Hvem er din pappa?

[DoomCake]

Min Pappa er klok, tapper, snill, morsom og fantastisk. Han har alltid vært der for meg og mine søsken. Jeg skylder ham livet mitt vil jeg påstå, og han betyr ufattelig mye for meg. Jeg synes det er vanskelig å formidle dette, men en gang i blant skriver jeg et lite dikt til ham. Jeg tror han forstår.

[Adelia]

Hadde verdens beste pappa. Men alkoholen tok han. Nå kjenner jeg han ikke mer

[Gjest Corto Maltese]

Hva betyr dette?

Det betyr at jeg fjernet det jeg skrev.

[Gjest Eurodice]

Det betyr at jeg fjernet det jeg skrev.

Å ja, jeg trodde det var en hemmelig beskjed eller noe

[_Aries]

Oi, hvor skal jeg begynne. Pappa er akkurat som på bilde, bortsett fra nr. 2. Han liker kjæresten min veldig godt. Inviterer oss med på turer, hjelper oss med ting da han er veldig handy, og dersom vi andre er rådvill har han alltid en løsning i bakhånd.

Pappa har en regel; og det er at man skal være ærlig til enhver tid. Og at uansett hva jeg har gjort feil så lover han å ikke bli sint. Og det har han heller aldri blitt. Han sier også at samme hva som skjer, så skal vi (som familie) alltid finne en løsning og hjelpe hverandre.

Pappa ​

[AnonymBruker]

Min pappa er snill, hjelpsom og veldig selvsentrert.

Jeg er så utrolig glad i han, men desverre føles det av og til som er mer en lillebror enn en pappa. Vi begge sliter veldig med depresjon, og på en eller annen måte har det blitt sånn at jeg er hans støtte. Når jeg vil snakke om mine problemer er det lite interesse, men om han trenger støtte er jeg alltid der for han. Dette kan nok syldes at han ikke har så mange andre enn meg, mens jeg har en liten gruppe mennesker rundt meg som stiller opp for meg uansett.

Ellers er han en flott fyr, han har ingen fordommer, han stiller ALLTID opp om vi trenger hjelp med praktiske ting og han tar kontakt flere ganger i uka. Han har dessuten gjort en del for å skaffe meg hjelp med min depresjon, selv om han ikke klarer innvoldere seg så veldig personlig. Han er heldigvis heller ikke av typen som skal skremme vekk typer jeg tar med hjem, tver imot tar han imot alle med åpne armer, og blir raskt venner med hvem som helst. Han ringer faktisk samboer like ofte som han ringer meg. Jeg er veldig glad i pappan min, og vil ikke miste han for alt i verden. Selv om han har sine feil veier han det opp med å gjøre det beste han kan på sin måte. Og det er alt jeg ber om. Han er bare et menneske, og jeg setter stor pris på å få ha han som min pappa

Anonymous poster hash: af44b...b43

[AnonymBruker]

Pappa er super. Har nok aldri tenkt en tanke om det som står der. Har oppdratt meg til å tenke og ta mine egne valg, som han stoler på. Liker han ikke kjæresten min, sier han ingenting om det og er hyggelig likevel. Bryr seg bare om at vi er lykkelige, jobber med noe vi liker og at vi bryr oss om andre. Han har aldri vært synlig skuffet over meg, skryter bare av oss, og oppmuntrer meg om vi har gjort noe dumt.

Skal være lykkelig om jeg blir halvparten så godhjerta, inkluderende og intelligent som pappan min.

Anonymous poster hash: 43e87...787

[Gjest snoopy_93]

Pappan min er en veldig god pappa! Jeg har alltid kunne snakke med han uansett hva det måtte være. Han har alltid vært der for meg, spesielt når jeg har vært på mitt mest såre punkt. Pappa er den som sitter oppe hele natten og venter på å hente datteren sin på byen klokka fem om morgenen kun for å være sikker på at hun kommer seg trygt hjem.

Elsker pappan min!

[Saraby]

Jeg hadde verdens beste pappa, men han gikk bort i fjor så alt for tidlig. Greit nok han hadde problemer å jeg måtte ofte være som en mor for han; men han elsket meg over alt på jord og han satte alltid meg foran seg selv. Vi var bestevenner og kunne prate om alt. Vi pratet sammen, lo sammen, drakk sammen og gråt sammen. Jeg savner bestevennen og pappan min utrolig mye å skulle gjort alt for å få han tilbake..

[AnonymBruker]

Mamma kunne godt hatt den skjorta, hun er veldig beskyttende. Pappa er litt mer avslappa når det kommer til temaet, men han er likevel en kjempegod pappa! Stiller alltid opp for meg uansett hva!

Anonymous poster hash: b0823...bcf

[AnonymBruker]

Nei, jeg har en god pappa. Han har kun gjort ett feiltrinn i rollen som far etter min hukommelse, men det er noe som ikke overskygger alt det positive. Han er overhodet ikke aggressiv slik mannen med denne t-skjorta åpenbart er. Tvert i mot er min far en far som av og til sier ting til meg som min mann ikke får til å si, f.eks. da jeg var arbeidsledig over en lang periode og fikk avslag etter avslag var det min far som hadde de rette ordene for å muntre meg opp.

Anonymous poster hash: d099c...be9

[Gjest Gjest]

Jeg hadde virkelig pappa.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sett pappa på snart ett år og vi bor ikke så langt unna hverandre. Han stakk av da jeg var 6 år, vi søskene måtte være hos han annenhver helg selv om vi ikke ville. Han prøvde, men klarte rett og slett ikke å være pappa. Jeg kjenner han ikke godt nok til å si hvorfor. Men jeg vet han har problemer med seg selv.

Han har aldri betalt barnebidrag til tross for at han har hatt fast jobb.

Anonymous poster hash: 88fb8...3c5

[Gjest Whitestripes]

Min far var en veldig god far. Han døde i fjor sommer, og tomrommet er stort Han hadde selvfølgelig sine feil, som alle andre mennesker, og vi hadde våre runder med uoverensstemmelser, men når det virkelig gjaldt, stilte han alltid opp for meg.

[Kicki_90]

Min pappa er verdens beste, mener jeg. Han stiller alltid opp, og har alltid gjort det. Heldigvis er han ikke helt lik alle punktene på lista over, jeg har fått gjøre feil uten at han skal beskytte meg, noe som er ganske viktig, og han liker mannen jeg skal gifte meg med.

[AnonymBruker]

Pappa er verdens snilleste og mest omtenksomme mann i utgangspunktet, men livet har ikke alltid smilt til ham. Ting har skjedd, og selv om han på dagtid er den samme loviale skikkelsen, er han om kvelden en dtukkenbolt som ikke sier seg fornøyd før han atter har forsøkt å finne lykken i bunnen av en flaske.

Selvtilliten er også lav, og han føler seg dum i møte med familien som alle har utdanning, mens hans slekt ikke er kjent for å fullføre videregående.

Han er en snill og god mann som sliter. Det tok meg mange år å innse at selv en pappa er et menneske, og at han som alle andre kan ha det tungt. Men jeg er glad i ham, og håper han finner tilbake til en bedre sti snart.

Anonymous poster hash: 15afa...835

[AnonymBruker]

Pappaen min og mammaen min ble skilt da jeg var 3 år. Jeg hverken så eller hørte fra ham på mange år. Da jeg var 18 sporet jeg ham opp og vi ble kjent, men siden vi bodde på hver vår side av verden ble det ikke så ofte vi så hverandre. Han var en underlig skrue, men fortalte at han ikke tok kontakt fordi han ikke hadde råd til å gi meg gaver og slik. Som om det var viktigst for meg

Så døde han for 5 år siden og nå har jeg ingen pappa.

Anonymous poster hash: 9b75a...b3e

[lisske]

Pappan min er mitt store forbilde og en av de viktigste personene i mitt liv. Jeg elsker han over alt! Alltid stilt opp, svært problemløsningsorientert, omtenksom og snill tvers igjennom. Eneste som er dumt er at han er dumsnill til tider, dette tapper han for mange unødvendige krefter. Kjenner han ikke igjen fra t-skjorten nei. Beskyttende har han vært, men aldri på den måten. Han behandler min samboer som den sønnen han aldri fikk, og samboer er svært fornøyd med en annen farsfigur enn sin egen. Jeg håper virkelig jeg kan beholde han i mange år til!

Skulle vi snakket om vår mor, hadde historen dessverre vært annerledes.

[Gjest Pheel]

Min pappa er han som jeg aldri har hatt noe nært forhold til, som jeg var hos annenhver helg frem til han spurte meg om det strengt talt var nødvendig at "jeg var nødt til" å komme til han lenger etter at jeg ble tenåring.

Har et helt ok forhold, men ville vel ikke beskrevet han som faren som eier den T-skjorten akkurat, derimot håper og tror jeg virkelig at jeg får en slik far til mitt eget barn en gang i tiden. :-)

(Jeg leser den T-skjorta med humor og ment som en voldsom overdrivelse, men at det er en mann som virkelig elsker jenta si bak den og bare vil det beste for henne.)

Endret 19. januar 2014 av Pheel

[Gjest Riskjeks]

Er en far som lever etter "reglene" på den t-skjorta et ideal?

Slik er gudsjelov ikke min far. Han respekterer meg nok til å la meg velge mine egne kjærester.