Mann i parforhold hvor hun ikke kan få barn: få barn med annen enn kjæreste?

[Gjest Summers]

Hvordan ville du likt å måtte flytte annenhver uke?

Jeg ser på det som et overgrep mot barn, og jeg syns idèen er helt latterlig. Det er ingen menneskerett å få barn. Å bli fosterforeldre høres ut som en mye bedre løsning.

Ville ikke likt å ha fattige foreldre heller uten at jeg ville anbefalt dem om å ikke få barn av den grunn. Er ingen menneskerett å få barn, men hva så?

[BritneyBitch]

Ville ikke likt å ha fattige foreldre heller uten at jeg ville anbefalt dem om å ikke få barn av den grunn. Er ingen menneskerett å få barn, men hva så?

Nei, for all del. Det er bare å kjøre på med barn. Vi trenger absolutt flere psykisk syke, navere og kriminelle.

[AnonymBruker]

Hei!

Som alenemor fra barnet var baby så vil jeg si at ideen din nok ikke er så god.

Du vil føle du går glipp av mye hele tiden, og savne barnet støtt&stadig.

Selvom du er 42 så kan du jo fint rekke å møte ny dame og få et par unger før du er 'for gammel'.

Tror du må ta er valg om hvor viktig barn er for deg.

En annen ting er at det kanskje kommer barnebarn snart for din kjæreste. Er du klar for bestefars rollen uten å ha egne barn?

Anonymous poster hash: a6f87...437

[AnonymBruker]

Fantastisk vinkling. Uten barn er jeg heller ikke klar for å være sammen med kjæresten pga mulig "ste-bestefar-rolle"?

Hei!

Som alenemor fra barnet var baby så vil jeg si at ideen din nok ikke er så god.

Du vil føle du går glipp av mye hele tiden, og savne barnet støtt&stadig.

Selvom du er 42 så kan du jo fint rekke å møte ny dame og få et par unger før du er 'for gammel'.

Tror du må ta er valg om hvor viktig barn er for deg.

En annen ting er at det kanskje kommer barnebarn snart for din kjæreste. Er du klar for bestefars rollen uten å ha egne barn?

Anonymous poster hash: a6f87...437

Anonymous poster hash: e1f1a...41c

[AnonymBruker]

Jeg er helt for kritiske innvendinger, men det der er jo bare for dumt.

Nei, for all del. Det er bare å kjøre på med barn. Vi trenger absolutt flere psykisk syke, navere og kriminelle.

Anonymous poster hash: e1f1a...41c

[AnonymBruker]

Hva gjør en egnet til fosterforeldre men ikke biologisk forelder?

Hvordan ville du likt å måtte flytte annenhver uke?

Jeg ser på det som et overgrep mot barn, og jeg syns idèen er helt latterlig. Det er ingen menneskerett å få barn. Å bli fosterforeldre høres ut som en mye bedre løsning.

Anonymous poster hash: e1f1a...41c

[AnonymBruker]

Har du en søster som kan være surrogat?

Anonymous poster hash: 2e1cc...572

[AnonymBruker]

Har du en søster som kan være surrogat?

Anonymous poster hash: 2e1cc...572

Æsjjjjjjjjjjjjjjjjjjjj

Anonymous poster hash: 2d2bd...746

[AnonymBruker]

Problemet er jo at en kvinne i din tilsvarende situasjon har mulighet til å få en donorfar. Muligheten for en donormor som går gravid er ikke til stede. I tillegg vil din kjæreste måtte være enten 50% stemor fra fødselen av eller dere vil måtte ha særbo eller 50% særbo.

Å splitte et barn 50/50 går heller ikke nødvendigvis bra. Hva gjør du om det kommer frem at barnet ditt ikke takler slikt samvær og må ha 100% samvær og mor nekter å være den som gir slipp? Da står du jo der med et barn som kun er biologisk ditt. (Og noen barn har såpass store problemer med å flytte frem og tilbake at det er uaktuellt å utsette dem for det). Hvor skal du i det hele tatt finne en kvinne som er villig til dette og som du VET ikke vil gå bort fra avtalen eller vise seg å være et hespetre i løpet av de neste 18 årene?

Skal du, kjæresten, barnemor, barn og kjærestens voksne barn feire bursdager, jul, barnedåp og konfirmasjon sammen resten av livet? I alle fall noen av desse må nemlig løses sammen.

Også er problemet at nattevåk, ny omgang med barnehage, pottetrening etc ikke er det en kvinne på 45 som har 3 barn fra før drømmer om. Og et barn som bor hos dere er, selv om det teknisk sett er ditt barn, også hennes barn. Hva skjer om dere går fra hverandre i spedbarnstiden? Vil du ikke føle at du rotet det til litt der du sitter med et 50% barn og ingen kjæreste og en situasjon det er relativt vanskelig å selge på datingmarkedet?

Anonymous poster hash: 9e849...1c4

[Chloe-]

Jeg tenker litt på alderen deres, jeg da.

Hvis vi tenker at det tar minimum to år for realiseringen + fullgått svangerskap vil dere være 50 og 53 år gamle når barnet begynner på skolen. 59 og 62 når barnet konfirmeres. Går vi utifra snittalder for førstegangsfødende vil dere være 74 og 77 år ved første barnebarn. Din samboer trolig over 80 innen barnebarn nummer to.

Jeg har ikke noe imot folk som plutselig finner ut at de er gravide ved høy alder, men jeg er skeptisk til å planlegge for dette.

[BritneyBitch]

Hva gjør en egnet til fosterforeldre men ikke biologisk forelder?

Anonymous poster hash: e1f1a...41c

Jeg påstår ikke at man ikke kan være egnet til å være begge deler, men omstendighetene tatt i betraktning og så videre.

Å med vilje få barn som må bruke 18 år av sitt liv som en kasteball mellom to egoistiske foreldre er fullstendig hårreisende.

[AnonymBruker]

Ts,si meg, tenker du på ditt behov eller på barnets beste?

Anonymous poster hash: c630b...6e3

[AnonymBruker]

Det kan hende det beste for dette barnet er å ikke fødes. Om jeg forstår deg rett.

Ts,si meg, tenker du på ditt behov eller på barnets beste?

Anonymous poster hash: c630b...6e3

Anonymous poster hash: e1f1a...41c

[AnonymBruker]

Du er innom flere momenter her. Type samvær må være basert på hva som er best for barnet under de rådende omstendigheter. Jeg vil ikke insistere på 50% om det ikke er best for barnet (om ikke mor insisterer da). Ingen biologisk forelder vil få 100% uansett. Jeg ville uansett ikke gåt med på dette med en jeg ikke følte jeg kunne ha en god og ansvarlig dialog med.Det er for mange viktige problemstillinger som må besvares til det.

Hva hun "drømmer om" får hun nesten svare på selv - og hun sier hun ønsker at jeg skal få oppleve det, og at hun vil dele livet med meg. Og nei, jeg ville ikke føle at jeg hadde rotet det til. Det er aldri en garanti for at foreldre holder sammen,heller ikke biologiske foreldre.

Problemet er jo at en kvinne i din tilsvarende situasjon har mulighet til å få en donorfar. Muligheten for en donormor som går gravid er ikke til stede. I tillegg vil din kjæreste måtte være enten 50% stemor fra fødselen av eller dere vil måtte ha særbo eller 50% særbo.

Å splitte et barn 50/50 går heller ikke nødvendigvis bra. Hva gjør du om det kommer frem at barnet ditt ikke takler slikt samvær og må ha 100% samvær og mor nekter å være den som gir slipp? Da står du jo der med et barn som kun er biologisk ditt. (Og noen barn har såpass store problemer med å flytte frem og tilbake at det er uaktuellt å utsette dem for det). Hvor skal du i det hele tatt finne en kvinne som er villig til dette og som du VET ikke vil gå bort fra avtalen eller vise seg å være et hespetre i løpet av de neste 18 årene?

Skal du, kjæresten, barnemor, barn og kjærestens voksne barn feire bursdager, jul, barnedåp og konfirmasjon sammen resten av livet? I alle fall noen av desse må nemlig løses sammen.

Også er problemet at nattevåk, ny omgang med barnehage, pottetrening etc ikke er det en kvinne på 45 som har 3 barn fra før drømmer om. Og et barn som bor hos dere er, selv om det teknisk sett er ditt barn, også hennes barn. Hva skjer om dere går fra hverandre i spedbarnstiden? Vil du ikke føle at du rotet det til litt der du sitter med et 50% barn og ingen kjæreste og en situasjon det er relativt vanskelig å selge på datingmarkedet?

Anonymous poster hash: 9e849...1c4

Anonymous poster hash: e1f1a...41c