En Smitt til Smule

[Fibonacci]

God tur Mafalda, og god helg!

[Vera Vinge]

Jeg har noe jeg gjerne vil ha deres tanker om. Her er det jo samlet et knippe særdeles fornuftige og erfarne mødre

Jeg leste tråden "Barn og sex" - for så vidt interessant nok, men enda mer interessant ble den da den sporet av til å handle om overbeskyttelse og undervurdering av barn. Et evig interessant tema, synes jeg. Særlig fordi det er et vanskelig et - omtrent alle foreldre jeg kjenner er skjønt enige i at barn verken bør polstres eller overbeskyttes, at barn kan takle det meste, og at foreldre ikke bør være curlingforeldre.

Likevel er det en kjensgjerning at barn nettopp overbeskyttes mer og mer, at barna undervurderes og at mange foreldre nettopp ER curlingforeldre.

Så da er mitt spørsmål: Hvorfor er det sånn, at teori og praksis skiller seg sånn fra hverandre?

Selv tror jeg to ting:

1) At mange synes det er veldig slitsomt å gjennomføre.

2) At mange synes det er vanskelig å vite hvor mye man kan forvente av barna sine.

Dette siste synes jeg også er vanskelig. Noen ganger føler jeg meg for streng, og det kverner i hodet mitt om jeg var urimelig. Andre ganger føler jeg meg for snill, og det er ikke en behagelig følelse det heller.

Så da blir neste spørsmål: Hvordan skjønner dere egentlig at dere legger lista på riktig høyde? Jeg føler meg nesten litt teit som stiller dette spørsmålet, for det er en slags uuttalt holdning der ute om at dette er noe man må skjønne selv. Men praksis viser altså at det ikke er så lett for folk - og altså heller ikke for meg.

Hilsen "vil-ikke-ha-bortskjemt-og-grinete-tenåring"

Mener du at det er de samme som er opptatt av dette som ikke klarer det i praksis? De jeg kjenner som står i fare for å bli curlingfofeldre, opplever jeg at reflekterer lite rundt det du sier. De bare agerer uten å tenke så mye på hvorfor eller konsekvensene, virker det som. Nå er de barna jeg kjenner stort sett veldig små ennå, så jeg har nok mer å si om dette om noen få år.

Men skjønner hva du mener med at det er vanskelig å vite hva som er rett. I min oppvekst ble jeg vist mye tillit, og var tidlig selvstendig. Men for mye av det kan føles litt ensomt og som for mye ansvar også. Så ja, jeg er enig i at det må være vanskelig å vurdere.

[Susa]

God tur Mafalda! Håper du får en super tur med eldstejenta, en mor-datter tur dere begge vil huske i flere år!

Jeg tror forresten at jeg fikk to streker i dag....riktignok veldig svak men....

[Gjest Nesevisa]

Gratulerer, Susa...!! Spennende!

Og Mafalda: god tur og kos dere! Typisk at konserten også skulle havne midt i skumme-luka, men kanskje det faktisk kan bli et slags avbrekk? En avveksling fra det vanlige stresset, om ikke annet. have fun, go mad!

[Gjest Magdalene]

Så spennende Susa! Gratulerer!

Kos deg på tur, og på konsert!

Her skal vi nyte siste dagene på ferie, før snuten vendes hjemover på søndag.

[Gjest Doh]

God tur, Mafalda! Gleder meg til å høre hvordan det går på fjortiskonsert (apropo fjortis; jeg pleier alltid å gi mannen en tullegave til bursdagen hans og i år ble det en Justin Bieber-tannbørste. Kan tro han var fornøyd )

Gratulerer Susa!

[SmallTalk]

Gratulerer, Susa!

(Og det der er grunnen til at jeg har hoppet bukk over slike tester med streker de gangene jeg har tatt graviditetstest, og heller hoppet rett på digital med uketeller - da får man klart svar med en gang og slipper å tolke styrken på streken i tillegg).

God tur, Mafalda!

Selv om du skal på konsert med ørten-tusen hylende fjortiser, så bør du sikkert benytte muligheten til å slappe av som best du kan. Noe sier meg at det kan bli lenge til neste gang du har den muligheten og kun har Susain å "passe" på et par dager.

[Ciara]

God tur Mafalda! Håper du får en super tur med eldstejenta, en mor-datter tur dere begge vil huske i flere år!

Jeg tror forresten at jeg fikk to streker i dag....riktignok veldig svak men....

Neimen! Gratulerer, dét var fredagen sin!

[Gjest Tekola]

God tuuuur, kos dere masse!

Og, gratulerer til Susa! Så spennende!

[Susa]

Tusen takk dere! Litt av en fredag den 13...!

Skal få rota meg til et apotek imårra, men først skal jeg delta på en cupcake-konkurranse!!!!

[Pyntestøv]

For en flott ting å gjøre Mafalda! Min kommende mann (liker å si det, hihi) er likens. Han liker ikke gaver, men gir veldedighet hver jul til slekt og venner. Jeg syns det er så flott... og vanskelig. For jeg vil så gjerne gi personlige gaver, men samtidig - trenger man virkelig mer ting? Han ønsker at vi kun skal ønske oss penger til veldedighet i bryllupet for eksempel. En flott gest (men, hva med bryllupsreisen da kjære?).

Har sjeldent tid til å stikke innom KG lenger. Fikk meg ny fulltidsjobb, som virkelig er en fulltidsjobb. Da den gamle jobben til nød var en 60%, så er denne en 120%. Deretter kommer jeg hjem, skal leke med Kasper og ta igjen tapt tid, før han er i seng og jeg skal prøve å trene (med trykk på prøve). Deretter signaliserer sofaen at det er på tide med litt kvalitetstid og der blir jeg resten av kvelden. Langt fra KG. Med en god serie på kassa. Men, det hender jeg leser i dagboka de og ler godt. Hvaenn du skriver om så klarer du å få det til å bli underholdene. En særdeles herlig egenskap!

Håper du får en god helg! Det var kanskje denne du skulle fylle med tenåringsskrik og nærliggende sammenbrudd? Lykke til

[smilo]

Jeg håper du og Sustain hadde en fin konsert i går, trass i hyling

Her har fjortisen reisefeber nå, og maser på meg om jeg ikke snart skal begynne å pakke. Men vi har jo fortsatt 5 timer til flyet går

I morgen er det planlagt en dag på shopping, og siden jeg ikke har skjønt det med shopping, så spørs det hvor mye vi orker Og konsert i morgen kveld. Tirsdag blir det tivoli sammen med bestevenninnene som kommer ned i morgen kveld Tror vi får dagene til å gå Og plutselig er det onsdag, skole, jobb og fotballkamp :D

[LilleBallerina]

Håper dere har kost dere masse!!

[Ciara]

Håper det svarte til forventningene

[Mafalda]

Hey hey hey, her går det så fort og dramatisk unna at en stakkar knapt rekker å henge med i svingene...! Men så herlig med en bok som renner over av diskusjoner og reiseplaner og virkelig spennende nyheter...

Aller først:

1. Så fantastisk morsomt, Susa, gratulerer gratulerer! Sånn i forhold til kalender og timing- blir det en liten Wojciech eller?

2. Og gooood tur til dere, Smilo! Tipper dere vil få en fantastisk tur og minner for livet! Dere tar den jo mye lenger enn oss, med shopping og tivoli og hele pakka. Vi var liksom bare fram og tilbake for å se på konserten, og da vi sto på perrongen og ventet på toget mot Karlstad var vi skjønt enige om at vi hadde fått sett en kvart tusendedel av det Stockholm hadde å by på.... Og konserten var slett ikke ille, altså, jeg koste meg selv om fjortisfaktoren var høy. Det kunne vært mye, mye verre, One Direction er faktisk helt ok å høre på (og Harry Styles er fryktelig søt. Selv jeg kan se det! ). Kos dere!

Så ja, vi har hatt en super tur vi to.

Lørdag morgen hadde jeg selvsagt ikke særlig lyst til å dra. Stress og mas, borte fra Smule, Gubbe som må stelle hjemme på egenhånd (viktig å presisere at han på ingen måte er noen dott som ikke fikser barna alene, men vi har jo ganske mange av dem som skal i alle retninger. Sånn sett er det lettere å være to, eller i alle fall den ene av oss som har fått utdelt hjerne for planlegging og logistikk...).

Men altså, nå var det på tide å prioritere den aller største babyen min.

Sånn er det, alle skal ha sitt (dette er enda en ting som forundrer meg i aldersforskjell-trådene. Tror folk virkelig at det er så grusomt stor forskjell på små storesøsken og større storesøsken? At de større bare kan dyttes vekk og fikse seg sjøl? Good riddance altså, det er mulig det er praktisk gjennomførbart, men med mindre du ønsker bitre, sinte unge voksne som bruker titusenvis av kroner hos psykologen for å grave i "Hvorfor mamma og pappa aldri hadde tid til meg"-følelser, så anbefales det ikke- selv om de måtte være oppi tenårene!)

. Og så fort vi faktisk hadde surret oss på toget, så føltes det helt greit å være på tur, selvsagt! Etter hvert ble det mye prat og latter, og det var en veldig god følelse å bare være oss to en liten stund. Konserten var skikkelig stas, selv om det tok en eeeevighet med musikkvideoer først, og så venting, og så oppvarmingsbandet 5 Seconds of Summer (ikke så altfor ille det heller, Smilo) før det hele braket i gang etter en liten sesjon med musikk som skulle få oss opp av setene og danse. Og her tror jeg gutta hadde vært smarte, for jammen fridde de ikke litt til de tusenvis av foreldrene som også var til stede...

- Macarena! (herlige minner fra fylleklining på luguber bar etter revyoppsetning på videregående)

- Jump around med House of Pain (jadda, Det var den gangen det var skikkelig sving på sakene, det!)

- osv osv. Plutselig var det diverse trøtte mammaer og pappaer som også reiste seg og viste ungene hvordan man hopper skikkelig, ikke bare stå sånn og veive med armene da, nå må du se til å HOPPE da!

Og konserten var som sagt god. Det var en del bittesmå fans der (og her er jeg streng: HK-jenta kan kanskje alle navnene og alle de kjente sangene, og er småforelsket i Niall og Zayn annenhver uke, men enn så lenge får hun holder seg til Dora the Explorer. De aller yngste fansene må for det første ha blitt innmari trøtte, og også litt skuffet over at det ikke bare var en hitparade, men at de spilte mye fra den siste plata. De hadde nok forventet slager på slager, og sånn er jo sjelden live-konserter). Selv ble jeg grundig sjarmert av Niall og Liam, som "dro" showet og flørtet masse med publikum, mens Zayn var litt slapp og treig og Louis rett og slett så ut som han burde feste mindre og legge seg tidligere

Alt i alt: terningkast 5. Og det inkluderer nattmaten på Burger King etterpå!

_{(og så var det et lite millisekund da vi satt inne på Friends arena og hørte på en eller annen kjærlighetssang, at jeg lurte på hvordan det hadde vært å sitte på en konsertarena alene med han fyren jeg er gift med, men knapt har tid til å snakke med for tiden. Hadde vi holdt hender? Klina litt? Hvordan hadde det vært å være helt alene med ham en dag eller to? Jaja, det kommer vel. Om noen års tid!)}

Og så er jeg fryktelig glad for at jeg bestilte disse billettene den gangen i september. Det var kjempestas å få en mor-datter-tur, og det kan godt hende det ikke blir noen gjentakelse på en stund. Og når det gjelder One Direction, så er det slett ikke sikkert interessen holder seg like varm når de eventuelt kommer til Oslo neste gang, så selv om det ble dyrt- med reise, hotell og mat i tillegg til billettene, så var det veldig vel anvendte penger.

Mener du at det er de samme som er opptatt av dette som ikke klarer det i praksis? De jeg kjenner som står i fare for å bli curlingfofeldre, opplever jeg at reflekterer lite rundt det du sier. De bare agerer uten å tenke så mye på hvorfor eller konsekvensene, virker det som. Nå er de barna jeg kjenner stort sett veldig små ennå, så jeg har nok mer å si om dette om noen få år.

Men skjønner hva du mener med at det er vanskelig å vite hva som er rett. I min oppvekst ble jeg vist mye tillit, og var tidlig selvstendig. Men for mye av det kan føles litt ensomt og som for mye ansvar også. Så ja, jeg er enig i at det må være vanskelig å vurdere.

Jeg er veldig enig i dette, generelt sett.

Det er nesten sånn at hvis du har dine tvil, hvis du av og til lurer på om du gjør rett (i forhold til alle mulige problemstillinger), så er alt bra. Det er de som IKKE tenker som har det med å falle i diverse feller og fallgruber, det eneste som kreves for å unngå de verste er et visst minimum av refleksjon og selvbevissthet.

Men akkurat curlingsyndromet tror jeg er ekstra snikete

Jeg kjenner mange svært oppegående og fornuftige foreldre som er småblinde for sin egen oppførsel akkurat i så måte. Og jeg kjenner igjen impulsen selv, det er jo både 1) lett, 2) praktisk, 3) hyggelig gjort å trekke i en tråd der og fikse og ordne litt her, og vips så har du lagt til rette noe som guttungen eller jenta utmerket godt kunne ordnet selv. Det skjer støtt og stadig, det. Jeg lurer på om det rett og slett er ungene som vokser så fort at mor og far ikke klarer å henge med?

Mannen min, som er så heldig å være lagleder, har et par synspunkter på akkurat det. Spesielt når det er snakk om cup'er og han bombarderes med meldinger a la "Kan du si til Per at han må ha på lue!", eller "Anders glemmer ofte å spise frokost, kan du minne ham på det?".

Med fare for å være hard: det eneste riktige svaret her er NEI, det må de faktisk fikse sjøl (det er ikke førsteklassinger vi snakker om her, liksom ). Og dette er fornuftige folk, altså, ikke den lettere ureflekterte og tanketomme typen som oppdrar bare på lykke og fromme. Det er bare så altfor lett å curle uten å være klar over det.

Gleder meg til å høre hvordan det går på fjortiskonsert (apropo fjortis; jeg pleier alltid å gi mannen en tullegave til bursdagen hans og i år ble det en Justin Bieber-tannbørste. Kan tro han var fornøyd )

Oooh!

Heldiggrisen!

Selv om du skal på konsert med ørten-tusen hylende fjortiser, så bør du sikkert benytte muligheten til å slappe av som best du kan. Noe sier meg at det kan bli lenge til neste gang du har den muligheten og kun har Susain å "passe" på et par dager.

Absolutt, og de eldste begynner å bli relativt enkle å passe, det skal de ha!

Og selv om togtur og konsert ikke akkurat er noe avspenningsopplegg, så kan jeg berette at det var himmelsk å bare spasere ned til ferdig frokost (og ikke minst: bare reise seg fra de skitne tallerkene og glassene ettepå! Ædda bædda, se hvem som ikke rydder etter seg, moahahaha! *gal i hodet etter for mange år som husmor*)

For en flott ting å gjøre Mafalda! Min kommende mann (liker å si det, hihi) er likens. Han liker ikke gaver, men gir veldedighet hver jul til slekt og venner. Jeg syns det er så flott... og vanskelig. For jeg vil så gjerne gi personlige gaver, men samtidig - trenger man virkelig mer ting? Han ønsker at vi kun skal ønske oss penger til veldedighet i bryllupet for eksempel. En flott gest (men, hva med bryllupsreisen da kjære?).

Har sjeldent tid til å stikke innom KG lenger. Fikk meg ny fulltidsjobb, som virkelig er en fulltidsjobb. Da den gamle jobben til nød var en 60%, så er denne en 120%. Deretter kommer jeg hjem, skal leke med Kasper og ta igjen tapt tid, før han er i seng og jeg skal prøve å trene (med trykk på prøve). Deretter signaliserer sofaen at det er på tide med litt kvalitetstid og der blir jeg resten av kvelden. Langt fra KG.

En stor gratulasjon, og en liten kondolanse, med ny og heftig fulltidsjobb!

Håper du trives, selv om det er mye å gjøre.

Og jeg skjønner godt at prioriteringene blir som de blir. Det er jo nesten et vanlig mønster, det: man blir gravid, starter dagbok, skravler ekstremt mye, barnet blir født, litt opp og ned med oppdateringer helt i starten, men holder seg jevnt ut permisjonen og så BANG! Der var Hverdagslivet A/S i gang igjen for full maskin og dagboka dør en stille død. Jeg var selv i tvil om jeg skulle prøve å fortsette med dagbok, og blir nok enda mer i tvil neste gang. Ser liksom for meg at livet i 2015 og noen år utover kommer til å bli en smule hektisk Men på den annen side: det er jo mye mellom det å oppdatere flere ganger daglig og det å gi opp. Det kan være hyggelig med en bok som man tørker støv av innimellom også!

Og apropos det, så skjønner jeg at det har skjedd store ting. Gratulerer (og jepp, "min kommende mann" er da et koselig uttrykk?), det var kjempehyggelige nyheter!

Jeg kjenner faktisk noen som bare ønsket seg penger til Unicef i bryllupsgave. De fikk inn flerfoldige titusenvis av kroner og var superfornøyde med det. Men- de valgte det fordi de oppriktig ikke fant på noe som helst å ønske seg (godt etablerte og nok av "alt"), og ikke minst: begge var enige. Tror det kan bli vanskelig å starte samlivet med et soloshow hva gjelder ønskelisten Forhåpentligvis blir dere enige.

Og ja, jeg er godt fornøyd med å ha brukt en del tusenlapper på noe som gir mening- en større mening for min del enn enda flere ting. I følge mannen min er jeg håpløst naiv, men jeg mener oppriktig at alle har et ansvar til å se utover seg selv og sin lille verden. Og hør på meg til vanlig da, som jeg sutrer og klager. Dårlig råd, ikke penger til ditt og datt, skrapa på konto. Men hallo, så lenge vi bor i enebolig sentralt i Oslo og sender ungene våre verden rundt, så er vi egentlig uspiselig priviligerte og det er et minimum at vi innimellom gir så det skikkelig svir

Jeg har absolutt ingen tilknytning til metodistkirken, men jeg digger utsagnet til deres grunnlegger, John Wesley:

Do all the good you can. By all the means you can. In all the ways you can. In all the places you can. At all the times you can. To all the people you can. As long as ever you can.

Sløv og ego og lat og feig som jeg er, så går jeg på snørra støtt og stadig, men det er likevel noe å strekke seg etter!

Funderer litt på å vise enda mer initiativ og tilby meg å drive med litt fundraising, men er redd for at de amerikanske folka skal synes at jeg maser... Vi får se.

Første bud er å overleve uka, eller strengt tatt dagen. Nå har jeg holdt på med dette innlegget innimellom hastesaker og tung opplæring i flere timer. Så skal jeg fikse fløyteavslutning med Smule på slep, mens Gubben skal ta SmillVimsen til siste gjennomkjøring før konsert + konsert i kveld + løpe for å hente HK-jenta (som jeg måtte være ufin nok til å be bursdagsbarnets foreldre ta med seg fra barnehagen- men ellers kunne hun ikke gått). Noen twistposer, kort og sjokoladekaker i alle retninger. Vinflaske til dirigenten? Meg det også, tror jeg, og papptallerkner og pulverkaffe. Kan mamma følge SnillVimsen til opplegget etter konserten? Er-så-gøy-med-avslutninger-atte. Og så går vi glipp av den første storkampen for vårt vedkommende: Portugal-Tyskland!

Men bare fire dager igjen nå, så er det ferie. Fire dager, det skal gå bra.

Ønsker alle sammen en flott uke, med sol, sommer og is!

Endret 16. juni 2014 av Mafalda

[Daria]

I forhold til curlingforeldre har jeg bare et tips å komme med: Når poden har passert 20, er det på tide å la ham ta kampene sine selv. Jeg sto ovenfor en elev på 20+ og kranglet på noen bøker som var levert for sent (det var erstatningskrav involvert) og han tar fram telefonen, slår et nummer og rekker den til meg: -Snakk med mamma! Jeg var så lite imponert...

[SmallTalk]

I forhold til curlingforeldre har jeg bare et tips å komme med: Når poden har passert 20, er det på tide å la ham ta kampene sine selv. Jeg sto ovenfor en elev på 20+ og kranglet på noen bøker som var levert for sent (det var erstatningskrav involvert) og han tar fram telefonen, slår et nummer og rekker den til meg: -Snakk med mamma! Jeg var så lite imponert...

Er det mulig????

Endret 16. juni 2014 av SmallTalk

[Ciara]

I forhold til curlingforeldre har jeg bare et tips å komme med: Når poden har passert 20, er det på tide å la ham ta kampene sine selv. Jeg sto ovenfor en elev på 20+ og kranglet på noen bøker som var levert for sent (det var erstatningskrav involvert) og han tar fram telefonen, slår et nummer og rekker den til meg: -Snakk med mamma! Jeg var så lite imponert...

Og vedkommende mente sikkert også at han skulle bli noe stort når han blir stor? Ser for meg en adm.dir i et stort firma som ber mamma håndtere oppsigelsene, hehe.

[dreia]

Og vedkommende mente sikkert også at han skulle bli noe stort når han blir stor? Ser for meg en adm.dir i et stort firma som ber mamma håndtere oppsigelsene, hehe.

Heilt seriøst, det er faktisk dessverre ikkje så usannsynlig heller. På jobb, der morgendagens toppledarar blir utdanna, må visst studieveiledarane kvart år snakka med mødrer (og ein sjelden gang fedrer) av dei unge håpefulle som foreldrene ønsker inn på studiet. (Og eg håper i mitt stille sinn at dette berre er ungdommar utan gode nok karakterer for å komma inn... )

Men eg merkar sjølv at gutane mine veks raskare enn eg klarer å henga med. Og kombinert med at eldstemann er av typen som "ikke klarer herre her", er det litt for lett å få curling-tendenser. Men eg prøver å vera bevisst på det og pressa han akkurat passe. Lurer på om det blir like lett når ein har fleire som bør "sleppast", og det i forskjellig tempo.

[Ciara]

Mener du at det er de samme som er opptatt av dette som ikke klarer det i praksis? De jeg kjenner som står i fare for å bli curlingfofeldre, opplever jeg at reflekterer lite rundt det du sier. De bare agerer uten å tenke så mye på hvorfor eller konsekvensene, virker det som. Nå er de barna jeg kjenner stort sett veldig små ennå, så jeg har nok mer å si om dette om noen få år.

Men skjønner hva du mener med at det er vanskelig å vite hva som er rett. I min oppvekst ble jeg vist mye tillit, og var tidlig selvstendig. Men for mye av det kan føles litt ensomt og som for mye ansvar også. Så ja, jeg er enig i at det må være vanskelig å vurdere.

Jeg er veldig enig i dette, generelt sett.

Det er nesten sånn at hvis du har dine tvil, hvis du av og til lurer på om du gjør rett (i forhold til alle mulige problemstillinger), så er alt bra. Det er de som IKKE tenker som har det med å falle i diverse feller og fallgruber, det eneste som kreves for å unngå de verste er et visst minimum av refleksjon og selvbevissthet.

Men akkurat curlingsyndromet tror jeg er ekstra snikete

Jeg kjenner mange svært oppegående og fornuftige foreldre som er småblinde for sin egen oppførsel akkurat i så måte. Og jeg kjenner igjen impulsen selv, det er jo både 1) lett, 2) praktisk, 3) hyggelig gjort å trekke i en tråd der og fikse og ordne litt her, og vips så har du lagt til rette noe som guttungen eller jenta utmerket godt kunne ordnet selv. Det skjer støtt og stadig, det. Jeg lurer på om det rett og slett er ungene som vokser så fort at mor og far ikke klarer å henge med?

Mannen min, som er så heldig å være lagleder, har et par synspunkter på akkurat det. Spesielt når det er snakk om cup'er og han bombarderes med meldinger a la "Kan du si til Per at han må ha på lue!", eller "Anders glemmer ofte å spise frokost, kan du minne ham på det?".

Med fare for å være hard: det eneste riktige svaret her er NEI, det må de faktisk fikse sjøl (det er ikke førsteklassinger vi snakker om her, liksom ). Og dette er fornuftige folk, altså, ikke den lettere ureflekterte og tanketomme typen som oppdrar bare på lykke og fromme. Det er bare så altfor lett å curle uten å være klar over det.

Dere, dette er jo fantastiske nyheter!

Jeg har tenkt over problemstillingen og kommer dermed ikke til å få curlingbarn!

Nå innser jeg at jeg så litt sarkastisk ut, og sånn var det ikke ment. Men helt ærlig så trodde jeg 99% av foreldre hadde tenkt tanken allerede.

Når jeg tenker litt tror jeg det er både og. Dvs ganske mange foreldre som ikke har tenkt over problemstillingen, OG ganske mange foreldre som har tenkt over problemstillingen, men som ikke orker i praksis (av en milliard mer eller mindre gode grunner).

Det som kverner litt i bakhodet er at det er så mange kompliserte budskap som vi skal tenke over og som det er vanskelig å finne en balanse mellom. Synes JEG da, det kan jo hende dere andre synes det er enklere.

Men man skal være prinsippfast og streng mot barna sine, ikke undervurdere dem, for curlingforeldre er ikke noe man skal være. Samtidig skal man ikke være sint på barna sine (Er det bare jeg som får litt mark av den siste artikkelen der "eksperter" advarer foreldre mot å bli sinte på barna sine? Det er en tråd om den på B&F, selvfølgelig... Jeg har ingen problemer med budskapet, at for mye sinne ikke er bra og at man kommer minst like langt ved å forholde seg rolig. Samtidig sitter jeg igjen med "Sinne er farlig! Stakkars barna! De blir varig skadet!").

Dermed kan jeg noen ganger føle at det er litt galt uansett. Streng mot barna? De kommer til å bli skadet! Ettergivende? De kommer til å bli skadet!

...og etter all sannsynlighet vil jeg jo tro at det blir folk av mine barn også (skjønt jeg hadde mine tvil her i helgen).