Verst å være tynn eller tykk?

[AnonymBruker]

Tråden "Er forbannet! Hvorfor sier menn de liker damer med former, men deretter avviser deg nettopp pga formene?" har mange avsporinger. Noe av det som ble nevnt i avsporinene, er om det er verst for tykke kvinner eller tynne kvinner å få kommentarer på utseendet sitt. Hvem har det verst; er det verst for tykke kvinne eller er det like ille for begge?

Dette er et eksempel på argumentasjon for at det er like fælt å få kommentarer på en tynn kropp som en tykk:

Hvordan i alle dager kan man si at mobbing av overvektige er mye verre enn mobbing av tynne? Mobbing er mobbing. Jeg synes det er fælt å høre at jeg ser ut som jeg har anoreksia, at jeg må spise mer, at jeg har "syyyykt" tynne håndledd osv osv.

Det sårer med negative kommentarer uansett om man er tykk eller tynn.

Likevel er det jo et samfunnsideal å være tynn. Vi får inprentet mange steder (av skuespillere, modeller, bloggere osv) at tynn er best. Ville ikke de fleste vært 10 kg for lite enn 20 kg for mye..?

Anonymous poster hash: abff3...4fe

[Eriks]

Heller tynn med 10 kg under normalen enn 10 kg over normalen.

Jeg fikk et annet inntrykk av å lese tråden. Det ble bemerket ofte at tynne også kan få kommentarer mot seg, og at selv om tykke kan oppleve verre utsagn så betyr det ikke at all hets mot tynne mennesker burde godtas.

[super-s]

Jeg tror det er like ille på hver sin måte. Jeg som alltid har blitt mobbet for å være tykk, har alltid trodd det var best å få kommentarer på å være tynn, men det er fordi jeg alltid har tenkt at jeg skulle ønske jeg var tynn selv. Jeg tror det har noe med at de som mobbet meg var de syltynne, og jeg alltid har sett på det som idealet. Men etter å ha lest her inne har jeg forstått at det føles like ille å få kommentarer om at man er for tynn, som å få kommentarer om at man er tykk.

Kan man ikke bare slutte å kritisere andre sine kropper, og holde kjeft om man ikke har noe positivt å komme med?

[AnonymBruker]

Både vært overvektig og undervektig. Fikk aldri høre noe om vekta da jeg var overvektig, men som undervektig fikk jeg høre at jeg så syk ut (var jo sant også) men aldri som mobbing. Derfor lurer jeg på hva slags omgangskrets folk har, som hele tiden nå kommentere folks utseende og vekt.

Anonymous poster hash: ea9af...a3f

[AnonymBruker]

Det er definitivt verst å være feit. Likevel er det mer akseptert å kommentere fasongen til tynne mennesker enn tykke mennesker.

Anonymous poster hash: 10b2d...277

[Gjest New_Girl]

Hvordan man reagerer på negative kommentarer er da i aller høyeste grad individuelt. Så å skulle sammenligne hvem som har det verst på denne måten skjønner jeg ikke vitsen med.

Når det er sagt er det nok mye mer akseptert i dag å være undervektig fremfor overvektig. Anorektikere blir møtt med forståelse og "stakkars deg", sykelig overvektig blir fortalt at det er deres egen feil. Sånn generelt hvertfall.

Men mobbing er uakseptabelt uansett årsak, og som sagt, hvordan man reagerer er subjektivt. Jeg skal ha meg frabedt å bli fortalt at jeg ikke hadde det så ille som andre når jeg ble mobbet fordi jeg var lang, tynn og hengslete.

[AnonymBruker]

Kommentarer på kropp er alltid ille. Men det er mer sosialt akseptert å være tynn.

Anonymous poster hash: 1227f...b85

[momo]

Som ung var jeg undervektig, og jeg måtte dusje for meg selv etter gymmen. For de andre orket ikke å se på kroppen min da den var så tynn. Og dette var fullt ut akseptert. Men hadde jeg vært feit, hadde ikke det vært akseptert.

Jeg er overvektig nå, og får aldri stygge kommentarer på det. Greit nå er det 10 kg overvekt da og ikke 50.

[AnonymBruker]

Samfunnsmessig er det verst å være feit. Selv om tynne folk kan oppleve at de får stygge kommentarer, så hylles i tynnhet i magasiner, blader og i (sosiale) media generelt. Har man et stygt ansikt, men tynn kropp så er man fortsatt sett på som "pen", for da har man hvertfall kroppen. Er man feit og stygg, da har man ikke så mye annet å ta av. Dette baserer jeg på hvordan kropp blir fremstilt i media, og hvordan feite mennesker vs tynne mennsker snakkes om.

Hets er selfølgelig ikke bra uansett størrelse, og burde slås like hardt ned på uansett hvilken størrelse. Dog er det ikke til å stikke under en stol at hadde man gitt folk valget "5 kg for lite vs 5 kg for mye", så ville jeg gjettet at folk ville valgt å ligge på undersiden av skalaen.

Anonymous poster hash: 7e9e7...69c

[Gjest s@nd]

1. Det kan være like farlig å være undervektig som å være overvektig, og mobbing er mobbing uansett hva.

2. Jeg fikk hele tiden høre hvor tynn jeg var, at jeg måtte spise mer, alle laget meg store porsjoner når jeg kom på besøk fordi de ville at jeg skulle spise mer, osv. Det var ikke morsomt for meg i det hele tatt.

3. Det er akkurat det samme for folk med mer fett på kroppen. De kan ofte få kommentarer om hvor tykk de er, at de bør spise mindre, osv. Det er like sårende.

4. Å være undervektig og legge på seg kan være like vanskelig som en overvektig som skal ta av seg. Om man er vant til å spise lite, så er det vanskelig å presse i seg mer mat. Om man derimot er vant til å spise mye, er det vanskelig å kutte ned. Det er ganske logisk.

Jeg vet ikke hva jeg ville valgt å være, 10 kg for lite eller 10 kg for mye... Er et vanskelig valg. Jeg hadde vært farlig tynn om jeg var 10 kg for lite, så jeg ville nok valgt 10 kg for mye.. hvis jeg måtte valgt.

[Gjest Passing by]

Det er definitivt verst å være feit. Likevel er det mer akseptert å kommentere fasongen til tynne mennesker enn tykke mennesker.

Anonymous poster hash: 10b2d...277

Det er vel fordi folk er redd for å virke sårende på de som er overvektige, og så tenker de ikke på at det kan virke like sårende for den tynne å få slengt kommentarer til seg.

Hvem som har det verst vet jeg ikke, å være tynn og ikke ønske å være det og være tykk og ikke ønske å være det - kan vel føles like ille for begge parter. Sårende kommentarer er uansett ikke hyggelige å motta, så hvorfor ikke tenke seg om et par ganger før man slenger ut av seg det man tenker på. Noen ganger er det like greit å holde tann for tunge. Det er ikke alle som klarer å legge på seg, og så er det noen som klarer å gå ned i vekt flere ganger men ikke klare å holde seg der. Jeg har vært 10 kg for lite, da var jeg syk så jeg velger 10 kg opp framfor det. Folk er alt for opptatt av hverandres utseende.

[Gjest Summers]

Verst er å sutre over kroppen man har uten å gjøre noe med det.

[AmandaVI]

Ordet "mobbing" blir slengt rundt i hytt og pine. Hele argumentet med at det er like ille å bli mobbet for å være tynn som å være tykk minner meg litt om backlashet mot kvinnekampen og "what about teh menz"-gnålet fra sinte, hvite menn som tror de blir forfulgt av de onde feministene.

Uansett hvor mye "tynne" mennesker blir "mobbet", kommer de aldri til å oppleve det samme stigmaet og diskrimineringen som det overvektige gjør. De vil aldri:

- Bli ansett som en gruppe det er greit å gjøre narr av

- Bli endt frem og tilbake mellom helsepersonell som synes det er ekkelt å stelle overvektige pasienter

- Bli nektet adgang på fly

- Oppleve å bli lavere lønnet enn sine slankere kollegaer (vanlig både i Norge, Japan og USA)

- Ikke bli tatt på alvor for både fysiske og psykiske lidelser av leger som ikke klarer å se forbi vekten deres.

- Bli dømt på forhånd av folk som mener at "feite folk" er dumme, late og upålitelige.

Og så videre og så videre. Og disse som blir utsatt for slik diskriminering har ikke noen steder å gå, til forskjell fra homofile, fargede osv. Alt som går på utseendet oppleves som og er veldig urettferdig, for, klisje som det er, har ingenting å si for hva de er i stand til. Så egentlig er det ikke et spørsmål om hva som er verst men hva som er mest urettferdig.

[AnonymBruker]

1. Det kan være like farlig å være undervektig som å være overvektig, og mobbing er mobbing uansett hva.

2. Jeg fikk hele tiden høre hvor tynn jeg var, at jeg måtte spise mer, alle laget meg store porsjoner når jeg kom på besøk fordi de ville at jeg skulle spise mer, osv. Det var ikke morsomt for meg i det hele tatt.

3. Det er akkurat det samme for folk med mer fett på kroppen. De kan ofte få kommentarer om hvor tykk de er, at de bør spise mindre, osv. Det er like sårende.

4. Å være undervektig og legge på seg kan være like vanskelig som en overvektig som skal ta av seg. Om man er vant til å spise lite, så er det vanskelig å presse i seg mer mat. Om man derimot er vant til å spise mye, er det vanskelig å kutte ned. Det er ganske logisk.

Jeg vet ikke hva jeg ville valgt å være, 10 kg for lite eller 10 kg for mye... Er et vanskelig valg. Jeg hadde vært farlig tynn om jeg var 10 kg for lite, så jeg ville nok valgt 10 kg for mye.. hvis jeg måtte valgt.

Bullshit. ja, det kan være vanskelig å legge på seg, og det er vanskelig å ta av, men det er en grunn til at det er en "epedemi" med overvekt i store deler av verden. Kroppen er designet for å legge på seg. Og de som sier "jeg spiser så mye og legger ikke på meg" har jeg omtrent like mye tiltro på som de feite som sier det motsatt. Ja, noen er kanskje syke, eller har sykt god/dårlig forbrenning, men det er MYYYYE lettere å legge på seg, du ternger ikke gjøre noen ting, bare hell litt olje på salaten, spis litt sukker innimellom måltidene. Ingen smerte eller plager involvert. For å slanke seg må du sulte deg, sult er en EKSTREMT vond følelse.

Så igjen, bullshit at det er like vanskelig.

Anonymous poster hash: 15d6a...d44

[AnonymBruker]

Begrepene tynn og tykk er diffuse. Mitt inntrykk er at det ikke skal mye til før man befinner seg i kategorien tykk.

Når jeg ser på jenter som hevdes å ha "fin kropp", er jo disse etter mine begreper tynne? Noen (et undertall?) mener at de "fine" kroppene med fordel kunne hatt noen kilo ekstra, men de som hevder det, blir vel heller beskyldt for å være feite og misunnelige enn ærlige i sin kritikk. Ref. et uendelig antall tråder og debatter på KG.

Uansett: Jeg tror neppe jenter og kvinner hadde satset så hardt med både kosthold og trening hvis det ikke var fordi det er status knyttet til det å ha en veldig slank kropp. Det er nok å se hvordan veldig slanke bloggere hylles for sin "sunne" livsførsel med diett og trening.

Trenden med sk thigh gap eller innhulte lår (mellomrom mellom lårene) er nok et bevis på statusen som knyttes til tynnhet. Unge jenter er villige til å sulte seg for å oppnå det. Det finnes Twitter- og Instagram-kontoer som hyller denne tynne looken. http://www.kk.no/911096/ny-farlig-trend-unge-jenter-sulter-seg-til-modellaar

I vesten ser jeg ikke noe sted at det er spesielt velansett å være overvektig, uansett hvor få kilo det er snakk om. I de miljøene jeg kjenner, er det ikke tvil om at absolutt alle heller vil være tynn enn tykk. Å spise seg opp er luksus, mens slanking krever innsats og forsakelse.

At noen kommenterer tynnhet men ikke tykkhet, er fordi overvekt er utrolig tabu- og skambelagt. Å være tynn er ingen skam, derfor tillater enkelte seg å kommentere en tynn kropp. Ufint, men som hovedregel kanskje mer tankeløst enn vondt ment, tatt i betraktning hvilken oppfatning som dominerer. En tynn person oppfattes å ha kontroll på kropp og mat, i motsetning til den tykke som utstråler manglende disiplin på alle fronter. Så… jeg tror egentlig samfunnet dømmer en tykk person atskillig hardere enn en som er tynn.

Anonymous poster hash: 1efab...5b6

[AnonymBruker]

Da jeg var syk fikk jeg hele tiden høre at jeg var for tynn, og jeg ELSKET det.

Der er vel den store forskjellen.

Av de som er tynne eller tykke under og over snittet, er det svært få av disse som ikke spiser for lite eller for mye. I begge grupper tenker man at man spiser normalt.

Dette har det blitt forsket på.

Det er vel heller ikke uten grunn at cat-walk modeller kan fortelle om toaletter tilgriset med avføring, spylukt osv. Svært få av disse modellene er naturlig tynne.

Poenget mitt er: sier man til en tynn person at den er for tynn, er det stor sannsynlighet at mottaker tar det som et kompliment.

Det fungerer neppe slik den andre veien.

Anonymous poster hash: 32bb5...f2e

[AnonymBruker]

Det er ikke for ingenting at man bruker ordet "feit" når man rakker ned på kvinner, uansett om det er normalvektige man snakker om eller til og med slanke damer. Feit er et skjellsord som svir skikkelig. Man ville aldri skrevet "alle de tynne, misunnelige damene på KG" for å sette folk på plass. Men å skrive "alle de feite, misunnelige damene på KG", funker bra.

Anonymous poster hash: 1efab...5b6

[AnonymBruker]

Da jeg var syk fikk jeg hele tiden høre at jeg var for tynn, og jeg ELSKET det.

Der er vel den store forskjellen.

Av de som er tynne eller tykke under og over snittet, er det svært få av disse som ikke spiser for lite eller for mye. I begge grupper tenker man at man spiser normalt.

Dette har det blitt forsket på.

Det er vel heller ikke uten grunn at cat-walk modeller kan fortelle om toaletter tilgriset med avføring, spylukt osv. Svært få av disse modellene er naturlig tynne.

Poenget mitt er: sier man til en tynn person at den er for tynn, er det stor sannsynlighet at mottaker tar det som et kompliment.

Det fungerer neppe slik den andre veien.

Anonymous poster hash: 32bb5...f2e

At du elsket det betyr ikke at alle elsker det.

Jeg har selv vært ufrivillig undervektig. 42kg veide jeg. Og ble sett rart på, hvisket og tisket om, rykter gikk om både anoreksia, kreft, AIDS og det som var, siden jeg gikk det så mye over sommerferien. Ikke kom å fortell meg at jeg elsket det, fordi du gjorde det!

Men hvorfor skal vi rangere hva som er verst eller best av å være for tynn eller for tykk? Hva er poenget med det?

Anonymous poster hash: f07b6...527

[AnonymBruker]

At du elsket det betyr ikke at alle elsker det.

Jeg har selv vært ufrivillig undervektig. 42kg veide jeg. Og ble sett rart på, hvisket og tisket om, rykter gikk om både anoreksia, kreft, AIDS og det som var, siden jeg gikk det så mye over sommerferien. Ikke kom å fortell meg at jeg elsket det, fordi du gjorde det!

Men hvorfor skal vi rangere hva som er verst eller best av å være for tynn eller for tykk? Hva er poenget med det?

Anonymous poster hash: f07b6...527

Det er jo trådens tittel.

Jeg regnet også med at noen kom til å gi motsvar på min post med "jeg elsket det ikke".

Det gjelder jo ikke alle, men jeg tror de FLESTE som er tynne er det fordi de spiser for lite. Og fete er store fordi de spiser for mye.

Stort sett.

Anonymous poster hash: 32bb5...f2e

[Gjest s@nd]

Bullshit. ja, det kan være vanskelig å legge på seg, og det er vanskelig å ta av, men det er en grunn til at det er en "epedemi" med overvekt i store deler av verden. Kroppen er designet for å legge på seg. Og de som sier "jeg spiser så mye og legger ikke på meg" har jeg omtrent like mye tiltro på som de feite som sier det motsatt. Ja, noen er kanskje syke, eller har sykt god/dårlig forbrenning, men det er MYYYYE lettere å legge på seg, du ternger ikke gjøre noen ting, bare hell litt olje på salaten, spis litt sukker innimellom måltidene. Ingen smerte eller plager involvert. For å slanke seg må du sulte deg, sult er en EKSTREMT vond følelse.

Så igjen, bullshit at det er like vanskelig.

Anonymous poster hash: 15d6a...d44

Mange sliter med å få i seg mer mat, fordi de rett og slett er så vant til å spise så lite. Litt olje på salaten kan faktisk noen slite med å å spise, pga. en sykdom f.eks. Aner du hvor mange som lider av spiseforstyrrelser? Det er mange, og det kan være hvem som helst.. Vi får bare flere og flere mennesker som sliter av spiseforstyrrelser i dagens samfunn.

Det kan være vanskelig å legge på seg pga. nettopp dette med at man ikke tør eller klarer å spise mer. Her er det ikke snakk om de som faktisk HAR ekstra olje på salaten eller spiser litt sukker i mellom måltidene, her er det snakk om de som ikke klarer det.

Og forresten, man må ikke sulte seg for å slanke deg; det er farlig og de fleste blir overvektig igjen. Spis mindre porsjoner, mer grønnsaker og få regelmesig morsjon. Dette er også vanskelig for mange, men er en god oppskrift, akkurat som å spise mer for tynne mennesker.

Og alt er forståelig.

Endret 18. desember 2013 av s@nd