Mannen mener det er min oppgave!

[Kattugla]

Begynn og sett skiten på plass.

Enig. Men foreslår å være litt mer diplomatisk enn Gjest..

[AnonymBruker]

Mødre med sine 9 måneder og deretter amming har en "lettere jobb" med å få nærhet til sine barn og respondere på barnets behov. Bare fødselen i seg selv gir en rask hormonell tilknytning en far ikke kan få;

Naturlig fødsel gir raskere tilknytning

Fedre må jobbe for saken. Den som mister mest her er barnet, men han tar grovt fra seg selv også.

Tilknytningen starter allerede ved fødselen, men det er først etter rundt 6 måneder at barnet tydelig skiller mellom foreldrene og andre voksne.

Som du skriver, din er 7 måneder og søker deg når far tar ham. H*n skiller allerede mellom dere to og hvilken nærhet h*n har til dere.

Slik knytter du trygge bånd til barna

Istedet for sexnekt og lister ville jeg gått på biblioteket eller bokhandleren allerede på mandag og funnet en bok om emnet. Det haster, for barn og far å knytte seg før det blir for stor distanse og jobben blir enda vanskeligere.

Dere skal sikkert få krangle om gulvvask, oppvask, klesvask, støv og alle andre stressfaktorer.

Dette her bør ikke være en krangel, med mindre din mann ikke skjønner norsk.

Gi ham førjuls-gave i morgen den dag og la en bok forklare ham hva det er hans barn og han mister om han ikke reagerer nå.

Anonymous poster hash: b5a86...339

Er det ingen som leser denne?

Ta ham i nakken? Er han en katt?

Sette skiten på plass? Det var jo også en måte å omtale en uvitende far.

Dette er ikke det samme som krangel om praktiske arbeidsoppgaver i hjemmet, dette er ett veldig viktig emosjonelt problem i denne familien mellom far og barn.

Hvordan ta "skiten i nakken og sette ham på plass" skal løse noe skjønner jeg ikke.

Han må skjønne viktigheten av nærhet til sitt barn NÅ, ASAP, ikke kjeftes på som om han var ett andre barn i huset.

Anonymous poster hash: b5a86...339

[Version 2.0]

Barnslig gjort i så fall..tror ikke det fører til det bedre akkurat.

Anonymous poster hash: c22a1...91c

For å være veldig bokstavelig her så vil jeg si det er mer barnslig å ikke ivareta sitt eget barns behov.

[AnonymBruker]

For å være veldig bokstavelig her så vil jeg si det er mer barnslig å ikke ivareta sitt eget barns behov.

Mannen er jo en idiot, men det hjelper sjeldent å møte dårlig atferd med dårlig atferd - iallefall ikke om man ønsker være i et voksent forhold.

Det gir jo som regel bare mer vann på mølla og øker/opprettholder konfliktnivået, selv om det er jævlig fristende å gi tilbake med samme mynt når man er irritert så det holder.

Men det fører sjeldent noen vei, og spesielt ikke på lang sikt.

Anonymous poster hash: beaee...b22

[kaprifolen]

Jeg ER så glad jeg har en MANN, jeg! Som er engasjert i barna sine, ser kona si som sin likeverdige, og ser hjemmet og familiær trivsel som et fellesprosjekt!

Så kan disse sutrete, tafatte guttene jeg leser om her leke andre steder...

[jabx]

Jeg syntes det er innlysende at du skal gjøre mer hvis du er hjemmeværende og han på jobb, men selvfølgelig bør han bidra litt. Smålig at du klager over at han er flink med barnet i besøk.

For noe tull. Hun klager over at han "viser seg frem" når det er besøk og gir et falskt inntrykk av at han faktisk tar ansvar til vanlig. Problemet er ikke at han er "flink under besøk" men at han er så kynisk at han bevisst holder på slik for å fremstille seg selv mer positivt for andre.

[Kittykat]

Dette er hans barn også. Det spiller ingen rolle om du er hjemmeværende, han SKAL være med å ta seg av barnet når han er hjemme. Dere var 2 om å lage barnet, dere er også 2 om å ta seg av barnet.

Jeg er samboer og har 3 barn. Jeg er hjemmeværende mor, men vi deler på oppgavene og har gjort det hele veien. Husarbeid kan jeg forstå at han vil at du skal ta siden du er hjemme, men han skal være tilstede når det gjelder barnet deres. Jeg hadde ikke funnet meg i denne slags oppførsel og han hadde fått hørt det.

Han må da ha såpass vett i hodet at han skjønner det at han må steppe inn og ta sin del sånn at du også får hvile ut vel?

[AnonymBruker]

herreguuuud så lat mann!!! hadde klikka for meg tror jeg.

hvis en mann vil ha barn å det er skapt med et løfte om at man skal gjøre det sammen, ja så gjelder ikke bare det å sprute sæd, å ferdig med det. det gjelder HELE livet!

han er trøtt? ja men hva med deg?? du har jo alt ansvaret her! det å si at han er på jobb hele tiden hjelper ikke, du blir jo like sliten av å ta vare på hus og barn! kjenner jeg blir irritert her....

Anonymous poster hash: 5a10c...b73

[AnonymBruker]

tror du skal skrive lister jeg på hvor mye tid du bruker hver dag på å husarbeid, klesvask, matlaging, stell og mating av barn, og kos og lek med barnet, hvor lenge du er våken hver gang hver natt,

skriv lister også på hva han gjør av husarbeid, matlaging, klesvask, mating og stell av barnet, kos og lek med barnet og hvor mye han er oppe hver natt med barnet,

og skriv også opp når han forventer og får sex , når du avviser, og hvor mye tid du har brukt på det,

og skriv opp hvor mye alenetid du får for dag uten at du må gjøre noe uten barn,

spør om han hadde godtatt det om det var omvendt, om han hadde følt at avtalen om å dele arbeidet med barnet var holdt, eller om han ville ha følt seg som en aleneforelder som også må stille opp seksuelt for en partner som bare krever og ikke gir tilbake, som med sine krav og manglende vilje til å stille opp for familen dreper kjærligheten du hadde hadde engang

enten må han snu helt om eller flytte

og det er ikke han som skal ordne slik at du er hjemme med barnet til det begynner i barnehagen, det er ditt valg og du kan si at du skal ordne det slik at det er han som er hjemme med barnet til barnehagen starter,

og når dere får besøk så si : dere får ha meg unnskyldt men når vi har besøk så stiller han opp og viser hvor flink han er med barnet , det er bare det at det er kun når vi har gjester og siden jeg har hatt alt ansvaret for barnet dag og natt med tre fire oppvåkninger hver natt i over 7 mnd, unntatt når vi har hatt gjester altså, så er jeg så trøtt at jeg bare må sove , så kos dere , men ha meg unnskyldt jeg bare må legge meg før jeg stuper

Anonymous poster hash: ea115...99f

[AnonymBruker]

Mødre med sine 9 måneder og deretter amming har en "lettere jobb" med å få nærhet til sine barn og respondere på barnets behov. Bare fødselen i seg selv gir en rask hormonell tilknytning en far ikke kan få;

Naturlig fødsel gir raskere tilknytning

Fedre må jobbe for saken. Den som mister mest her er barnet, men han tar grovt fra seg selv også.

Tilknytningen starter allerede ved fødselen, men det er først etter rundt 6 måneder at barnet tydelig skiller mellom foreldrene og andre voksne.

Som du skriver, din er 7 måneder og søker deg når far tar ham. H*n skiller allerede mellom dere to og hvilken nærhet h*n har til dere.

Slik knytter du trygge bånd til barna

Istedet for sexnekt og lister ville jeg gått på biblioteket eller bokhandleren allerede på mandag og funnet en bok om emnet. Det haster, for barn og far å knytte seg før det blir for stor distanse og jobben blir enda vanskeligere.

Dere skal sikkert få krangle om gulvvask, oppvask, klesvask, støv og alle andre stressfaktorer.

Dette her bør ikke være en krangel, med mindre din mann ikke skjønner norsk.

Gi ham førjuls-gave i morgen den dag og la en bok forklare ham hva det er hans barn og han mister om han ikke reagerer nå.

Anonymous poster hash: b5a86...339

Mødre HAR strengt tatt ikke ni mnd, det er en felles permisjonstid som kan deles mellom foreldrene. Selv om det er omtrent utelukkende mødrene som tar fellesperioden. Ellers er jeg enig i innlegget ditt.

Anonymous poster hash: 5245f...295

[Sushi]

Mødre HAR strengt tatt ikke ni mnd, det er en felles permisjonstid som kan deles mellom foreldrene. Selv om det er omtrent utelukkende mødrene som tar fellesperioden. Ellers er jeg enig i innlegget ditt.

Anonymous poster hash: 5245f...295

Den du siterer snakker om graviditeten på ni måneder.