Ingen kom i bursdagen til guttene.

[Tøytigern]

Husker jeg hørte om en jente som gikk på et annet fag enn meg en gang. Hun fylte 25 år og hadde invitert alle på faget (30 stk eller noe sånt), og de hadde fått 2 ukers varsel. Flesteparten hadde sagt at ja, de skulle komme. Det dukket opp ėn. O_o

Hun hadde sittet der med masse mat og drikke sammen med én til.

Jeg kaller ikke sånt tankeløst en gang. Det går ikke an å gjøre sånt. >_<

Og for min egen del, mobbing og utfrysning kan starte tidlig, og veldig mange foreldre "ser" ikke dette.

Forferdelig trist. Høres helt grusomt ut. For en skuffelse.

Er det rart folk ikke får ungene sine til å stille i barnebursdag når de har sånne holdninger selv...

[Tøytigern]

Eh... jeg kommer i hug tidligere diskusjoner i dette forum hvor det ble forsvart at barn på samvær fint kunne droppe barnebursdager til fordel for f.eks stemors ininativ til hyttetur (som jo var en langt større opplevelse) eller fars rett til å ha "kvalitietstid" med eget barn (les. en aktivitet HAN hadde lyst til). Og barnebursdag kan en jo gå i mer eller mindre hele tiden...

Mon tro om mange av disse uteblevene barna var på samvær denne lørdagen? Hmm!

Da får de jammen ha åndsnærværelse nok til å melde fra til dem som har invitert dem.

Folkeskikk finnes. Det er bare noen som ikke har den.

Et barn har ikke bursdag mer enn én gang i året. Det er da de inviterer. De gjør ikke det hele tida. Helger derimot, der far og mor kan ha "kvalitetstid" DE kommer hele tiden.

Fortell gjerne dette til de egoistiske foreldrene dette gjelder.

[Gjest Sobril]

Jeg har lest artikkelen i vg, men ikke hele denne tråden.

Det er selvsagt dritkjipt, og det er en og annen forelder som skulle hatt seg en smekk bak.

Det jeg reagerer mest på et at voksne mennesker ikke klarer å tenke sjæl. At dette må opp og frem i media før folk reagerer. Gjelder jo ikke bare dette, men mange følsomme saker generelt.

Så tar vi en debatt på tv, diskuterer det i lunsjen, feller et par tårer, holder hender og går i tog. Så er det glemt.

[Kontormus]

Jeg kjenner en viss irritasjon over at andre barns bursdagsselskap har laveste prioritet, og at en slapp holding later til å være i ferd med å spre seg blant foreldrene. (les. at folk blir stadig mer egoistik). Og de gir blaffen, for det kommer "sikkert" noen andre, Vel, så galt kan det gå når nærmest alle har slike holdniger. Det kom ingen! Tenker det var hyggelig for guttene? NOT!

Man ønsker jo selvsagt ikke at deres barn skal oppleve slikt, så hvordan skal dere forhindre at det ikke skjer hvis alle er like likegyldige som dere selv?

[Tøytigern]

Jeg kjenner en viss irritasjon over at andre barns bursdagsselskap har laveste prioritet, og at en slapp holding later til å være i ferd med å spre seg blant foreldrene. (les. at folk blir stadig mer egoistik). Og de gir blaffen, for det kommer "sikkert" noen andre, Vel, så galt kan det gå når nærmest alle har slike holdniger. Det kom ingen! Tenker det var hyggelig for guttene? NOT!

Man ønsker jo selvsagt ikke at deres barn skal oppleve slikt, så hvordan skal dere forhindre at det ikke skjer hvis alle er like likegyldige som dere selv?

Jeg ser for meg at det er nøyaktig det som har skjedd her.

[Harlekin]

Jeg ser for meg at det er nøyaktig det som har skjedd her.

Jeg også. Dessverre.

Dog ser jeg for meg at invitasjoner med teksten "si ifra hvis du ikke kommer" er en gave for mobbere / potensielle mobbere. Hvor lett er det ikke å "miste" invitasjonen - da vet ikke mobberens foreldre om at det finnes noen invitasjon, og bursdagsbarnets foreldre tror at mobberen kommer.

Jeg kommer til å purre på foreldre til jeg blir blå i trynet. Aldri bare regne med at folk sikkert kommer.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en viss irritasjon over at andre barns bursdagsselskap har laveste prioritet, og at en slapp holding later til å være i ferd med å spre seg blant foreldrene. (les. at folk blir stadig mer egoistik). Og de gir blaffen, for det kommer "sikkert" noen andre, Vel, så galt kan det gå når nærmest alle har slike holdniger. Det kom ingen! Tenker det var hyggelig for guttene? NOT!

Man ønsker jo selvsagt ikke at deres barn skal oppleve slikt, så hvordan skal dere forhindre at det ikke skjer hvis alle er like likegyldige som dere selv?

Veel her tror jeg "samfunnet" må ta litt av skylda.... Med 2 foreldre i 100% jobb for å klare seg økonomisk, ett økt press om at barna må delta på aktiviterer med påfølgende dugnader, og spittede familier, gjør helgene til alt annet enn avslappende dager hjemme....

Og siden ALT må gjøres i helgene, og det fort vekk kan bli 20-25 bursdagsinvitasjoner i året (flere barn) skjønner jeg godt at man ikke alltid har mulighet til å la barna dra i alle bursdager.

Tidene har forandret seg veldig de sisste årene. Bare når jeg var liten på 90 tallet, var man offte hjemme i helgene, og en bursdag var kjærkomment, nå er ungene nesten aldri hjemme i helgene lenger....

MEN uansett grunner for å ikke møte opp, mener jeg der er en SELFØLGE å si fra at man ikke kan!!

Også burde vi "skru tiden tilbake" og roe ned tempoet en smule, dagens samfunn er alt for stressende for både store å små, og man mister verdifull morro i alt stresset, og av og til går det utover uskyldige....

Anonymous poster hash: 1410b...b17

[Harlekin]

Veel her tror jeg "samfunnet" må ta litt av skylda.... Med 2 foreldre i 100% jobb for å klare seg økonomisk, ett økt press om at barna må delta på aktiviterer med påfølgende dugnader, og spittede familier, gjør helgene til alt annet enn avslappende dager hjemme....

Og siden ALT må gjøres i helgene, og det fort vekk kan bli 20-25 bursdagsinvitasjoner i året (flere barn) skjønner jeg godt at man ikke alltid har mulighet til å la barna dra i alle bursdager.

Tidene har forandret seg veldig de sisste årene. Bare når jeg var liten på 90 tallet, var man offte hjemme i helgene, og en bursdag var kjærkomment, nå er ungene nesten aldri hjemme i helgene lenger....

MEN uansett grunner for å ikke møte opp, mener jeg der er en SELFØLGE å si fra at man ikke kan!!

Også burde vi "skru tiden tilbake" og roe ned tempoet en smule, dagens samfunn er alt for stressende for både store å små, og man mister verdifull morro i alt stresset, og av og til går det utover uskyldige....

Anonymous poster hash: 1410b...b17

Enig med dette her. Jeg ser blant mine bekjente og de andre foreldrene i barnehagen hvor mye ungene faktisk er vekkreist, med på aktiviteter og lignende. Flere synes det er kjedelig å bare være hjemme om ettermiddagen etter barnehagen er ferdig, de "må komme seg ut blant folk". Det er akkurat som de ikke føler seg komfortabel i bare sitt eget og kjernefamiliens selskap - de må ut og oppleve noe.

Vi har de fleste helgene ledig, og vi drar ytterst sjelden på noe etter barnehagen. Barnet er med på en aktivitet i uken som hun drar på sammen med bestemoren sin. Dette er lenge nok, og vi har det veldig kjekt hjemme, sammen. Ro og fred, ja takk.

Og til trådens tema, bursdagsfester er høy prioritet hos oss, og en stor anledning hver gang det skjer. Selvsagt har det hendt at vi ikke kan, men da sier vi selvsagt fra.

Endret 9. desember 2013 av Harlekin

[AnonymBruker]

Jeg leste litt om denne saken ( leste fort igjennom den).

Jeg syns også det er veldig leit på vegne av guttene.

Samtidige så syns jeg det er leit at gutter på 8 år blir fremstilt som mobbere ( skjult mobbing ) .

Jeg har barn i samme alder.

Det skjer at foreldre " glemmer " andre sine bursdager. I denne saken så tror jeg at flere foreldre har glemt det ut. Jeg skal ikke unnskylde disse foreldrene, men det skjer at vi som foreldre glemmer av og til.

Vi fikk også en bursdagsinvitasjon ( invitasjonen kom en fredag, og den lå i permen og vi glemte å sjekke permen til barnet) .

Bursdags selskapet var på Lørdagen, vi glemte dessverre ut selskapet, med at vi ikke hadde sett invitasjonen.

Heldigvis ringte moren til barnet til oss, og vi kom så fort vi kunne.

Jeg sitter som foreldrekontakt i klassen, stort sett er foreldre flinke å gi tilbake meldinger at barnet ikke kan komme, men mangen glemmer det. Stor sett de samme.

Vi ringer da rundt til dem som har glemt for å minne dem på f.eks avslutning osv.. . De fleste syns det er hyggelig vi gjør det og de blir litt flaue at de rett og slett har glemt det.

Jeg syns mobbing er uting.

Men har opplevd selv og bli utestengt ( ikke som barn men som ungdom/ og i voksen alder) . Jeg er voksen og klarer å takle det, men tenker på barn som opplever dette ofte

Avsporing :

Jeg hadde en konflikt en gang med en kollega. Jeg syntes personen var urimlig ( jeg dro ingen andre inn i saken) Jeg hadde bare en utblåsning til vedkommende.

Men personen vred om og kalte det mobbing ( at h*n følte seg mobbet av meg ) . Denne personen snakket veldig mye negativt om alt og alle. Jeg ble irritert at personen ikke tok det opp med de det gjaldt. Jeg kalte personen en stor feiging.

Jeg ble helt sjokket, jeg hadde aldri ment å mobbe en annen person. Og har aldri blitt beskyldt for det før eller siden. Vi var veldig ulike og krasjet veldig med meningene våres.

Det gjorde vondt å bli hengt ut som mobber.

Jeg bare nevner det. Nå sitter det mange her som henger ut foreldrene i klassen til disse guttene.

Hva vet vi som er årsaken? Mange av disse foreldrene har det sikkert fælt nå.

Ikke missforstå, jeg har veldig vondt av guttene. Men tror ikke dette er bevisst i fra foreldrene eller barna i klassen til disse guttene.

Jeg ser også på facebook der voksne folk skriver stygt om disse foreldrene. Og det ironiske er at noen av disse foreldrene som deler dette er de verste selv ( kritisere alt og alle, snakker stygt om andre sine barn osv.. )

Anonymous poster hash: ba619...38b

[Gjest Gjest]

Snedig hvordan det er de samme foreldrene som "glemmer" da.

[Kooko]

Må si som en mamma til en snart tre åring, gruer jeg til hun bli eldre og det med bursdagsfester begynner å bli en del av hverdagen... Jeg gruer meg allerede til den dagen hun selv vil ha lyst til å ha fest og invitere klassekamerater...

Utrolig trist å lese om andres folk opplevelser... Har ikke ord, bare gru.... :frown:

[Gjest Mary Quant]

Jeg leste litt om denne saken ( leste fort igjennom den).

Jeg syns også det er veldig leit på vegne av guttene.

Samtidige så syns jeg det er leit at gutter på 8 år blir fremstilt som mobbere ( skjult mobbing ) .

Jeg har barn i samme alder.

Det skjer at foreldre " glemmer " andre sine bursdager. I denne saken så tror jeg at flere foreldre har glemt det ut. Jeg skal ikke unnskylde disse foreldrene, men det skjer at vi som foreldre glemmer av og til.

Vi fikk også en bursdagsinvitasjon ( invitasjonen kom en fredag, og den lå i permen og vi glemte å sjekke permen til barnet) .

Bursdags selskapet var på Lørdagen, vi glemte dessverre ut selskapet, med at vi ikke hadde sett invitasjonen.

Heldigvis ringte moren til barnet til oss, og vi kom så fort vi kunne.

Jeg sitter som foreldrekontakt i klassen, stort sett er foreldre flinke å gi tilbake meldinger at barnet ikke kan komme, men mangen glemmer det. Stor sett de samme.

Vi ringer da rundt til dem som har glemt for å minne dem på f.eks avslutning osv.. . De fleste syns det er hyggelig vi gjør det og de blir litt flaue at de rett og slett har glemt det.

Jeg syns mobbing er uting.

Men har opplevd selv og bli utestengt ( ikke som barn men som ungdom/ og i voksen alder) . Jeg er voksen og klarer å takle det, men tenker på barn som opplever dette ofte

Avsporing :

Jeg hadde en konflikt en gang med en kollega. Jeg syntes personen var urimlig ( jeg dro ingen andre inn i saken) Jeg hadde bare en utblåsning til vedkommende.

Men personen vred om og kalte det mobbing ( at h*n følte seg mobbet av meg ) . Denne personen snakket veldig mye negativt om alt og alle. Jeg ble irritert at personen ikke tok det opp med de det gjaldt. Jeg kalte personen en stor feiging.

Jeg ble helt sjokket, jeg hadde aldri ment å mobbe en annen person. Og har aldri blitt beskyldt for det før eller siden. Vi var veldig ulike og krasjet veldig med meningene våres.

Det gjorde vondt å bli hengt ut som mobber.

Jeg bare nevner det. Nå sitter det mange her som henger ut foreldrene i klassen til disse guttene.

Hva vet vi som er årsaken? Mange av disse foreldrene har det sikkert fælt nå.

Ikke missforstå, jeg har veldig vondt av guttene. Men tror ikke dette er bevisst i fra foreldrene eller barna i klassen til disse guttene.

Jeg ser også på facebook der voksne folk skriver stygt om disse foreldrene. Og det ironiske er at noen av disse foreldrene som deler dette er de verste selv ( kritisere alt og alle, snakker stygt om andre sine barn osv.. )

Anonymous poster hash: ba619...38b

Dersom SÅ mange foreldre i en klasse klarer å glemme en dobbeltbursdag så må disse foreldrene gå litt i seg selv og se på om de ikke har organisert livet sitt litt feil.

Da mine barn var skole-elever var det ingen som glemte en bursdag - det er jo noe de snakker om og gleder seg til lenge i forveien.

Og alle som har hatt barn i småskolen vet at en del av dem er temmelig distrè og lett kan glemme ting. Derfor går de fleste foreldre gjennom barnas sekker - spesielt dersom det er barn som har lett for å glemme.

Heldigvis så ser det ut til at denne leie hendelsen har fått hele Norge til å tenke seg om og forhåpentligvis sørge for at slikt aldri skjer igjen.

[gyazo]

Må være en merkelig situasjon på den skolen hvis de to som hadde invitert ikke har fått noen hint om at de er dårlig likt. Men det kan selvsagt være en i klassen som har fått det for seg at h*n skulle ødelegge denne bursdagsfeiringen og har bedt alle de andre om å ikke dra i bursdagen.

Uansett et kommunikasjonsproblem foreldrene imellom. Jeg antar at foreldrene til de to heller ikke har spesielt god kommunikasjon med de andre foreldrene til vanlig.

Endret 9. desember 2013 av gyazo

[Katniss]

Jeg kjenner en viss irritasjon over at andre barns bursdagsselskap har laveste prioritet, og at en slapp holding later til å være i ferd med å spre seg blant foreldrene. (les. at folk blir stadig mer egoistik). Og de gir blaffen, for det kommer "sikkert" noen andre, Vel, så galt kan det gå når nærmest alle har slike holdniger. Det kom ingen! Tenker det var hyggelig for guttene? NOT!

Man ønsker jo selvsagt ikke at deres barn skal oppleve slikt, så hvordan skal dere forhindre at det ikke skjer hvis alle er like likegyldige som dere selv?

Men de samme foreldrene forventer at ungene dukker opp i bursdagsselskapet de arrangerer så klart. Selv om de ikke gidder å la sin eget barn delta i bursdager.

[AnonymBruker]

Fint å gi beskjed. Det gjør vi alltid.

I tredjeklasse der jenta mi går er det imidlertid baser. Dvs. 60 elever totalt i hvert trinn.

Å bli bedt i 30 bursdager + pr år passer ikke alltid.

Anonymous poster hash: 1867b...135

[Gjest Gjest]

Men de samme foreldrene forventer at ungene dukker opp i bursdagsselskapet de arrangerer så klart. Selv om de ikke gidder å la sin eget barn delta i bursdager.

Godt poeng.

[Kontormus]

Invitert til 30 ganger pr. år pr. barn tror jeg ikke noe på!

Jeg var alenemor, og jeg kan ikke komme på ene eneste gang barnet uteble fra bursdagsselskap. Og jeg jobbet 100%... og han var hos far annenhver helg.

[AnonymBruker]

Invitert til 30 ganger pr. år pr. barn tror jeg ikke noe på!

Jeg var alenemor, og jeg kan ikke komme på ene eneste gang barnet uteble fra bursdagsselskap. Og jeg jobbet 100%... og han var hos far annenhver helg.

Jo, det har vært slik til nå. Hun går i tredje trinn. De er altså 60 elever fordelt på rød, grønn og blå gruppe. Noe gjør de da individuelt fordelt på grupper, mens en del gjør de i fellesskap. De er ca 50/50 gutter og jenter. Det blir MANGE invitasjoner i løpet av året. Det kom 20 stk i hennes siste bursdag. Vi måtte leie lokale.

Jeg har da bedre ting å lyve om hvis jeg måtte.

Anonymous poster hash: 1867b...135

[Gjest summer10]

.....

Endret 10. februar 2014 av summer10

[Kontormus]

Jo, det har vært slik til nå. Hun går i tredje trinn. De er altså 60 elever fordelt på rød, grønn og blå gruppe. Noe gjør de da individuelt fordelt på grupper, mens en del gjør de i fellesskap. De er ca 50/50 gutter og jenter. Det blir MANGE invitasjoner i løpet av året. Det kom 20 stk i hennes siste bursdag. Vi måtte leie lokale.

Jeg har da bedre ting å lyve om hvis jeg måtte.

Anonymous poster hash: 1867b...135

Da er jeg i så fall undrende til at "kretsen" ikke begrenser seg til sin egen gruppe. 20 stykker er mange nok, og i tillegg har en kanskje noen en vil invitere i tillegg uten at 38 andre skal føle seg "utfrosset".