Gå til innhold

Hvem er din pappa?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er mange som ønsker at de har en far som meg. Men de kjenner han kun som sjef. Glad han er en god sjef, men rollen som far har han aldri brydd seg noe om.

Har du en far som bryr seg om det som står på t-shorten, eller ikke?

post-72011-0-89481900-1390082111_thumb.j

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg kan starte.

Jeg er veldig glad i pappan min. Han har aldri gjort meg noe ille. Han er snill.

Men han har aldri brydd seg om meg. Jeg har vært alvorlig syk, men det eneste han brydde seg om var at jeg skulle komme meg ut i jobb (jeg kunne ha dødd). Hva angår gutter, han bryr seg ikke om hvordan de oppfører seg, så lenge de tjener godt.

Pappa har aldri gjort meg noe fysisk, men han er pågående ovenpå både meg og mine søsken når det kommer til økonomi.

Både jeg og søstern min jobber innen helsesektoren, dårlig betalt, og pappa er "skuffa". Han ser ikke på at vi gjør noe som faktisk betyr noe. Han ser på lønnslippen...

Han er skuffa over at vi ikke valgte ett mer lønnsomt yrke.

Endret av dørmatte
Skrevet

Jeg har ikke kontakt med min far. Han er en forferdelig mann. Vil ikke ha noe med han å gjøre, og tror ikke det er noe han tenker noe over. Han har seks barn, og ikke kontakt med en eneste én av oss. Han prøver heller ikke å ta kontakt med oss.



Anonymous poster hash: 9a98f...5c5
Skrevet

Jeg har en dritt til pappa! Han slo mamma da jeg var baby og dro henne for retten for å få hovedomsorgen for meg. Da han tapte nektet han å ha noe med meg å gjøre, sikkert for å straffe mamma, og jeg har verken hørt eller sett ham siden.

Han fikk forresten 2 års fengsel for volden mot mamma. Vel fortjent!!

Jeg har derimot en morfar som var som en farsfigur for meg. Vi bodde en stund hos ham og mens mamma var på jobb var det han som passet på meg. Han var streng, snill, morsom, spennende, autoritær og alt på en gang. Jeg elsket ham og jeg savner ham hver eneste dag :hjerte: Han døde for 5 år siden



Anonymous poster hash: e5dee...7ca
Skrevet

Bryr meg ikke om pappan min.

Skrevet

Min pappa levde nok etter noen av de reglene ja :)



Anonymous poster hash: 4d68f...3cf
Skrevet

Pappa er død. Så han kan ikke gjøre så mye men storebroren min passer på meg som en falk. Glad for det.



Anonymous poster hash: 6bfd8...967
Gjest Corto Maltese
Skrevet (endret)

5445

Endret av Corto Maltese
Skrevet

Jeg har verdens beste pappa. Som jeg elsker over alt på jord.

Mamma og pappaen min har hatt ett veldig tøft liv. De har hatt fem barn. Jeg og mine andre to søsken har vært alvorlig syk. To av mine søsken døde. Men jeg overlevde. Jeg må si at der ikke finnes en som min pappa, har aldri sett en som er som min pappa. Det samme har de sakt på sykehuset, om mamma også. Begge to er verdens beste :)

Anonymous poster hash: f11ad...17b

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har ikke akkurat en sånn far.. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har ham. Jeg var hos ham annenhver helg da jeg var ung, men så skjedde det mye styr, så kontakten ble brutt i noen år. Og etter det har det egentlig ikke vært så mye kontakt heller, vi ringer hverandre når vi har bursdag liksom. Han kan være en ordentlig drittsekk når han går inn for det, og har sagt mye nedlatende og direkte frekt til meg. Men det er som oftest når han drikker, og det gjør han visst en del når han er alene. Han er en mean drunk. Ikke voldelig eller noe, men han blir i litt dårlig humør og blir ufin. Så jeg tror ikke han kommer løpende med geværet i hendene for å beskytte min ære any time soon :)

Skrevet

Neimen, så trist at mange har så udugelige pappar.

Min pappa er en kjernekar. Hjelper meg med alt jeg ber om uten å mukke. Stiller alltid opp selv om jeg er over 30. Jeg var en skikkelig pappadalt når jeg var barn.

Men han har jo noen sider jeg irriterer meg på. Han er skikkelig kverulant og sta. Og det er jeg og, så de diskusjonene er jo helt hinsides :P



Anonymous poster hash: 27d9f...491
  • Liker 1
Skrevet

Min pappa var jeg egentlig litt redd,-han var litt sånn hustyrann.

Dessuten var han kynisk og litt rasistisk(!)

Men. Han var der når vi barna hadde problemer,da ville han prate om ting,og det var veldig bra.

Han hadde også humor,og mange venner. Men sånn generellt var han distansert og autoritær.



Anonymous poster hash: ff2f1...c50
Skrevet

Jeg hadde verdens beste pappa. Alltid blid og trygg, men med grenser. Flere felles interesser, og han lærte meg utrolig mye både om dem og livet generelt. Han døde for 2 år siden. :(

Gråter når jeg tenker på at barna mine aldri skal få møte han.



Anonymous poster hash: 936ad...80c
Gjest Hinkelpinkel
Skrevet

Åh så trist å lese om de dårlige pappaene.

Min pappa er verdens beste. Jeg elsker han over alt på jord. Han stiller alltid opp for meg 100% uansett hva det skal være. En gang jeg var syk (influensa, feber, ørebetennelse) satt han seg i bilen for å hente meg hjem. Selv om det tar han 1,5 timer å kjøre til meg og klokken var 11 om kvelden. Han skal da på jobb klokken 6 om morgenen. Han er den som ringer til meg bare for å småprate og hvis jeg trenger råd er han alltid den første jeg ringer til.

Skrevet

Trist med alle som har en dårlig far.

Jeg elsker faren min. En av de viktigste personene i mitt liv. Vi ringes ivertfall en gang i uka :)

Gjest avocadoen
Skrevet

Hahaha, ja, jeg føler det er veldig sånn.

Om jeg er lei meg for noe kjæresten har gjort så blir min far kjempesinna på kjæresten min, og han er og har vært veldig suspicious om du skjønner fra dag 1 med kjæresten, selv om kjæresten virkelig er en fin fyr og utrolig snill!

Men jeg tror egentlig pappa liker han da sånn innerst inne.. :P han snakker jo om han i hver eneste telefonsamtale så :P

Ellers er pappa veldig grei og jeg er utrolig glad i han :)

Gjest Hyssingen
Skrevet

Åh så trist å lese om de dårlige pappaene.

Min pappa er verdens beste. Jeg elsker han over alt på jord. Han stiller alltid opp for meg 100% uansett hva det skal være. En gang jeg var syk (influensa, feber, ørebetennelse) satt han seg i bilen for å hente meg hjem. Selv om det tar han 1,5 timer å kjøre til meg og klokken var 11 om kvelden. Han skal da på jobb klokken 6 om morgenen. Han er den som ringer til meg bare for å småprate og hvis jeg trenger råd er han alltid den første jeg ringer til.

Sånn er pappan min også. Vi er heldige :rodmer:

Skrevet

Jeg har en fantastisk far. Han kom til Norge fra andre siden av verden som ung mann. Riktignok ikke fra fattigmannstilværelse og slum, likevel fra en helt annen del av verden med en helt annen kultur. I Norge har han gitt meg både gode, vestlige verdier og nyttig og fin input fra, og kontakt med, familien i hans hjemland. Han hadde stilt opp for meg uansett hva jeg hadde funnet på, samtidig som han har vært myndig og satt grenser der det sømmer seg, og jeg kunne virkelig ikke bedt om mer fra ham. Jeg er mann uten søsken, men jeg vet han ville vært like snill og grei med en eventuell datter.

Jeg har for ordens skyld like mye godt å si om mamma. Hun er norsk, men ellers er beskrivelsen identisk. De har begge vært nærmest upåklagelige, og jeg snakker med og besøker dem ofte. Foreldrene mine er utrolige.



Anonymous poster hash: 53dc1...099
  • Liker 1
Skrevet

Min far har aldri vært en pappa.

Han var alltid sint, kjefta og smelte. Vi fikk juling også.

Men, jeg må si jeg iallefall er glad for at han kan oppføre seg folkelig i nærheten av min samboer.

Det blir for dumt for meg den der "amerikanske kjerne pappaen" som hater datteras kjærester, møter opp i døra med gevær osv. Ingen som noensinne er gode nok.

Kan umulig være godt for den unge gutten/ mannen.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...