Gå til innhold

Hvorfor tror dere/tror dere ikke på Gud?


Virilja

Anbefalte innlegg

Jeg tror ikke på noen Gud, men jeg kan forstå at andre gjør det. Selv tror jeg f.eks at mennesket i utgangspunktet er godt, men man får stadig bevis på at mennesker gjør onde handlinger - så det er ikke bevisbyrden som avgjør for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror ikke på noen Gud, men jeg kan forstå at andre gjør det. Selv tror jeg f.eks at mennesket i utgangspunktet er godt, men man får stadig bevis på at mennesker gjør onde handlinger - så det er ikke bevisbyrden som avgjør for min del.

En annen ting jeg kom på er at om mennesker er snill eller slem har vel ingenting med gud å gjøre? Hvem har sagt at naturen er snill og hensynsfull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på noen gud fordi det er totalt ulogisk og absurd. Jeg tror ikke på noe som helst, men forholder meg til virkeligheten. Det er sikkert behagelig å tro på en "dypere mening", men det er da ingen grunn til å tro at det ikke er tilfeldig at vi er her. Kjedelig? Nei. Jeg synes virkeligheten er ganske fantastisk, jeg.

Anonymous poster hash: 759bb...32c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyere forsking viser jo til at det bare er dumme folk som tror på gud...

Da mennesker med litt oppe i skallen, tror heller på vitenskap og fakta en fantasi :)

Anonymous poster hash: bbb25...2c2

Litt vanskelig å bevise hvem av de som faktisk har rett da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på Gud fordi jeg ser alle undere i hans skaperverk hver eneste dag. For meg er glade vanvidd at dette storslåtte mangfoldet skal ha oppstått etter en eller annen slags eksplosjon i verdensrommet. At sommerfugler, elefanter, roser, furutrær og mennesker skal stamme fra en og samme celle.

Jeg har valgt å tro på Jesus som Guds sønn og verdens frelser og som min personlige frelser. Jeg sier valgt, fordi det jo er et valg vi alle har. Det er som oftest ikke slik at troen slår ned i oss som en bombe, og dermed er vi sikker på at Jesus er sann. Men jeg gikk lenge med et sterkt ønske om å tro. Så begynte jeg å lese i Bibelen og be, og dermed "befestet" Gud troen i meg for å si det sånn.

Jeg var lenge humanetiker og hadde ingen gudstro. Et av vendepunktene kom da min mor lå på dødsleiet. Bare minutter før hun døde spurte jeg henne om hun var redd. Da så hun meg i øynene med en uendelighet av fred og usvikelig visshet i blikket og sa "Jeg er ikke redd, for jeg vet hvem som står og tar i mot meg."

Dette var ikke en kvinne med store ord. Hun var heller ikke noen møtegjenger eller stor kirkegjenger, og hun snakket sjelden om troen sin. Men jeg vet hun bar troen på Jesus i hjertet sitt hele livet.

Det ble for sterkt til at jeg kunne overse det. Det sammen med at jeg alltid har hatt en tro på at det finnes noe etter døden, gjorde at jeg begynte å søke. Jeg var innom så mangt før jeg landet på Bibelens Gud, og jeg har aldri angret!

Jeg forstår godt mennesker som ikke klarer å tro. Jeg gjorde det jo ikke selv. Jeg respekterer det fullt ut. Likevel må jeg få anbefale å ta en liten titt på kristendommen for de som søker "noe" eller ønsket det var "noe". Det er i alle fall ingenting å tape på det. )

Anonymous poster hash: 65d7a...587

Da anbefaler jeg på det sterkeste at du leser deg opp på et minimum av biologi. Se at mønstre du finner på en sommerfugl, kan du også finne igjen på en plante. Se at ett snøfnugg kan se ut som en blomst. Se at mennesket har kroppsdeler som du kan finne i perfekt form i havet. Tårer. Se at stripene på en Emperor Angelfish har samme form som bølgene som former seg i sanden i Sahara. Matematikk. Se at planteceller og dyreceller har samme cytoplasma, endoplasma, ribosomer og mye mer.

Bortsett fra det, så skal det heller ikke store historiekunnskapene til for å se, som noen her nevnte, at mytene, historiene, tekstene og ritualene i de ulike religionene kan forklares historisk, sosiologisk og kulturelt.

Min erfaring er at mennesker som tror, ofte er de som har det tøft i livet. Virkeligheten har vært så jævlig, at de må tro at det hele har en overordnet mening.

Legg alt dette sammen, så har du logiske og hardtslående argumenter for at Gud ikke finnes. 2+2=4 and so on...

Endret av Manolo
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahahahahahahaah.

Hvis du er oppriktig intr, så kjøp en bok om verdensreligioner og ateisme. Tøysekopp.

?

Mulig jeg missforstod deg her, men hvordan får jeg svar på spørsmålet mitt ved å lese en bok om verdensreligioner? Jeg vet allerede hva det meste går ut på - jeg er interessert i hva andre tenker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TS her.

Så gøy med så mye respons!

Jeg ser begge sider av saken. Gud er ikke 'bevist', men igjen - å tro er jo ikke det samme som å vite. Hadde det vært bevist, hadde vi jo visst, og da hadde kanskje tro vært overflødig.. eller..?

Er ikke alle mennesker som klarer å lene seg så fullt på noen man bare 'tror'.

Samtidig som den logiske og rasjonelle siden av meg synes tanken på Gud er helt absurd, er det også noe som sier meg at det er alt for mye som passer til at det kan være tilfeldig. Kan det virkelig ha blitt sånn av seg selv?

Også er det tanken på at "er dette alt....?"

Jeg misunner litt dere som sier at dere ikke bryr dere om å vite. Som kan ha et godt liv uten å tenke på disse tingene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Mulig jeg missforstod deg her, men hvordan får jeg svar på spørsmålet mitt ved å lese en bok om verdensreligioner? Jeg vet allerede hva det meste går ut på - jeg er interessert i hva andre tenker.

Ja, det fins helt sikkert statistikk og bøker på hva folk tenker, hva de legger inn i religionen de definerer tilhørighet til osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig som den logiske og rasjonelle siden av meg synes tanken på Gud er helt absurd...

Enig, den kristne guden er ganske absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg bare si at jeg overhodet ikke mener å angripe noen på grunn av det de tror på :) Jeg er nysgjerrig!

Jeg tror på at det finnes en der oppe som elsker meg og passer på meg( og alle andre for den saks skyld ). Jeg har vært så på bånn i livet og tror ikke det er tilfeldig at jeg har kommet meg på beina igjen.

Hvis Gud passer på og elsker alle, hvorfor finnes det da så mange mennesker som har det vondt? Favoriserer han? Hvis han har makten, hvorfor har vi i Norge det så mye bedre enn de i f.eks. Eritrea?

Nyere forsking viser jo til at det bare er dumme folk som tror på gud...

Da mennesker med litt oppe i skallen, tror heller på vitenskap og fakta en fantasi :)



Anonymous poster hash: bbb25...2c2

Jeg har ikke funnet noen godt begrunnet forskning som motbeviser en Guds eksistens. Tvert imot synes jeg mye av forskningen på f.eks. insekter eller dyr sier mye om hvor planlagt alt virker. Enkelte av dem har evner og funksjoner som er helt fantastiske! Hvordan kan det bare ha blitt til av seg selv?

Må man tro på noe?

Jeg er så enig, så enig. Jeg er et voksent, tenkende menneske, jeg trenger ingen figur eller overordnet filosofi som guider meg gjennom livet. Det er ingen gudegitt mening med det, og dæven så behagelig det er å tenke på. Det gjør ikke meg noe som helst at andre har gudstro, såfremt den ikke blir altoverskyggende og/eller destruktiv, men jeg skjønner ikke hvorfor alternativet til organisert religion liksom skal være annen tro.

Det klart mest rasjonelle standpunktet er at det ikke finnes gode nok beviser for at det finnes noen som helst overnaturlig kraft. Da forholder jeg meg til det.



Anonymous poster hash: 4f0b8...276

Vel, hvis man ikke tror på Gud, så er jo det på en måte også en tro :) Bare ikke i religiøs forstand.

Jeg siktet vel mest til de som tror på andre ting, f.eks. kraften i naturen eller i mennesket selv el.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på Gud fordi jeg ser alle undere i hans skaperverk hver eneste dag. For meg er glade vanvidd at dette storslåtte mangfoldet skal ha oppstått etter en eller annen slags eksplosjon i verdensrommet. At sommerfugler, elefanter, roser, furutrær og mennesker skal stamme fra en og samme celle.

Jeg har valgt å tro på Jesus som Guds sønn og verdens frelser og som min personlige frelser. Jeg sier valgt, fordi det jo er et valg vi alle har. Det er som oftest ikke slik at troen slår ned i oss som en bombe, og dermed er vi sikker på at Jesus er sann. Men jeg gikk lenge med et sterkt ønske om å tro. Så begynte jeg å lese i Bibelen og be, og dermed "befestet" Gud troen i meg for å si det sånn.

Jeg var lenge humanetiker og hadde ingen gudstro. Et av vendepunktene kom da min mor lå på dødsleiet. Bare minutter før hun døde spurte jeg henne om hun var redd. Da så hun meg i øynene med en uendelighet av fred og usvikelig visshet i blikket og sa "Jeg er ikke redd, for jeg vet hvem som står og tar i mot meg."

Dette var ikke en kvinne med store ord. Hun var heller ikke noen møtegjenger eller stor kirkegjenger, og hun snakket sjelden om troen sin. Men jeg vet hun bar troen på Jesus i hjertet sitt hele livet.

Det ble for sterkt til at jeg kunne overse det. Det sammen med at jeg alltid har hatt en tro på at det finnes noe etter døden, gjorde at jeg begynte å søke. Jeg var innom så mangt før jeg landet på Bibelens Gud, og jeg har aldri angret!

Jeg forstår godt mennesker som ikke klarer å tro. Jeg gjorde det jo ikke selv. Jeg respekterer det fullt ut. Likevel må jeg få anbefale å ta en liten titt på kristendommen for de som søker "noe" eller ønsket det var "noe". Det er i alle fall ingenting å tape på det. )

Anonymous poster hash: 65d7a...587

Jeg synes dette lyder veldig fint å tro på og skjønner at du trives med det :)

Mitt problem med kristendommen er dens historie, og hvor mange som kaller seg 'kristne' for så å oppføre seg helt motsatt. Hvordan forklarer du f.eks. at tusenvis av kristne drar i krig og dreper hverandre, når Bibelen sier ganske tydelig at man ikke skal føre krig?

Bibelen sier også at man ikke skal tilbe gudebilder. Kirkene er jo fulle av dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det fins helt sikkert statistikk og bøker på hva folk tenker, hva de legger inn i religionen de definerer tilhørighet til osv.

Ja vel, men det er ikke dette jeg er ute etter.

Jeg spør her på en forumkategori som har med religion å gjøre. Regner da med at det er ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis Gud passer på og elsker alle, hvorfor finnes det da så mange mennesker som har det vondt? Favoriserer han? Hvis han har makten, hvorfor har vi i Norge det så mye bedre enn de i f.eks. Eritrea?

Det er vel ikke gud sin skyld at vi har det bedre her enn i eritrea? Vi her hjemme kan reise hvor vi vil i verden omtrent mens en fra eritrea mest sannsynlig ikke får lov til å engang reise ut av eritrea uten å gjøre seg til en kriminell.

Verden er ikke rettferdig og det har ingenting med gud å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke gud sin skyld at vi har det bedre her enn i eritrea? Vi her hjemme kan reise hvor vi vil i verden omtrent mens en fra eritrea mest sannsynlig ikke får lov til å engang reise ut av eritrea uten å gjøre seg til en kriminell.

Verden er ikke rettferdig og det har ingenting med gud å gjøre.

Nei, det er jo derfor jeg spør :)

Hvis Gud sitter med all makten, hvorfor er det da så urettferdig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo derfor jeg spør :)

Hvis Gud sitter med all makten, hvorfor er det da så urettferdig?

Kanskje gud liker urettferdighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Eller så bryr han seg ikke.

Eller kanskje gud er noe mer abstrakt, noe som ikke har en personlighet som et menneske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppriktig interessert :)

Synes det er vanskelig å lande på noe selv og lurer på hvordan andre tenker og hvorfor.

Hvis dere ikke tror på Gud, hva tror dere da på?

Tror på absolutt ingenting. Ingen verdens ting. For meg, så eksisterer det intet annet i universet enn dens logiske lover, selv om vi gjerne ikke har oppdaget alt ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette lyder veldig fint å tro på og skjønner at du trives med det :)

Mitt problem med kristendommen er dens historie, og hvor mange som kaller seg 'kristne' for så å oppføre seg helt motsatt. Hvordan forklarer du f.eks. at tusenvis av kristne drar i krig og dreper hverandre, når Bibelen sier ganske tydelig at man ikke skal føre krig?

Bibelen sier også at man ikke skal tilbe gudebilder. Kirkene er jo fulle av dem...

Du har dessverre rett i at mange kristne oppfører seg "motsatt". Kristne er bare mennesker som alle andre. De har sine svakheter og gjør sine feil. I tilfeller hvor kristne fortsetter å lyve, stjele og baksnakke folk f.eks har man jo lov til å spørre seg selv hvor mye rom Gud har fått i livet deres?

Det står ingen steder i Bibelen at kristne ikke kan gå i krig. Tvert om er Bibelen (gamle testamente) full av kriger. Gud ønsker i utgangspunktet ingen kriger og ingen død, men dessverre er verden full av ondskap, og av og til er det en nødvendighet å gå til krig for å stoppe denne ondskapen.

Tenk bare på hvor mye verre det kunne ha blitt under 2. verdenskrig om ikke Hitler ble stoppet. Tenk på den amerikanske borgerkrigen, hvis ikke den hadde funnet sted, hvor mange afro-amerikanere ville da ikke ha fortsatt å lide som slaver? Tenk på hvor mange uskyldige liv som går tapt rundt om i verden p.g.a despoter. I 2. Mosebok står det ganske visst: Du skal ikke drepe. Det hebraiske ordet drepe betyr "Forsettelig, med hensikt drap, å drepe andre ved ondskap, mord." Det er ikke det samme som at det ikke også er nødvendig også for kristne noen ganger å gå i krig for stoppe ondskap og drap på uskyldige mennesker, eller for å forsvare seg. Og Jesus selv var heller ingen pasifist.

Når det er sagt, er krig ikke noe man må ønske seg, og kristne bør alltid be og jobbe for at konflikter kan løses på en fredelig måte, og der det ikke er mulig, at konflikter løses på en raskest mulig måte, med minst mulig tap av menneskeliv.

Krig er alltid et resultat av synd, og ikke noe Gud ønsker.

Når det gjelder gudebilder, stammer dette fra Mosebøkene (i det gamle testamente) når israelsfolket vandret i ødemarken. Veldig kort forklart dreide det seg om at Gud hadde lovet å forsørge dem på alle måter, og at han ville de skulle stole på han. Men når det røynet på, ble de utålmodige og laget seg avgudsbilder (f.eks gullkalven) som de tilba i håp om å få det som de ville. Derav dette påbudet om ikke å lage seg gudebilder eller noe slags bilder og tilbe dem. Det føyer seg egentlig inn under det budet som sier at "Du skal ikke ha andre guder enn meg."

Dette kan ikke sammenlignes med bildene i kirken. Det er der for å minne oss f.eks om Jesu død på korset for oss. Kristne tilber heller ikke disse bildene, men de tilber den levende Gud!

Anonymous poster hash: 65d7a...587

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...