Jo! Klart han er interessert....

[AnonymBruker]

Men en dag bestemte jeg meg for å sende en melding med et lite hint om vi kanskje skulle finne på noe en dag etter jobb - bare vi to da. Det var egentlig veldig uskyldig og jeg skreiv også at jeg likte veldig godt å snakke med han (vi har ofte hatt veldig lange samtaler utendørs etter jobb og blitt stående leeeenge å snakke sammen før vi gikk hver vår vei).

Han svarte høflig og ikke direkte avvisende, men heller ikke spesielt entusiastisk.

De derre damehintene er gresk for oss menn veit du.. Tipper han ikke tok hintet, (selv om du mener det ble fremlagt krystallklart..), og da lyder nok ikke hans tilbakemelding til deg, særlig entusiastisk i dine ører.

Du drar derfor naturlig nok dine konklusjoner, mens han ikke skjønner bæra.

Og Mars og venus og sånt..

Anonymous poster hash: 714b9...850

[Ferny]

Det er en ting jeg ofte har lurt på, og vil teste her inne hva dere andre syns.

Det er ikke så lenge siden jeg ble singel, og etter dette har jeg falt litt for en kollega. Snakka mye sammen etter jobb og hang litt sammen utenom arbeidstiden en periode. Ble mest jobb-snakk da vi begge er veldig opptatt av arbeidet vårt.

Jeg syns vi hadde veldig bra kjemi og var på et flørtenivå og fikk fort opp pulsen når jeg møtte han eller når han snakka til meg.

På sist jobbfest rota vi og jeg ble altfor full og med han hjem. Første dagene var det helt grei stemning mellom oss på jobb, og vi fortsatte bare der vi slapp - FØR dette "uheldige" skjedde. Men en dag bestemte jeg meg for å sende en melding med et lite hint om vi kanskje skulle finne på noe en dag etter jobb - bare vi to da. Det var egentlig veldig uskyldig og jeg skreiv også at jeg likte veldig godt å snakke med han (vi har ofte hatt veldig lange samtaler utendørs etter jobb og blitt stående leeeenge å snakke sammen før vi gikk hver vår vei).

Han svarte høflig og ikke direkte avvisende, men heller ikke spesielt entusiastisk. Jeg ble selvsagt litt skuffet, men svarte ikke noe tilbake da. Siden dette har stemningen endret seg litt på jobben og han er mye mer reservert. Nå snakker han kun til meg dersom det har med jobben å gjøre og holder seg ellers litt på avstand.

Ojojoj, dette ble e veldig lang forklaring, men NÅ kommer jeg til poenget:

JEG tar hintet. OK, han liker meg . som kollega og kanskje han til og med kunne tenkt seg å henge sammen som en venn. Men han er helt tydelig ikke interessert i noe mer.

Jeg diskuterer dette litt med noen av mine nærmeste venninder, naturlig nok siden jeg er jente, og de sier ALLE SAMMEN at han selvsagt ER interessert! HVORFOR DET?

Slik syns jeg alltid det er. Hvorfor skal du som venninde nøre opp under denne tydelig håpløse, la oss for enkelhetens skyld kalle det, forelskelsen? Er det ikke mye bedre å kalle en spade for en spade og heller hjelpe venninden din med å kommer over han med å si at han kanskje IKKE er så interessert? Er vi kvinner så håpløst avhengig av å "passe på" hverandre at vi egentlig ender opp med å utilsiktet føre til at våre nære blir enda mer såret? Eller er vi bare redd for at den andre skal bli sint på oss?

Eller? Hva kommer dette av?

Noen synspunkter?

Selvsagt finnes det ærlige sjeler der ute med skikkelig robust bein i nesa som tør å si fra, men jeg tror ikke det er regelen..

Skjønner ikke heeelt men. Dere hadde sex (??!).... og alt var greit etterpå.... men så sender du en melding om å finne på noe mer/at du liker han litt, og så blir det kleint?

Da er det nok ganske opplagt at han ikke er gira. Uansett dårlig av han å ikke kunne svare ordentlig.

Mmm.... og jeg vet ikke helt. Er nok mange som er redde for å "ta fra noen håpet". I min vennegjeng er det mest - "han/hun er en dust" det går i da. De fleste vet hvordan ståa er selv - trenger ikke bli fortalt det av andre.

[Vanillalilla]

Skjønner ikke heeelt men. Dere hadde sex (??!).... og alt var greit etterpå.... men så sender du en melding om å finne på noe mer/at du liker han litt, og så blir det kleint?

Da er det nok ganske opplagt at han ikke er gira. Uansett dårlig av han å ikke kunne svare ordentlig.

Mmm.... og jeg vet ikke helt. Er nok mange som er redde for å "ta fra noen håpet". I min vennegjeng er det mest - "han/hun er en dust" det går i da. De fleste vet hvordan ståa er selv - trenger ikke bli fortalt det av andre.

Joda, du har skjønt det. Og det er ikke akkurat som jeg var dritforelska i han - så jeg droppa og "forfølge" det etter dette. Men jeg er jo menneskelig, og det er ikke så greit å bli avvist (som jeg følte at jeg ble). Derfor hadde jeg behov for å bare snakke ut om det, men venninder. Det er da jeg begynner å lure på hvorfor de prøver å overbevise meg om at jeg ikke ble avvist, og at han heelt sikkert er interessert.

Jeg er jo mer interessert i det fenomenet enn å få meninger på om han er gira eller ikke, siden jeg egentlig fant ut på egenhånd at han ikke er det.

Potensielt har jeg jo mye større risiko for å bli såret dersom jeg lar meg påvirke av hva disse sier og får opp håpet igjen, for å så få det knust senere etter at jeg har lagt ned mer følelser for denne personen.

Poenget mitt er vel: Hvorfor driver vi og gir sånne destruktive råd til hverandre hvis det er så tydelig at det ikke gjør annet enn å nøre opp i falske forhåpninger?

Endret 13. desember 2013 av Vanillalilla

[Ferny]

Joda, du har skjønt det. Og det er ikke akkurat som jeg var dritforelska i han - så jeg droppa og "forfølge" det etter dette. Men jeg er jo menneskelig, og det er ikke så greit å bli avvist (som jeg følte at jeg ble). Derfor hadde jeg behov for å bare snakke ut om det, men venninder. Det er da jeg begynner å lure på hvorfor de prøver å overbevise meg om at jeg ikke ble avvist, og at han heelt sikkert er interessert.

Jeg er jo mer interessert i det fenomenet enn å få meninger på om han er gira eller ikke, siden jeg egentlig fant ut på egenhånd at han ikke er det.

Potensielt har jeg jo mye større risiko for å bli såret dersom jeg lar meg påvirke av hva disse sier og får opp håpet igjen, for å så få det knust senere etter at jeg har lagt ned mer følelser for denne personen.

Poenget mitt er vel: Hvorfor driver vi og gir sånne destruktive råd til hverandre hvis det er så tydelig at det ikke gjør annet enn å nøre opp i falske forhåpninger?

Nja, vet ikke. Men hvis dere jobber sammen, så kan det jo være en grunn til at han ikke vil gå videre - uavhengig av om han er interessert eller ikke (men teit av han å ha sex med deg i så fall). Er jo ofte sånt går litt over stokk og stein.... og kjipt å ha drama på arbeidsplassen. Men godt gjort av han å lage klein stemning allerede da! Hehe. Ung og usikker kanskje?

[Vanillalilla]

Nja, vet ikke. Men hvis dere jobber sammen, så kan det jo være en grunn til at han ikke vil gå videre - uavhengig av om han er interessert eller ikke (men teit av han å ha sex med deg i så fall). Er jo ofte sånt går litt over stokk og stein.... og kjipt å ha drama på arbeidsplassen. Men godt gjort av han å lage klein stemning allerede da! Hehe. Ung og usikker kanskje?

Ja, mulig det. Sikkert lurt!

Det som er så teit er at han er jo egentlig ikke helt min type heller, jeg som bare ble skikkelig sjarmert av oppmerksomheten.

Han er litt yngre enn meg også (og kanskje litt mer umoden?) - så det er mange ting som ikke spiller på lag med oss her.

Det nytter jo ikke å angre på noe nå da. Får bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Forhåpentligvis går den kleine stemningen over av seg selv etter en stund. Jeg prøver bare å oppføre meg så normalt som mulig uten å være hverken pågående eller avvisende nå. Sannsynligvis smitter det over :-D

[seriousgirl]

det spørsmålet jeg stiller meg mest, som jeg har sett ut ifra jenters historier her inne og som jeg selv opplever nesten hver gang jeg blir betatt, er hvordan gutter nesten ALLTID mister interessen etter man har sex. og hvertfall om du tar kontakt etterpå. Da er det mange gutter som får hetta og tror du vil inn i forhold på dagen. Kan noen fortelle meg hvorfor det er slik?

[Petra75]

Jeg har også lurt på dette med venninnene. Jeg suger til meg alt som sier at han er interessert, med det resultatet at jeg kaster bort verdifull tid på noe som ikke blir.

Kunne jo selvfølgelig ha tenkt selv, men man griper jo ethvert halmstrå...

Tenker på om jeg er slik selv - det må jeg tenke over neste gang situasjonen dukker opp.

Endret 13. desember 2013 av Petra75

[Vanillalilla]

det spørsmålet jeg stiller meg mest, som jeg har sett ut ifra jenters historier her inne og som jeg selv opplever nesten hver gang jeg blir betatt, er hvordan gutter nesten ALLTID mister interessen etter man har sex. og hvertfall om du tar kontakt etterpå. Da er det mange gutter som får hetta og tror du vil inn i forhold på dagen. Kan noen fortelle meg hvorfor det er slik?

Jah, det er også et spørsmål. Kanskje de ikke syns vi er "verdt" anstrengelsen når de fikk det de ville for lett? Når har ikke jeg vært singel på mnge år (før jeg ble det nylig vel og merke) men jeg kan huske at det var slik før også.

Men all den tiden menn bruker på å tenke på sex og hvordan de skal skaffe seg det, burde man jo tro at de ville prøvd igjen på hun som var villig sist?

[Vanillalilla]

Jeg har også lurt på dette med venninnene. Jeg suger til meg alt som sier at han er interessert, med det resultatet at jeg kaster bort verdifull tid på noe som ikke blir.

Kunne jo selvfølgelig ha tenkt selv, men man griper jo ethvert halmstrå...

Tenker på om jeg er slik selv - det må jeg tenke over neste gang situasjonen dukker opp.

Ja, akkurat! Jeg skal tenke meg om to og tre ganger neste gang jeg er i den situasjonen selv. Og heller være ærlig på en eller annen måte. Det er jo faktisk mulig uten å være ufin.

[Knirke]

Dette minner meg på den gangen jeg gikk på folkehøyskole (det begynner å bli endel år siden ja.. ). Det var en gutt i klassen min som var forelsket i meg, og han visste ikke sin arme råd stakkar. Våre felles bekjente (jente)venner oppmuntret ham og sa han burde gjøre et fremstøt, selv om de VISSTE at jeg overhodet ikke var interessert

Hadde de sagt sannheten kunne de spart både ham og meg for veldig mye kleinheter