Gå til innhold

Amerikanske revolusjonen


Gjest Gunfreak

Anbefalte innlegg

Gjest Gunfreak

Føler for å skrive litt.

Mens skriveriet mitt om Napoleons krigene var for det meste det militære, prøver jeg her og dekke litt mer.

Amerikanske revolusjonen brukes i politikk den dag i dag, ofte politikere på høyre siden i usa. samt vanlige høyre vendte amerikanere.

Tea Party i usa tar navnet sitt fra denne perioden, div oranisasjoner med ordet patriot i seg er ofte høyre vendte eller til og med høyre ekstreme.

kjennerelt er man høyre vendt i usa, går krigen slik, modige amerikanere lager en kristen nasjon og kaster av seg tyraniet av storbritannia.

Alt dette er feil. hele revolusjonen var en sammling random hendelser, og det var lenge gode sjangser for at det ikke ble noe revolusjon i det hele tatt.

Dette var orginalt snakk om mer selv styre for koloniene, eventuelt at de fikk representanter i parlamentet i london.

Som amerikanere likte de ikke skatter og følte de ble brukt av london til å fylle stats kassa uten at de fikk noe tilbake. Ting skjedde og det ballet på seg, feil ble gjort på begge sider, og det ble open militær konflikt, men selv da var det ikke full snakk om uavhengighet enda. Men slik ble det.

Konflikten kan deles inn i tidlig og senere periode, eller nord kampanje vs sør kampanje.

Sånn militært var et gjenngående tema at Amerikanerne ble slått av brittene, men brittene fikk aldri total seier.

Kjennerelt var de britiske(og tyske leiesoldatene) langt bedre trent og motivert enn amerikanerne, Washington var også en overvurdert general som nesten alltid ble slått av Brittene, han hadde en briljant seier, ellers middelmådig kar(militært sett) han var god til å holde moral oppe og god leder av menn, bare ikke taktisk og strategisk spesielt god. Han hadde litt flaks i at de britiske generalene han møtte var heller ikke spesielt gode. Så han slapp litt billig unna.

Så et typisk slag var at brittene feide unna amerikanerne ganske lett, Men problemet var nettopp at amerikanerne var så dårlige at de løp nesten med en gang, dette gjorde at selv om brittene vant, mistet amerikanerne ofte ikke så mange menn, amerikanerne hadde conitnentale soldater som var deres vanlige soldater, de var ok, men ikke noe i forhold til brittene, men de hadde også masse milits, og de løp ofte så fort de så britter storme dem med bajonett.

Så det som skjedde var at amerikanerne løp nesten med en gang militsen gikk ofte hjem til gården sin, mens de continentale soldatene forsvant i skogen men fant tilbake til hæren etter noen timer eller dager.

Dette gjorde at uansett hvor ofte brittene vant, hadde amerikanerne en hær et eller annet sted.

Hadde dette vært et slag i europa ville ikke dette vært et problem, da ville man hatt tusenvis eller titusenvis av kavaleri, så når man vinner slaget og fienden løper sender man kavaleriet sitt og dreper eller fanger dem, ofte når de er på flukt er moralen så lav at de gir seg med en gang de blir møtt av kavaleri, et dusin kavalerister kunne fange hundrevis eller tusenvis av fiender på denne måten. Men i Nord Amerika hadde man ikke så mye kavaleri, ofte noen få hundre på det meste, og de var ofte brukt i slaget og man hadde derfor ikke ferskt kavaleri til å jage fienden, terrenget hjalp heller ikke, nord amerika er ganske anderledes enn kontinentale europa, mye mer skog, mindre og dårlige veier, bekker og elver over alt, mye kupert terreng. Dette gjorde at fienden ofte var fri til å løpe sin vei og komme tilbake og slåss en annen dag.

Men selv om Washington greide å beholde hæren sin, så ting mørkt ut, 40 000 britiske og tyske soldater i nord amerika. Byer som Boston, New York og Philidelphia var tatt over på forskjellige tider.

Som alle opprørere prøvde de å få "landet" sitt anerkjent av resten av verden(europa) Frankrike var villige, men usikkre. Amerikanerne så ut til å bare tape og tape. Og man vedder ikke på tapere.

Men så vant Amerika en liten med viktig seier ved Saratoga.

Frankrike ble med på Amerikansk side og reddet dem fra tap, og som piraier ble flere av de andre europeiske landene med på kampen mot Storbritannia, Pluttselig hadde Brittene en liten verdens krig på hendene sine. Spania prøvde å løpet av krigen å ta over Gibraltar igjen, frankrike gjorde små trussler om å invadere de britiske øyer. Og spania truet også koloniene Karibia. Dette gjorde at titusenvis av soldater måtte flyttes til Europa og Karibia.

Frankrike pumpet også enorme summer penger inn i krigen, samt våpen og utstyr. Til det punktet at den Franske stat mer eller mindre gikk konk som var en av de større årsakene til den Franske revolusjon sånn 10 år senere.

Krigen i Nord varte en stund, det siste store slaget var Monmouth, det var vel det første større slaget Amerikanerne holdt ut, slaget var en liten britisk seier, men strategisk ikke noe seier til noen av sidene, men amerikanerne holdt ut, noe som var nytt, skal sies at flere på begge sider døde av heteslag enn kuler og kanonkuler.

Etter dette ble hoved fokuset flyttet sør over, Brittene mente det var for mye revolusjons feber i nord, mens i sør var de mer britisk vennlig. Så de prøvde det usa prøvde i irak, winning the hearts and minds of the people.

Mens slag i nord hadde på det meste titusenvis av soldater, var slagene i sør små saker, de fleste slag var godt under 10 000 tilsammen med begge sider.

Det var mye gerillia kriging, små saker, patrioter og loyalister drepte hverandre, brente ned hus til hverandre.

Conrwallis var generalen i sør, han vant flere slag mot amerikanerne, men som i nord, fikk aldri has på amerikanerne, hans siste sjangse var Guilford Courthouse. 1800 Britter mot 4400 Amerikanere. brittene som vanlig vant. men mistet 25-30% av sine soldater. Med hundrevis av skadde og bare sånn 1000 soldater på fot, trakk Cornwallis seg tilbake til Yorktown, Der kom Washington med tusenvis av soldater fra nord og beleiret Brittene, deres eneste sjangse var å rømme til havs og dra nord igjen og starte på nytt i nord, men flåten som skulle komme og hente dem ble slått av en Fransk flåte, og den flåten tok og beleiret Yorktown fra havet. Med 18 000 Amerikanere og Franskmenn på land og nesten 30 krigsskip på havet, hadde ikke Cornwallis noe valg og overga seg, som defacto endte krigen.

Neste gang skal jeg skrive om hvordan slagene ble utført.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjenner ikke til alle detaljene her, men har sett Patrioten med min favoritt skuespiller Mel Gibson.



Anonymous poster hash: 7c782...28d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rimelig blank på amerikansk historie så har jeg et spørsmål, the Boston tea party" er det en del av den amerikanske revolusjonen?

Jeg vet bare litt rundt gullrushet i Alaska på helt i slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet, og da spesielt byen Nome da det har sammenheng med en hobby jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunfreak
Ja, boston tea party var i 1773, noen amerikanere snek seg om bord frakteskip med masse te, de var forkledde som indianere, kastet teen overbord, i protest mot te skatt som amerikanere ble pålagt å betale.
Krig føring under krigen, var noe unik fra de som var tidligere og det som kom senere.
Mens under 7års krigen 15 år tidligere og franske revolusjons krigen/napoleons krigene 10 år senere.
Sto soldater skulder til skulder, men de fant fort ut i den amerikanske revousjonen på begge sider at pga terrenget funket dette dårlig, i stede brukte de en så kalt "semi open order" hvor hver rank(en rank var 2 mann en bak den andre) var separert med sånn ca. 50 cm, alstå mer open, dette gjorde at formasjonene var mer tilpassings dyktige når de skulle over bekker, og gjerder osv. samt gå gjennom skogen.
Brittene hadde også offisielt lange tykke ulljakker, men fant ut at "halen" på jakka hang seg fast i kratt og slik når de gikk gjennom skog og mark, tykk ull er heller ikke bra i det varme klima i nord amerika.
Så brittene brukte enten jakker i bomull med "av kutta haler" eller de de kalte roundabouts, som var tynne bomulls jakker som bare rakk til livet. kne busker med gamasjer ble byttet ut med tynne tettsittene bomulls bukser.
Så sammen lignet med senere og tidligere uniformer var brittene overaskende "moderne" kledd.
i 1775 slet brittene litt, de brukte gamle taktikker og de gikk dårlig, de hadde ikke noe sikkelig lett infanteri, de merket smerten av lange nøyaktige skudd fra amerikanske rifler. Når boston ble beleiret i 1775, og amerikanerne fikk tungt artilleri på en bakke som gjorde det umulig for brittene å beholde Boston dro de opp til canada, Der under Clinton en britisk general, ble de britiske troppene trent til en ny krig. Clinton restrukturerte hæren, brukte mange måneder på å trene opp soldatene sine(de de britiske troppene som var i nord amerika når krigen startet var der bare for å vakte de var ikke trent til å faktisk krige full krig)
De kom tilbake i 1776, godt trent og godt utstyrt, Amerikanere greide aldri få like stødige og trente tropper. Noen få continentale regimenter som som 1st og 2nd maryland var ganske gode, men dette var det 2 regimenter mot en hel hær av britter.
Clinton likte også elite enheter, Hvert regiment besto av 10 kompanier, 8 vanlige og 2 elite kompanier på hver side av linja, et grenadier og et lett kompani.
Det clinton gjorde var å ta hvert av disse kompaniene som var 30-50 mann, og sette de sammen i en engen enhet eller regiment, og da fikk da egne lett eller grenadier regimenter, elite regimenter som ble brukt til spesial oppgaver, han lagde så en liten sjokk formasjon, som besto av disse grenadier og lett regimentene samt andre regimenter, Feks brukte han da hoved hæren sin til å holde fast amerikanerne og under kommando av Cornwallis ble denne elite styrken sendt rundt flanken på amerikanerne, så mens amerikanerne var opptatt foran og trodde dette var angrepet, så kommer pluttselig de denne elite gruppen på en av sidene som ikke har mange soldater for å vakte, de slår seg gjennom de få amerikanske enhetene som sto i veien, og da var vips flere tusen britiske tropper bak de fleste av de amerikanske, dette førte med en gang til panikk blant amerikanerne (det ville føre til panikk selv blant godt trente soldater) så en amerikansk hær som besto for det meste av milits løp med en gang.
men de løp da så fort at brittene ikke fikk fanget eller drept dem, så etter noen dager eller uker hadde amerikanerne en nesten like stor hær igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunfreak

Krigføringa i krigen er kjent for flere ting.

1. Små enheter,

2. lite artilleri,

3 lite hester

4 små slag

Formelle regimenter var alt fra 120 til 360 soldater, langt mindre enn 7 års krigen før og napoleons krigene senere.

Under de nevne krigene var alle bataljoner/regimenter under ca. 500ish soldater sett på som for små og skjøre. Men under revolusjonen var altså formelle enheter så små som 120 mann, ikke bare det men mindre formelle enheter, milits osv, kunne ha 50-80 mann, men de ble gjerne samlet 2-3 stykker sammen.

En annen forskjell var at under både 7 års krigen og napoleons krigene, var de fleste bataljoner/regimenter plasert i 3 ranker, altså 3 mann bak hverandre, dette ble gjort av div grunner. unntaket var stor britannia som hadde bare 2 ranker.

Men under revolusjonen var begge sider i bare 2 ranker. dette ble senere standard, på midten av 1800tallet, i kriger som krim krigen, amerikanske borgerkrigen osv, brukte man 2 ranker.

Artilleri var også lite av og ofte mindre kanoner, både før og etter hadde du slag med mange hundre kanoner, selv små slag hadde flere dusin kanoner.

Men under revolusjonen pga. terrenget ble færre brukt, et fullt slag kunne kanskje ha 15 kanoner på hver side, dette ville så vitt være et batteri under Napoleons krigene.

De var også mindre, de fleste slag hadde bare 3 pundere eller 6 punder kanoner, noen få hadde 12 pundere, mens under napoleons krigene var 6 punder ofte det minste man fant(unntaket er østrike som brukte 3 pundere en stund) men det var blitt store forbedringer på artilleri mellom revolusjonen og napoleons krigene, en 3 punder vide like mye som en 6 punder under napoleons krigene.

Flere av de mindre slagene hadde kanskje bare 1-2 kanoner på hver side.

Lite hester, dette var fordi terrenget ikke egnet seg til kavaleri, mye skog osv gjorde dette. selv de største salgene hadde bare noen få hundre kavaleri. Og dette var en av grunnene til at brittene aldri fikk hasen på amerikanerne, uten mye kavaleri til å jage ned flyktende infanteri, fanget de aldri infanteriet og fikk derfor aldri utslettet hæren.

Slagene var små, selv i 1776 som så de største salgene var slagene små, det største salget var battle of long island. som så 30 000 soldater kjempe.

Men paradoxalt var flere av de minste slagene mye viktigere, små slag med få tusen mann ville ikke ha noen effekt på andre kriger, men i denne krigen hadde de det. slaget ved cowpens, dette var et viktig slag fordi brittene mistet mye av sitt lette infanteri samt en del kavaleri, selve slaget hadde ca. 2000 mann tilsammen, eller 800-1000 mann på hver side. Dette lille slaget hadde stor effekt, fordi Cornwallis mistet sin strategiske "tilpassing" uten kavaleri og lett infanteri, måtte han gå mye mer forsiktig frem, og mistet litt av "omphen" i sine planer.

Det andre slaget som kom litt senere var med på å avgjøre hele krigen, og hadde ca. 6000 mann tilsammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, boston tea party var i 1773, noen amerikanere snek seg om bord frakteskip med masse te, de var forkledde som indianere, kastet teen overbord, i protest mot te skatt som amerikanere ble pålagt å betale.

Takk for svar :-)

Artig å lese postene dine om noe jeg i utgangspunktet vet veldig lite om. Nå vet jeg litt. Alltid moro å lære noe nytt.

Endret av AUG---UAG
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gunfreak: føler jeg må rette på endel misforståelser og definasjonsmissbruk i hovedinnlegget ditt.

Jeg ser du slenger utrykk som "høyresiden" og "høyreekstreme" litt rundt - noe som blir ekstremt forvirrende og kun bygger opp det bildet norske journalister med særdeles lite kunnskap om amerikansk politikk har levert.

Hva mener du egentlig med "høyresiden" og "høyreekstreme"?

I USA snakker de om liberals og konservatives. Ikke høyre og venstresiden. Sistnevnte er en akademisk konstruksjon i all hovedsak benyttet for å skille partier som har samme basis i Europa og spesielt Norge.

For å gjøre det enda mer komplisert er det ikke slik at aksempelvis alle som kaller seg konservative er spesielt enige - snarere tvert imot. Hvis man studerer politikken til Obama med George Bush jr vil man se at i 98 % av tilfellene er denne identisk.

De konservative må derfor gjerne deles i tre - liberterianere, såkalte nykonservative (neocons) samt de kristenkonservative. Disse tre har særdeles lite til felles og hater hverandres synspunkter.

Liberterianere følger tankegangen til de såkalte founding fathers med fokus på personlig frihet og minimal statlig styring, i tillegg til at man ikke skal blande seg inn i andre lands væpnede konflikter. De er veldig tro til grunnloven. Neocons ønsker lave skatter men kraftig stat samt at USA skal holde en stormaktsstilling gjennom sine militære styrker. De kristenkonservative har størt fokus på sosialkonservative saker hvor de ønsker at staten skal opprettholde et religiøst fokus, forby abort, skeptiske til homofile etc. Sistnevnte er til tross for det mange tror i Norge en svært liten gruppe. Ulempen er at de gjerne ligger i vippeposisjon og derfor har bygd seg opp en uforholdsmessig stor makt - ikke ulikt SV eller Krf i Norge.

Normalt sett forbinder folk "høyreekstreme" med nasjonalsosialister - og disse deler særdeles få syspunkter med teaparty (taxed enough already - TEA).

Noe mange ikke vet er eksempelvis at Demokratene (partiet) ble etablert av slave-forkjempere som ikke likte Republikanernes fokus på frihet (som igjen førte til at partiet jobbet for å forby slaveriet).

I motsetning til typiske europeiske partier er det politikken til den valgte presidentkandidaten som til enhver tid blir plattformen til partiet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også legge til at "liberals" og "neocons" er svært like i forhold til den politikken de ønsker å føre og hvordan deres poiltikk skal gjennomføres. Noe som er årsaken til den mikroskopiske forskjellen mellom Obama sin administarsjon og Bush jr. Begge disse står for mer makt til Washington DC, mer statlig kontroll, mer overvåkning, stadig opprettholdelse av en stor militær intervensjonsstyrke - og ikke minst korporativisme. Altså statlig kontroll av markedet hvor skattepenger brukes for å finansiere og kjøpe ut store private konsernes produkter og gjeld. Sistnevnte noe man også finner i Norge.


Den største forskjellen er tvungen finansiering av helseforsikringer hvor de stort sett er uenige - men ikke mer uenige enn at de ga seg mot de liberale i kongressen nå nettopp.

Om man er interessert kan man si at de 3 bolkene blant de konservative representeres av blant annet

Neocons - Romney, Jeb Bush, Dick Cheney, John McCain, Newt Gingrich

Sosialkonservative - Rick santorum, Sarah Palin

Liberterianere - Ron Paul, Rand Paul

Innlegget er redigert for fjernet innhold

Sophie-Ann, mod

Endret av Sophie-Ann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rimelig blank på amerikansk historie så har jeg et spørsmål, the Boston tea party" er det en del av den amerikanske revolusjonen?

Jeg vet bare litt rundt gullrushet i Alaska på helt i slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet, og da spesielt byen Nome da det har sammenheng med en hobby jeg har.

Mye av årsaken til at amerikanere reiste seg mot det britiske styret var at de følte seg som "second grade citizens". Utrykk som "taxed without representation" var slagord på den tiden.

Amerikanske borgere måtte betale langt høyere skatter, toll og avgifter enn engelskmenn samt mange andre kolonibeboere. De hadde også ikke representasjonsrett i det britiske underhuset og var underlagt den britiske guvernøren. Engelske soldater herjet rundt og var mer eller mindre vernet for lovverket.

Jeg kan anbefale langfilmen John Adams som er lagd av HBO. Den er på ca 6 timer om jeg ikke husker feil og tar for seg svært mye av prosessen fra undertrykkelsen til at de reiste seg opp mot britene. Da med mye fokus på diskusjonene, politikken, filosofien og gjennomføringen i en langt mer historisk korrekt versjon.

Da de amerikanske representantene for delstatene samlet seg debatterte de lenge hvordan de skulle gå frem mot britenes overtramp. Alle var enige i at dette måtte ta slutt men hvordan det skulle skje var man ikke enig om. Du hadde rojalistene som ønsket å fremdeles være underlagt Storbritannia, og separatistene (som senere ble Republikanerne) som mente at nok var nok og at det aldri ville bli sikkerhet for amerikanske borgere før man fikk en grunnlov og en regjering som regjerte for borgerne og var kontrollert av borgerne.

Tanken var at historisk ville enhver regjering over tid ende opp med å bli undertrykkende og kontrollerende. Det var bare et tidsspørsmål før amerikanere igjen måtte ta våpen opp mot sin regjering og frigjøre seg fra et fremtidig tenkt undertrykkende regime likt det de da levde under.

Dette er årsaken til den historiske store skepsisismen til statlig kontroll, skatter, restriksjoner på å bære våpen etc i USA. Det var takket være at de fleste amerikanere hadde våpen i hjemmet at de overhodet kunne reise seg og nedkjempe de engelske styrkene.

Du kan si at den såkalte te-skatten var dråpen i glasset - og det hele ble en symbolaksjon, men langt ifra den eneste.

Det sier kanskje litt også når det første flagget amerikanere samlet seg under lød "dont tread on me" med bilde av en sammenkveilet amerikansk klapperslange.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan anbefale langfilmen John Adams som er lagd av HBO. Den er på ca 6 timer om jeg ikke husker feil og tar for seg svært mye av prosessen fra undertrykkelsen til at de reiste seg opp mot britene. Da med mye fokus på diskusjonene, politikken, filosofien og gjennomføringen i en langt mer historisk korrekt versjon.

Den høres jo interessant ut. Får se om jeg finner filmen og tid til å se den på et tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunfreak

Jo da, de bruker ord som høyre og venstre i USA også,

right wingers, religious right.

Og de på høyre sier leftis osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, de bruker ord som høyre og venstre i USA også,

right wingers, religious right.

Og de på høyre sier leftis osv.

Ikke på samme måte som i Europa. I tillegg er det gjerne usaklige skitne merkelapper som derfor blir usaklige og upresise å benytte.

Jeg må spørre deg igjen - hva legger du i høyreekstrem og høyresiden?

Utrykket "lefties" har jeg aldri hørt, og jeg leser daglig svært mye amerikanske politiske nettsider, aviser og frekventerer diverse facebookgrupper relatert til forskjellige politiske representanter.

Liberal, hippies, socialst, communist, fascist brukes gjerne alt ettersom hvor saklig debatten er derimot.

Endret av Guybrush
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gunfreak

Jo brukes på samme måte, eneste forskjell er at høyre i usa er langt mer til høyre enn de fleste i europa, og er nesten alltid tilknyttet religiøse høyre i usa.

De som er høyre i europa er i værstefall senter i usa, Norske høyre feks, er ganske langt venstre i amerikansk politikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...