Best uten barn

[Jolene]

Det jeg synes er mest irriterenede er ikke nødvendigvis masing fra venner, men masing fra familie. I mitt tilfelle har svigerfamilen vært veldig på, fordi vi er samboere og har vært sammen. Til vanlig er jeg egentlig en ganske så privat person, men når de gravde og gravde sa jeg bare rett ut "Nei, jeg vil ikke har barn og ser ikke for meg en fremtid med barn. Dessuten har jeg en ryggskade som i det værst tenkelige tilfelle kan gjøre meg lam fra livet og ned dersom jeg gjennomfører et svangerskap". Vel, de har ikke mast siden. Dette var forresten i et juleselskap for noen år siden. Særdels upassende spør du meg, spesielt fordi jeg ikke kjente dem alle så veldig godt og IKKE er komfortabel med å fortelle om alt i det store lag med fremmede.

Det jeg prøver å si er at det kan være mange grunner til at noen ikke har barn. Hvorfor noen føler et behov for å messe, grave etc skjønner jeg ikke. Det jeg skjønner er at noen mennesker er så fornøyde med sitt valg at de vil at andre skal ta del i det, men da er det også lov til å tenke litt lenger enn å sitte å grave ut informasjon fra en person som svarer unnvikende.

[skreppamedleppa]

Jeg skal ikke kommentere så mye på ts sitt valg, annet enn å si at jeg har litt problemer med å forstå hvordan noen kan velge bort barn bevisst. Fordi det er så fjernt fra min egen "overbevisning". Men ville bare kommentere noe på dette med lykke ift barn-barnløse. En del lykkeforskning har vist at blant unge par er de med barn mindre lykkelige enn de som er barnløse. en del nyere forskning viser imidlertid at når ungene blir store/voksne, er det omvendt. Da er det de barnløse som er mindre lykkelige. Og det er jo ikke så ulogisk. Når barna er små er man mer overarbeidet enn barnløse, mens de tilfører livet en veldig stor dimensjon som barnløse ikke får, og som sikkert gjør seg mest gjeldende da barna er store og ikke må følges opp mer..

For meg personlig kunne likevel ikke det å gå ut med venner og ha det gøy eller reise mye veies opp med kjærligheten du får til et eget barn. Det ene utelukker heller ikke det andre.

Anonymous poster hash: dba33...d3e

Jeg tror ikke man trenger å forstå seg i hjel på problemstillingen, jeg tror man bare trenger¨ å respektere hverandres valg her i livet. Jeg forstår blant annet ikke på hvorfor noen ønsker store barnefamilier, jeg leste en tråd her om folk som får 10-12 barn, fatter det ikke... Men har ingen problem med å respektere at andre mennesker tar andre valg enn meg. Enten det gjelder 2 eller 10 barn.

Så tror jeg at lykken finner man i å gjøre livet sitt til det man selv ønsker. Forskning viser også at religiøse mennesker er mer lykkelige enn ateister f.eks, men jeg har 0 tro på at en kristen og en ateist ikke kan oppnå samme lykkefølelse. "du er din egen lykkesmed" dette gjelder nok småbarnsfamilier og voksne uten barn. Barn tilfører sikkert noe i livet til de som ønsker det, og par som bevist har valgt vekk barn tilfører livet sitt noe som barnefamilier ikke har. Men respekt bør gå begge veier.

Jeg vet med ganske stor sikkerhet at jeg ville blitt en svært deprimert og ulykkelig kvinne hadde jeg fått barn nå, jeg kan ikke se for meg at det skulle gjort meg lykkelig verken nå eller om 18 år. Men for de som ønsker å bli foreldre er det selvsagt noe annet. Lykken beror seg mye på hva en ønsker muligens at forståelsen er like så

Jeg hører gjerne litt om tarantellen Tore dersom det er det som opptar min venninne, selv om tarantell ikke står så høyt på min ønskeliste. Jeg hører også gjerne om siste turen ut jeg ikke ønsket å være med på, kjælighetssorgen eller om den nye kjæresten i rekken (selv om jeg ikke ønsker å gjøre de samme tingene)

Det hjertet er fullt av renner munnen over med <3

Anonymous poster hash: 2b4d0...06b

Å snakke om det som opptar oss i livet er en ting, selv om mange overdriver også her, bæsje bleier og gulpehistorier er ikke like morsomt for alle. Slik det ikke er like interessant å høre om hvor hårete en edderkopp er, eller hvordan den spiser døde insekter.

Men nyfrelste foreldre som er ganske ivrige på å fortelle andre at de har funnet fasitsvaret på livet, bla, bla bla og hvor mye man mister i livet om man går glipp av foreldre evangeliet, nei det synes jeg er ganske respektløst og ufattelig egoistisk gjort av de som gjør det.

Jeg har tatt mitt valg her i livet, jeg respekterer at andre tar andre valg, at andre ønsker å bli foreldre for alt i verden, at det er deres høyeste ønske og jeg blir glad på deres vegne når de får en ønsket datter eller sønn. Det er flott for de.

Men for guds skyld vis den samme respekten tilbake, det burde ikke være så vanskelig.

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver her fra hvordan jeg også tenkte uten barn! Det er virkelig provoserende når folk maser, forklarer og messer om livet med barn/tarantell/modellfly/hund (sett inn det som passer). Og ikke minst at de er nedlatende til hvordan andre velger å leve.

Og det med at barnløse er egoistiske har jeg aldri skjønt, føler heller det er motsatt (bortsett fra at når man er foreldre går barna alltid først).

Jeg har heller aldri skjønt dette med at barnfrie er egoistiske. Selvsagt ønsker mennesker å legge livet sitt til rette slik de selv ønsker. Dette gjelder enten en velger å få barn eller ei. Det er ikke så ofte jeg hører om foreldre som sier at de ble foreldre pga av at det var en uselvisk ting, at det var for barnets beste (det må i så måte dreie seg om fosterhjem og adopsjon). Men selv da blir man jo foreldre blir jo det fordi de selv ønsker det. Og det synes jeg selvsagt er helt geit når man har resurser og kapasitet til å ta seg av et barn.

For en stund siden ble ei vennene av meg som har slitt veldig med å bli gravid, plutselig ut av det blå med barn, jeg var kjempe glad på hennes vegne, neida jeg er ikke sånn kjempe interessert i små barn, men det at hun nå fikk det livet hun så for seg er jo intet mindre enn tipp topp. Selv om jeg virkelig ikke kan forstå ønsket hennes fordi det er så laangt i fra slik jeg selv ønsker å leve. Men det må være rom for forskjellige ønsker i samfunnet. Synes det er så rart at noen foreldre strider så fryktelig med det motsatte. Å være glad på mine vegne for at jeg lever det livet jeg ser for meg, at jeg har et godt liv, istedenfor er det nedlatende kommentarer og frekke spm.

Jaja, det er godt det blir mer fokus på at folk kan leve som de selv ønsker synes jeg..

Endret 4. desember 2013 av Stjernesol

[Gjest Gjest]

Jeg vil også høre om Tarantellen Tore.

[Bachata]

Min mening: når man starter en diskusjon på ett diskusjonsforum, så må man forstå at dette ikke er en lukket gruppe der kun likesinnede kommer til å svare.

På en slik side, som jo ts har funnet, kan man sikkert fortelle hverandre hvor mye alle oss stakkars foreldre går glipp av, og alle bare nikker enig, men når man skriver det her, så blir det jo faktisk lest av personer med barn, som da faktisk vil reagere og svare med noe dere barnefrie ikke ønsker.

Jeg respekterer dere som velger barnefritt liv, jeg forstår dere og mener fullt og fast at man selvfølgelig kan leve innholdsrike og fulle liv uten bar, også når man blir gammel, uten anger.

Jeg forteller dere ikke hvor synd det er på stakkars dere som går glipp av noe, det er det mange irriterer seg over, ikke sant? Så ikke fortell meg hva dere tillegger meg av tap, for dere aner ikke.

Vil dere ha respekt for deres valg, gi respekt for andres!

Ikke tro at andre går glipp av noe, bare fordi de ikke velger å leve som deg, da er du jo akkurat likens som de som mener du går glipp av noe ved å ikke få barn/leve som dem.

[Gjest RockOn]

Synes nesten de verste til å dømme er de som er frivillig barnløse.

Jeg var aldri noe sånn utpreget "jeg vil ha mange barn"- personlighet da jeg var yngre. Men jeg tenkte vel at jeg sikkert ville ha barn.

Og jeg tenkte at det ville være så fælt og måtte stå opp tidlig, at alt kom til å bli SÅ slitsom og at jeg aldri ville få gjøre noe gøy igjen. En holdning jeg fikk av mine søstre som har barn, men som egentlig ikke ville/burde hatt barn. (Jepp, de har sagt de angrer). Men så ble jeg gravid i et prevansjonsbytte.

Og jeg som trodde alt ville bli så slitsomt og at jeg aldri ville gjøre noe gøy mer, har generelt et bedre liv nå. Jeg er lykkelig nå.

Men jeg har aldri hverken før eller etter jeg fikk barn gått rundt og dømt folk som velger å få eller ikke å få barn. Jeg går da virkelig ut ifra at hver enkelt klarer å ta riktig avgjørelse for sitt liv og selv om jeg synes jeg har fått et mer innholdsrikt og generelt bedre liv etter jeg fikk barn, så har jeg sett på nært hold at det også er folk som virkelig ikke trives med å ha barn.

Men dette med å dømme andre fordi de elger annerledes synes jeg er helt merkelig. At du ikke velger å få barn er ditt valg og jeg hadde aldri drømt om å kommentere det hvis du var min venninne. Akkurat som jeg ikke dømmer de som får barn.

[Lea2]

Jeg (frivillig barnløs) synes det blir litt feil å gruppere meg eller se meg selv som en del av en gruppe fordi jeg har valgt å ikke få barn. Det er et personlig valg og ikke noe bedre eller verre enn å velge å få barn. Det er utfordringer og ting man må forklare andre uasett hva man velger.

"Men det må da være trist å ikke ha noen etter seg?"

"Er det ikke litt egoistisk å bare få ETT barn?"

"Burde dere ikke tenke dere om før dere får enda et barn?"

"Får alle barna den oppmerksomheten de trenger når det er så mange av dem?"

Jeg ser ikke på slike spørsmål som kritikk og argumenterer gjerne for meg. At folk er nysgjerrige på valgene man tar er vel heller et kompliment. Det er ikke noe rett og galt, men alle synes selvsagt at de har valgt riktig, dermed blir alle andres valg feil (for dem). Akkurat som med mange andre ting i livet, som for eksempel meninger om hvor en slik tråd skal ligge.

[Surriball]

Ryddet for avsporinger. Tråden hører hjemme på dette underforumet, så legger vi den ballen død.

Stjernesol, mod.

[AnonymBruker]

Ble for en stund siden medlem av en facebook gruppe for de som er frivillig barnløse. Rett og slett for folk som ikke ønsker å ha egne barn.

Jeg har lenge lett etter noen å snakke med om dette temaet da det er mange som mener at "det er jo det man skal gjøre" altså gifte seg å få barn.

Det er ikke fordi jeg er egoistisk eller hater barn, jeg bare ønsker ikke egne. Jeg har en bror som er 15 år yngre enn meg som jeg alltid har vært veldig close med og jeg elsker han mer enn noe annet men jeg kunne ikke tenke meg å ha egne barn på fulltid.

Mange mener at man går glipp av så mye hvis man ikke får barn, men jeg tenker mer på hva de som FÅR barn går glipp av, hva med alle kveldene ute med venner uten å tenke på barnevakt og måtte planlegge alt. Er det ikke herlig å kunne dra på ferie uten skrikende unger (ihvertfall DINE skrikende unger) på flyet og ikke alltid måtte være så barnevennlig? Det å kunne ta noen pils på en tirsdag uten å få dårlig samvittighet.. Det er selvfølgelig mange grunner til at folk velger å ikke få barn men her finnes det ingen som dømmer deg for det.

Jeg vil at flest mulig skal vite at det finnes flere av oss, og det er mange å snakke med dette om hvis man skulle trenge det.

Anonymous poster hash: d0be1...75d

Link til gruppa, (vil gjerne melde meg inn)

Anonymous poster hash: 60357...bc8

[Gjest Earth]

frivillig barnløs her også

[AnonymBruker]

De som velge å være frivillige barnløse vil nok fort kunne ende opp med et stort savn når de kommer opp i årene. Når festlivet dabber av, og ensomheten kommer. De som opplever sykdom på sin eldre dager har som regel veldig stor glede i sine barn som har omsorg for dem.

Anonymous poster hash: 5b952...e04

Dette høres veldig egoistisk ut, litt sånn "jeg vil få barn så jeg har noen til å bli pleieren min når jeg blir gammel og skrøpelig". Seriøst? Hva om barna dine flytter langt unna eller velger å sette deg på pleiehjem eller noe? Det er ikke gitt at man får altoppofrende barn som holder deg i hånden når du blir gammel.

Det er også litt tullete å anta at hovedgrunnen til å forbli barnløs er festligheter og hæla i taket. For det første finnes det avholdsfolk uten barn og mange barnløse som prioriterer helt andre ting enn festing, og for det andre finnes det flust av folk med barn som drikker og fester av hjertens lyst.

Og det med ensomhet; det er da andre folk å sosialisere med enn ungene sine. Mange med barn opplever også at barna flytter langt unna. Dersom man vil unngå å bli ensom på sine gamle dager bør man heller investere tid i vennene sine (både dem med og dem uten barn) og resten av familien/slekta.

Barn eller ikke er et valg hver enkelt må ta, alt har sine fordeler og ulemper. I denne tråden snakkes det om det å velge å leve uten barn og da synes jeg det er merkelig at folk gidder å komme inn for å "forsvare" at de har valgt å bli foreldre eller enda verre; prøve å rakke ned på de som velger å være barnløs.

Anonymous poster hash: de4ef...4f1

[AnonymBruker]

Min mening: når man starter en diskusjon på ett diskusjonsforum, så må man forstå at dette ikke er en lukket gruppe der kun likesinnede kommer til å svare.

For så vidt greit men jeg regner med at det hadde blitt liv i leiren om en frivillig barnløs hadde gått inn i en tråd om lykkelige gravide og småbarnsforeldre for å understreke hvor bra man har det uten barn. Det er selvsagt lov på et diskusjonsforum, men hva er vitsen?

Anonymous poster hash: de4ef...4f1

[AnonymBruker]

For så vidt greit men jeg regner med at det hadde blitt liv i leiren om en frivillig barnløs hadde gått inn i en tråd om lykkelige gravide og småbarnsforeldre for å understreke hvor bra man har det uten barn. Det er selvsagt lov på et diskusjonsforum, men hva er vitsen?

Anonymous poster hash:

Hvis de f.eks. skrev noe om at deres lykke hang sammen med hva de barnløse går glipp av, ville nok de barnløse ha svart der. På samme måte som det blir gjort her i tråden.

De barnlø

Anonymous poster hash: 0fbc5...4a1

[AnonymBruker]

For så vidt greit men jeg regner med at det hadde blitt liv i leiren om en frivillig barnløs hadde gått inn i en tråd om lykkelige gravide og småbarnsforeldre for å understreke hvor bra man har det uten barn. Det er selvsagt lov på et diskusjonsforum, men hva er vitsen?

Anonymous poster hash: de4ef...4f1

Beklager rotete svar. Skriver på mobil.

Prøver igjen.

Hvis noen lykkelige gravide skrev at de var ekstra lykkelige når de tenkte på hva de barnløse går glipp av, så tenker jeg at barnløse ville korrigert de. På samme måten som her, men omvendt.

Anonymous poster hash: 0fbc5...4a1

[Sapree]

Deilig med en tråd som dette!

Dere som har partnere som ikke vil ha barn, dere aner ikke hvor heldige dere er! Min ønsker seg barn, jeg gjør ikke. Uansett hva vi måtte velge, så taper en av oss dersom vi ikke går fra hverandre da selvsagt. Er det noen som har hatt den problemstillingen, og hva ble i så fall utfallet?

Ja jeg hadde heller aldri lyst på barn. Mitt forhold skrantet pga min kjære slet med me i 4 år og vi hadde vært sammen i 9 år..Det som gjorde lettere for ham å bryte var at vi var forskjellige på det punktet, han ville jo ha en familie en gang. Nå er jeg alene og tenker at det hadde ikke vært så gale med en liten en..Jeg stiller meg mer likegyldig til det nå, enn ett bastant nei.

Jeg mener at det er viktig å være klar på det punktet slik at den andre parten ikke bare venter og venter på endring.

[Jolene]

Ja jeg hadde heller aldri lyst på barn. Mitt forhold skrantet pga min kjære slet med me i 4 år og vi hadde vært sammen i 9 år..Det som gjorde lettere for ham å bryte var at vi var forskjellige på det punktet, han ville jo ha en familie en gang. Nå er jeg alene og tenker at det hadde ikke vært så gale med en liten en..Jeg stiller meg mer likegyldig til det nå, enn ett bastant nei.

Jeg mener at det er viktig å være klar på det punktet slik at den andre parten ikke bare venter og venter på endring.

Det uthevede: Jeg har vært klar på det punktet fra dag én, så om han sitter å venter kan jeg i det minste ikke noe for det. Hver gang emnet har blitt tatt opp, sier jeg meningen min mtp barn.

[Gjest Conradine]

Jeg har full forståelse for at noen mennesker velger å ikke få barn - og for dem er nok sikkert livet best uten barn.

For meg som har barn er livet garantert 100 % bedre MED barn - dette fordi jeg ønsket meg barn og jeg har vært så heldig å oppleve det å få barn, se dem vokse opp, bli voksne og selvstendige og noen av dem har fått egne barn .. For meg er barn selve meningen med livet og barna gir meg utrolig mye. Det betyr ikke at jeg lever livet mitt gjennom barna mine - de er alle voksne og flyttet hjemmefra. Men vi ringes og møtes flere ganger i uken og stortrives i hverandres selskap.

Så det blir helt feil å snakke på vegne av andre i tråder som dette.

[skreppamedleppa]

Jeg (frivillig barnløs) synes det blir litt feil å gruppere meg eller se meg selv som en del av en gruppe fordi jeg har valgt å ikke få barn. Det er et personlig valg og ikke noe bedre eller verre enn å velge å få barn. Det er utfordringer og ting man må forklare andre uasett hva man velger.

"Men det må da være trist å ikke ha noen etter seg?"

"Er det ikke litt egoistisk å bare få ETT barn?"

"Burde dere ikke tenke dere om før dere får enda et barn?"

"Får alle barna den oppmerksomheten de trenger når det er så mange av dem?"

Jeg ser ikke på slike spørsmål som kritikk og argumenterer gjerne for meg. At folk er nysgjerrige på valgene man tar er vel heller et kompliment. Det er ikke noe rett og galt, men alle synes selvsagt at de har valgt riktig, dermed blir alle andres valg feil (for dem). Akkurat som med mange andre ting i livet, som for eksempel meninger om hvor en slik tråd skal ligge.

Jeg synes det er frekt å spørre om

-Men skal ikke du ha barn da?

-Du har ikke tenkt å la noe spire og gro i livmoren din du da? ( idet de sa "spire og gro" holdt jeg på å kaste opp på skoene deres)

Eller som ab i denne tråden: Du kommer nok til å angre på det skal du se lille jenta mi.

For det første så spør de indirekte om mitt sex liv. De spør om jeg har sex uten prevensjon i eggløsningstiden, ser en slik på det så kan de kanskje høres litt..... badust og små vulgært å spørre noen om dette (minner litt om den oste reklamen og svigermødrene).

Det kan også hende for alt det vedkommende vet at jeg har lyst på barn, at jeg har prøvd å få barn lenge, at jeg nettopp har spontan abortert og sliter med å bli gravid. Det er et privat spm og tema både for de som er ufrivillig barnløs og de frivillige barnfrie. Du har ikke noe problem med det, og det synes jeg jo selvsagt er helt greit, men for meg så synes jeg spm om barn ikke barn er noe invaderende.

[skreppamedleppa]

Beklager rotete svar. Skriver på mobil.

Prøver igjen.

Hvis noen lykkelige gravide skrev at de var ekstra lykkelige når de tenkte på hva de barnløse går glipp av, så tenker jeg at barnløse ville korrigert de. På samme måten som her, men omvendt.

Anonymous poster hash: 0fbc5...4a1

Hele denne tråden (i alle fall før den ble ryddet,) var jo ikke noe annet enn avsporinger fra trådens tema om "morshjerter" som føler seg dypt krenket, misforstått, og grusomt behandlet fordi ts skriver at de aller aller fleste går glipp av noe uansett hva de velger her i livet. Og slik er det jo uansett om det gjelder barn eller noe annet. En kan ikke få alt i livet slik er det jo for de fleste av oss. Mens morshjertene maser om at nei, de går ikke glipp av noe som helst lalala, jeg lever i lala land og jeg har funnet meningen med livet mitt ikke våg deg med å si at jeg ikke får alt her i livet"

Men de samme "morshjertene" har jo ingen problem med å si det samme til barnløse: "Jeg dømmer ingen, men jeg tror fordelene med å ha barn er utrolig mange flere enn ved å ikke ha barn."

Jeg har selv ignorert graviditets forumet fordi det angår ikke meg, jeg stikker ikke nesen min inn på et forum og i tråder som jeg finner totalt uinteressant og ikke minst dørgende kjedelig, men dere foreldre har helt selv valgt å la deres bristende morshjerter gå inn i tråden her, lese hi og enda det står ganske tydelig både i overskrift, hi og spesielt i innlegg nr 3 " dette innlegget er ment for de som ønsker et fellesskap for vi som ikke ønsker barn selv, der vi kan diskutere hvorfor vi velger å være barnløse". Dere har selv valgt å la dere hisses opp til randen av høyt blodtrykk. Det er ikke ment til deg eller til noen andre som har barn. Å kverulere og provosere slik at vi som ikke ønsker oss barn får (de meste ekstreme mødrene her i denne tråden) mer opp i halsen fører ikke til noe annet enn at det kommer ganske tydelig frem hvorfor jeg har valgt å være barnefri. Takk gud og lov.

Som et morshjerte så ufattelig tydelig skriver her "dette er et diskusjonsforum".. Først så kverulerer dere på at "dette er mitt forum, her bestemmer jeg og andre som er akkurat som meg og dette er kun for foreldre se å ha deg vekk, ikke diskuter dette her" hvor var konklusjonen da om at dette var et diskusjonsforum åpent for alle? På et diskusjonsforum så diskuterer en også for å søke sammen om noe og trådens tema var ikke å diskutere for/mot barn, eller hvor nydelig og harmonisk mamma hjerte har blitt etter barn men å fortelle om en spesiell gruppe og nå ut til andre barnfrie her inne, slik at vi barnfri kan diskutere sammen på et diskusjonsforum.

Endret 5. desember 2013 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

....men dere foreldre har helt selv valgt å la deres bristende morshjerter gå inn i tråden her, lese hi og enda det står ganske tydelig både i overskrift, hi og spesielt i innlegg nr 3 " dette innlegget er ment for de som ønsker et fellesskap for vi som ikke ønsker barn selv, der vi kan diskutere hvorfor vi velger å være barnløse".

....

Innlegget mitt var en forklaring til hvorfor vi med barn svarer i tråden, men det ser ikke ut til at du helt forstod det. Prøver igjen...

Når TS skriver dette i HI:

Mange mener at man går glipp av så mye hvis man ikke får barn, men jeg tenker mer på hva de som FÅR barn går glipp av, hva med alle kveldene ute med venner uten å tenke på barnevakt og måtte planlegge alt. Er det ikke herlig å kunne dra på ferie uten skrikende unger (ihvertfall DINE skrikende unger) på flyet og ikke alltid måtte være så barnevennlig? Det å kunne ta noen pils på en tirsdag uten å få dårlig samvittighet.. Det er selvfølgelig mange grunner til at folk velger å ikke få barn men her finnes det ingen som dømmer deg for det.

Anonymous poster hash: d0be1...75d

Så blir det på samme nivået som hvis en nybakt mor hadde skrevet et innlegg, der hun viste til at hun kjente enda mer på lykkefølelsen, når hun tenkte på hva de barnløse går glipp av, for deretter å ramse opp. Begge deler er like unødvendig. Folk må da få lov til å si at "nei, det du påstår stemmer ikke", selv om TS senere skriver at tråden kun er for de barnløse.

Anonymous poster hash: 0fbc5...4a1

[skreppamedleppa]

Innlegget mitt var en forklaring til hvorfor vi med barn svarer i tråden, men det ser ikke ut til at du helt forstod det. Prøver igjen...

Når TS skriver dette i HI:

Så blir det på samme nivået som hvis en nybakt mor hadde skrevet et innlegg, der hun viste til at hun kjente enda mer på lykkefølelsen, når hun tenkte på hva de barnløse går glipp av, for deretter å ramse opp. Begge deler er like unødvendig. Folk må da få lov til å si at "nei, det du påstår stemmer ikke", selv om TS senere skriver at tråden kun er for de barnløse.

Anonymous poster hash: 0fbc5...4a1

Joda jeg forstod deg og jeg svarte deg med et innlegg som handlet om at dette er ikke en tråd som omhandler dere. Det er alt som egentlig trengs å bli skrevet og det har ts allerede skrevet. Ts skriver klart og tydelig i innlegg tre (3) at dette er en tråd ment for de av oss som ikke er interessert i egne barn. Dere bommer på målet her. Og dere har gjort det i flere sider.

Som sagt jeg brevandrer meg ikke inn i graviditetstråder, eller graviditets dagbøker eller inne på ufrivillig barnløs forumet så jeg ville aldri fått med meg hva som ble skrevet. Jeg unngår det som sagt med fordel. Men det forundrer meg ikke det plukk om de skriver inne på ufrivillig barnløse forumet at de ikke kan fatte hva det er som feiler frivillige barnfrie mennesker, eller at noen i en graviditets dagbok forumet mener at barnfrie mennesker må ha et tomt liv, som sagt om så måtte være så får jeg det ikke med meg. Og budskapet når meg ikke, fordi det ikke er skrevet til meg.

Som ab skrev "For så vidt greit men jeg regner med at det hadde blitt liv i leiren om en frivillig barnløs hadde gått inn i en tråd om lykkelige gravide og småbarnsforeldre for å understreke hvor bra man har det uten barn".

Jeg ville aldri i verden funnet på å godt inn på graviditetsforumet og forklart for de at for meg er meningen med livet et barnfritt liv og at ts kommer til å angre på det livet hun nå har lagt for seg selv i en tråd hvor noen nettopp er blitt nybakt mor og gleder seg over å ha funnet fasiten i livet hennes. Det oser respektløsthet av det lang vei. På samme måte som jeg mener det oser respektløshet av foreldre i denne tråden.

Så føler jeg ikke at ts har skrevet noe uriktig heller, jeg tror det er litt "lala" opplegg ute å går her.

Kan foreldre ta en tirsdagsøl på sparket uten å passe på at de har barnevakt? (stryk tirsdagsøl og si en tur på cafe, en tur på kino, etc om det er bedre)

Ofrer ikke foreldre noe nattesøvn? Ikke i det hele tatt?

Foreldre ofrer ingenting etter at eggcellen og sædcellen har klinket sammen?

Ts skriver jo ingen verdens ting negativt om foreldre, om deres valg, at de har tatt et feil valg, hun skriver jo bare at det ikke er det rette valget for hun, slik jeg vil anta at det ikke er det rette valget å være barnfri for de som ønsker å bli forelder.

Ts skriver at uansett så ofrer vi noe her i livet. Er det så frekt å si det?

Endret 6. desember 2013 av skreppamedleppa