Gå til innhold

Min lille engel, du skulle vært her med oss!


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

Jeg må bare lufte tankene. Min lille engel, du skulle vært her med oss, alle baby tingene vi kjøpte til deg, rommet ditt som sto klar, og alle gavene du hadde fått. Vi savner deg hver eneste dag, jeg går titt og stadig inn på rommet ditt og bare sitter i stolen som vi plasserte vedsiden av vuggen din. Det er så tungt, rommet ditt og alle tingene dine. Du fikk aldri sjangsen til og være der, du var dø i magen min, jeg fødte en dødt barn. Rommet ditt og tingene dine skal jeg alltid ta vare på, kanskje du får en lillesøster eller en lillebror en dag. Du vil alltid være elsket min kjære prinsesse, Mamma og pappa savner deg og elsker deg for hver dag som går, vi tenner alltid et lys for deg om kvelden. På kommoden din, med ultralyd bildene av deg og noen bilder de tok på sykehuset etter de hadde vasket deg, og ifra begravelsen din. Det er noe av det vondeste jeg har vært med på, og se den lille kisten din. Skulle ønske du fikk en bedre start på livet, du hadde vært 8 mnd nå! Jeg blir så trist av og se andre foreldre som har sine unger,men samtidig er jeg glad på dems vegne, fordi de får tilbringe tid med sine unger.

Jeg var på graven din i dag, jeg pyntet med nye blomster og lys. Graven din er så fin, med så masse fine ting.

Hvil i fred min vakre diamant. Mamma og pappa savner deg!

- Har du opplevd noe av det samme? Jeg føler meg så alene.



Anonymous poster hash: d0012...a74
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

<3 føler med deg....



Anonymous poster hash: dc9cd...27a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:



Anonymous poster hash: f7373...bcd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler så med deg... Jeg har opplevd noe lignende. For fire måneder siden fødte jeg to friske tvillinger, 10 uker før tida. Alt så veldig bra ut, men etter en ukes tid ble gutten syk. Det viste seg at han hadde fått en infeksjon, muligens via en blodprøve/ sprøyte. Det var ingenting å gjøre. Han ble bare 27 dager gammel... Tvillingsøsteren er frisk, heldigvis. Men sorgen over min lille sønn er tung å bære. Det er så utrolig meningsløst, å miste et i utgangspunktet friskt barn pga en bakterie. Jeg har heldigvis tvillingsøsteren å klamre meg til. Men jeg skulle hatt to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også mistet babyen min. For 4 måneder siden døde lillegutten min like etter fødsel. Det er så vondt, unødvendig, forferdelig trist og uvirkelig alt sammen. :( Jeg savner han hver eneste dag, og lurer sånn på hvordan det hadde vært å ha han her, hvordan ville han sett ut og hva kunne han ha klart å gjøre. Det er umenneskelig det vi må gå gjennom, urettferdig rett og slett.

Har du hørt om forumet til Englesiden? Jeg har hatt mye hjelp av å lese der og dele min historie med andre. Man får mye støtte og gode og varme tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er "bare" mormor, men datteren min har også mistet et barn. Selv om det er noen år siden nå, ikke veldig lenge, tenker jeg på det hver dag.

I tillegg ser jeg sorgen hos datteren og svigersønnen min. De kommer aldri til å glemme datteren sin. Mest merkbart er det når det nærmer seg dato for fødsel og begravelsen. Den tiden er alltid veldig tung.

Livet har gått videre med to "nye" barn.

Det vil bli bedre inni dere, men det tar tid. Dere vil smile igjen og ha lov til det. Sorg er noe en må leve med og å komme videre er et valg en må ta. Datteren min tok det valget da hun ble gravid igjen. Hun kunne ikke få flere barn og bare sørge over det hun mistet. Det hadde ikke vært rettferdig for de nye.

Sorgen er grusom å leve med. Det skulle ikke kunne hende at barn døde før de fikk startet livet.

Det som er viktig er at dere har noen å snakke med. Gråte deres sorg sammen med og det er lov til å være sinna.

Noen ganger er det lurt å ha en helt fremmed, en fra et familiekontor eller andre som har utdannelse i psykologi å tømme seg hos. For det er desverre noen som mener at: "Nå har det gått lang nok tid til sørging" Sånne mennesker må dere ikke høre på.

Dere kommer til å gå igjennom et følelsesregister dere ikke visste at dere hadde. Dere kan bli sinna på venner som får med barn hjem fra sykehuset, sint når venner blir gravide, sinna når dere ser en mamma/pappa med barnevogn. Ikke bli redd, det er en helt normal reaksjon.

da vi kom i den situasjonen var jeg så glad for at jeg hadde lært mye om sorg og sorgreaksjon, så jeg kunne hjelpe datteren min videre.

Hvis noen ønsker det, så kan jeg være den fremmede som dere kan snakke med.

Hjertet mitt gråter for dere alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "bare" mormor, men datteren min har også mistet et barn. Selv om det er noen år siden nå, ikke veldig lenge, tenker jeg på det hver dag.

I tillegg ser jeg sorgen hos datteren og svigersønnen min. De kommer aldri til å glemme datteren sin. Mest merkbart er det når det nærmer seg dato for fødsel og begravelsen. Den tiden er alltid veldig tung.

Livet har gått videre med to "nye" barn.

Det vil bli bedre inni dere, men det tar tid. Dere vil smile igjen og ha lov til det. Sorg er noe en må leve med og å komme videre er et valg en må ta. Datteren min tok det valget da hun ble gravid igjen. Hun kunne ikke få flere barn og bare sørge over det hun mistet. Det hadde ikke vært rettferdig for de nye.

Sorgen er grusom å leve med. Det skulle ikke kunne hende at barn døde før de fikk startet livet.

Det som er viktig er at dere har noen å snakke med. Gråte deres sorg sammen med og det er lov til å være sinna.

Noen ganger er det lurt å ha en helt fremmed, en fra et familiekontor eller andre som har utdannelse i psykologi å tømme seg hos. For det er desverre noen som mener at: "Nå har det gått lang nok tid til sørging" Sånne mennesker må dere ikke høre på.

Dere kommer til å gå igjennom et følelsesregister dere ikke visste at dere hadde. Dere kan bli sinna på venner som får med barn hjem fra sykehuset, sint når venner blir gravide, sinna når dere ser en mamma/pappa med barnevogn. Ikke bli redd, det er en helt normal reaksjon.

da vi kom i den situasjonen var jeg så glad for at jeg hadde lært mye om sorg og sorgreaksjon, så jeg kunne hjelpe datteren min videre.

Hvis noen ønsker det, så kan jeg være den fremmede som dere kan snakke med.

Hjertet mitt gråter for dere alle.

Du høres ut som en flott mormor med mye innsikt og kunnskap om sorg. Datteren og svigersønnen din er heldige som har noen nære med så mye forståelse. Det er ikke alle som har det i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...