Lei meg ... :(

[Petalouda]

skal ikke hver eneste helg altså. jeg lover

men sannelig skal jeg se henne mer enn jeg har gjort dette året, det kan jeg garantere <3

nå er hun her hus oss, min vidunderlige prinsesse er hjemme hos mammaen sin der hun hører hjemme. mammas jente <3

[Gjest Daenerys]

Jeg har vært i den posisjonen selv, hvor jeg har kommet langveisfra (studiested) og hjem, og har vært nødt til å besøke alle. Da får man ikke mye tid hos hver, dessverre. Det er nok ikke lettere for datteren din, hun sliter nok selv med samvittigheten.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en ganske masete og invaderende mor, og det er utrolig ambivalent å skulle dra hjem til jul. Vi lever så utrolig forskjellige liv, vi har så forskjellige forventinger til hva julen og samværet skal være, og selv om vi på en måte savner hverandre så blir det ofte feil likevel. Hun maser fordi hun vil at vi skal være sammen, og når det er bare oss blir det bare pinlig stillhet likevel. Vi har så lite tilfelles, og hun har forventninger som jeg aldri kan oppfylle. Jeg synes dette er veldig trøblete, og hadde jeg vært ts' datter kunne jeg lett valgt å tilbringe tiden med andre bare for å overleve.

Anonymous poster hash: 04af2...542

[Petalouda]

Jeg tror ikke på noen måte datteren min vil beskrive meg som masete og invaderende, heldigvis

[AnonymBruker]

Merker jeg blir litt irritert over deg ts, som sitter og er trist mens alle andre bare turer rundt. Gjør noe da!!! Inviter. Organiser. Besøk datteren din. Ok, så er det ikke lett, men heller ikke umulig.

Anonymous poster hash: 2b068...74a

[Petalouda]

Merker jeg blir litt irritert over deg ts, som sitter og er trist mens alle andre bare turer rundt. Gjør noe da!!! Inviter. Organiser. Besøk datteren din. Ok, så er det ikke lett, men heller ikke umulig.

Anonymous poster hash: 2b068...74a

gjorde jo det jo hele poenget var jo at hun skulle komme og være hos meg. men så kommer stefaren seilende inn og vil ha av min tid, akkurat som sist gang. Når hun og jeg har en avtale om tid syns jeg ikke det er så greit at han prøver å stjee av tiden. Dersom han absolutt vil være sammen med henne kan han vel booke sin egen tid?

Det er jo ikke noe som helst vanskelig for han å kjøpe flybillett til henne, og invitere henne hjem til seg for en helg. Akkurat som jeg kan. Og når hun og jeg har en avtale kan han ligge unna. Syns jeg.

[miss dolly]

Hvordan vet eks-stefaren at hun er hjemme?

[Petalouda]

fordi han stadig sørger for å holde seg oppdatert

[AnonymBruker]

skal ikke hver eneste helg altså. jeg lover

men sannelig skal jeg se henne mer enn jeg har gjort dette året, det kan jeg garantere <3

nå er hun her hus oss, min vidunderlige prinsesse er hjemme hos mammaen sin der hun hører hjemme. mammas jente <3

Beklager, men jeg syns dette bare er klamt, og nærmest litt sykelig å ha et sånt forhod til voksne barn som er flyttet ut. Høres ut som du ikke har noe annet i ditt liv.

Anonymous poster hash: 8a59b...94e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, og jeg hadde nok rett og slett løyet til eksen om han har en lei tendens til å "stjele" henne på denne måten. Så lenge han faktisk har mulighet til å se henne resten av året er det bare teit å skulle huke tak i ho akkurat når dere skulle ha tid sammen. Når det er sagt synes også jeg du virker litt ensom? Har du andre barn boende hjemme eller er hun enebarn? Kanskje det kunne vært noe å få seg en hund, f.eks? Min mor fikk det mye bedre etter hun fikk en liten hund som hun kan styre og stelle med, børste og bade. Skjemme litt bort, selv om den selvsagt får være hund på alle måter. Da ble det en litt myk overgang fra å ha orden på alt, til plutselig å ha tomt hus. Håper ikke du tar min hundesammenligning ille opp, men jeg har selv barn- og hund, og vet derfor at dette fint kan gå litt hånd i hånd. Vi har alle behov for å være viktig for noen, og å gi omsorg til noen som trenger oss Så en hund er slett ikke så dumt om man vil ha flere "barn", såfremt hunden får være hund likevel.

Anonymous poster hash: 46f77...245

[Petalouda]

Jeg er ikke det minste ensom, jeg har barn boende hjemme, en vidunderlig ektemann, og ellers så mange venninner jeg kan ønske meg. Men jeg savner ungen min. Jeg skjønner ikke at det skal være så rart - hun er min førstefødte, hun har vært der hver eneste dag (stort sett) i halve livet mitt, og vi har et utrolig godt mor/datter-venninneforhold. Hun får plenty med space, det er null fare for at jeg spiser henne opp, men er det så galt å savne henne så åpenlyst ?

[Gjest Marmot]

Jeg skjønner deg godt jeg altså, den nærheten man får til barnet sitt kan ikke beskrives, eller forstås. Det er lov å savne, og selv om jeg fniser litt for meg selv når du omtaler henne som "prinsessa mi", så antar jeg at det er det samme som når jeg forteller ungen min at han kommer til å være "babyen min" om han så blir 100 år gammel.

[Petalouda]

Jeg skjønner deg godt jeg altså, den nærheten man får til barnet sitt kan ikke beskrives, eller forstås. Det er lov å savne, og selv om jeg fniser litt for meg selv når du omtaler henne som "prinsessa mi", så antar jeg at det er det samme som når jeg forteller ungen min at han kommer til å være "babyen min" om han så blir 100 år gammel.

pappaen min kaller meg fortsatt både "jentungen", "lillejenta" og "miniprinsessa" og jeg blir vel snart bestemor så jeg tror ikke det der har noen aldersgrense .....

jeg kaller sønnen min for "mini" "junior" og "Kristianungen min" og han er et hode høyere enn meg ....