Ingen kom i bursdagen til guttene.

[AnonymBruker]

Hva har skjedd med verden :o Når jeg leser rundt her, og de historiene som blir delt, får jeg helt bakoversveis. I vår klasse var vi 20 ++ stk, alle ble alltid invitert. Noen var mer populære enn andre, men det var ALLTID gøy å dra i bursdager, og jeg kan ikke huske at det var aktuelt eller noe snakk om å ikke dra, ei heller at noen av oss skulle ønske vi slapp. Trengte aldri å tvinges. Man ble samlet.

Helt vanlige familier, noen hadde dårlig råd, andre bedre, men ingen var rike. Likevel var det alltid plass til alle, man trengte ikke ha allverden med godteri og brus. En sjokoladekake og en/to pølse® til hver, noen stelte i stand mer, men aldri noe overdådige greier. Jeg husker bursdager i hagen, der vi spilte "boksengår", de typiske bursdagslekene (feste grisen på halen, spise eple fra en bolle med vann o.l.). Ofte lekte vi ute.

Skal sies jeg er fra en liten bygd. Mange av familiene kjenner hverandre, ting trenger ikke være så fancy, og jeg tror generelt at man slapper litt mer av, og er nærmere hverandre. "Der det er hjerterom, er det husrom". Dette har jeg lært helt fra liten av, og er noe jeg ønsker å formidle til også mine eventuelle fremtidige barn.

Trist å høre at bursdager nærmest blir fremstilt som utrolig stress å måtte få ungene til, og trist at det virker som mange er for opptatte med seg og sitt at de ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp.

-j23

Anonymous poster hash: 35d5d...b78

[Gjest Riskjeks]

Er det vanlig å forvente gjester kun fordi man har invitert når man verken har fått avbud eller melding om at man kommer? I min verden er ingen melding uhøflig, men å tolke som at man ikke kommer.

Det er vanlig å si fra hvis man ikke kommer når det gjelder barnebursdager. De fleste slike ferdigproduserte invitasjoner står det "si i fra hvis du ikke kan komme" o.l. på. Det er det som er normen, opplever jeg. Så de man ikke hører fra, regner man med kommer.

Ille uansett

[Gjest Riskjeks]

Enig med dette her. Jeg ser blant mine bekjente og de andre foreldrene i barnehagen hvor mye ungene faktisk er vekkreist, med på aktiviteter og lignende. Flere synes det er kjedelig å bare være hjemme om ettermiddagen etter barnehagen er ferdig, de "må komme seg ut blant folk". Det er akkurat som de ikke føler seg komfortabel i bare sitt eget og kjernefamiliens selskap - de må ut og oppleve noe.

Vi har de fleste helgene ledig, og vi drar ytterst sjelden på noe etter barnehagen. Barnet er med på en aktivitet i uken som hun drar på sammen med bestemoren sin. Dette er lenge nok, og vi har det veldig kjekt hjemme, sammen. Ro og fred, ja takk.

Og til trådens tema, bursdagsfester er høy prioritet hos oss, og en stor anledning hver gang det skjer. Selvsagt har det hendt at vi ikke kan, men da sier vi selvsagt fra.

Enig med deg.

Mine unger går ikke på noen aktiviteter, og i helgene er vi hjemme eller på besøk/får besøk av venner/familie. En bursdag er alltid velkomment her, ungene gleder seg masse hver gang. Svært sjelden at ungene mine ikke har kommet i en bursdag, og da har vi sagt fra på forhånd.

Ungene mine er hos faren sin annenhver helg, men de er i bursdager selv om de er hos faren akkurat den helgen. Skulle da bare mangle. Barnas liv fortsetter faktisk selv om de er hos samværsforelder... Respektløst overfor barna (både egne og de som har bursdag) å mene at samværshelger ikke kan brukes til bursdager! (Ikke du jeg siterte som skrev dette altså, men har sett argumentet blitt brukt av andre her, og i "virkeligheten" også).

[hjärterdam]

Invitert til 30 ganger pr. år pr. barn tror jeg ikke noe på!

Jeg var alenemor, og jeg kan ikke komme på ene eneste gang barnet uteble fra bursdagsselskap. Og jeg jobbet 100%... og han var hos far annenhver helg.

Barnet mitt går i en klasse med 26 elever (1. klasse) og har siden august, altså på under 6 mnd vært invitert i 13 bursdager hvorav tre har vært dobbeltfeiringer, så joda, det går.

[Kontormus]

Barnet mitt går i en klasse med 26 elever (1. klasse) og har siden august, altså på under 6 mnd vært invitert i 13 bursdager hvorav tre har vært dobbeltfeiringer, så joda, det går.

Ja ja, men da vet du at det er max 13 igjen fram til juni. Og noen av barna har vel bursdag i fellesferien, og da praktiseres det vel litt forskjellig.

26 var da forresten en stor klasse. Min gikk i klasser der de var 15-18 stykker.

[hjärterdam]

Ja ja, men da vet du at det er max 13 igjen fram til juni. Og noen av barna har vel bursdag i fellesferien, og da praktiseres det vel litt forskjellig.

26 var da forresten en stor klasse. Min gikk i klasser der de var 15-18 stykker.

13 om det hadde vært snakk om bare klassen ja, men han har også kamerater i 2. klasse og i barnehagen han gikk i som han blir invitert til, i tillegg til at vi har omgangsvenner som ikke er i samme skolekrets, så om han runder 30 invitasjoner blir jeg ikke overrasket i det hele tatt.

Enig i at det er en stor klasse, de har to lærere inne hele tiden, men jeg vil tro (og håper) at det blir deling til to klasser når de begynner i 2.

[Kontormus]

13 om det hadde vært snakk om bare klassen ja, men han har også kamerater i 2. klasse og i barnehagen han gikk i som han blir invitert til, i tillegg til at vi har omgangsvenner som ikke er i samme skolekrets, så om han runder 30 invitasjoner blir jeg ikke overrasket i det hele tatt.

Enig i at det er en stor klasse, de har to lærere inne hele tiden, men jeg vil tro (og håper) at det blir deling til to klasser når de begynner i 2.

De fleste har venner og kjente utenom skolemiljøet, som kommer i tillegg til medelever selvsagt.

Kanskje er det bare meg, men jeg har altså sendt sønnen i de selskapene han har vært inivitert i av samvittighetsgrunner og fordi de alle har krav på den respekten det er å forholde seg til en invitasjon. Og i det minste gi beskjed hvis det skulle komme noe i veien.

Far har også vært flink til å følge opp dette, og han har gått i bursdager i nabolaget til tross for at det tok han 45 min og bringe og hente hver vei.

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis det hadde skjedd med mitt barn, får klump i halsen ved tanken.

[Fashionistaen]

Huff. Husker en episode selv, der jeg ble invitert i bursdag til klassens bølle som ingen ville ha noe med å gjøre. Hele klassen (altså 28 elever) ble bedt, men bare 4 dukket opp.Dette var vel da jeg var på ca. den alderen.

I dag er jeg sjeleglad for at moren min jagde oss av sted i alle selskaper jeg ble bedt i. Det er jo tross alt foreldrenes ansvar å sørge for at ingen blir holdt utenfor. Klassens bølle blir jo ikke akkurat noe mindre bølle og føler seg noe mindre utenfor om ingen dukker opp i bursdagen hans.

[Rakel]

Bare en tanke... hva om de 2 guttene har latt være å gi innbydelse til alle?

Slik at det bare er noen få som faktisk har fått, og dermed ikke så stort forfall.

[hjärterdam]

De fleste har venner og kjente utenom skolemiljøet, som kommer i tillegg til medelever selvsagt.

Kanskje er det bare meg, men jeg har altså sendt sønnen i de selskapene han har vært inivitert i av samvittighetsgrunner og fordi de alle har krav på den respekten det er å forholde seg til en invitasjon. Og i det minste gi beskjed hvis det skulle komme noe i veien.

Far har også vært flink til å følge opp dette, og han har gått i bursdager i nabolaget til tross for at det tok han 45 min og bringe og hente hver vei.

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis det hadde skjedd med mitt barn, får klump i halsen ved tanken.

Jeg er enig med deg altså, det skal en del til før han ikke drar i bursdager, da er det evt om vi har kjøpt billetter til noe i lang tid i forveien, er bortreist eller lignende.

[Tøytigern]

Huff. Husker en episode selv, der jeg ble invitert i bursdag til klassens bølle som ingen ville ha noe med å gjøre. Hele klassen (altså 28 elever) ble bedt, men bare 4 dukket opp.Dette var vel da jeg var på ca. den alderen.

I dag er jeg sjeleglad for at moren min jagde oss av sted i alle selskaper jeg ble bedt i. Det er jo tross alt foreldrenes ansvar å sørge for at ingen blir holdt utenfor. Klassens bølle blir jo ikke akkurat noe mindre bølle og føler seg noe mindre utenfor om ingen dukker opp i bursdagen hans.

Jeg tror kanskje at om man blir invitert til kalssens bølle, eller til en som mobber den andre, så bør foreldrene til den som ikke vil gå ta kontakt med bursdagsbarnets foreldre. Det er faktisk bedre å ringe til Florians mor og si "Du, lille Sofus forteller at han ikke vil komme i selskapet til Florian, fordi Florian slår inn tenna hans hver dag etter mattetimen." Så kan man få igang en konfliktløsning og Florians foreldre får vite at han ikke er Guds beste barn mot Sofus. Det vil jo være en vinn-vinn situasjon, mener jeg.

For man har faktisk et ansvar som foreldre. Alt kan ikke være skolen og lærers jobb.

For jeg er enig med deg i at klassens bølle, eller en som mobber andre barn, ikek blir mere forsonlig, snill og hyggelig, dersom andre begynner å demonstrere at de ikke vil ha noe med det barnet å gjøre.

Ikke alle barn klarer å finne ut selv, hvordan man bygger gode venneforhold til andre barn, og da må foreldrene på banen. FORELDRENE. Ikke en pedagog eller skolen.

[Tøytigern]

Bare en tanke... hva om de 2 guttene har latt være å gi innbydelse til alle?

Slik at det bare er noen få som faktisk har fått, og dermed ikke så stort forfall.

Jeg tror ikke guttene ville ha blitt så skuffet dersom de innså at det ikke kom noen fordi de ikke hadde gjort en god jobb med å levere innbydelser. Så jeg tror nok ikke det var guttas feil at ingen kom.

[Tøytigern]

Barnet mitt går i en klasse med 26 elever (1. klasse) og har siden august, altså på under 6 mnd vært invitert i 13 bursdager hvorav tre har vært dobbeltfeiringer, så joda, det går.

Her må man nok kommunisere litt bedre som foreldre, når det blir en belastning med invitasjoner og feiringer.

Da kan man vel ta kontakt og forklare at "Lille Lotte kommer dessverre ikke i bursdagen til Emilie, men her er et bursdagskort til henne"

Man må kunne finne andre måter å ordne ting på, hvis det dreier seg om så store barnegrupper at man ikke kan invitere alle, eller gå i alle bursdager.

[AnonymBruker]

Litt off topic, men samtidig relevant. Da jeg gikk på barneskolen var det ei jente ingen likte fordi hun stjal og var generelt ufin. Når det da ble invitert til bursdag der var det ingen som kom, hun ble rett og slett "boikottet" og man kan vel kalle det for mobbing. Men saken var jo den at hun ble ikke utfryst, det var bare det at ingen likte henne fordi hun oppførte seg som hun gjorde. Hva gjør man i slike tilfeller? Skal man tvinge barnet i bursdag til noen som er ufin mot en?

Anonymous poster hash: cff77...335

[Gjest Sobril]

Litt off topic, men samtidig relevant. Da jeg gikk på barneskolen var det ei jente ingen likte fordi hun stjal og var generelt ufin. Når det da ble invitert til bursdag der var det ingen som kom, hun ble rett og slett "boikottet" og man kan vel kalle det for mobbing. Men saken var jo den at hun ble ikke utfryst, det var bare det at ingen likte henne fordi hun oppførte seg som hun gjorde. Hva gjør man i slike tilfeller? Skal man tvinge barnet i bursdag til noen som er ufin mot en?

Anonymous poster hash: cff77...335

Det er da ganske feigt å ikke snakke med foreldrene til denne jenta.

Direkte ufint ned slik boikott. Og jo - det ER mobbing.

Endret 10. desember 2013 av Sobril

[Gjest ms_kwang]

Det er da ganske feigt å ikke snakke med foreldrene til denne jenta.

Direkte ufint ned slik boikott. Og jo - det ER mobbing.

Spørs om denne jenta hadde stabile foreldre som man kunne ta kontakt med..

Husker nabojenta, jeg ble fryst ut av gjengen jeg hang med fordi jeg syntes så synd på nabojenta. Siden JEG var venn med henne ville ingen andre være venn med meg.

Så jeg ble offer for mobbing siden jeg ble venn med nabojenta.

Uansett, denne jenta, hun søkte oppmerksomhet ved å stjele,lyve,gå bak ryggen på venner..er utrolig merkelig at jeg enda er venn med henne, men hun har forandret seg helt..

Jeg var den som så til henne at hun ikke gjorde noe galt, tok jeg henne i å stjele,lyve osv så var det ofte jeg røsket godt tak i henne og sa med streng tone "Sånn der gjør du bare ikke!Hva om noen hadde gjort det mot deg??" Hun hadde en far som drakk og slo henne og moren hadde drukket seg ihjel,hun hadde ingen søsken eller noen å prate med, det var bare meg :)BV ble aldri kontaktet,folk tidde om hennes situasjon i hjemmet.

Jeg tror at selvom noen barn er ufine så kan det være pga at de er rett og slett alene, de blir oppmerksomhets syk, ødelegger ting ,stjeler ting osv. Men noen bør jo troppe opp og fortelle at slikt gjør man bare ikke.. Jeg hadde tro på denna jenta, og det har jeg fremdeles og idag er jeg stolt av henne hvordan og hvor mye hun har vokst )

--

Back to topic:

Husker en gang da jeg var liten jente, hvor alle barna i klassen vår hadde blitt invitert til bursdag og jeg ikke ble invitert..var tilfeldigvis i området og moren til han som hadde bursdag så meg og lurte på hvorfor jeg ikke hadde komme og da fortalte jeg at jeg aldri fikk en invitasjon fra han som hadde bursdagen..

husker dette spesielt godt fordi moren samlet alle i klassen og begynte å fortelle om at vi alle måtte ta godt vare på en, aldri holde noen utfor og hvorfor jeg aldri fikk invitasjonen og sånt.. x)Hun lagde ordentlig rabalder og tok det opp på neste foreldremøte.

Det som skjedde da var at klassen vårs på 20 elever, vi ble splittet opp i "kjerne grupper" 4 grupper, hvor klassekontaktene måtte planlegge noe ett par ganger i året, det være seg svømmehall,kino,bowling,skogtur,fjelltur, båltur,skitur,fisketur osv Trengte ikke å være dyrt, men bare slik at vi i den gruppa ble samlet. De populære i klassen ble også splittet fra hverandre, det var spesielt 3stk som mobbet mye, de ble splittet i hver sin gruppe.

Tro meg..7.klasse ingen ville bli splittet til U.skolen 3 år tok det til klassen vår ble en sammen sveiset gjeng

[AnonymBruker]

Hvis de ikke hadde sagt noe så hadde jo gutta gått resten av sitt liv og husket at de ikke fikk gjester i bursdagen og spekulert i hvorfor. Nå fikk de jo bli invitert på kino og hamburgerresturant som plaster, så jeg syns ikke akkurat det var negativt at mor sa fra på Facebook så folk måtte svare for seg.

Å holde kjeft om dette hadde bare gjor at saken forble vond.

Jeg er enig i at man ikke skal holde kjeft om sånt, jeg bare nevner at med alle detaljer på Facebook og i avisa på den måten der kan det føre til mer mobbing. Og at man skal være forsiktig med lettvinte løsninger... Hvem vet hvorfor gutta ble invitert på ting i ettertid? Du glemmer ikke bursdagen til kameraten din, men den kan "glemmes" hvis han ikke er kameraten din og du ikke bryr deg, eller om alle har blitt enige om å ikke komme og man heller vil mobbe enn å bli mobbet. Spørs hvor mye en kinotur påtvunget av foreldre er verdt. Spesielt i ettertid. Folk får vel ikke mer lyst til å henge med noen de har blitt tvunget til å henge med. Men for all del, det kan hende guttene på denne skolen er hyggeligere enn jentene jeg gikk med, der kinotur med noen av dem som ikke kom i bursdagen ikke akkurat hadde vært så hyggelig. Barn i den alderen er ikke så uskyldige som lærere ofte tror. De er ikke for unge til å mobbe.

Anonymous poster hash: 458c2...cd1

[AnonymBruker]

Det er da ganske feigt å ikke snakke med foreldrene til denne jenta.

Direkte ufint ned slik boikott. Og jo - det ER mobbing.

Ja det er jeg enig i, men det var ikke mitt ansvar på den tiden, til det var jeg for ung. Men kunne foreldre grepet inn? Absolutt. Er det lett? Absolutt ikke.

Anonymous poster hash: cff77...335