Bli i Norge eller dra?

[Gjest vaskosi]

Hei! Er midt oppi tidenes dilemma her. Skal inn på en av de vanskeligste utdanningene. Er ganske nær poenggrensen nå, men jeg har regnet ut at hvis alt går etter planen dette semesteret ligger jeg likevell ca 0,2 poeng under årets poenggrense. Jeg krysser fingrene for at den går ned (i Norge).

Jeg har lenge hatt planer om å ta opptaksprøvene til utenlandsstudiene. Men av en eller annen grunn så frister verken Polen eller Tsjekkia noe særlig. Jeg kommer eventuelt til å søke i Ungarn, Australia, Sverige..++ Ett av "problemene" med disse opptaksprøvene er at de er på engelsk. Jeg har tatt realfagene som kreves, men da på norsk. Det er nok ikke så vanskelig å lære begrepene på engelsk, men det krever tid. Tid som jeg ikke vet om jeg har dette semesteret. Søknadsprosessen krever også mye i seg selv, med papirer som skal oversettes, leveres, stemples, helsesjekk osv osv. Jeg må enten investere mye tid/penger i bøker om kjemi og biologi på engelsk, eller ta et intensivkurs i et av temaene relatert til opptasprøvene (varer over en helg) ved en privatskole. Hvis jeg tar alle opptaksprøvene og kurset vil dette koste meg ca. 10 000kr. Penger er egentlig ikke et problem, men jeg vil nødig sløse med penger når jeg er usikker på om jeg vil dra.

Og det er jeg. Jeg er i et fast forhold og har lite lyst til å forlate min samboer. Nå skal det sies at han vil at jeg skal gjøre det jeg har mest lyst til, men foretrekker selvfølgelig at jeg blir. Jeg vil aller helst gå i Norge, men har også lyst til å starte skikkelig på utdanningen min. Jeg har et veldig sterkt bånd til familie og venner, det holder meg også litt tilbake selv om jeg vet at det ikke burde det. Jeg vet at å studere i utlandet er positivt og at jeg vil få fantastiske opplevelser, men det er noe inne i meg som sier at jeg ikke vil dra. En annen del vil. Jeg står nå mellom to dilemmaer.

1) Ta så mange opptaksprøver som mulig, intensivkurs og søke i utlandet. Kommer jeg inn så flytter jeg. Søker også i Norge, selv om jeg ikke kommer inn dette året med mindre poenggrensen synker litt.

2) Konsentrere meg om dette semesteret, og ta et friår. Dette friåret ville jeg brukt til å finne meg en jobb som er relevant til utdanningen min (helst). Jeg ville også tatt opp eventuelt nødvendige ekstra fag, for å komme så høyt som mulig over poenggrensen. Søker da utland neste vår og i Norge, og kommer mest sannsynlig inn begge steder og får dermed bli i Norge.

Hva skal jeg gjøre....?

[AnonymBruker]

Om familie og venner og samboer er veeeldig viktig for deg, så ville jeg gått for valg nr 2.

Klarer du deg ett år uten de, valg 1.

Anonymous poster hash: cead6...550

[Gjest vaskosi]

Om familie og venner og samboer er veeeldig viktig for deg, så ville jeg gått for valg nr 2.

Klarer du deg ett år uten de, valg 1.

Anonymous poster hash: cead6...550

Problemet er at det blir ikke 1 år uten dem. Min grad tar minst fem år, og samboer er på det første året i en bachelor/mastergrad i Norge.

[AnonymBruker]

Problemet er at det blir ikke 1 år uten dem. Min grad tar minst fem år, og samboer er på det første året i en bachelor/mastergrad i Norge.

Det er så lenge ja, da ville jeg gått for valg nr 1.

Anonymous poster hash: cead6...550

[Gjest Ciegus]

Jeg ville tatt et friår og studert i Norge. Studiet du skal på har ikke oppstart på våren også da, slik at du kanskje kommer inn neste vår og bare trenger å ta et fri-halvår?

[Gjest vaskosi]

Jeg ville tatt et friår og studert i Norge. Studiet du skal på har ikke oppstart på våren også da, slik at du kanskje kommer inn neste vår og bare trenger å ta et fri-halvår?

Starter dessverre bare til høsten :/ Kan jo høre med dem, men.. Takk for innspill

[Gjest vaskosi]

oopp....

[annina]

Regner med at du skal studere noe innen helse? Anbefaler deg isåfall sterkt å bli i Norge - ikke fordi at studiene her nødvendigvis er så mye bedre enn andre steder, men du får kontakter og det er lettere å få jobb når du er ferdig utdannet.

[AnonymBruker]

Hvilken utdanning det er snakk om er faktisk ganske relevant mtp om snittet i det hele tatt kan falle 0.2 poeng. Og dersom du allerede havner i ordinærkvoten skal det jo gå fint å gå opp en karakter eller to i ett eller annet fag.

Anonymous poster hash: 547b3...e56

[AnonymBruker]

BLI. Savnet kommer til å bli større enn du forestiller deg, også blir studiet vanskeligere på engelsk, da dette ikke er morsmålet ditt.

Anonymous poster hash: 78d96...884

[AnonymBruker]

BLI. Savnet kommer til å bli større enn du forestiller deg, også blir studiet vanskeligere på engelsk, da dette ikke er morsmålet ditt.

Anonymous poster hash: 78d96...884

Hvis det feks. er medisin TS tenker på (siden det har høy poenggrense + hun nevner Polen, Tsjekkia og Ungarn, som er typiske østblokkmedisinland), så kan hun knapt regne med å få en eneste bok på norsk i løpet av studiet...

Men jeg er enig, bli i Norge! Med mindre du faktisk får plass og har penger til å studere ved et skikkelig eliteuniversitet, så stiller du stort sett sterkere med en solid utdanning fra Norge. Selv om det eventuelt tar deg et år ekstra å komme inn!

Anonymous poster hash: 9da27...71d

[AnonymBruker]

Siden du er såpass kort unna grensen vil jeg si bli. Jeg har studert i utlandet selv i tre perioder, men jeg har ikke hatt 5 år sammenhengende. Det er noe man må være skikkelig motivert for. Hadde du vært 3 poeng unna hadde jeg nok anbefalt deg å begynne, men siden dette er en langt program du begynner på og du virker som du vil jobbe i Norge så vil jeg absolutt prøvd å komme inn her. Finnes det overhodet ingen mulighet for at du kan få flere poeng dette semesteret?

Anonymous poster hash: ed72b...a7d

[AnonymBruker]

Kjipt hvis/når det blir slutt med samboeren da.. så har du vært i Norge kun pga han. Vet om mange som er bitre pga det. Ikke la en mann stoppe dine drømmer. Aldri.

Anonymous poster hash: 2f230...b4a

[Gjest vaskosi]

Regner med at du skal studere noe innen helse? Anbefaler deg isåfall sterkt å bli i Norge - ikke fordi at studiene her nødvendigvis er så mye bedre enn andre steder, men du får kontakter og det er lettere å få jobb når du er ferdig utdannet.

Ja, det har med helse å gjøre. Takk for tips! Jeg har også tenkt på dette, i tillegg til at det vil bli en meget stor omveltning å ha alle realfag på engelsk. Jeg er glad i realfag og jeg har gode karakterer i dem, men jeg har ikke lest et fnugg av dem på engelsk. Må i såfall ta et intensivkurs over en helg for å forberede meg til opptaksprøve, men det er ikke nok. Jeg må da begynne å lese mange av disse bøkene på forhånd før studiene. Dette var et godt poeng, takk

[Gjest vaskosi]

Hvilken utdanning det er snakk om er faktisk ganske relevant mtp om snittet i det hele tatt kan falle 0.2 poeng. Og dersom du allerede havner i ordinærkvoten skal det jo gå fint å gå opp en karakter eller to i ett eller annet fag.

Anonymous poster hash: 547b3...e56

Utdanningen jeg skal ta hadde 62,5 poeng i 2012 og 63,2 poeng i 2013, så det kan tydeligvis falle/øke ganske mye. Per i dag har jeg 60,4 poeng. når dette semesteret er ferdig vil jeg få 0,1 poeng for enkeltemner jeg tar, altså 61,4 poeng. Jeg skal også ta noen fag som jeg nettopp har hatt. Men, la oss si at jeg ikke skulle klare å forbedre fagene mine. Da får jeg likevel 0,2 alderspoeng neste år, og vil dermed automatisk ha 63,4 poeng. Det er lite sannsynlig at alle de 4 fagene jeg skal ta i tillegg til enkeltemene skal gå dårlig, så jeg regner med at jeg får over 63,4 poeng. Da må jeg vel nesten komme inn i Norge uansett..? Men det kan jo vær at det blir enda høyere :/

Endret 15. januar 2014 av vaskosi

[Gjest vaskosi]

BLI. Savnet kommer til å bli større enn du forestiller deg, også blir studiet vanskeligere på engelsk, da dette ikke er morsmålet ditt.

Anonymous poster hash: 78d96...884

Det er dette jeg tenker også..

Endret 15. januar 2014 av vaskosi

[Gjest vaskosi]

Siden du er såpass kort unna grensen vil jeg si bli. Jeg har studert i utlandet selv i tre perioder, men jeg har ikke hatt 5 år sammenhengende. Det er noe man må være skikkelig motivert for. Hadde du vært 3 poeng unna hadde jeg nok anbefalt deg å begynne, men siden dette er en langt program du begynner på og du virker som du vil jobbe i Norge så vil jeg absolutt prøvd å komme inn her. Finnes det overhodet ingen mulighet for at du kan få flere poeng dette semesteret?

Anonymous poster hash: ed72b...a7d

Ja. Noen rådet meg til å søke, at hvis jeg da kom inn vil kjenne om det var rett eller ikke. Men poenget er bare at jeg ser ikke vitsen med å sløse med pengene hvis jeg egentlig ikke vil. Pluss at jeg har mye jeg må få på plass før jeg i det hele tatt kan søke om opptaksprøven. Etter dette må jeg forberede meg på engelsk.

Jeg har regnet ut at per i dag har jeg 6,04 i snitt. Etter dette semesteret får jeg uansett 0,1 poeng fra enkeltemnene, da jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å stryke. Har tatt relativt "enkle" emner. Sist semester hadde jeg 8 eksamener, så jeg vet at jeg skal klare det. I tillegg til dette skal jeg ta eksamenene som ikke gikk som planlagt i høst. Pensumet har jeg altså nettopp vært gjennom, i tillegg til at det ene enkeltemnet som jeg tar nå er relevant til den ene eksamenen. Jeg trenger altså kun å lese litt til 3 av dem. La oss si at jeg uansett ikke klarer å forbedre karaktererne i disse fagene. Jeg får da 6,04 + 0,1 poeng uansett, da har jeg 61,4 poeng. Årets grense for å komme inn var 63,2, i 2012 var den 62,5. Hvis jeg venter ett år, vil jeg få mine siste alderspoeng, og vil da altså ha et snitt på 63,4 poeng uansett. På dette året kan jeg tilogmed ta flere fag, om det skulle være nødvendig. Det kan vel ikke stige SÅ mye..? Det er det som er bekymringen :/

[Gjest vaskosi]

Kjipt hvis/når det blir slutt med samboeren da.. så har du vært i Norge kun pga han. Vet om mange som er bitre pga det. Ikke la en mann stoppe dine drømmer. Aldri.

Anonymous poster hash: 2f230...b4a

Tro meg, er det noen som står for denne så er det meg! Jeg har snakket lenge om å dra, og det var han klar over. Han vil at jeg skal dra hvis jeg har lyst til det. Selvfølgelig er det mest sannsynlig at det blir slutt, men likevel. Vi snakket om dette i går. Jeg vil alltid sette mine drømmer først, denne utdanningen er så utrolig viktig for meg at jeg ville aldri latt noen stoppe meg. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på at det er dette jeg skal gjøre resten av livet mitt. Men å vente et år stopper meg ikke.

Kommer jeg ikke inn i Norge neste år, vil jeg uansett søke i utlandet i tillegg. Kommer jeg inn da, vil/må jeg dra. Da synes jeg klokken begynner å tikke. Jeg har nå jobbet konstant siden jeg gikk ut fra videregående. Jeg har tatt biologi 1 to ganger, biologi 2, kjemi 1, kjemi 2 skriftlig 2 ganger, kjemi muntlig, matematikk r1, matematikk s1, matematikk s2, naturfag, samfunnsfag, geografi, historie, p-matte, fransk 3 muntlig, fransk 3 skriftlig og kroppsøving. Jeg er sliten. Jeg skal ta 3 enkeltemner, og jeg må forbedre 4 av disse fagene på ny. Venninnene mine sier at de er litt bekymret for meg, ettersom de konstant får unnskyldningen "jeg kan ikke, jeg må jobbe med skole." De sa at jeg burde leve litt. Og det er jeg faktisk litt enig i. Med ett friår kan jeg finne meg en jobb som er relevant til det jeg skal utdanne meg til, jeg kan reise litt, betale litt ned på studielånet. Det er mange muligheter. Så jeg føler på en måte ikke at jeg setter livet mitt på vent for hans del, det kommer veldig mye godt ut av det for meg og. Det at vi kan forsette vårt forhold er selvfølgelig også veldig fint. Akkurat nå føler jeg at det er jeg som stopper meg selv, og jeg prøver å finne ut av hvorfor, og hva som vil være det beste for meg. Hva jeg vil. Men det er jaggu ikke lett...

[Teeny]

Jeg har studert medisin i Polen i 6 år og skal si det var psykisk tøft å være borte fra familien og med språkvansker såpass lenge. Muligens det hadde vært bedre i et engelsk eller fransktalende land for min del... Avstandsforhold er også en utfordring. Hadde heller forsøkt meg på et skandinavisk land som Danmark eller Sverige hvis jeg var deg.

[Gjest vaskosi]

Jeg har studert medisin i Polen i 6 år og skal si det var psykisk tøft å være borte fra familien og med språkvansker såpass lenge. Muligens det hadde vært bedre i et engelsk eller fransktalende land for min del... Avstandsforhold er også en utfordring. Hadde heller forsøkt meg på et skandinavisk land som Danmark eller Sverige hvis jeg var deg.

Wow, men du klarte jo faktisk 6 år, trossalt. Var det gøy der? Kan tenke meg at studiene var tunge?