Ingen kom i bursdagen til guttene.

[Gjest Marmot]

Er det ingen som reagerer på at man sender ut invitasjon og regner med at folk som ikke en gang gidder å svare kommer i et selskap? Det er da vanlig å tube et svar slik at man vet om det er 1 eller 13 som kommer?

Da jeg inviterte til bursdag for sønnen min for noen uker siden, spurte jeg litt rundt - andre foreldre og sånn, hva som var vanlig. Og det vanlige er visst å skrive på invitasjonen at man skal si i fra om man IKKE kommer. Og når det er sånn, må jo de som har invitert regne med at de man ikke har hørt noe fra kommer.

[Gwen]

Jeg føler foreldre generelt har blitt sløve til å dra barna med på sosiale ting her i Norge. Nå har Norge forandret seg siden jeg var liten på 90tallet, nå er det mye stress og jag med 2 foreldre som jobber og hundre ting som må bli gjort, så noen ting velger man vel bort.

Eksempler:

Da jeg var liten var 17.mai-togene veldig store, de som ikke var i tog stod sannelig på fortauet og så på. Vi er langt flere innbyggere i byen vår nå, men bådet toget og publikummet er over halvparten så liten.

Vi hadde alltid tilstelninger før jul(fakkeltog med nisse og gløgg) og sankthans(kiosk med lodd og litt underholdning) der foreldre dro med barna, for det var jo barna det var for. Nå har det dødd helt ut for ingen gidder å møte opp, og det er like mange barn i nabolaget enda.

Disse tilstelningene var i nabolaget våres*

[Tøytigern]

Når jeg var 9-10 år var jeg god venninne med en jente i parallellklassen, jeg og en til fra min klasse ble bedt samt alle jentene i hennes klasse i bursdagen hennes. Jeg, venninnen min og TO jenter fra hennes klasse kom. De andre hadde ikke sagt ifra om de kom eller ikke kom. Familien hennes hadde pyntet huset, bakt kake, pyntet seg og ordnet i stad med masse pølser og godteri.

Det viste seg at jentene i klassen hennes bare hadde kastet invitasjonen. De planla sammen å ikke si ifra til foreldrene sine, for de ville ikke i bursdagen hennes rett og slett. Bortsett fra disse to som kom. Det tok ikke lang tid før hun byttet skole og jeg hørte aldri fra henne igjen.

Tenker derfor om denne saken at det er ikke sikkert alle foreldrene viste om dette. Tenker at guttene er utsatt for mobbing. Barn kan være ganske stygge mot hverandre, dessverre.

Anonymous poster hash: af41c...7de

Det er nettopp det. Dette kan jo ha handlet om en sånn type mobbing. Det spørres jo også om det i artikkelen. Noe det i tilfelle er svært vondt å lese om.

Og her mener jeg fortsatt at foreldrre har et ansvar.

Det blir for lettvint å si at "Det var foreldrenes feil som ikke har invitert på "riktig måte for meg", så ikke grin etterpå".

Her har jo den ene moren lagt ut status med bilde på Facebook, for å si fra til folk at det var skikkelig shitty for hennes gutt å bli sittende der. Så jeg tror hun var istand til å formidle at det skulle være en guttebursdag også.

Endret 8. desember 2013 av Tøytigern

[FruLuna]

Huff, så trist for guttene.

Da jeg var liten, var det spesielt en jente i klassen som ikke var så godt likt og som var veldig vanskelig å være sammen med (kom selvsagt frem etter hvert at hun hadde blitt mobbet omtrent siden skolestart og hadde liten erfaring med normal sosial kontakt), og da det kom bursdagsinvitasjon fra den kanten, var det ingen som ville gå. Jeg ville heller ikke det siden ingen av mine venner skulle, men da fikk jeg streng beskjed fra mine foreldre om at får man en invitasjon til bursdag, så går man. Av ca. 20 inviterte var det bare jeg og én jente til som møtte opp, men ingen hadde meldt avbud. Vet ikke om det var fordi de ikke hadde fortalt om bursdagen til foreldrene, eller om foreldrene bare ikke brydde seg... I tillegg møtte en gjeng eldre elever opp og kastet egg på vinduene, de hadde fått høre om bursdagen fra noen i klassen vår.

Jeg husker i hvert fall at jeg fikk veldig vondt av henne, og det gikk opp for meg hvorfor mine foreldre hadde vært så strenge med at jeg skulle gå i bursdagen.

Uansett grunn til frafall bør foreldrene det gjelder her ta dette til seg og ta en alvorsprat med ungene sine. En bursdag skal jo være noe morsomt og hyggelig, og så blir det i stedet bare vonde følelser...

[Kattugla]

Ofte står det i invitasjonene "si i fra hvis du ikke kommer".

Når foreldrene da ikke hører noe, regner de jo med at de kommer.

Det er jo kanskje mer fornuftig å be om å si ifra HVIS man kommer? Hvis man ikke kan komme uansett, er det fort gjort å glemme å gi beskjed.

Når det er sagt, synes jeg det er merkelig at ikke en eneste kom, men på den annen side er desember en veldig travel periode i året hvor folk har ofte mye annet på gang. Men selvfølgelig leit for bursdagsbarna

[AnonymBruker]

Jeg synes at foreldre i tillegg til å primært ha ansvar for sitt eget barn, også har ansvar for de andre barna i nærmiljøet (klassen, fotballaget, korpset osv). Man burde faktisk anstrenge seg for å sørge for at slike ting ikke forekommer, og det holder ikke å skyve ansvaret over på barna. Som det står i artikkelen: barn vet ikke alltid hvor mye de kan såre andre barn. Her må foreldrene trå til og være gode forbilder og sørge for at ingen blir holdt utenfor.

Anonymous poster hash: 1a237...fdc

[Sofie_22]

Uff, jeg får helt vondt inni meg av denne saken. Lurer virkelig på hva som har skjedd, for det er merkelig at faktisk ingen dukker opp. Enten så er det noen av barna som ikke har villet gå i bursdagen og derfor kastet innbydelsen eller unngått å gi den til foreldrene, og de som faktisk har meld avbud er de som har gitt den til foreldrene, eller så er det noe alvorlig galt i kommunikasjonen mellom foreldrene. Jeg håper for guttenes skyld at det var mange "tilfeldigheter" som spilte inn og at dette ikke er noe de andre barna i klassen har avtalt seg i mellom.

Uansett, bra at denne saken får mye oppmerksomhet. Håper folk lærer av dette, og at det kan forhindre at andre barn opplever det samme.

[FruLuna]

Jeg føler foreldre generelt har blitt sløve til å dra barna med på sosiale ting her i Norge. Nå har Norge forandret seg siden jeg var liten på 90tallet, nå er det mye stress og jag med 2 foreldre som jobber og hundre ting som må bli gjort, så noen ting velger man vel bort.

Eksempler:

Da jeg var liten var 17.mai-togene veldig store, de som ikke var i tog stod sannelig på fortauet og så på. Vi er langt flere innbyggere i byen vår nå, men bådet toget og publikummet er over halvparten så liten.

Vi hadde alltid tilstelninger før jul(fakkeltog med nisse og gløgg) og sankthans(kiosk med lodd og litt underholdning) der foreldre dro med barna, for det var jo barna det var for. Nå har det dødd helt ut for ingen gidder å møte opp, og det er like mange barn i nabolaget enda.

Det har jeg tenkt på også! Vi hadde mange flere sosiale tilstelninger da jeg var liten. Hele gaten samlet seg med bord og stoler, griller og bål på St.Hans, vi hadde alltid fest etter dugnaden og nissefest med fakler og gløgg før jul. Nå er det ingenting sånt, vi prøvde å arrangere noen år, men det var veldig lite entusiasme å hente...

[AnonymBruker]

Nei, ikke nødvendigvis mobbing. Vi opplevde faktisk nøyaktig det samme i klassen til ene barnet mitt. Det viste seg da at det var en annen som hadde invitert til bursdag nøyaktig samme dag + at invitasjonene i mange tilfeller ikke var kommet fram + at de var sent ute. Jeg synes en ukes varsel er lite.

Selv sender jeg sms eller legger kort i postkassene til folk. Jeg ber også folk svare om de kommer eller ei, og purrer til og med på dagen før om de kommer...

Anonymous poster hash: b1408...e40

[xinnia]

Opplevde det samme i bursdagen til ungen min, vi inviterte hele klasse- 3 stk kom... tok det opp med læreren og fortalte at hun hadde 1 år på seg til å forbrede klassemilijøet ( liten skole 15 elever i klassen) året etter sa hun til barnet min " tror ikke du skal invitere til bursdag i år"..

Det er faktisk lærerene som har ansvar for hva som skjer på skolen og hvordan skolemiljøet er.. er det noe galt, må de faktisk informere foreldrene så de har mulighet til å ta tak i dette.

[Juvel]

Jeg ser at mange kritiserer foreldrene til gjestene her, nå er det slettes ikke sikkert at foreldrene fikk beskjed om noen bursdagsfeiring en gang..

[Tøytigern]

Jeg synes at foreldre i tillegg til å primært ha ansvar for sitt eget barn, også har ansvar for de andre barna i nærmiljøet (klassen, fotballaget, korpset osv). Man burde faktisk anstrenge seg for å sørge for at slike ting ikke forekommer, og det holder ikke å skyve ansvaret over på barna. Som det står i artikkelen: barn vet ikke alltid hvor mye de kan såre andre barn. Her må foreldrene trå til og være gode forbilder og sørge for at ingen blir holdt utenfor.

Anonymous poster hash: 1a237...fdc

Veldig enig.

Det er også foreldrenes ansvar å sørge for å lære sitt eget barn å ikke mobbe andre unger.

Kan hende et barn sier til mor eler far at de ikke vil i bursdag, men det går an å ikke bare svare "Ok" uten videre, men undersøke hvorfor barnet ikke vil i den aktuelle bursdagsfesten og vurdere om barnet trenger en dytt og bør gå dit.

[Tøytigern]

Opplevde det samme i bursdagen til ungen min, vi inviterte hele klasse- 3 stk kom... tok det opp med læreren og fortalte at hun hadde 1 år på seg til å forbrede klassemilijøet ( liten skole 15 elever i klassen) året etter sa hun til barnet min " tror ikke du skal invitere til bursdag i år"..

Det er faktisk lærerene som har ansvar for hva som skjer på skolen og hvordan skolemiljøet er.. er det noe galt, må de faktisk informere foreldrene så de har mulighet til å ta tak i dette.

Men en bursdagsfeiring er ikke i skolens regi.

[AnonymBruker]

Jeg føler foreldre generelt har blitt sløve til å dra barna med på sosiale ting her i Norge. Nå har Norge forandret seg siden jeg var liten på 90tallet, nå er det mye stress og jag med 2 foreldre som jobber og hundre ting som må bli gjort, så noen ting velger man vel bort.

Eksempler:

Da jeg var liten var 17.mai-togene veldig store, de som ikke var i tog stod sannelig på fortauet og så på. Vi er langt flere innbyggere i byen vår nå, men bådet toget og publikummet er over halvparten så liten.

Vi hadde alltid tilstelninger før jul(fakkeltog med nisse og gløgg) og sankthans(kiosk med lodd og litt underholdning) der foreldre dro med barna, for det var jo barna det var for. Nå har det dødd helt ut for ingen gidder å møte opp, og det er like mange barn i nabolaget enda.

Uenig, så til de grader. Foreldre må bidra med mye mer nå enn før. Det er fader meg nok av ting foreldrene bidrar med. På vår skole er det ca 8-10 ting i året, og da regner jeg ikke med bursdagsfester, 17.mai, markeringer for andre høytider, kjøring til skøytebane/turer i skoleregi osv osv osv.

Anonymous poster hash: b1408...e40

[AnonymBruker]

Veldig enig.

Det er også foreldrenes ansvar å sørge for å lære sitt eget barn å ikke mobbe andre unger.

Kan hende et barn sier til mor eler far at de ikke vil i bursdag, men det går an å ikke bare svare "Ok" uten videre, men undersøke hvorfor barnet ikke vil i den aktuelle bursdagsfesten og vurdere om barnet trenger en dytt og bør gå dit.

Ja, nemlig. Og kanskje bør foreldrene feks bli enige om at man også sender sms til mor/far i tillegg til selve invitasjonen, så unngår man situasjoner der barna går sammen og gjemmer invitasjonene? Foreldre bør være på hugget og gå inn å korrigere i slike situasjoner, det er en del av oppdragelsen slik jeg ser det.

Anonymous poster hash: 1a237...fdc

[Gjest Spirula]

Det er jo kanskje mer fornuftig å be om å si ifra HVIS man kommer? Hvis man ikke kan komme uansett, er det fort gjort å glemme å gi beskjed.

Når det er sagt, synes jeg det er merkelig at ikke en eneste kom, men på den annen side er desember en veldig travel periode i året hvor folk har ofte mye annet på gang. Men selvfølgelig leit for bursdagsbarna

Jeg ba om det i våre invitasjoner, men jeg så at det vanlige var å si i fra om de ikke kunne komme.

Jeg synes dette er veldig trist for barna som gledet seg til å feire bursdagen sin, og synes det er flott gjort av de foreldrene som tok ansvar senere, selv om det ikke kan veie opp for den skuffende opplevelsen.

[Gjest Eurodice]

Da jeg inviterte til bursdag for sønnen min for noen uker siden, spurte jeg litt rundt - andre foreldre og sånn, hva som var vanlig. Og det vanlige er visst å skrive på invitasjonen at man skal si i fra om man IKKE kommer. Og når det er sånn, må jo de som har invitert regne med at de man ikke har hørt noe fra kommer.

Dette synes jeg er en uskikk, å gi beskjed bare hvis man IKKE kommer. Hvorfor denne forskjellen på invitasjoner til barneselskap og ikke voksne? For meg virker det respektløst. Jeg ville forventet et svar enten det ble kommer/ikke kommer.

[Gjest Blondie65]

Ok, jeg er veldig enig i at hvis det står i invitasjonen at man skal si fra hvis man ikke komme så er ikke svar selvsagt det samme som at man kommer.

Bør man da ta lærdom av denne historien og gjøre som i bryllupsinvitasjoner og sette svar utbedres innen en viss dato? DA vet man jo raskt om barna kommer eller ikke og kan ta en runde med foreldrene. Eller man må kanskje gå bort fra å inviterere alle i klassen og heller invitere direkte på døren til foreldrene til de barna man har kontakt med.

Lærdommen fra denne og lignende bursdager må jo være at måten man inviterer på er med på å gjøre feiringen vanskelig og lite forutsigbar.

[AnonymBruker]

Hos oss blir innbydelser levert til læreren, så legger læreren den i ranselposten. Ranselposten inneholder ukeplanen og ukens lekser. Så for noen SLØVE foreldre som IKKE kikker i barnas ransel!!!! Slikt gjør jeg hver eneste dag.

DET ER FORELDRES PLIKT OG HOLDE ORDEN I SEKKEN, LEKSENE, UKEPLANEN OG INNBYDELSER!!!!

Kan ikke forvente en 8 åring skal klare det alene!!

Anonymous poster hash: 35bc5...f1e

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at folke er overrasket. Dette er resultatet av den tiden vi lever i dag. Folke er så jævlig egoistiske. Foreldrene tar ikke anser. De er mer opptatt av egen tilfredesstillelse enn å følge opp barna. Det er jag etter karriere, der firmafester står i høysetet. Det er trening 10 timer i uka for å få den perfekte kroppen slik at man være god nok i senga for ektemannen og elskeren. Barna? Dem er det jo skolen som skal ta seg av, det er ikke foreldrenes ansvar. Det er mitt inntrykk.

Til og med våre politikere støtter dette. SV ønsker jo barnehage fra barnet bare er noen måneder gammel.

Folk går ikke på besøk til hverandre lenger. Trenger jo ikke det. Vi har jo Facebook, mobil og snapchat. Før var dugnadsånden rådende. Nå møter knapt noen opp. Er jo opptatt med overtid eller noe annet "viktig".

Så det er ikke å forvente annet. Er ikke overrasket over dette. Foreldre blir mer og mer fraværende og bryr seg katta i ungene sine.

Jeg stusser også over all den diskusjonen etter de nedslående resultatene i PISA-undersøkelsen. Hvorfor er det ingen som nevner foreldrene her? Jeg tror det er her skoen trykker. Foreldrene stiller ikke lenger opp for barna og skolearbeidet. De får seile sin egen sjø. Det er skolens ansvar. Før var foreldrene involvert i lekser og fulgte opp hjemmefra og sørget for at barna hadde kontroll på lekser og pensum. Ikke nå lenger. Skolen får ta seg av dem, og da får jeg heller mye mer tid til å trene og dyrke min flotte kropp som jeg kan vise frem til elskeren min.

Anonymous poster hash: e0d52...c55