Ingen kom i bursdagen til guttene.

[Tøytigern]

To gutter på åtte år satt klare med snop og gledet seg og ventet på gjestene sine.

13 gjester var invitert.

Ingen kom.

To skuffede gutter ble sittende alene hele kvelden med en ferdig klargjort bursdagsfest som ikke ble noe av.

Er dette skjult mobbing eller bare tankeløshet?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10133683

[Hoppetaujenta]

Hjerterått er det åkke som.

[Tøytigern]

Hva er det som gjør at folk ikke kommuniserer bedre, så barn slipper å oppleve dette?

Det er vel helt vanlig å gi beskjed hvis man ikke kommer?

Ingen burde behøve å bli sittende og vente på gjestene og oppleve at de blir frosset ut fordi ingen dukker opp. Det er veldig vondt for en voksen, så hvordan må det være for et barn på 8 år?

Det er ikke det minste rart at de gruet seg til å gå på skolen etterpå..

[cppdude]

Når jeg var liten så var det to grunner til at folk ikke kom/dro på selskap

1. De var syke

2. De var utenbys/på ferie.

Ellers ble vi stort sett jaget på selskap med streng beskjed om å oppføre oss pent.

Endret 8. desember 2013 av cppdude

[Gjest Sebraen]

For noen idioter av foreldre (til de som ikke kom). Sier meg enig med tøytigern, det er da ikke så fryktelig vanskelig å gi beskjed om at man ikke kommer.

[Tøytigern]

Når jeg var liten så var det to grunner til at folk ikke kom/dro på selskap

1. De var syke

2. De var utenbys/på ferie.

Ellers ble vi stort sett jaget på selskap med streng beskjed om å oppføre seg pent.

Hvis ungene er syke eller bortreis, så kan de jo ikke komme. Men da sier man jo fra på forhånd.

De som pynter og gjør klart med kake, snop og pølser må jo kunne beregne maten i det minste.

Men for ungene er det vel ikke så vanskelig å møte fram i en bursdag?

Hvis man er venner med noen eller går i klassen sammen med dem og alle er invitert, så trenger man vel strengt tatt ikke jages?

[cppdude]

Var litt satt på spissen ;-) men poenget var at man møtte/ble sendt på selskap for høflighetens skyld, om ikke annet.

[Trapp]

Send ut en felles-SMS til foreldrene og takk dem sarkastisk for at guttene dine fikk slik en hyggelig bursdag. Selvsagt ikke akseptablet at ingen sier ifra. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Hvor finner du disse menneskene hen?

Edit: Gikk litt fort i svingene her. Trodde det var dine unger det var snakk om.

Endret 8. desember 2013 av Trapp

[Gjest Eurodice]

Hva er det som gjør at folk ikke kommuniserer bedre, så barn slipper å oppleve dette?

Det er vel helt vanlig å gi beskjed hvis man ikke kommer?

Ingen burde behøve å bli sittende og vente på gjestene og oppleve at de blir frosset ut fordi ingen dukker opp. Det er veldig vondt for en voksen, så hvordan må det være for et barn på 8 år?

Det er ikke det minste rart at de gruet seg til å gå på skolen etterpå..

Dette var trist lesning. Det kan være skjult mobbing, det kan være slendrian. Men noe jeg tenker, har foreldre som en fast vane å se gjennom ranselen til barna sine når de kommer hjem fra skolen? Det hender ofte at beskjeder og lignende ligger gjemt der.

[Tøytigern]

Var litt satt på spissen ;-) men poenget var at man møtte/ble sendt på selskap for høflighetens skyld, om ikke annet.

Er i grunnen enig i at man kan gå i et selskap når man blir bedt, om ikke annet for å vise at man setter pris på å bli inkludert. Noe disse barna helt tydelig ikke ble...

[Gjest Blondie65]

Er det ingen som reagerer på at man sender ut invitasjon og regner med at folk som ikke en gang gidder å svare kommer i et selskap? Det er da vanlig å tube et svar slik at man vet om det er 1 eller 13 som kommer?

Når man deler ut invitasjoner til ungene og disse ikke deler de med foreldrene så ber man egentlig om trøbbel. Foreldrene må også informeres om invitasjonen, direkte.

Jeg synes synd i guttene her, men jeg synes foreldrene har vært veldig teite.

[Tøytigern]

Send ut en felles-SMS til foreldrene og takk dem sarkastisk for at guttene dine fikk slik en hyggelig bursdag. Selvsagt ikke akseptablet at ingen sier ifra. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Hvor finner du disse menneskene hen?

Edit: Gikk litt fort i svingene her. Trodde det var dine unger det var snakk om.

Kunne i og for seg ha vært snakk om meg- som ett år sendte ut invitasjon til grøt med mandel og sosialt samvær med pepperkaker og gløgg og juleverksted.

Alle sa i utgangspunktet ja.

Men samme kvelden som det skulle være og grøten var ferdig kokt meldte folk avbud en etter en, til slutt kom det jo ingen. Man kan være ærlig å si i fra før.

Derfor mener jeg disse ungene her fikk et slag i trynet de ikke fortjente og at folk må tenke seg bedre om.

Denne hendelsen kommer de til å huske.

Julegrøt hos noen er ikke en vanlig ting og folk sa faktisk fra, selv om det var for seint til å ikke koke grøt til en hær.

Men bursdager har man jo og somregel kommer klassen. Så når ingen av de inviterte bryr seg nok til å komme.

Guttene må jo ha følt det veldig vondt.

Endret 8. desember 2013 av Tøytigern

[Tøytigern]

Er det ingen som reagerer på at man sender ut invitasjon og regner med at folk som ikke en gang gidder å svare kommer i et selskap? Det er da vanlig å tube et svar slik at man vet om det er 1 eller 13 som kommer?

Når man deler ut invitasjoner til ungene og disse ikke deler de med foreldrene så ber man egentlig om trøbbel. Foreldrene må også informeres om invitasjonen, direkte.

Jeg synes synd i guttene her, men jeg synes foreldrene har vært veldig teite.

De har jo informert.

Ikke alle meldte avbud så de forventet gjester. De satt faktisk og ventet på dem.

Når to familier slår seg sammen og lager felles bursdag og ingen kommer. Dette er ikke guttenes foreldre sin feil.

[missuvillig]

Foreldre er ikke hva de en gang var

[Gjest Blondie65]

De har jo informert.

Ikke alle meldte avbud så de forventet gjester. De satt faktisk og ventet på dem.

Når to familier slår seg sammen og lager felles bursdag og ingen kommer. Dette er ikke guttenes foreldre sin feil.

Er det vanlig å forvente gjester kun fordi man har invitert når man verken har fått avbud eller melding om at man kommer? I min verden er ingen melding uhøflig, men å tolke som at man ikke kommer.

[AnonymBruker]

Når jeg var 9-10 år var jeg god venninne med en jente i parallellklassen, jeg og en til fra min klasse ble bedt samt alle jentene i hennes klasse i bursdagen hennes. Jeg, venninnen min og TO jenter fra hennes klasse kom. De andre hadde ikke sagt ifra om de kom eller ikke kom. Familien hennes hadde pyntet huset, bakt kake, pyntet seg og ordnet i stad med masse pølser og godteri.

Det viste seg at jentene i klassen hennes bare hadde kastet invitasjonen. De planla sammen å ikke si ifra til foreldrene sine, for de ville ikke i bursdagen hennes rett og slett. Bortsett fra disse to som kom. Det tok ikke lang tid før hun byttet skole og jeg hørte aldri fra henne igjen.

Tenker derfor om denne saken at det er ikke sikkert alle foreldrene viste om dette. Tenker at guttene er utsatt for mobbing. Barn kan være ganske stygge mot hverandre, dessverre.

Anonymous poster hash: af41c...7de

[Gjest Spirula]

Er det ingen som reagerer på at man sender ut invitasjon og regner med at folk som ikke en gang gidder å svare kommer i et selskap? Det er da vanlig å tube et svar slik at man vet om det er 1 eller 13 som kommer?

Når man deler ut invitasjoner til ungene og disse ikke deler de med foreldrene så ber man egentlig om trøbbel. Foreldrene må også informeres om invitasjonen, direkte.

Jeg synes synd i guttene her, men jeg synes foreldrene har vært veldig teite.

Ofte står det i invitasjonene "si i fra hvis du ikke kommer".

Når foreldrene da ikke hører noe, regner de jo med at de kommer.

[Gjesten]

Jeg synes sånt er helt forferdelig å lese om. Jeg husker jeg pleide å stå i vinduet og vente på bursdagsgjestene mine. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville føltes om ingen dukket opp. Håper foreldrene til de inviterte barna skammer seg, og har lært en lekse.

[Gwen]

Jeg føler foreldre generelt har blitt sløve til å dra barna med på sosiale ting her i Norge. Nå har Norge forandret seg siden jeg var liten på 90tallet, nå er det mye stress og jag med 2 foreldre som jobber og hundre ting som må bli gjort, så noen ting velger man vel bort.

Eksempler:

Da jeg var liten var 17.mai-togene veldig store, de som ikke var i tog stod sannelig på fortauet og så på. Vi er langt flere innbyggere i byen vår nå, men bådet toget og publikummet er over halvparten så liten.

Vi hadde alltid tilstelninger før jul(fakkeltog med nisse og gløgg) og sankthans(kiosk med lodd og litt underholdning) der foreldre dro med barna, for det var jo barna det var for. Nå har det dødd helt ut for ingen gidder å møte opp, og det er like mange barn i nabolaget enda.

[fuksia]

da jeg var liten var det hvertfall vanlig at man sa ifra om man ikke kunne komme, om man ikke sa noe gikk alle utifra at man kom.

synes skikkelig synd på de to guttene, og om dette ikke er mobbing så er det ufatttelig sløvt av foreldrene til de andre barna.