen takker nei

Anonymous poster hash: 9ac41...e48

Brudene gjør seg bare vanskelige, for det handler jo naturligvis om deres store dag.

Anonymous poster hash: bf89e...a19