Grunn til å bli bekymret?

[AnonymBruker]

For noen dager siden så fødte kusinen min, og i den forbindelse ble jeg gjort oppmerksom på, ved en tilfeldighet fra en annen slektning, at hun og mannen faktisk har prøvd i over 10 år. Hun er snart 40 nå. Jeg trodde muligens at hun og mannen bare var karriereorienterte, men de har visst virkelig slitt, og vært gjennom flere SA og en kirurgisk prosedyre.

Søsteren min og mannen prøver nå. Dette har jeg visst hele tiden, for vi er close, men de også har gått 2 år uten prevensjon nå, og søsteren min har fått beskjed om at sjansene for at hun klarer å bære frem sitt eget barn er små. Derfor har hun nå blitt anbefalt å vurdere adopsjon, siden det lett kan bli en langvarig prossess og mange land favoriserer yngre foreldre.

Fra før av har jeg også en tante som er ufrivillig barnløs. På samme side av familien som dette søskenbarnet. Har også en annen tante, men er usikker på om hun noen gang har prøvd, for hun har ingen partner som vi vet av.

Men uansett, det jeg lurer på er om jeg burde ha grunn til å bekymre meg og om jeg kan teste meg for fertilitet selv om jeg ikke planlegger barn nå? Problemstillingen er noe jeg aldri har tenkt over før, så jeg vet ikke helt i hvor stor grad barnløshet kan være genetisk betinget eller om det er noen hjelp man kan få med å finne ut av det når man ikke er prøver.

Jeg er 26 og singel, men jeg har et veldig stort ønske om barn/familie i fremtiden. Da jeg forsiktig prøvde å snakke med søsteren min om hennes tilstand og om legen hadde fortalt henne noe om arvelighet osv. så avviste hun det kontant og sa at "det er det siste du trenger å bekymre deg for du som er singel".

Er også litt usikker på hvorvidt det er høflig å spørre søskenbarnet mitt om hva slags diagnose hun har for å bruke i familiehistorikk, vi har et godt forhold men er ikke akkurat close.

Jeg kjenner bare at jeg allerede er veldig ivrig på å starte en familie en gang og at oppi andre bekymringer om å skaffe jobb og partner osv. så stresser dette meg veldig. Dersom det er slik at jeg muligens har de samme problemene som de andre i familien, så vil jeg faktisk vite det nå, slik at jeg har et overblikk over hva slags inngrep jeg kan ta eller om jeg allerede nå burde se meg om etter en mann som er åpen for adopsjon.

Anonymous poster hash: e5982...28b

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke vet hva slags problem søster og kusine har, vet du jo ikke noe om det kan være arvelig, og du vet jo foreløpig ikke om de har samme problem engang, og det kan også være deres partnere som har problemer. Det er nok ikke uvanlig å ha to i familien som har vansker.

Det går an å gjøre noen undersøkelser for å se om du har fruktbarhetsproblemer nå, som å undersøke om du har polycystisk ovarialsyndrom, høre om det symptomer på endometriose (små spredninger av livmorslimhinne til andre steder enn livmoren), og sjekke om du har eggløsning. Men hvis du er frisk og og ikke har unormalt mye menstruasjonssmerter, og ikke har tegn til polycystisk ovarialsyndrom (uregelmessig menstruasjon, overvekt som legger seg rundt magen, mye kviser, økt kroppsbehåring) er det sannsynlig ikke verdt å gjøre disse undersøkelsene nå. Om du får beskjed om at det ikke er noe galt i dag, betyr ikke det en garanti for at alt fungerer når du vil lage barn om f.eks 5 år, og en kan heller ikke vite om egg som produseres er gode nok til unnfangelse før det faktisk skjer.

Anonymous poster hash: f9943...325

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare på noe annet enn at du ikke skal spørre kusinen din hva slags diagnose hun har. Er du bekymret, så prat med legen din.

Anonymous poster hash: 84bbf...2f8