Mannen mener det er min oppgave!

[AnonymBruker]

Og du lesser all skylda over på mannen din ????

??

Anonymous poster hash: 49ba7...5e8

[AnonymBruker]

Og du lesser all skylda over på mannen din ????

Leser vi TS sitt innlegg helt forskjellig her?

Jeg leser utfra det at hun allerede føler seg helt alene med alt ansvar likevel, og derfor ikke ville merket den "reduserte" fordelingen endel andre merker så sterkt når man gjennomgår samlivsbrudd(da gjerne fordi andre har skilt seg av andre årsaker og fra en mann som har deltatt på selve barnedelen).

Eller? Nei?

Anonymous poster hash: beaee...b22

[Gorgonzola]

Og du lesser all skylda over på mannen din ????

??

Anonymous poster hash: 49ba7...5e8

Leser vi TS sitt innlegg helt forskjellig her?

Jeg leser utfra det at hun allerede føler seg helt alene med alt ansvar likevel, og derfor ikke ville merket den "reduserte" fordelingen endel andre merker så sterkt når man gjennomgår samlivsbrudd(da gjerne fordi andre har skilt seg av andre årsaker og fra en mann som har deltatt på selve barnedelen).

Eller? Nei?

Enig i det. Hun føler hun sitter med alt ansvar.

Jeg stiller spørsmålene fordi:

TS serverer oss sin historie subjektivt, greit nok. Samtidig sier hun ingenting om hvordan hun ser for seg/mener det bør være. Den er litt sånn klassisk "mannen min hjelper ikke til/bidrar ikke tilstrekkelig" klagesang, for deretter å få en haug med sympati fra andre kvinner som skjønner henne så godt.

Det hjelper da ingenting?

Derfor hadde det vært greit å lese hva hun mener om hvordan det bør være, uten at verken det, eller dagens situasjon (slik hun ser den) er fasit. Et bedre utgangspunkt for mulige råd tror jeg det ville vært.

Dessuten, samlivsbrudd handler om mer enn telling av timer med barnet.

[AnonymBruker]

Enig i det. Hun føler hun sitter med alt ansvar.

Jeg stiller spørsmålene fordi:

TS serverer oss sin historie subjektivt, greit nok. Samtidig sier hun ingenting om hvordan hun ser for seg/mener det bør være. Den er litt sånn klassisk "mannen min hjelper ikke til/bidrar ikke tilstrekkelig" klagesang, for deretter å få en haug med sympati fra andre kvinner som skjønner henne så godt.

Det hjelper da ingenting?

Derfor hadde det vært greit å lese hva hun mener om hvordan det bør være, uten at verken det, eller dagens situasjon (slik hun ser den) er fasit. Et bedre utgangspunkt for mulige råd tror jeg det ville vært.

Dessuten, samlivsbrudd handler om mer enn telling av timer med barnet.

Jeg synes nå denne saken var verre enn den klassiske klagesangen som selvsagt kan dukke opp av typen "han kler barnet litt teit", eller "vi har forskjellige måter å vaske huset på".

Han her vil jo ikke engang skifte ei bleie - ever. Eller ta andre oppgaver, overhodet - og endrer totalt oppførsel ovenfor andre. Det tyder på at han vet hva han driver med.

Og selvsagt er jo samlivsbrudd langt mer enn hvem som vasker hva når - men dette virket for meg som et godt stykke fra den vanlige "lett å overse hverandres innsats og tro man gjør mest selv". Den fella faller jo de fleste i, selvsagt.

Men jeg leser noe helt annet her enn akkurat det, hun beskriver jo en ganske spesiell atferd jeg tror de færreste menn bedriver med når de får barn.

Anonymous poster hash: beaee...b22

[79kreps]

En ting jeg har merket på kompiser som også er fedre er at de ikke klarer å få samme tilknytning til barnet når det er baby som mor får, og ikke har de helt den samme interessen heller.

Så snart barnet blir eldre, kan gå, snakke osv så blir det totalt snudd og de har med seg barna overalt, i grunn fra rundt 2 års alderen av.

Mye mulig situasjonen blir slik i dette tilfellet også, men det er jo umulig å forutse.

[AnonymBruker]

Skriv ned hvor lang tid hver ting tar også da, så kan en trekke i fra 8 timers arbeidsdag som han har før han kommer hjem!

Altså, føre opp hva en gjør med sitt eget barn? Jeg har da med alle mine barn synes det har vært en glede å stå opp på natten, skifte på de, bade de osv. Det er da virkelig ikke ett ork slik det fremstilles her i denne tråden! Om han ikke er interessert i å bruke tid på sitt eget barn når han kommer hjem etter jobb så har TS rett og slett funnet seg en mann som er lite egnet som far!

Da jeg var hjemme mens moren var ute i jobb hadde jeg ingen problemer med å få gjort unna de vanlige gjøremål i hjemmet i tillegg til å lage middag til hun kom hjem. Tid til trilletur ble det også uten at jeg ble spesielt utslitt igjennom dagene. Barn sover også flere timer i løpet av en dag på den tiden, og om en på død og liv ikke må sove selv eller rett på pcen de timene så har en faktisk en ganske behagelig hverdag når en går hjemme med barnet.

Jeg også elsker å være hjemme i permisjon. Jeg er glad mannen min gikk med på å utsette sin så jeg får være ekstra lenge hjemme. MEN - det er ikke alle barn som ligger og leker for seg selv eller som legger seg fint alene for å sove. Jeg har ikke et sekund fri i løpet av dagen. Jovisst gjør jeg husarbeid og lager mat - om babyen godtar å sitte i bæreselen. "Fritiden" min er når vi går tur og babyen sover i vogna. Så etter en natt med tre-fire oppvåkninger i tillegg så tror jeg at jeg trygt kan si at hodet mitt og kroppen min er mer slitne enn mannens etter en dag på jobb. Da får han enten ta baby eller husarbeid.

Anonymous poster hash: ea76d...291

[AnonymBruker]

Jeg også elsker å være hjemme i permisjon. Jeg er glad mannen min gikk med på å utsette sin så jeg får være ekstra lenge hjemme. MEN - det er ikke alle barn som ligger og leker for seg selv eller som legger seg fint alene for å sove. Jeg har ikke et sekund fri i løpet av dagen. Jovisst gjør jeg husarbeid og lager mat - om babyen godtar å sitte i bæreselen. "Fritiden" min er når vi går tur og babyen sover i vogna. Så etter en natt med tre-fire oppvåkninger i tillegg så tror jeg at jeg trygt kan si at hodet mitt og kroppen min er mer slitne enn mannens etter en dag på jobb. Da får han enten ta baby eller husarbeid.

Anonymous poster hash: ea76d...291

Du er en flinkere mamma enn meg! Jeg har samme type baby som deg, full aktivitet hele tiden og lite søvn, og jeg er dødssliten. Jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb for å få litt tid uten barn og å få brukt flere sider av meg selv igjen. Hvis ikke mannen min hadde vært en fantastisk far vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort. Forhåpentlig vis vil TS sin mann (og de andre latsabbene av noen fedre) bli mer involvert når barna blir større. Dersom faren ikke på noe tidspunkt er villig til å tilbringe tid med barna samt å gjøre sin andel av arbeidet i familien hadde ikke jeg sett noe poeng i å ha han boende i det hele tatt. Men for supermammaene er det kanskje annerledes? Jeg er bare en helt vanlig mamma så jeg trenger en mann som bryr seg og hjelper til.

Anonymous poster hash: 7fdfc...115

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har ett barn på 7mnd. I starten når barnet ble født var han en super pappa, gjorde masse uten at jeg trengte å spørre.. Etter to-tre uker så ble det til at jeg gjorde det meste, han tok kanskje en bleie og matet en gang om dagen. Også etterhvert ble det til at jeg gjorde alt, ofte har han unnskylding hvorfor han ikke kan skifte bleia eller så kommer han med "Du er mammaen. Din oppgave". Hvis han skal gjøre noe som må jeg som oftest spørre om han kan, men jeg kan aldri garantere at han faktisk gjør det jeg spør om. Jeg føler han tror han kan gjøre hva han vil, når han vil. En gang skulle han sove litt lengre, jeg hadde vært våken nesten hele natta og han hadde sovet lenge (lagt seg tidligere også).. Jeg lot han sove fem timer ekstra og da kjente jeg at nå trengte jeg litt søvn på øyet også. Så jeg dyttet borti han og spurte om jeg kunne få sove litt nå, og da fikk jeg svar tilbake "hva med meg da..?"

Når helsesøstera spurte om vi var flinke til å dele på oppgavene, så svarte han "Ja. Vi gjør det likt.. Eller *navn* gjør litt mer, men det er jo fordi jeg er på jobb" .. Og når vi er på besøk eller har besøk da kan han gjerne gjøre alt med barnet. Så folk tror han er så flink. Det irriterer meg at han skal få skryt for noe han faktisk ikke gjør! Virker som han tror jeg aldri blir sliten, kan sove når jeg vil og gjøre det jeg vil uansett når..

Noen andre som har det sånn? Jeg føler jeg har prøvd alt. Jeg har gitt opp.

Anonymous poster hash: 49ba7...5e8

Da får du si det da dere har besøk. Ala "jeg tror vi må ha besøk oftere, du blir jo så veldig hjelpsom da det er besøk her så".

Og til helsesøster hadde jeg vært ærlig. Og hvis han sier du gjør mer pga av at han jobber så spør du han bare om han jobber 24 timer i døgnet? Og vært ærlig med helsesøster, for hun kan jo faktisk være til hjelp. Om der låser seg helt kan hun henvise dere til en familieterapeut. Ikke vent til du eksploderer før du gjør noe.

Anonymous poster hash: a7b5e...0d3

[AnonymBruker]

Ammer du ikke da? Og det er umulig å gjøre alt likt 50-50, menn er menn og kvinner er kvinner. Ville blitt færre skilsmisser om kvinner kunne godtatt at de er flinkest på HUSET A/S

Straffer man menn med sex, så finner de sex andre steder. Menn er enkle. De vil ha mat, rene klær, sex og et tygt hjem der konen tar seg av det meste. Mange menn dør faktisk når konen dør eller havner på sykehjem, for de klarer ikke smøre ei skive selv. Mange menn er hjelpesløse når det gjelder husarbeid og logistikken hvordan man passer et barn. Forlang å jobbe reduser, så får mannen skaffe inntektene. Og slutt å kommander. Du får det bare verre med deg selv. Vil du h rent og pent hus hele tiden. ja da må du ordne det selv. En mann kan fint vaske en gang i skuddåret, de ser ikke rotet slik vi gjør!!!

Anonymous poster hash: e2dd9...9bb

[AnonymBruker]

OG det er utrolig hvor slitne dagens mødre er. Begynn og trene kanskje, så energien stiger? Og jo mer en klager og syter, jo verre blir det også. Godta situasjonen. Dere valgt få barn, barn er travel og heldøgnspleie. Men det er bare noen få år av ditt liv. Senk kravene, slutt og sammenlign, kos deg i nuet. Vips er barnet voksen og flytter ut. da har du mange år igjen til å leve livet slik du vil. Litt endringsfokus, så blir ikke mødre så DØDSENS sitne, som de påstår. Det er en overgang, og vi er skapt slik, vi tåler det. Ellers ville menneskeheten dødd ut.

Anonymous poster hash: e2dd9...9bb

[AnonymBruker]

OG det er utrolig hvor slitne dagens mødre er. Begynn og trene kanskje, så energien stiger? Og jo mer en klager og syter, jo verre blir det også. Godta situasjonen. Dere valgt få barn, barn er travel og heldøgnspleie. Men det er bare noen få år av ditt liv. Senk kravene, slutt og sammenlign, kos deg i nuet. Vips er barnet voksen og flytter ut. da har du mange år igjen til å leve livet slik du vil. Litt endringsfokus, så blir ikke mødre så DØDSENS sitne, som de påstår. Det er en overgang, og vi er skapt slik, vi tåler det. Ellers ville menneskeheten dødd ut. Anonymous poster hash: e2dd9...9bb

Eller velg å ikke få barn i det hele tatt? Btw: kanskje ikke rart dagens mødre er slitne når det finnes så mange ubrukelige fedre?!

Anonymous poster hash: d3fa8...2c0

[AnonymBruker]

Nettopp, ikke få barn. Det er jo så slitende. Greitt menn er fedre, men de er ikke moren. Rart at noen kvinner-jenter tror at alt skal bli rosenrødt om mannen SKAL delta 50-50. Så lenge kvinner får lavere lønn enn menn, så får de jobbe fullt og mødre deltid til å kunne ta vare på sine egne barn. Det er ikke statens oppgave å oppdra generasjoner på generasjonr. Det er FORELDRES jobb!!!!

Anonymous poster hash: e2dd9...9bb

[miramis]

Jeg syntes det er innlysende at du skal gjøre mer hvis du er hjemmeværende og han på jobb, men selvfølgelig bør han bidra litt. Smålig at du klager over at han er flink med barnet i besøk.

[Gjest]

Jeg syntes det er innlysende at du skal gjøre mer hvis du er hjemmeværende og han på jobb, men selvfølgelig bør han bidra litt. Smålig at du klager over at han er flink med barnet i besøk.

Huh? Hvor står det at TS klager ov er at han er flink med barnet når de har besøk? Etter hva jeg leser er han jo ikke det, han bare sier han er det!

[AnonymBruker]

Slik som ting funker her i huset, så ville jeg heller stått opp om natta selv når babyen skriker fremfor at mannen skal kjøre til og fra jobb på glatta i mørket når han ikke har fått nok søvn om natta. Det er jo selvfølgelig forutsatt at jeg selv skulle være hjemme og ikke skulle på jobb i løpet av dagen. Synes det er fair å forvente at den som er på permisjon gjør dette, enten det er mamma eller pappa som er hjemme.

Hvis du vil ut i jobb igjen, så skal du selvfølgelig ha lov til å gjøre det. Selvfølgelig kan det være fint hvis mamma eller pappa er hjemme og passer ungen til den begynner i barnehagen, men det skal jo være noe begge foreldrene har lyst til. Hvis det ikke er det du vil så er det ikke det du skal.

Anonymous poster hash: 21257...aaf

[miramis]

Huh? Hvor står det at TS klager ov er at han er flink med barnet når de har besøk? Etter hva jeg leser er han jo ikke det, han bare sier han er det!

Første innlegget:

"Og når vi er på besøk eller har besøk da kan han gjerne gjøre alt med barnet. Så folk tror han er så flink. Det irriterer meg at han skal få skryt for noe han faktisk ikke gjør!"

[Gjest]

Første innlegget:

"Og når vi er på besøk eller har besøk da kan han gjerne gjøre alt med barnet. Så folk tror han er så flink. Det irriterer meg at han skal få skryt for noe han faktisk ikke gjør!"

Ah ok, da skummet jeg over det. Tok det som at mannen sa han gjorde masse, men ikke gjorde noe. Var kanskje hos helsesøster det!

[Sushi]

Hører om så mange flinke pappaer, kunne ønske han var en av dem. Men tenker at han kanskje er sånn fordi faren var sånn? Kom hjem når han ville og gjorde ingenting..

Anonymous poster hash: 49ba7...5e8

Det tror jeg kan slå begge veier. Mannen min hadde også en slik far, men han har vært veldig bevisst på å ikke bli sånn selv.

Jeg har da med alle mine barn synes det har vært en glede å stå opp på natten, skifte på de, bade de osv. Det er da virkelig ikke ett ork slik det fremstilles her i denne tråden! Om han ikke er interessert i å bruke tid på sitt eget barn når han kommer hjem etter jobb så har TS rett og slett funnet seg en mann som er lite egnet som far!

Enig i det siste, men jeg må si jeg misunner deg som bare synes det er kos med våkenetter og skifting av bleier. Jeg ser på det som jobb. Koselig å være sammen med baby, ja, men mye arbeid.

Ammer du ikke da? Og det er umulig å gjøre alt likt 50-50, menn er menn og kvinner er kvinner. Ville blitt færre skilsmisser om kvinner kunne godtatt at de er flinkest på HUSET A/S

Anonymous poster hash: e2dd9...9bb

Dummeste jeg har lest. Jeg er absolutt ikke flinkest på HUSET A/S. Jeg er naturlig nok flinkest på amming, men det er det. Mannen er mye flinkere til å se rot og gjøre ting som trengs. Resten av innleggene dine er også bare tull. Det er ikke naivt å tro at man skal dele arbeidet likt med barnet når man er enig om å få barn. Her i huset deler vi jobben, som avtalt på forhånd. Det er en selvfølge for både meg og mannen.

Det hadde blitt færre skilsmisser om bare menn kunne godtatt at barn og hus også er arbeid.

[AnonymBruker]

Men vil at barnet skal få tid med pappaen sin, o.l. Hver gang han koser med barnet ser barnet på meg som ett spørsmålstegn.

Mødre med sine 9 måneder og deretter amming har en "lettere jobb" med å få nærhet til sine barn og respondere på barnets behov. Bare fødselen i seg selv gir en rask hormonell tilknytning en far ikke kan få;

Naturlig fødsel gir raskere tilknytning

Fedre må jobbe for saken. Den som mister mest her er barnet, men han tar grovt fra seg selv også.

Tilknytningen starter allerede ved fødselen, men det er først etter rundt 6 måneder at barnet tydelig skiller mellom foreldrene og andre voksne.

Som du skriver, din er 7 måneder og søker deg når far tar ham. H*n skiller allerede mellom dere to og hvilken nærhet h*n har til dere.

Slik knytter du trygge bånd til barna

Istedet for sexnekt og lister ville jeg gått på biblioteket eller bokhandleren allerede på mandag og funnet en bok om emnet. Det haster, for barn og far å knytte seg før det blir for stor distanse og jobben blir enda vanskeligere.

Dere skal sikkert få krangle om gulvvask, oppvask, klesvask, støv og alle andre stressfaktorer.

Dette her bør ikke være en krangel, med mindre din mann ikke skjønner norsk.

Gi ham førjuls-gave i morgen den dag og la en bok forklare ham hva det er hans barn og han mister om han ikke reagerer nå.

Anonymous poster hash: b5a86...339

[missuvillig]

Typisk at han skal sette opp en fasade da når andre er tilstede..
Håper du tar han i nakken!