Lik erfaring vedrørende legging.

[AnonymBruker]

Jeg sender jo ikke vekk ungene, men de overnatter hos besteforeldre, og tanter. Det har de gjort siden de var små, så de er helt trygge med det, og storkoser seg med tid uten foreldrene.

Alle i min omgangskrets lar hvertfall barna overnatte hos besteforeldre og slikt fra barna er små, så her er det helt vanlig.

Også er det jo vanlig at mammaene også finner på ting utenfor huset før leggetid, reiser mens barnet er hjemme med pappaen og slikt.

Dere skal være glad dette fungerer. Vår har ligget borte en gang. Et sted hun var kjent og med folk hun var trygge på. Da vi var på besøk det stedet hun lå, etter hun lå der, var hun helt hysterisk redd for at vi skulle dra fra henne igjen. Ingen god opplevelse for noen.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[Lou Salome]

Du behøver da ikke å stresse med overnattingsbesøk i første omgang, bare gå deg en kveldstur i butikken ved leggetid. Så skal pappa lese og legge. Det høres rart ut at du ikke har vært ute av huset ved 19-20 tiden på to år, ingen venninner, julebord, jobbseminar, trening, handling, dugnad, hagearbeid, noe? Det er nok det som er grunnen.

Ellers går det sikkert over, men vil tro det går fortere over hvis han legger henne oftere enn hvis han ikke gjør det i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Dere skal være glad dette fungerer. Vår har ligget borte en gang. Et sted hun var kjent og med folk hun var trygge på. Da vi var på besøk det stedet hun lå, etter hun lå der, var hun helt hysterisk redd for at vi skulle dra fra henne igjen. Ingen god opplevelse for noen.

Anonymous poster hash: f3883...a72

Huff så fælt Da skjønner jeg godt at dere vil vente, det hadde vi gjort også...

Anonymous poster hash: 01e78...b1f

[AnonymBruker]

Du behøver da ikke å stresse med overnattingsbesøk i første omgang, bare gå deg en kveldstur i butikken ved leggetid. Så skal pappa lese og legge. Det høres rart ut at du ikke har vært ute av huset ved 19-20 tiden på to år, ingen venninner, julebord, jobbseminar, trening, handling, dugnad, hagearbeid, noe? Det er nok det som er grunnen.

Ellers går det sikkert over, men vil tro det går fortere over hvis han legger henne oftere enn hvis han ikke gjør det i det hele tatt.

Det har ikke vært slik i to år. Som jeg skrev i startinnlegget så har det vært slik de siste mnd. Det gikk fra helt greit å bli lagt av hvem som helst (hjemme), til å bli hysterisk med andre enn meg, over natta.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[Kara W]

Vi har hatt det problemet, men her var det bare pappa som fikk lov til å legge. Etter et par måneder skjønte jeg at jeg bare måtte ta tak, og bet tenna sammen. Det viktigste for oss var å bruke god tid og ikke stresse. Vi begynte leggestellet en hel time før leggetid, så jeg både skulle ha tid til å gjøre ting på hennes måte, og ha tid til å ta eventuelle konflikter. Jeg forholdt meg helt rolig, men bestemt, hele veien. Det nytter ikke å bli sint i en slik situasjon. Det er kjempeviktig at man ikke gir seg. Da lærer ungen at det nytter å trasse for å få det som man vil. Jeg gjorde dette 3 kvelder på rad, og etter det begynte det å gå seg til. Pappa var fortsatt favoritten en stund, men jeg fikk lov til å legge.

Niesen min var litt eldre, 3,5 år, så der spurte rett og slett pappaen om når han skulle få lov til å legge. Hun svarte et tidspunkt i fremtiden, og så gjorde de det til en avtale. Barn har jo ikke noe særlig konsept om tid så da dagen kom var det store protester, men hun skjønte at hun selv hadde bestemt dette og da gikk det på et vis.

[Nada]

Jenta mi begynte med det samme når hun var i den alderen. Og har fortsatt siden. Hun er nå snart 3 om tre måneder. Det er jeg som må legge henne og jeg må ligge i sengen med henne og synge sanger før vi begge sovner. Vi har ikke prøvd å endre på det for jeg syns det er så koselig å få ligge der med henne hver kveld. Skikkelig kvalitetstid.

Jeg var borte fra henne for første gang nå i desember og det gikk helt fint. Da var pappa hjemme og la henne. Det gikk helt fint! Men hun ville ikke at han skulle ligge med henne til hun sovnet. Faktisk så sa hun til han at nå skulle hun sove så han måtte gå ut. hun har heller aldri sovet borte noen gang. Vi har ikke hatt behov siden hun legger seg i syv tiden og sover til klokken 9-10 hver morgen.

Om hun våkner om natten så er hun ofte utrøstelig av andre enn meg, men vi har snakket en del om dette og nå er hun veldig stolt over at hun roper på pappa om natten (om det er noe).

Jeg har ikke noe behov for å endre på dette og jeg regner med det vil gå over av seg selv når hun er klar. I mellomtiden så koser jeg meg med kveldskosen vår.

[Pialill]

Hva med å ta leggingen sammen innimellom? Dermed kan du la pappaen gjøre de artige tingene (som lesing og synging), mens du er der. Gjør deg selv så kjedelig som mulig. Så skal du fort se at pappaen kommer høyere opp på listen etterhvert!

Det er to ting som er viktig:

At pappaen tar noen skritt frem og tar ansvar

Og viktigst av alt:

Du må ta noen skritt tilbake og stole på at mannen din klarer det uten deg.

[AnonymBruker]

Hva med å ta leggingen sammen innimellom? Dermed kan du la pappaen gjøre de artige tingene (som lesing og synging), mens du er der. Gjør deg selv så kjedelig som mulig. Så skal du fort se at pappaen kommer høyere opp på listen etterhvert!

Det er to ting som er viktig:

At pappaen tar noen skritt frem og tar ansvar

Og viktigst av alt:

Du må ta noen skritt tilbake og stole på at mannen din klarer det uten deg.

Jeg har ingen problem med å trekke meg tilbake og stole på mannen. Det er han det skorter på, det er han som gir opp når det blir protesterer.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problem med å trekke meg tilbake og stole på mannen. Det er han det skorter på, det er han som gir opp når det blir protesterer.

Anonymous poster hash: f3883...a72

Men om du ikke er hjemme har han jo ikke noe valg?

Anonymous poster hash: 1b9f1...09f

[AnonymBruker]

Men om du ikke er hjemme har han jo ikke noe valg?

Anonymous poster hash: 1b9f1...09f

Barnet blir jo helt hysterisk ved leggetid om jeg ikke er der. Alt går fint, helt frem til selve leggingen. Så nei, jeg drar ikke vekk for at barn og far skal finne ut av dette sammen.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[AnonymBruker]

Det er kanskje du som ikke er klar for at hun skal overnatte borte? Så lenge hun overnatter hos noen dere er helt trygge på vil hun neppe ta noen skade. Hvis det blir for vanskelig så kan jo faktisk du ta deg fri en natt og overnatte et annet sted? Eller pappaen kan ta med seg frøkna på overnatting hos sine foreldre eller dine. Mulighetene er mange. Jeg har vært der selv, så jeg prøver ikke å dømme deg. Vi gjør alle så godt vi kan Det er ingen konkurranse om å holde igjen lengst mulig med overnatting. Hun er i en alder nå hvor hun lærer at mamma kommer tilbake selv om hun har vært borte ei natt.

Gi litt slipp, det høres ut som dere alle har godt av det.

Men det er vel heller ingen konkurranse om å overnatte så tidlig som mulig.

Jeg nekter å tro at vi har den eneste to åringen i Norge som ikke overnatter hos besteforeldre eller tanter/onkler jevnlig.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[Wit]

_{Vi hadde det også sånn i en periode, men her måtte vi bare stå i det. Jeg var borte innimellom, og da måtte jo bare pappan ta sin del. Hylingen ga seg når hun fant ut at det faktisk ikke nyttet. Hun har hatt flere sånne perioder også når det gjelder andre ting, og da må vi bare stå i det og la henne skjønne at vi voksne bestemmer.}

_{Jeg hadde inntrykk av at det var starten på trassen. Hun ville ha ting gjort på sin måte og da måtte det gjøres likt hver gang. Når mamma og pappa gjorde ting ulikt skrek hun og prøvde å få viljen sin. Etter noen kvelder sammenhengende der vi bestemte hvem som skulle gjøre hva så gikk dette greit igjen. Før samme runden startet med en ny ting.}

_{Nå er hun 10 år og det har gått over MEN vi har hatt mange kamper opp gjennom årene. Vår datter lå heller ikke mye borte når hun var liten på grunn av avstand til familie, men de gangene hun gjorde det fungerte ting som regel greit. Nå må det sies at vi aldri lot henne sove borte i de periodene legging var helt umulig.}

[AnonymBruker]

_{Vi hadde det også sånn i en periode, men her måtte vi bare stå i det. Jeg var borte innimellom, og da måtte jo bare pappan ta sin del. Hylingen ga seg når hun fant ut at det faktisk ikke nyttet. Hun har hatt flere sånne perioder også når det gjelder andre ting, og da må vi bare stå i det og la henne skjønne at vi voksne bestemmer.}

_{Jeg hadde inntrykk av at det var starten på trassen. Hun ville ha ting gjort på sin måte og da måtte det gjøres likt hver gang. Når mamma og pappa gjorde ting ulikt skrek hun og prøvde å få viljen sin. Etter noen kvelder sammenhengende der vi bestemte hvem som skulle gjøre hva så gikk dette greit igjen. Før samme runden startet med en ny ting.}

_{Nå er hun 10 år og det har gått over MEN vi har hatt mange kamper opp gjennom årene. Vår datter lå heller ikke mye borte når hun var liten på grunn av avstand til familie, men de gangene hun gjorde det fungerte ting som regel greit. Nå må det sies at vi aldri lot henne sove borte i de periodene legging var helt umulig.}

Hun har sine raptuser på andre områder, men der skjærer vi gjennom om bestemmer. Men det fungerer rett og slett ikke ved legging.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[AnonymBruker]

Føler egentlig det er lite forståelse her på KG. Er mange av dere så ufeilbarlige som det virker som? Er oppdragelsen av barna deres så enkelt som det fremstilles her? Det er "bare" å stå i det og la barnet hyle over en ting noen dager så går det over. Er det ALDRI noe dere har resignert på? Det virker som vi virkelig gjør noe dumt når vi takler legging på denne måten akkurat nå. Selv om vi gjør akkurat dette med legging så betyr ikke det at barnet får ture på som det vil på alle områder.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[SmallTalk]

Du er jo ikke akkurat interessert i å få innspill, da. Det du vil er jo å høre at det kommer til å ordne seg før eller siden på den måten dere gjør det nå, du vil ikke ha noen tilbakemeldinger på hva andre gjør eller forslag til hva dere kan gjøre annerledes.

Du har to valg:

1. Du kan fortsette slik dere gjør nå. Dvs å resignere og å vente på at det går over av seg selv.

2. Dere kan gjøre noe for å endre situasjonen.

Beklager at jeg sier det, men så lenge dette bare dreier seg om trass fra jenta sin side, så er det bedre at du forlater huset og lar far ta leggingen enn at du fortsetter i samme tralten. Ja, det blir sikkert litt hyling, men det er ikke akkurat skadelig når hun er i den alderen og går over. Er jenta vettskremt eller oppriktig lei seg, så blir jo situasjonen en annen, men trasshyling tjener du ikke noe på å resignere for. Det gjør bare situasjonen verre på sikt.

[AnonymBruker]

Du er jo ikke akkurat interessert i å få innspill, da. Det du vil er jo å høre at det kommer til å ordne seg før eller siden på den måten dere gjør det nå, du vil ikke ha noen tilbakemeldinger på hva andre gjør eller forslag til hva dere kan gjøre annerledes.

Du har to valg:

1. Du kan fortsette slik dere gjør nå. Dvs å resignere og å vente på at det går over av seg selv.

2. Dere kan gjøre noe for å endre situasjonen.

Beklager at jeg sier det, men så lenge dette bare dreier seg om trass fra jenta sin side, så er det bedre at du forlater huset og lar far ta leggingen enn at du fortsetter i samme tralten. Ja, det blir sikkert litt hyling, men det er ikke akkurat skadelig når hun er i den alderen og går over. Er jenta vettskremt eller oppriktig lei seg, så blir jo situasjonen en annen, men trasshyling tjener du ikke noe på å resignere for. Det gjør bare situasjonen verre på sikt.

Du har helt rett, jeg har ikke den store interessen for innspill på hvordan andre har gjort det! Særlig ikke da mam føler den moralske pekefingeren ikke er langt unna.

Som jeg skrev i startinnlegget så er jeg faktisk usikker på om det er hyl pga at hun er redd eller sint. Hun hyler aldri på denne måten ved andre anledninger, så det er faktisk ikke lett å vite. Jeg heller mot at hun et redd, siden alle andre situasjoner med pappaen, andre voksne og barnehagen går fint. Den trassen vi er vant til er noe helt annet enn hva hylingen på kvelden er.

Anonymous poster hash: f3883...a72

[AnonymBruker]

Er det virkelig SÅ vanlig å sende vekk en 2 åring på overnatting en natt i ny og ne?

Jeg akter ikke å gjøre det før hun viset trygghet for det! Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å "tvinge" en 2 åring til å ligge borte for å gjøre henne vant til det.

Anonymous poster hash: f3883...a72

Helt enig! Min gutt er 18 mnd og jeg har ingen planer om å sende han vekk på overnatting i det hele tatt på en god stund. Hvorfor må han det? Spesielt din datter som ikke liker å bli lagt av andre enn deg. Det må jo være grusomt for henne :/ Kanskje det hadde gått helt fint, men man må jo gjøre det man føler er riktig. Man er ikke hønemor fordi man ikke har sendt vekk barnet sitt.

Jeg er alene med min, så det er alltid jeg som legger han, så jeg har ikke noen erfaring med dette. Men kan det tenkes at det er en fase? Jeg vet ikke jeg, men skjønner det skaper frustrasjon :/

Anonymous poster hash: 8951c...b41

[AnonymBruker]

Du høres jo ut som en skikkelig hønemor da Kanskje du har gjort snuppa litt for avhengig av deg? Hun har bare godt av å få kose seg på overnattingsbesøk hos besteforeldre eller tante/onkel ei natt innimellom. Slik som du holder på nå så kommer det jo til å bli umulig for henne å venne seg til noe annet enn å legges av mamma og sove hjemme.

Anonymous poster hash: 01e78...b1f

Det at du mener at det blir umuliggjort at andre legger henne og at hun ikke kommer til å klare å ligge andre steder. Ville du kommet med samme utsagn om jeg var alenemamma uten nettverk rundt meg? Så jeg MÅTTE lagt barnet mitt hver kveld og uten mulighet for overnatting?

Anonymous poster hash: f3883...a72

[Mohair]

Gutten vår sov borte første gang da han var 17-18 mnd. Det gikk helt greit, deilig for oss å ha litt fri, men han grein i en time før han sovna, sov ikke noe bedre enn vanlig og han ble vanskeligere å legge om kvelden. Grunnen til at vi ikke ville la han sove borte før han var så gammel var at hverken han eller vi hadde behov for det.

Jeg skjønner godt at du lar henne bli hjemme.

Men leggingen dere driver med hadde jeg nok ikke fikset. Pappan må øve på å legge henne, det er dumt om hun venner seg til at det bare er du som legger. Tenk om du må bort en kveld!? Pappan må "manne" seg opp til leggingen og finne sin måte å legge på som funker.

[AnonymBruker]

Gutten vår sov borte første gang da han var 17-18 mnd. Det gikk helt greit, deilig for oss å ha litt fri, men han grein i en time før han sovna, sov ikke noe bedre enn vanlig og han ble vanskeligere å legge om kvelden. Grunnen til at vi ikke ville la han sove borte før han var så gammel var at hverken han eller vi hadde behov for det.

Jeg skjønner godt at du lar henne bli hjemme.

Men leggingen dere driver med hadde jeg nok ikke fikset. Pappan må øve på å legge henne, det er dumt om hun venner seg til at det bare er du som legger. Tenk om du må bort en kveld!? Pappan må "manne" seg opp til leggingen og finne sin måte å legge på som funker.

Det er helt i orden at dere sier hvordan dere ville løst det, men hvorfor mener dere at det er så viktig å mene at vi bør gjøre det samme som dere?

Dette har vart noen mnd, og hvem vet, kanskje det går over om to uker.

Jeg har ingenting jeg må gjøre før kl 19 om kvelden (legger seg tidlig). Og selv om jeg ikke syns situasjonen er ideell så gjør vi det slik. Viktigst for meg er at hun er trygg.

Anonymous poster hash: f3883...a72