Best uten barn

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fantastisk at det er fler og fler som velger å ikke få barn, da dere viser dere som uselviske mennesker som ikke på død og liv må overbefolke jorda enda mer Ville bare si det!

Da mener du nok de med 2 eller flere barn. Ellers ville jorden blitt tom etterhvert.

Anonymous poster hash: 99b12...685

[AnonymBruker]

Deilig med en tråd som dette!

Dere som har partnere som ikke vil ha barn, dere aner ikke hvor heldige dere er! Min ønsker seg barn, jeg gjør ikke. Uansett hva vi måtte velge, så taper en av oss dersom vi ikke går fra hverandre da selvsagt. Er det noen som har hatt den problemstillingen, og hva ble i så fall utfallet?

Dette lurer jeg også på...

Anonymous poster hash: b733d...83c

[Jolene]

Dette lurer jeg også på...

Anonymous poster hash: b733d...83c

Vel, i det minste så følte jeg meg ikke så alene nå

[AnonymBruker]

Om man vil ha barn eller ikke er et personlig valg. Og jeg må bare si at jeg er egentlig bare glad til når karrieremennesker velger å ikke få barn, for de som får barn, driter i dem likevel, og lar andre passe på dem.

De som velge å være frivillige barnløse vil nok fort kunne ende opp med et stort savn når de kommer opp i årene. Når festlivet dabber av, og ensomheten kommer. De som opplever sykdom på sin eldre dager har som regel veldig stor glede i sine barn som har omsorg for dem.

Jeg dømmer ingen, men jeg tror fordelene med å ha barn er utrolig mange flere enn ved å ikke ha barn. Ja, spedbarnstida er slitsom, og utfordringene står i kø gjennom ungdomstid og pubertet. Men for oss som har to barn, er det helt utenkelig å skulle vært dem foruten.

Anonymous poster hash: 5b952...e04

[Stinelin]

Tja etter at jeg ble medlem av kg har jeg forundret meg til gangs over hvor mye som faktisk er mulig å diskutere i seg selv, men nå er vel forskjellen på det å synge i kor eller det å ha akvarium og det å ikke ha barn ganske stor mener nå jeg. Skal vi se, hvor tid ble jeg spurt om sist "ønsker du virkelig ikke å ha et akvarium?? Hmm, sånn ca aldri har jeg blitt spurt om det.

Hvor tid jeg sist ble spurt om -vil du virkelig ikke ha barn?? Det er ikke så lenge siden du..

Noen ting er mer vel hva skal vi si "normativt" enn andre ting, barn er en av de.

Det er ikke så lenge siden det verserte ganske mange tråder her inne om hvor sære, skrudde og rare kvinner uten barn er/var, hvor mange tråder og tanker har det vært om kvinner uten akvarium?

Det er ikke så lenge siden skuespilleren Mads Ousdal sa på spm om hvordan de folkevalgte kan gi mer trygghet "De bør høre litt mer på kvinnene. Ja, ikke på Siv Jensen, selvfølgelig. Jeg synes det er helt forferdelig at hun skal stå og mene noe om barn. Alle foreldre vet at alt blir endret når man får barn. Nei, lytt til kvinner som har født!»

Og hvor tid reagerte noen på at folk i regjeringen ikke synger i kor?

Poenget er at det kan være greit å skrible ned sine tanker med likesinnede om valgene vi tar her i livet, familie forumet renner over av tråder om nettopp det, hvorfor da dette behovet for å henge seg så veldig opp i problemstillingen til ts? Spesielt når tråden ikke angår deg eller mødre i det store og det hele.. Jeg synes i alle fall at det er litt sært at foreldre kommer inn i slike tråder og er så veldig over engasjerte i temaet.

Ok, da forstår jeg. For meg er det en helt naturlig ting å ikke ville ha barn, kanskje derfor jeg spurte om hvorfor noen har behov for å diskutere det.

Jeg har ikke "hengt meg veldig opp i problemstillingen", og er ikke "veldig overengasjert", jeg bare lurte.

[Gjest Conradine]

Ble for en stund siden medlem av en facebook gruppe for de som er frivillig barnløse. Rett og slett for folk som ikke ønsker å ha egne barn.

Jeg har lenge lett etter noen å snakke med om dette temaet da det er mange som mener at "det er jo det man skal gjøre" altså gifte seg å få barn.

Det er ikke fordi jeg er egoistisk eller hater barn, jeg bare ønsker ikke egne. Jeg har en bror som er 15 år yngre enn meg som jeg alltid har vært veldig close med og jeg elsker han mer enn noe annet men jeg kunne ikke tenke meg å ha egne barn på fulltid.

Mange mener at man går glipp av så mye hvis man ikke får barn, men jeg tenker mer på hva de som FÅR barn går glipp av, hva med alle kveldene ute med venner uten å tenke på barnevakt og måtte planlegge alt. Er det ikke herlig å kunne dra på ferie uten skrikende unger (ihvertfall DINE skrikende unger) på flyet og ikke alltid måtte være så barnevennlig? Det å kunne ta noen pils på en tirsdag uten å få dårlig samvittighet.. Det er selvfølgelig mange grunner til at folk velger å ikke få barn men her finnes det ingen som dømmer deg for det.

Jeg vil at flest mulig skal vite at det finnes flere av oss, og det er mange å snakke med dette om hvis man skulle trenge det.

Anonymous poster hash: d0be1...75d

Jeg tviler på at de grunnene du oppgir der er grunn til at folk velger å forbli barnløse.

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke veldig opptatt av å fortelle folk at de MÅ skaffe barn for at livet skal bli fullkomment, men samtidig synes jeg det er feil å framstille det sånn at det ha barn nærmest er en fengselsstraff og at alt som er morsomt er utelukket de neste 20 årene. Sannheten er at det er fordeler og ulemper med begge deler, og jeg håper derfor at folk tar de valgene nettopp de er mest komfortable med

Anonymous poster hash: 40510...a8f

[Dragonfly84]

Sånne diskusjoner blir så fort svart/hvite. Hvis man ikke vil ha barn, så er det fordi man er egoistisk og vil ut på byen. Det er så lenge siden jeg var ute på byen at jeg husker ikke når det var. Det er ikke sånn at jeg ikke vil ha barn fordi jeg vil drikke meg full, være fri eller rave rundt med ryggsekk i Laos, jeg bare vil ikke ha barn.

De som får barn, får barn fordi de har lyst. Og jeg kan skjønne at det er fint å lage et barn av seg selv og partneren, å se seg selv og partneren i et barn. Folk får jo ikke barn fordi de vil redde menneskeheten, de får barn fordi de vil se seg selv i noen andre, fordi de har lyst, fordi det er det neste logiske steget for dem, fordi den biologiske klokka forteller dem at det er det normale, fordi de ikke vil bli ensomme når de blir gamle, fordi alle andre har fått det allerede, fordi partneren ønsker det, fordi de får dødsangst og vil neste generasjon skal bringe dem videre på et vis, fordi de vil lære et barn om livet og se livet gjennom dem, fordi det er det mest meningsfylte de kan tenke seg, for alle grunnene de forteller oss barnløse at vi kommer til å angre og ha det forferdelig en eller annen gang i framtida. Det å få barn er et like egoistisk valg som det å la være. Alle velger det livet de mener er best for en selv. Da syns jeg folk oppfører seg respektløst når de prøver å overtale meg og samboeren til å få barn, og sier at vi ikke aner hva vi går glipp av. Hvordan vet de hvordan det ville føltes for oss å få barn? Og hvordan vet de at det hadde vært til barnas beste om vi fikk dem? Hvis jeg hadde fått barn, hadde jeg helt sikkert elsket barnet. Men jeg hadde følt meg fanget i en rolle som ikke er meg. Og det tror jeg barnet hadde merka. Jeg kjenner folk som har det sånn, og sånn vil ikke jeg ha det.

Det hadde sikkert vært fint å være som alle andre og ha lyst på barn. Det må være en fin prosess å gå gjennom partneren med, og jeg tviler ikke på at for de fleste er det veldig berikende å få barn. Men det ville ikke gjort verken meg, samboeren eller eventuelle barn lykkelige. Jeg tror vi ville blitt ganske miserable. Og når man føler det sånn, at alle andre har et stort felles prosjekt, og alle man gikk på skole med som aldri skulle få barn plutselig får det likevel, når facebookveggen er full av smilende barn og lykkelige foreldre, når man blir mast på hele tiden om hvor bra det er å få barn og hvor meningsløst det er å ikke ha det - da er det fint å få lese at man ikke er alene om å ha det sånn. Derfor kommer det slike tråder på KG. Og som skreppamedleppa sier, hvor skal vi puttes hen, vi meningsløse mennesker som ikke vil ha barn? På kjæledyrforumet? Eller Hus, hage og hobby? Nei, vi passer ikke inn noe sted, vi mangler noe... Men heldigvis syns vi ikke det selv

Jeg er mest overrasket over behovet for å ta opp temaet. At noen velger å ikke få barn har jeg full forståelse for.

Jeg var lenge barnløs, var veldig fornøyd og trodde jeg skulle forbli barnløs, men fant aldri på å melde meg inn i noen gruppe, eller lage tråder om det. På samme måte som at jeg ikke oppretter tråder om hvorfor jeg ikke synger i kor, eller ikke har akvarium f.eks.

Det er aldri noen som har sagt til meg "vil du ikke synge i kor?? Livet er tomt og meningsløst uten å synge i kor! Du vet ingenting før du har prøvd det! Det kan ikke stemme at du ikke VIL det, alle vil jo det! Du er mindre verdt og egoistisk hvis du ikke synger i kor. Det er helt sikkert fordi du bare vil ut og drikke deg dritings at du ikke vil synge i kor". Bra du har full forståelse for at noen velger å ikke få barn Skulle ønske flere var som deg.

[Berit]

De som velge å være frivillige barnløse vil nok fort kunne ende opp med et stort savn når de kommer opp i årene. Når festlivet dabber av, og ensomheten kommer. De som opplever sykdom på sin eldre dager har som regel veldig stor glede i sine barn som har omsorg for dem.

Anonymous poster hash: 5b952...e04

Hm, dette har jeg tenkt på, men føler ikke at det er et grunnlag å sette barn til verden pga at jeg skal tenke på at jeg selv skal ha igjen for det, og spesielt ikke når jeg blir gammel og trengende. Kan se at det for de voksne barna kan være hyggelig til en viss grad å besøke sine gamle foreldre, men tror egentlig ikke bare det er kos for dem ?

[skreppamedleppa]

Ok, da forstår jeg. For meg er det en helt naturlig ting å ikke ville ha barn, kanskje derfor jeg spurte om hvorfor noen har behov for å diskutere det.

Jeg har ikke "hengt meg veldig opp i problemstillingen", og er ikke "veldig overengasjert", jeg bare lurte.

Ok, unnskyld for at jeg var litt kvass med deg, irritasjonen min gjekk dessverre ut over deg fordi hver eneste gang, og det slår ikke feil så er det en hel haug av mødre som blander seg inn og skal skrive hvor uber fantastisk det er med barn og hvor feil vi andre er, at problemstillingen er tåpelig å diskutere i seg selv, osv, og det blir som om jeg skulle godt inn i en tråd på graviditetsforumet og skrevet at de diskutere tåpelige problemstillinger.

Som sagt jeg skjønner ikke hvorfor slike tråder som handler om at folk frivillig ikke ønsker barn tiltrekker seg mødre?

Grupper som blir stigmatiserte noe faktisk mange frivillige barnfrie dessverre blir trenger ofte et luftested.

Men jeg er helt enig med deg, det burde være like naturlig å ikke få barn som å ikke ha et akvarium, men som Dragenfly og jeg selv sier, der er vi ikke kommet enda, men det er godt at du tenker slik..

[Berit]

Selvfølgelig gjør man det som er rett for seg selv, dette innlegget er ment for de som ønsker et fellesskap for vi som ikke ønsker barn selv, der vi kan diskutere hvorfor vi velger å være barnløse.

TS

Anonymous poster hash: d0be1...75d

Ja, det er interessant. For mange sier det er egoistisk å ikke få barn, men mange sier også at det er egoistisk å få barn. Kanskje det er egoistisk begge deler?

Jeg er glad for at jeg ikke har barn og ønsker det ikke. Er det av egoistiske grunner, har jeg tenkt? Nei, jeg tror ikke det?

Jeg liker godt å være med barn, få dem til å le og kose seg. Trøste dem så de blir glade, hvis de trenger det. Herlig å følge deres positive utvikling, deres ivrige engasjement og glede over en liten ting.

Men hva hvis de ikke blir glade når de vokser opp? Hva om de ikke blir lykkelige? Hva om de blir veldig syke?

Livet går opp og ned, og jeg vil nok føle at det er verdt å få et barn hvis livet hadde blitt til det at jeg hadde fått det. Men hva med barnet, tenker jeg? Hadde det vært verdt det for barnet? Ja, muligens, men man vet jo ikke.

Jeg tror ikke at det er av egoistiske grunner at jeg ikke vil ha barn.

Samtidig må jeg jo si at jeg nyter livet og har det veldig fint med ikke å ha barn, ikke å ha det ansvaret, at jeg ikke behøver å beymre meg. Så kanskje er det egoistisk?

Hm, jeg tror begge deler er litt egositisk igrunn.

Endret 3. desember 2013 av Berit

[skreppamedleppa]

Om man vil ha barn eller ikke er et personlig valg. Og jeg må bare si at jeg er egentlig bare glad til når karrieremennesker velger å ikke få barn, for de som får barn, driter i dem likevel, og lar andre passe på dem.

De som velge å være frivillige barnløse vil nok fort kunne ende opp med et stort savn når de kommer opp i årene. Når festlivet dabber av, og ensomheten kommer. De som opplever sykdom på sin eldre dager har som regel veldig stor glede i sine barn som har omsorg for dem.

Jeg dømmer ingen, men jeg tror fordelene med å ha barn er utrolig mange flere enn ved å ikke ha barn. Ja, spedbarnstida er slitsom, og utfordringene står i kø gjennom ungdomstid og pubertet. Men for oss som har to barn, er det helt utenkelig å skulle vært dem foruten.

Anonymous poster hash: 5b952...e04

Når du har så lite respekt for andres valg som det du har, og er så pass egoistisk som det du virker "Egoisme er ikke å leve som man selv ønsker å leve. Det er å be andre leve som man selv ønsker å leve" så sier noe meg at du kommer til å bli ganske ensom ut over i livet med. Jeg pleier de forholdene jeg har i livet, mens du tar avstand fra alle som ikke er sydd nett slik du er, tro hvem som kommer til å bli mest ensom i livet. . Å nei, stemmer det du dømmer ingen

Menneskets dumhet er en god grunn til å avstå fra å få barn, med andre ord du fremstår som god prevensjons materialet

[AnonymBruker]

Jeg kunne selv for noen år siden aldri tenke meg barn, og var komfortabel med valget mitt. Nå har det seg sånn at jeg allikevel har satt små til verden

Og jeg må få skyte inn at jeg ante ikke hva jeg gikk til, og at alt jeg trodde om barn før er sant men allikevel ikke.

Så jeg tror på at barnefri kan leve godt og lykkelig med avgjørelsen om å være nettopp det hele livet. Men jeg tror ett fåtall av barnefri vet hvordan livet egentlig er med barn, og det kan være det vi mødre prøver å forklare selv om det føles som vi ikke respekterer valget.

Anonymous poster hash: 2b4d0...06b

[skreppamedleppa]

Jeg kunne selv for noen år siden aldri tenke meg barn, og var komfortabel med valget mitt. Nå har det seg sånn at jeg allikevel har satt små til verden

Og jeg må få skyte inn at jeg ante ikke hva jeg gikk til, og at alt jeg trodde om barn før er sant men allikevel ikke.

Så jeg tror på at barnefri kan leve godt og lykkelig med avgjørelsen om å være nettopp det hele livet. Men jeg tror ett fåtall av barnefri vet hvordan livet egentlig er med barn, og det kan være det vi mødre prøver å forklare selv om det føles som vi ikke respekterer valget.

Anonymous poster hash: 2b4d0...06b

Selvsagt vet jeg ikke hvordan det er å ha barn, jeg har ikke født, jeg har ikke egne barn. jeg har jobbet med tenåringer dagen lang med jeg aner ikke hvordan det er å ha egne. Men jeg vil ikke ha de.

På samme måte som at noen sier til meg og prøver å forklare meg hvordan det er å eie en tarantell, jeg har ikke en tarantell, har aldri eid en, vil ikke ha. Hvorfor skal jeg da få foredrag om noe jeg ikke ønsker meg? Hvorfor skal jeg få foredrag om en edderkopp når jeg ikke ønsker de? Hvorfor skal jeg få foredrag om barn når jeg ikke ønsker meg barn? Jeg skjønner det simpelthen ikke...

Jeg er glad at noen helt frivillig velger å få barn, men jeg skjønner ikke hvorfor dere må forklare noe til meg som ikke ønsker de?

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke kommentere så mye på ts sitt valg, annet enn å si at jeg har litt problemer med å forstå hvordan noen kan velge bort barn bevisst. Fordi det er så fjernt fra min egen "overbevisning". Men ville bare kommentere noe på dette med lykke ift barn-barnløse. En del lykkeforskning har vist at blant unge par er de med barn mindre lykkelige enn de som er barnløse. en del nyere forskning viser imidlertid at når ungene blir store/voksne, er det omvendt. Da er det de barnløse som er mindre lykkelige. Og det er jo ikke så ulogisk. Når barna er små er man mer overarbeidet enn barnløse, mens de tilfører livet en veldig stor dimensjon som barnløse ikke får, og som sikkert gjør seg mest gjeldende da barna er store og ikke må følges opp mer..

For meg personlig kunne likevel ikke det å gå ut med venner og ha det gøy eller reise mye veies opp med kjærligheten du får til et eget barn. Det ene utelukker heller ikke det andre.

Anonymous poster hash: dba33...d3e

[AnonymBruker]

Selvsagt vet jeg ikke hvordan det er å ha barn, jeg har ikke født, jeg har ikke egne barn. jeg har jobbet med tenåringer dagen lang med jeg aner ikke hvordan det er å ha egne. Men jeg vil ikke ha de.

På samme måte som at noen sier til meg og prøver å forklare meg hvordan det er å eie en tarantell, jeg har ikke en tarantell, har aldri eid en, vil ikke ha. Hvorfor skal jeg da få foredrag om noe jeg ikke ønsker meg? Hvorfor skal jeg få foredrag om en edderkopp når jeg ikke ønsker de? Hvorfor skal jeg få foredrag om barn når jeg ikke ønsker meg barn? Jeg skjønner det simpelthen ikke...

Jeg er glad at noen helt frivillig velger å få barn, men jeg skjønner ikke hvorfor dere må forklare noe til meg som ikke ønsker de?

Jeg hører gjerne litt om tarantellen Tore dersom det er det som opptar min venninne, selv om tarantell ikke står så høyt på min ønskeliste. Jeg hører også gjerne om siste turen ut jeg ikke ønsket å være med på, kjælighetssorgen eller om den nye kjæresten i rekken (selv om jeg ikke ønsker å gjøre de samme tingene)

Det hjertet er fullt av renner munnen over med <3

Anonymous poster hash: 2b4d0...06b

[AnonymBruker]

Så jeg tror på at barnefri kan leve godt og lykkelig med avgjørelsen om å være nettopp det hele livet. Men jeg tror ett fåtall av barnefri vet hvordan livet egentlig er med barn, og det kan være det vi mødre prøver å forklare selv om det føles som vi ikke respekterer valget. Anonymous poster hash: 2b4d0...06b

Dette tror jeg er et viktig poeng, for jeg tror ikke nødvendigvis at man forsøker å overtale andre, man prøver rett og slett å forklare hvordan det oppleves for en selv. Jeg var barnløs og "levde livet" i mange år, så jeg har god erfaring med det, men jeg kunn ikke da forestille meg hvordan det var å ha barn. Om jeg sier at det er kjempemorsomt og givende så er det fordi det er slik for MEG - ikke fordi jeg tror det vl være sånn for alle.

Anonymous poster hash: 40510...a8f

[Stinelin]

Selvsagt vet jeg ikke hvordan det er å ha barn, jeg har ikke født, jeg har ikke egne barn. jeg har jobbet med tenåringer dagen lang med jeg aner ikke hvordan det er å ha egne. Men jeg vil ikke ha de.

På samme måte som at noen sier til meg og prøver å forklare meg hvordan det er å eie en tarantell, jeg har ikke en tarantell, har aldri eid en, vil ikke ha. Hvorfor skal jeg da få foredrag om noe jeg ikke ønsker meg? Hvorfor skal jeg få foredrag om en edderkopp når jeg ikke ønsker de? Hvorfor skal jeg få foredrag om barn når jeg ikke ønsker meg barn? Jeg skjønner det simpelthen ikke...

Jeg er glad at noen helt frivillig velger å få barn, men jeg skjønner ikke hvorfor dere må forklare noe til meg som ikke ønsker de?

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver her fra hvordan jeg også tenkte uten barn! Det er virkelig provoserende når folk maser, forklarer og messer om livet med barn/tarantell/modellfly/hund (sett inn det som passer). Og ikke minst at de er nedlatende til hvordan andre velger å leve.

Og det med at barnløse er egoistiske har jeg aldri skjønt, føler heller det er motsatt (bortsett fra at når man er foreldre går barna alltid først).

[Gjest Gjest]

Problemet med barn er at man ikke vet hvordan de blir.

[Majott]

Problemet med barn er at man ikke vet hvordan de blir.

Akkurat det er veldig sant!