Komplikasjoner etter keisersnitt

[Lillemorsan]

Jeg hadde akutt keisersnitt for et år siden. I den forbindelse fikk jeg alvorlige komplikasjoner, ble re-operert og var innlagt nesten en måned. Klarte ikke å holde ungen min selv de første to ukene, og synes jeg mistet mye av starten på det nye livet. Fikk vite at dette var veldig alvorlig, hadde skjedd en gang før på 15 år, og hadde det ikke vært for at utviklingen var kommet så langt, ville jeg ikke vært i live i dag..

I dag har jeg det bra fysisk, men kan til tider ha det tøfft psykisk. Tar lett til tårene når jeg tenker tilbake. :cry:

Plages med at jeg ikke får svar på tusenvis av spørsmål.. Jeg vet at det er vanlig med komplikasjoner etter keisersnitt, men hvor alvorlige komplikasjoner er det snakk om?

Har dere hatt komplikasjoner etter keisersnitt? Er det noen som ikke har hatt komplikasjoner?

[Gjest Starya]

Hadde ingen komplikasjoner.

[Thomasine]

Har to keisersnitt bak meg.

Det første gikk vel greit, nr 2 ( 1 år siden!) var det verre med... :-(

Da måtte jeg være på sykehuset med minstemann i 2 uker, og der fikk

jeg sykehusets gule stafylokokker ( ...vet ikke hvordan det staves... :oops: ) i snittet... :-?

Ikke en behagelig opplevelse, og det tok 3 mnd før såret var helt grodd igjen... :o uff... :-?

Jeg har også perioder hvor alt som skjedde den gang kommer tilbake og hvor risikoen rundt det hele ( selve fødselen...) "slår meg ut" igjen... :-(

Vi får ta tiden til hjelp - det er "bare" 1 år siden, vet du... :-)

DU må gjerne sende meg privat melding om du ønsker! :)

[ellapille]

Jeg har hatt 3 keisersnitt og det var bare siste gangen jeg fikk problemer.

Har aldri hørt at det er mange som får komplikasjoner .

Jeg fikk betennelse i operasjonsåret,det ville ikke gro og jeg fikk piller som ikke hjalp også fikk jeg krem noen dager senere,den hjalp heldigvis.

hadde ikke den hjulpet,så måtte jeg inn på sykehuset igjen,åpnes og operere vekk dødt kjøtt.

Om du får veldige problemer med dette,så skal du ta kontakt med din fastlege som igjen tar kontakt med sykehuset for å få informasjon slik at hun kan svare på alle spørsmålene dine.

Eller kanskje trenger du en fagperson som en psykolog å snakke med også.

En som kan hjelpe deg å legge dette litt mer bak deg.

[murmeldyret]

Mitt keisersnitt var komplikasjonsfritt.

Den vanligste komplikasjonen som kan intreffe er jo betennelse i operasjonssåret. Men det er likevel ikke vanlig at det skjer (jeg har ingen statistikk eller tall å komme med). Som oftest går det jo bra, heldigvis.

Jeg forstår det godt om du har mange spørsmål. Kanskje du kan få en utskrift av journalen din, og gjennomgå den sammen med legen din?

Det er vondt å "miste" den første tiden med barnet. Lillepia mi lå i kuvøse den første tiden fordi hun kom 9,5 uker for tidlig. Det var ikke mye vi fikk holde henne da. Dette er nå over 2 år siden. Jeg vil ofte gråte når jeg tenker på alt som skjedde da, men nå er gleden over at alt har gått bra mye større.

Jeg er sikker på at det vil gå bedre etterhvert :trøste:

[Lillemorsan]

Selvfølgelig er jeg glad for at jeg har et friskt barn, som gir meg masse glede og latter hver dag! Når det står på som verst, er det lett å glemme at det finnes mange som har det mye verre enn meg. Både jeg og mitt barn lever, og er både frisk og rask. Jeg er vel kanskje litt "egoistisk" av og til som klager over det som skjedde for et år siden, men enkelte ting er det lett å rippe opp i..

[Gjest Anonymous]

Hei lillemorsan,

så trist å høre at du sliter enda...

Jeg har også tatt keisersnitt, dog uten noen komplikasjoner. Det jeg syns var "verst" med fødselen, var at alt skjedde så fort, og jeg fikk ingen som helst info om hva som var i ferd med å skje. I tillegg følte jeg meg "oversett" på føden, vanskelig å sette fingeren på hva det egentlig var, men slik følte jeg det ihvertfall.

I ett års tid etter fødselen var jeg ganske deprimert. I ettertid ser jeg at mye henger sammen med det som skjedde under fødselen. For selv om alt gikk bra etter boka, så var det likevel noe som ikke føltes riktig.

Jeg skjønner deg kjempegodt, og håper du får hjelp til å komme ovenpå. Jeg syns ikke du er egoistist i det hele tatt, og hvis du virkelig føler at det går ut over din hverdag, så håper jeg du får hjelp. Du kan ikke ta kontakt med føden for eksempel, og få deg en prat med de/den som utførte keisersnittet... Da kan du kanskje få svar på noen av de mange spørsmålene du har.

Ønsker deg lykke til, og kos deg med den lille :-)

[murmeldyret]

Du er verken sutrete eller egoistisk :trøste:

Klart du har mange vonde følelser rundt det som skjedde, og som ennå ikke er bearbeidet. Spesielt siden du har mange ubesvarte spørsmål.

Jeg råder deg igjen til å få gjennomgått journalen din og det som skjedde sammen med en lege.

Lykke til!

[Ruby]

Jeg har hatt et par komplikasjoner, men det var nok epiduralen som har ført til dem. Det ene øyet mitt henger litt igjen, og den ene leggen og ankelen min er veldig hovnet opp. Det har vært slik etter keisersnittet, og er litt plagsomt. Selve keisersnittet og såret etter det har vært veldig bra etter min mening. Hadde ingen store problemer med selve inngrepet, heller måten som vi ble behandlet på. Det virker ikke som man har mange rettigheter i den forbindelse, og de fleste tenker ikke på hva dette betyr for deg. Jeg følte det i alle fall som om jeg gikk ut av kroppen min, og at jeg nesten ikke var tilstede.

Alikvel er jeg ikke skremt for å ta keisersnitt igjen, men aldri igjen på SØF, det kommer aldri på tale!

[Gjest Anonymous]

Synes det var en god ide å gjennomgå legejournalen sammen med en lege. Du kan også få en kopi av journalen (mange medisinske uttrykk). Da vil du forstå mer av det som skjedde. Forstår utfra det du skriver at du var i en livstruende situasjon. Klart det vil prege deg i lang tid etterpå. Viktig å få bearbeidet disse opplevelsene. Tror beste måten å bearbeide dette på er å prate om det. Også viktig å få klarhet i hva som egentlig skjedde under fødselen og tiden etterpå. Ønsker deg lykke til!

[Sandra]

Jeg leste en artikkel i Tidsskriftet sykepleien her om dagen, og tenkte på denne tråden. Ville dele det med dere.

Den handlet om keisersnitt og komplikasjoner.

En av fem keisersnitt fører til komplikasjoner. De vanligste er infeksjoner, reoperasjon og store blødninger.

Aller høyest er risikoen når inngrepet gjøres sent under fødselen. Blant denne gruppen kvinner får rundt en av tre komplikasjoner.

Ved elektive eller planlagte inngrep får 16% komplikasjoner.

Det er en gjennomgang av fødesjornalene til 3000 norske kvinner som ble forløst ved keisersnitt, som er grunnlag for undersøkelsen.

Overlege Renate Häger som står bak undersøkelsen, sier det fortsatt er høyt, og at de er overrasket over at såpass mange fikk komplikasjoner.

Dagens medisin

[Gjest kristin]

Jeg hadde akutt keisersnitt for et år siden. I den forbindelse fikk jeg alvorlige komplikasjoner, ble re-operert og var innlagt nesten en måned. Klarte ikke å holde ungen min selv de første to ukene, og synes jeg mistet mye av starten på det nye livet. Fikk vite at dette var veldig alvorlig, hadde skjedd en gang før på 15 år, og hadde det ikke vært for at utviklingen var kommet så langt, ville jeg ikke vært i live i dag..

I dag har jeg det bra fysisk, men kan til tider ha det tøfft psykisk. Tar lett til tårene når jeg tenker tilbake. :cry:

Plages med at jeg ikke får svar på tusenvis av spørsmål.. Jeg vet at det er vanlig med komplikasjoner etter keisersnitt, men hvor alvorlige komplikasjoner er det snakk om?

Har dere hatt komplikasjoner etter keisersnitt? Er det noen som ikke har hatt komplikasjoner?

[tingeling]

Selvfølgelig er jeg glad for at jeg har et friskt barn, som gir meg masse glede og latter hver dag! Når det står på som verst, er det lett å glemme at det finnes mange som har det mye verre enn meg. Både jeg og mitt barn lever, og er både frisk og rask. Jeg er vel kanskje litt "egoistisk" av og til som klager over det som skjedde for et år siden, men enkelte ting er det lett å rippe opp i..

Hei

Slik hadde jeg det etter min fødsel (vaginal) med førstemann. Han ble skadet og ble liggende på barneintensiven, jeg var så dårlig+ i sjokk at jeg i liten grad var der for ham den første uken. Slet masse med det, men fikk etterhvert hjelp av psykolog. Keisersnittet (planlagt) med lillesøster noen år etterpå gikk helt strålende og ble på mange måter et punktum for de vonde følelsene.

[Gjest Krizzy]

Dette får jeg bare vondt av å lese.

Jeg får lyst til å gi deg en stor klem!

[Gjest Hege]

Hei. Kom hjem fra sykehuset for en uke siden, lå inne 5 uker etter keisersnittet. Var så uheldig å få alle de sjeldne komplikasjonene man kan få. Svevde en stund mellom liv og død. Det jeg har merket psykisk etterpå, er at jeg lett tar til tårene når jeg tenker på hvor nærme døden jeg var. At lillefrøkna var sammen med pappan sin på barsel, var ett stor pluss, jeg hadde henne inne hos meg så mye som mulig og insisterte på å gi henne brystmelk. (hun er det fjerde barnet mitt, alle de andre kom naturlig) Må si at det var planlagt keisersnitt pga at morkaken lå i veien.(Jeg drømte masse om at jeg skulle føde naturlig etterpå, så tror psyken min fikk jobbet med den saken) Ble reopert 3 ganger etter keisersnittet - og det i løpet av 11 dager. Først oppdaget de en syste,(operasjon 2, inn via keisersnittet) den var godartet, så sprakk tykk tarmen min, og jeg fikk blodforgiftning, de fjernet 20 cm av tarmen + blindtarmen og jeg fikk midlertidig utlagt tarm. (operasjon 3 - nytt snitt i magen, på tvers denne gangen)Så på grunn av at buken min hadde vært full av avføring kollapset begge lungene, (ny operasjon, inn i opersasjonssår nr 2) Jeg fikk lagt inn dren i venstre lunge og tappet overflødig veske og så avsluttet jeg det hele med å få en blodpropp i høyre lunge. Fikk jo litt betennelse i siste såret, så de måtte tidlig fjerne noen sting, blir ett helvetes arr.. Keisersnittene merker jeg ikke noe til, det har grodd fint.

Lykke til, regner med at jeg kommer til å slite litt psykisk fremover, men det hører vel med..

[AnonymBruker]

Huff, alt det vi må igjennom for å føde barn...

Visste virkelig ikke at det var SÅ vanlig med komplikasjoner etter KS (statistikken som noen refererte til over).

Jeg fødte vaginalt, men det var ikke problemfritt heller, og det er kanskje grunnen til at jeg henger rundt på slike forum - har et veldig behov for å "snakke" om det, og høre andres historier. Blir som en slags terapi. Pga komplikasjoner i ettertid vil jeg sannsynligvis kunne velge KS neste gang (har nettopp blitt gravid igjen). Men er kjempeusikker, når noe har gått galt en gang blir man så redd for fødsel nr to...