AnonymBruker Skrevet 20. desember 2013 #21 Skrevet 20. desember 2013 Ærlig talt, ska han ha meir tid med ho enn deg?? Det er jo heilt latterlig. Anonymous poster hash: 9be4c...c41 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2013 #22 Skrevet 20. desember 2013 Om de bor på en plass med hotell kan jo du ta romjulsferie der? Anonymous poster hash: 095d8...3a1
Petalouda Skrevet 20. desember 2013 Forfatter #23 Skrevet 20. desember 2013 Det går ikke an å besøke dem nå i julen, det går ikke an å besøke dem før de flytter til våren. Han vil gjerne ha tid med henne, det vil jeg også, men siden hun ikke kan være to steder samtidig gir jeg meg som vanlig .... og sitter trist og lei meg tilbake
FalconPunch Skrevet 20. desember 2013 #24 Skrevet 20. desember 2013 (endret) . Endret 8. april 2018 av FalconPunch
Petalouda Skrevet 20. desember 2013 Forfatter #25 Skrevet 20. desember 2013 Jeg har prøvd .. men jeg tror kanskje bare et mammahjerte kan kjenne på det vanvittige savnet, jeg tror ikke helt hun skjønner hvor intenst jeg savner henne </3 God jul til dere alle sammen, takk for trøsten
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2013 #26 Skrevet 20. desember 2013 Slutt å se på deg selv som et offer og slutt å gi henne skyldfølelse, så skal du se det blir enklere for alle parter.Anonymous poster hash: 53d62...8cb 13
Gjest Haaploes Skrevet 20. desember 2013 #27 Skrevet 20. desember 2013 Jeg drar lite "hjem" på besøk - nettopp fordi det er så mange som skal ha en bit. Derimot kommer kjernefamilien gjerne på besøk en langhelg eller to iløpet av året der de tar inn på hotell. Hvor i all verden er det datteren din bor dersom det ikke er mulig å oppdrive et hotell eller en campingplass du kan bo på?
GammelKaktus Skrevet 20. desember 2013 #28 Skrevet 20. desember 2013 Hadde jeg vært i dine sko så ville jeg rett å slett sagt det som det var Du savner henne å kunne godt tenkt deg å tilbringe litt tid alene med henne. 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2013 #29 Skrevet 22. desember 2013 Det går ikke an å besøke dem nå i julen, det går ikke an å besøke dem før de flytter til våren. Han vil gjerne ha tid med henne, det vil jeg også, men siden hun ikke kan være to steder samtidig gir jeg meg som vanlig .... og sitter trist og lei meg tilbake Du har sagt 4 ganger nå at det går ikke an å besøke datteren din, samtidig har du laget tråd hvor du klager på at datteren din besøker deg altfor lite... Sorry, men mindre du har kreft/helseproblem og har behandling du *må* gå til faste punkter, forstår jeg ikke hvorfor du ikke kan besøke henne? Anonymous poster hash: 3dafc...57e 3
roberta Skrevet 22. desember 2013 #30 Skrevet 22. desember 2013 Jeg skjønner at det er leit å se henne så lite, men alle tingene du skriver dere "må gjøre" må da kunne endres på. Ellers synes jeg det virker som om du er i overkant opptatt av din voksne datter når du savner henne så det svir hver dag hele året. Kanskje bør du jobbe litt med deg selv der? 4
Petalouda Skrevet 22. desember 2013 Forfatter #31 Skrevet 22. desember 2013 Du har sagt 4 ganger nå at det går ikke an å besøke datteren din, samtidig har du laget tråd hvor du klager på at datteren din besøker deg altfor lite... Sorry, men mindre du har kreft/helseproblem og har behandling du *må* gå til faste punkter, forstår jeg ikke hvorfor du ikke kan besøke henne? Anonymous poster hash: 3dafc...57e det må jo kunne være mulig å komme med et utsagn og bli tatt på alvor i det, uten å måtte utdype det så veldig. om det er helsemessige årsaker eller andre ting som er grunnen spiller igrunn ingen rolle, bottom line er at det ikke går an å besøke dem.
Petalouda Skrevet 22. desember 2013 Forfatter #32 Skrevet 22. desember 2013 Jeg skjønner at det er leit å se henne så lite, men alle tingene du skriver dere "må gjøre" må da kunne endres på. Ellers synes jeg det virker som om du er i overkant opptatt av din voksne datter når du savner henne så det svir hver dag hele året. Kanskje bør du jobbe litt med deg selv der? alle ønsker å ha sin del av henne, og det har jeg full forståelse for. har du barn .. ? har du opplevd at de nærmest over natten flytter på den andre siden av landet, at du går fra å ha dem under samme tak for så å plutselig ikke se dem noe mer enn noen få dager i året? Ikke ? nei nemlig. jeg skjønner at jeg kan virke krass i svaret mitt her, men sorgen er stor og vanvittig, og sånn er det bare. for øvrig ringte hun hjem i går og fortalte at hun har tenkt å prioritere mammaen sin denne gangen, fordi hun ønsker det selv. så her blir det happy jul after all *lykkelig* 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2013 #33 Skrevet 22. desember 2013 Hun leste vek sytetråden din her da. Det er ganske mange medlemmer her og du skriver ganske mye detaljer rundt feks stefaren og div.Anonymous poster hash: 12d2a...ddd
Anders42 Skrevet 22. desember 2013 #34 Skrevet 22. desember 2013 Jeg forstår ikke hvorfor du i det hele tatt trekker inn hva eksmannen din skal og ikke skal ? Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke har besøkt henne oftere om du er så forferdelig opptatt av det .. jeg oppfatter mest selvmedlidenhet og offerrolle hos deg . Dattern din hadde nok kommet oftere på besøk om hun hadde hatt behov for det også. Det er ikke særlig vanskelig for voksne mennesker å omgås om de ønsker det , jeg tenker du/dere kan komme frem til noe om dere tar en prat. 1
Rosalie Skrevet 22. desember 2013 #35 Skrevet 22. desember 2013 (endret) Slutt å se på deg selv som et offer og slutt å gi henne skyldfølelse, så skal du se det blir enklere for alle parter.Anonymous poster hash: 53d62...8cb Fra en datter som var/er lite på hjemstedet til en mor som er ganske fersk i dette: Enda så grusomt hardt sitatet over kan føles, så er dette også mitt tips til deg. Da jeg flyttet hjemmefra, var jeg knapt på besøk i barndommens bygd mer enn nødvendig. Mitt liv var et annet sted. Og mens de jeg vokste opp med var "hjemme" nesten hver helg, etablerte jeg mitt liv der jeg bodde. Jeg vet det var sårt for min mor (og sikkert for min far) at vi hadde lite kontakt utenom telefonsamtaler disse årene, og det ble ikke lettere for henne når folk spurte "si meg, er Rosalie aldri hjemme lenger?" Men dette nevnte hun aldri for meg. Derimot så kom hun innimellom på besøk, og lå på flatseng på hybelen. Jeg har et tett og godt forhold til min mor i dag. Et vennskap har utviklet seg etter at jeg ble voksen. Og selv om vi fortsatt ikke sees veldig ofte, så har vi det veldig fint sammen. Jeg er på besøk i bygda et par-tre ganger i året, og hun og pappa er på besøk hos oss like ofte. Dessuten reiser vi på ferie utenlands en uke i året, bare hun og jeg. Skikkelig dametur! Jeg tviler på om jeg hadde hatt et like tett og godt forhold til henne i dag dersom hun hadde lagt sitt savn over på meg i årene jeg trengte å rive meg løs og begynne på nytt. Nyt den tiden dere har sammen, på begges premisser. Jeg skjønner ast det er tøft når barna vokser opp og flyr avgårde. Men du bør heller være stolt av deg selv som har oppdratt din datter til å bli så selvstendig. Endret 22. desember 2013 av Rosalie 3
Petalouda Skrevet 22. desember 2013 Forfatter #36 Skrevet 22. desember 2013 Det er morsomt å lese alle svarerne her, og det er fint å se at mange er så ulike. Det er klart at det er mange faktorer her som spiller inn, og det er umulig for andre å gi noen råd i særlig utstrakt grad når man ikke kjenner detaljer. Men jeg ba igrunn egentlig ikke om råd her, jeg bare ønsket å lufte / skrive av meg litt tristhet og litt savn. Og det fikk jeg. Når jeg sier at jeg ikkek kunne reist og besøkt henne så er det fordi det faktisk ER sånn, ikke fordi jeg har lyst til å være vrang. Men når våren kommer blir det mulig, og det gleder jeg meg vilt til. Og nå gleder jeg meg vilt g stort til i kveld, for ENDELIG kommer hun hjem <3 Jeg kan lett vise henne tråden her, vi har ingen hemmeligheter for hverandre å snakke om. Hun ringer meg stadig og sier at hun savner meg, og at hun skulle ønske vi kunne snakkes oftere og sees oftere. Det plager meg ikke det miinste om hun har lest dette og kjent seg igjen, eller om hun ikke har. Jeg vet hva slags forhold vi har, og jeg elsker henne betingelsesløst. God jul alle sammen, dette blir en helt suuuper dag
roberta Skrevet 22. desember 2013 #37 Skrevet 22. desember 2013 alle ønsker å ha sin del av henne, og det har jeg full forståelse for. har du barn .. ? har du opplevd at de nærmest over natten flytter på den andre siden av landet, at du går fra å ha dem under samme tak for så å plutselig ikke se dem noe mer enn noen få dager i året? Ikke ? nei nemlig. jeg skjønner at jeg kan virke krass i svaret mitt her, men sorgen er stor og vanvittig, og sånn er det bare. for øvrig ringte hun hjem i går og fortalte at hun har tenkt å prioritere mammaen sin denne gangen, fordi hun ønsker det selv. så her blir det happy jul after all *lykkelig* Ja jeg har bar. 3 stk faktisk og to av de er flyttet hjemmefra. Jeg vet hvordan det føles å savne dem, men det er naturlig at barna flytter ut og skaper sitt eget - og det naturlige er at foreldrene gir slipp på de. Sånn er livet. Min kommentar til deg var ikke vondt ment, men jeg synes du virker i overkant knyttet til ditt voksne barn. Når du skriver på et forum så vil du jo få svar alt etter som folk oppfatter deg. Jeg håper uansett at dere får ei fin jul alle sammen. 1
Gjest Mr. Toad Skrevet 22. desember 2013 #38 Skrevet 22. desember 2013 Jeg syns det er så innmari trist at han får så mye tid med henne, mens jeg knapt får ha tid alene sammen med henne. Hun har med seg samboeren sin så han skal være med på alt hun skal, så når vi skal være sammen julaften og sånn er det han hun hele tiden er opptatt av. Jeg er så klart glad for at hun har et supert forhold både til samboeren og eks-stefaren, men er det så veldig urimelig og egoistisk av meg å bli lei meg for at jeg -nok en gang- bare får smuler av tiden hennes .. ? *kjempetrist* Det du beskriver om din datter er en del med å bli voksen selv. Hun må få følge sin egen vei opp "dit". Jeg forstår at det er trist for deg når du ikke har jenten din der, men det er også en viktig del av hennes liv. Hun er ikke mindre glad i deg av den grunn. Om jeg skal sette penger på det er det bare et tidsspørsmål før hun selv ønsker å tilbringe mye tid med den personen som satte henne til dette liv. Du er i en periode der du skal sette mye fokus på deg som individ. Det kan være vanskelig når/om du har gitt hele livet ditt til de rundt deg. Men hør på meg. Gode ting kommer igjen, bare husk det. Prøv å slapp av, det ordner seg om litt.
Petalouda Skrevet 22. desember 2013 Forfatter #39 Skrevet 22. desember 2013 Tro meg, jeg er veldig flink til å la henne leve sitt eget liv. Hun syns nesten at jeg er litt for flink faktisk, (hurra) for hun ber meg stadig om å ringe henne litt oftere. Jeg sier at det er viktig for meg å la henne få fly selv, for det skal barn så definitivt få lov til å lære seg - og datteren min er beinsterk og takler det aller meste. Likevel skulle jeg selvsagt ønske at hun var her hos meg, og at jeg kunne se henne hver dag. Jeg skjønner at det blir lettere med tiden, og selvfølgelig vet jeg at barn flytter hjemmefra på et tidspunkt (og godt er jo det, hvem vil egentlig ha mors lille Elling boende hjemme hos seg for bestandig) - men saken er at det skjedde så innmari brått at ingen fikk tid til å forberede seg noe særlig. Men nå kommer hun snart hjem, bare tre timer igjen nå - full nedtelling og jeg gleeeder meg
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2013 #40 Skrevet 22. desember 2013 de har bodd sånn til at det ikke har vært mulig å besøke dem noe særlig i 2013, men til våren flytter de inn et sted der vi kan komme på besøk, da skal jeg søren meg klype og alt sammen reise dit hver eneste helg ... jeg savner ungen min så grenseløst og grusomt, føles som om halve meg er borte og så hadde jeg gledet meg sånn til hun skulle komme og vi skulle få ha 1. juledagkvelden sammen, uen stress og mas, bare sitte der og være sammen .... *snufse* Skjønner du savner datteren din, men besøke de hver eneste helg? Håper det var bare noe du skreiv, og ikke mente.. Jeg trur jeg hadde blitt gal hvis mine foreldre skulle besøkt meg hver eneste helg. Iallefall hvis de skulle overnatte også. Bor selv noen timer unna mine, og besøker de kanskje 5-6 ganger i året. Helgebesøk. Synes det er veldig positivt at hun har et så godt forhold til sin stefar. Og at han også har lyst å treffe henne. Men skjønner godt deg også, at du vil ha tid til henne når hun først er der. Anonymous poster hash: 233a3...b6e 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå